Retter du barnas lekser?

[Gjest Gjest]

I dag har jeg gått gjennom en omfattende norskoppgave som sønnen min har skrevet. Han går i 9.klasse.

Jeg har aldri brukt å rette noe, men han hadde hundre og/å-feil, og litt annet smårusk, så jeg tok frem rødpenna.

Han skal jo få karakter på dette. Jeg håper jeg kan oppklare i feilene han gjør, så han lærer noe av det.

Men det er også en stemme i meg som sier at det er feil å rette... Uansett, oppgaven er ikke feilfri, jeg har bare tatt det mest åpenbare.

Hva gjør dere da?

[Gjest Deborah]

I dag har jeg gått gjennom en omfattende norskoppgave som sønnen min har skrevet. Han går i 9.klasse.

Jeg har aldri brukt å rette noe, men han hadde hundre og/å-feil, og litt annet smårusk, så jeg tok frem rødpenna.

Han skal jo få karakter på dette. Jeg håper jeg kan oppklare i feilene han gjør, så han lærer noe av det.

Men det er også en stemme i meg som sier at det er feil å rette... Uansett, oppgaven er ikke feilfri, jeg har bare tatt det mest åpenbare.

Hva gjør dere da?

Jeg hadde vitterlig forsøkt å forklare ham disse reglene på et tidligere tidspunkt.

[Minni-Mus]

Hvorfor er det feil å rette/hjelpe barna med leksene??

Jeg husker at jeg ofte fikk foreldrene min til å se over stiler og innleveringer jeg hadde. Da sa de hva de synte og kommenterte feil...

Eldste som går på ungdomskola her bruker også å vise oss innleveringer og lekser og lurer på om hun har gjort det riktig, og da hjelper vi så godt vi kan og "retter".

[Gjest prestekrage]

Ser ikke problemet med å rette, men- forklar hvordan "barnet" skal få det riktig. Og- å reglene er jo igrunn ganske så logiske.

[Gjest Emera]

Jeg hadde vitterlig forsøkt å forklare ham disse reglene på et tidligere tidspunkt.

Sånne svar må jeg innrømme at jeg ikke forstår meg på.

Noen ber om råd i en bestemt sak og får til svar hva de burde ha gjort for lenge siden...?:klø:

Men til saken. Jeg har ikke så store barn selv ennå, og jeg aner ikke hva jeg kommer til å gjøre når jeg kommer dit. Men jeg kan se noe galt i å engasjere seg i sine barns skolegang ved å se over lekser. Så lenge man samarbeider med ungene om dette, så må det da bare være en fordel.

Endret 8. november 2007 av Emera

[Gjest Gjest]

Har aldri rettet barnas lekser. Eldste går på videregående nå og får gode karaktrer.

[Gjest Gjest]

Sånne svar må jeg innrømme at jeg ikke forstår meg på.

Noen ber om råd i en bestemt sak og får til svar hva de burde ha gjort for lenge siden...?:klø:

Men til saken. Jeg har ikke så store barn selv ennå, og jeg aner ikke hva jeg kommer til å gjøre når jeg kommer dit. Men jeg kan se noe galt i å engasjere seg i sine barns skolegang ved å se over lekser. Så lenge man samarbeider med ungene om dette, så må det da bare være en fordel.

Enig, irriterende med sånne svar som du henviser til. (Takk for støtten!)

Ja, jeg tror også det er en fordel å se over, spesielt på litt større prosjekter slik som dette. Jeg tror ikke læreren tar for seg en og en elev, og forklarer grundig i de ulike reglene som den enkelte sliter med.

Forhåpentligvis klarer jeg å lære han det. Så veldig ivrig er han dog ikke.

[Gjest Frk Åberg]

Én ting er å sette seg ned og forklare ham forskjellen mellom "og" og "å", og så be ham om å gå gjennom stilen en gang til selv. Men at foreldre setter seg ned og retter stiler til store barn/ungdommer - det syns jeg ikke blir helt riktig.

Poenget er jo, som du sier, at han skal lære noe av dette. Her lærer han altså at mor ordner opp, selv om han går i niende klasse.

Endret 8. november 2007 av Frk Åberg

[Gjest Gjest]

Én ting er å sette seg ned og forklare ham forskjellen mellom "og" og "å", og så be ham om å gå gjennom stilen en gang til selv. Men at foreldre setter seg ned og retter stiler til store barn/ungdommer - det syns jeg ikke blir helt riktig.

Poenget er jo, som du sier, at han skal lære noe av dette. Her lærer han altså at mor ordner opp, selv om han går i niende klasse.

Jøss, hvordan trekker du den slutningen? Fordi jeg vil lære han forskjellen mellom og/å?

Som jeg sier, oppgaven leveres ikke inn feilfri. Jeg hadde heller ingen planer om å rette noe, men når det er åpenbart at han sliter med og/å, synes jeg det blir feil å ignorere det.

