Et samfunn av ofre.

[Gjest Gjest]

Det er det vi er blitt. Hvis et menneske skiller seg ut litt, er det lett for helsevesenet å gi denne personen en diagnose. Personlig mener jeg dette er den nye måten for det offentlige å kontrollere massene på, slik som religion gjorde før. Hvis det blir for mange som skiller seg ut vil vi jo risikere å få protester og for mye makt til folket, og det vil vi jo ikke ha...

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle2094450.ece

[Gjest Gjest]

Det er helt klart lettere for de som styrer landet at befolkningen er opptatt av sport og moter enn at de er samfunnsengasjert og stiller spørsmål ved politikernes beslutninger og prioriteringer.

Av samme grunn er det en "fordel" med mennesker som er politisk korrekte. De som er politisk ukorrekte blir ikke bare stemplet av politikere og journalister, men også av partnere og kolleger.

Kanskje de galeste i samfunnet egentlig er de klokeste? Og at de som følger strømmen egentlig er hjernevasket eller dumme?

[Gjest Chrizzy]

Kanskje de galeste i samfunnet egentlig er de klokeste? Og at de som følger strømmen egentlig er hjernevasket eller dumme?

Ja, kanskje de galeste er de sterkeste og de vanlige de svakeste? Er lett å dra paralleler til skolen her...

[Gjest Tigress]

Ingen tvil om at det er blitt lett å få diagnose, men jeg tror heller det er motsatt - det er folks motvilje mot å svette og slite og jobbe seg gjennom motgang som fører til dette. Gi stakkaren en diagnose, så slipper han å streve. Og resultatet lar ikke vente på seg - snart er majoriteten av voksne nordmenn diagnostert og trygdet.

Forøvrig er det forfriskende med en ny konpirasjonsteori, jeg er for ung til å ha fått med deg de forrige!

[Gjest Frk Åberg]

Jo, det er jo alltid kjekt med veltilpassede mennesker. Og det kan være at man i dag lettere ser avvik som en sykdom, fordi det er språket vi har på det i vår tid.

Jeg er delvis enig i noe av det forfatteren og filosofen skriver. Livet består av mange oppturer og nedturer. Det er f.eks. helt normalt å sørge en stund når man mister noen man er glad i. Man kan ikke her kalle det en depresjon fordi man er lei seg over et lengre tidsrom. Det er først når sorgen varer unaturlig lenge, at man kan snakke om en depresjon.

På én måte kan man snakke om ansvarfraskrivelse når man får en diagnose, men her har man vel en utfordring for psykologene. De må finne en balanse mellom det at de tar problemene på alvor, og det at de gir vedkommende kontrollen tilbake i sitt eget liv. De deprimerte er ikke skyld i at de er deprimerte, men i de fleste tilfeller er de selv den viktigste faktoren for at de skal bli friske.

Fordelen med diagnoser, kan også være en forståelse av at det er alvor, og at det ikke handler om latskap og vond vilje. Hvis man snakker med eldre mennesker, så har de ofte et annet syn på dette. Det har skjedd noe positivt ved at flere tenker på psykiske problemer som sykdommer. Faren er selvsagt at man gjør det til en del av identiteten, og at det nærmest blir en sovepute.

I artikkelen nevner de sosial angst. De mener at det er en normal del av det å være ungdom å være sjenert og usikker. Det er jeg helt enig i. Men for noen så overstiger dette hva andre ungdommer opplever. Det kan bli utrolig hemmende, og hele hverdagen deres blir ødelagt. Hvis en ungdom kommer i behandling, så vil man se dette opp mot hva som er normalt for personens alder. Men man vil også trekke inn funksjonsnivå, og hvor mye dette hemmer personen, og det må vel være noe av det viktigste.

Endret 11. november 2007 av Frk Åberg

[Gjest Gjest]

Meg har de prøvd å "ufarliggjøre" ved å gi meg meg diagnosen "narsissistisk personlighetsforstyrrelse", eller psykopat light som det også kalles. Diagnosen skal ikke gis her i landet, det er en nordamerikansk diagnose, men det blåser psykiatrien i.

Diagnosen er også helt på viddene, men de nekter og slette feildiagnosen.

Den stammer fra min kritiske holdning til psykiatrien.

[Gjest Gjest]

Kanskje de galeste i samfunnet egentlig er de klokeste? Og at de som følger strømmen egentlig er hjernevasket eller dumme?

De som oppfattes som gale tenker ihvertfall selv. De vet hva ekte frihet er, helt til psykiatrien får tak i dem da.

Tenk hvordan folk styres subtilt gjennom samfunn og media til å bli ukritiske og normale og leve et A4-liv.