[estrella]

Jeg likte når jeg fikk foreldrene mine til å lese over innleveringer. Spesielt etter jeg begynte på vg skole, siden jeg ikke hadde peiling på alle sykdommer o.l, da var mamma til stor hjelp. Men å fikse på hele greia, uten å fortelle hvorfor det ikke er riktig, at dere samarbeider med rettinga bør være en selvfølge, men det hørtes ut som du gjorde det. At du og sønnen din samarbeidet med rettinga. Det er bare bra

[Gjest Helen Parr]

Jeg har et ambivalent forhold til å rette leksene feilfrie. Imidlertid er mine unger åtte og seks, og da blir det litt annerledes.

Jeg hadde nok også rettet en så opplagt feil som og/å-feil, og samtidig forsøkt å forklare ham hva som er riktig, slik du har gjort.

Noe annet er det dersom man begynner å omskrive eller forandre setningsoppbygging o.l.

[Gjest Frk Åberg]

Jøss, hvordan trekker du den slutningen? Fordi jeg vil lære han forskjellen mellom og/å?

Som jeg sier, oppgaven leveres ikke inn feilfri. Jeg hadde heller ingen planer om å rette noe, men når det er åpenbart at han sliter med og/å, synes jeg det blir feil å ignorere det.

Kanskje jeg var litt krass. Som jeg skrev så syns jeg det er bra at man kan lære barna hva som er riktig, eller hjelpe dem til å forstå det selv. Men jeg syns likevel de burde foreta selve rettingen på egenhånd, etter at man har lært dem regelen.

[Mini_me]

Siden dette tydeligvis er en hjemmeoppgaver er nok læreren klar over at elevene kan benytte seg av alle hjelpemidler...også foreldre.

jeg syns at det er flott at du setter deg ned med sønnen din og hjelper ham med grammatikk. Dersom det gjør at han lærer reglene for ettertiden, hardu jo hjulpet ham til den dagen han ikke kan ta imot hjelp, ved eksamen....

Selv retter jeg noen av feilene til ungene, men jeg gjør dem ingen bjørnetjenester...

[Betsy]

Mamma&Pappa så ofte over leksene mine, og jeg husker at jeg faktisk satte pris på deres hjelp (de forklarte alltid til jeg forstod, dersom det var noe jeg synes var vanskelig).

Så lenge leksene ikke rettes for å få til et "blankpolert" resultat, men at det i stedet gjøres for å lære barna noe, ser jeg ikke noe galt i det i overhodet. Bare fint at foreldrene engasjerer seg.

[Gjest Jenna88]

Jeg er heldig, og har hatt foreldre som har lest over oppgaver, og hjulpet meg med vanskelige regnestykker gjennom hele skolegangen.

Fin balast.

[Gjest *Mim*]

Hvis min tenåring ber meg om det, retter jeg arbeidene hennes. Selvfølgelig ikke uten å forklare hva slags feiltyper hun gjør, men jeg anser meg selv som et av de hjelpemidlene hun kan bruke. Hvis hun velger å spørre meg til råds, hjelper jeg gjerne til.

[Gjest Silmarill]

Klart jeg ser over leksene!

Jeg bryr meg jo om hans utvikling mht. lærdom og da følger jeg jo også med!

Jeg overlater ikke alt til læreren, det er mitt barn og jeg hjelper han!

Skal jeg liksom se over leksene hans, se at det er feil å tenke: "dette må læreren forklare?"

Ser jeg feil så påpeker jeg dem, forklarer og ber han rette det opp!

Det er forskjell på å se over, påpeke og forklare, enn å skrive riktige svar for barnet!

Jeg hadde vitterlig forsøkt å forklare ham disse reglene på et tidligere tidspunkt.

Så sånn tenker du om det ja!

Så du tror at alle barn er feilfrie mht. læren som beskriver elementene et språk er oppbygd av og gir regler for hvordan de får kombineres?

Tror du at foreldre ikke har forsøkt å lære barna grammatikk, bare fordi dem har og/å feil i den alderen?

Da har du nok selv mye å lære.....

Endret 8. november 2007 av Silmarill

[flickan]

Herregud,han lærer det da ikke noe mindre om det er mor som retter eller lærer. Jeg synes det er flott at han spør om hjelp, og så lenge han forstår feilene eller får de forklart ser jeg overhodet ikke problemet. Er det ikke sånn det skal være da? Det var ikke akkurat sånn at læreren satte seg ned og gikk gjennom alle feilene mine da jeg gikk på skolen hvertfall.

Var mer kommentarer som: flott besvarelse, litt mye skrivefeil, men ellers bra på innhold.

Så lenge mor ikke skriver om hele oppgaven da.

[ToveM]

Det har jeg ikke gjort med de to eldste når de var så gamle. Ber de om hjelp får de det. Med yngstemann som har en form for lærevansker blir det nok kanskje litt anderledes, hun trenger mye mer hjelp en de to andre har krevd i løpet av skoletiden

[Gjest Helen Parr]

Så lenge mor ikke skriver om hele oppgaven da.

Og det er faktisk et lite poeng det også.

Jeg har vært borti mødre som har skrevet hele oppgaver til ungene sine på pc, og hjulpet til langt over grensen for det jeg synes er akseptabelt, og da blir det litt annerledes.