[Gjest Gjest]

Det er det vi er blitt. Hvis et menneske skiller seg ut litt, er det lett for helsevesenet å gi denne personen en diagnose. Personlig mener jeg dette er den nye måten for det offentlige å kontrollere massene på, slik som religion gjorde før. Hvis det blir for mange som skiller seg ut vil vi jo risikere å få protester og for mye makt til folket, og det vil vi jo ikke ha...

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk...icle2094450.ece

Jeg synes artikkelen var dårlig.

Journalisten virker nokså frustrert, nesten som et "offer" selv, og jeg ser ingen grunn til å angripe hjelpeapparatet på den måten. Selvsagt tilpasser Raymond på hjørnet seg. Det gjør "ofrene" i ethvert samfunn.

[Gjest Frk Åberg]

De som oppfattes som gale tenker ihvertfall selv. De vet hva ekte frihet er, helt til psykiatrien får tak i dem da.

Tenk hvordan folk styres subtilt gjennom samfunn og media til å bli ukritiske og normale og leve et A4-liv.

Det virker som om du har en illusjon om den lykkelige gale. Beklager, men jeg tror de er i et fåtall. De fleste med psykiske problemer har det ikke spesielt bra, om de skjønner at det skyldes problemene eller ei. Selv en som ikke vil innse at h*n er syk vil kunne påvirkes, f.eks. gjennom at andre tar avstand til en eller dårlig økonomi m.m.

Jeg er enig i at vi godt kan bli friere og tenke mer selvstendig, men jeg mener at det ikke har noe med psykiske lidelser å gjøre. Ja, en med en schizofreni-diagnose kan kanskje slippe seg mer løs på enkelte områder og ikke bry seg om samfunnsnormene. Men den totale pakken er ikke verdt det. Visse samfunnsnormer er dessuten av et gode.

[Mann 42]

De som oppfattes som gale tenker ihvertfall selv. De vet hva ekte frihet er, helt til psykiatrien får tak i dem da.

Tenk hvordan folk styres subtilt gjennom samfunn og media til å bli ukritiske og normale og leve et A4-liv.

For din almendannelses skyld, synes jeg at du skal ta deg jobb på en psykiatrisk avdeling og ved selvsyn observere det du omtaler som selvstendig tenking. Gale mennesker er altså først og fremst gale og lidende. De er forvirret, deprimerte, angstplagede og/eller psykotiske, og det er derfor de er kommet i kontakt med psykiatrien. Forøvrig så mener jeg at de har en ganske normal fordeling av intelligens og tenkeevne i de friske periodene. Men når de er syke, er de først og fremst syke.

[Gjest Gjest]

Når en ser bort fra de helt "gale" og de som trenger hjelp,da er jeg enig at i en så A4 samfunn som Norge,blir alle som skiller seg ut stemplet som et eller annet..i en mye større grad enn i mange andre land.

[Gjest Gjest]

For din almendannelses skyld, synes jeg at du skal ta deg jobb på en psykiatrisk avdeling og ved selvsyn observere det du omtaler som selvstendig tenking. Gale mennesker er altså først og fremst gale og lidende. De er forvirret, deprimerte, angstplagede og/eller psykotiske, og det er derfor de er kommet i kontakt med psykiatrien. Forøvrig så mener jeg at de har en ganske normal fordeling av intelligens og tenkeevne i de friske periodene. Men når de er syke, er de først og fremst syke.

Nå tenkte jeg ikke på de som virkelig har problemer, men at folk som er litt annerledes får diagnoser bare fordi personligheten deres ikke går under kategorien normal.

[Gjest Gjest]

Det er altfor lett å spille offer hvis man ikke ønsker seg noe ansvar her i landet. Er jo veldig lett å fake depresjon, posttraumatisk stresslidelse, kronsik tretthetssyndrom og andre diagnoser etter litt lesing på nettet. Det ødelegger jo for de som faktisk har det.

[Mann 42]

Nå tenkte jeg ikke på de som virkelig har problemer, men at folk som er litt annerledes får diagnoser bare fordi personligheten deres ikke går under kategorien normal.

For at du skal få en diagnose, så må du komme til en lege, psykolog eller psykiater som er kompetent til å stille diagnose. Og da må du først kontakte primærhelsetjenesten, vanligvis din almenlege, og presentere for ham et problem som gjør at han tenker "Denne mannen trenger psykolog" Så får du en henvisning, og så må du faktisk VELGE å gå til timen, når du slipper til etter noen måneder.

Det er ikke sånn at tankepolitiet kommer på døra di og konfronterer deg med at du hadde visse avvikende synspunkter på utenrikspolitikken eller kontantstøtten da du satt på Komla pub og pilset forleden kveld, og meddeler deg at du derfor anses for å ha en personlighetsforstyrrelse, og trøkker en resept på Prozak i neven på deg.

[Gjest Gjest]

Det virker som om du har en illusjon om den lykkelige gale. Beklager, men jeg tror de er i et fåtall. De fleste med psykiske problemer har det ikke spesielt bra, om de skjønner at det skyldes problemene eller ei. Selv en som ikke vil innse at h*n er syk vil kunne påvirkes, f.eks. gjennom at andre tar avstand til en eller dårlig økonomi m.m.

Jeg er enig i at vi godt kan bli friere og tenke mer selvstendig, men jeg mener at det ikke har noe med psykiske lidelser å gjøre. Ja, en med en schizofreni-diagnose kan kanskje slippe seg mer løs på enkelte områder og ikke bry seg om samfunnsnormene. Men den totale pakken er ikke verdt det. Visse samfunnsnormer er dessuten av et gode.

Mente ikke de som faktisk har problemer, men har en illusjon om den lykkelige frie personen ja, uten at personligheten blir sykeliggjort. Men det er vel det andre kaller gal.

Grunnleggende normer og sanksjoner for å forhindre drap og annen kriminalitet har jeg ingenting imot.

[Gjest Gjest]

For at du skal få en diagnose, så må du komme til en lege, psykolog eller psykiater som er kompetent til å stille diagnose. Og da må du først kontakte primærhelsetjenesten, vanligvis din almenlege, og presentere for ham et problem som gjør at han tenker "Denne mannen trenger psykolog" Så får du en henvisning, og så må du faktisk VELGE å gå til timen, når du slipper til etter noen måneder.

Det er ikke sånn at tankepolitiet kommer på døra di og konfronterer deg med at du hadde visse avvikende synspunkter på utenrikspolitikken eller kontantstøtten da du satt på Komla pub og pilset forleden kveld, og meddeler deg at du derfor anses for å ha en personlighetsforstyrrelse, og trøkker en resept på Prozak i neven på deg.

Hos de yngre i skolen f.eks så skal det faktisk frytelig lite til før man blir dratt til siden og folk prøver å diagnotisere deg. Men ellers blir man også sykeliggjort av samfunnet, bl.a. hvis man stikker seg litt for mye ut. Da blir det vanskelig å få jobb selv om man er kvalifisert, om man ikke er en god skuespiller da.

[Gjest Gjest]

Det er altfor lett å spille offer hvis man ikke ønsker seg noe ansvar her i landet. Er jo veldig lett å fake depresjon, posttraumatisk stresslidelse, kronsik tretthetssyndrom og andre diagnoser etter litt lesing på nettet. Det ødelegger jo for de som faktisk har det.

Du kan jo alltids prøve å fake ME hvis det er det du vil. Hvis du synes det er usedvanlig gøy å ligge rett ut i et mørkt rom med ørepropper mesteparten av døgnet, uten TV, data, bøker eller ikke minst sosial omgang. Du kan jo skaffe deg en rullestol også, for eksempel, så du slipper å gå, så kan du jo se hvor lett det er å komme seg rundt.

Det er klart du kan prøve deg på å fake en sykdom. Og noen sykdommer er nok lettere å fake enn andre, men deriblant er neppe ME; i hvertfall ikke hvis du vil ha diagnosen stilt av spesialist og ikke bare late som så du har noe å klage over til naboer og tantene dine. Hvis du greier å fake deg gjennom alt fra hjerteprøver og nevrologiske tester til utredninger hos psykiater, nevropsykolog og MR og EEG, ja da er du jammen god!

Og hva mener du folk ønsker å oppnå ved å fake en slik diagnose? Nevn ett eneste gode du vil få ved en ME-diagnose. Jeg har hatt ME i 18 år nå, og kan ikke si jeg har fått så mange goder at det gjør noe...

[Gjest Gjest]

ME, fibromyalgi og utbrenthet er bare tulle-diagnoser. Det handler nok mest om latskap og milde former for depresjon.

Norge har 350.000 uføretrygdede, dvs. folk som er så "syke" at de ikke kan jobbe i det hele tatt. Men de er friske nok til å trene, feste, dra til syden og kose seg i hverdagen. Utrolig men sant.

[Gjest Gjest]

Og hva mener du folk ønsker å oppnå ved å fake en slik diagnose? Nevn ett eneste gode du vil få ved en ME-diagnose. Jeg har hatt ME i 18 år nå, og kan ikke si jeg har fått så mange goder at det gjør noe...

Med en fake diagnose får man jo plutselig mye mer fritid. Men skjønner at det ikke er et gode for de som virkelig har det og ikke orker noe.

[Gjest Gjest]

Med en fake diagnose får man jo plutselig mye mer fritid. Men skjønner at det ikke er et gode for de som virkelig har det og ikke orker noe.

En fake diagnose betyr ikke at man automatisk får trygd, hvis det er det du tror. Ikke en ekte en heller, for den saks skyld.