Bruk av sterke begreper

[Gjest Gjest]

Jeg er enig. Hvis det er full krise når man ikke fikk kjøpt enda et par sko, hva slags begreper skal vi da bruke den dagen det VIRKELIG skjer noe grusomt?

nasevis - som er en sur gammel mann.

[Gjest Gjest]

føles det like mye som en bagatell den dagen man ikke blir tatt på alvor for en seriøs depresjon eller krise, fordi alle rundt en missbruker ordet?

Jeg har fått diagnosen depresjon av lege. Likevel kan jeg finne på å si "Det er så deprimerende å tenke på at det snart er eksamen" eller "Krise! jeg har glemt pc´n hjemme"

[aline]

Jeg har fått diagnosen depresjon av lege. Likevel kan jeg finne på å si "Det er så deprimerende å tenke på at det snart er eksamen" eller "Krise! jeg har glemt pc´n hjemme"

ok, vi er alle forskjellige.

Jeg har tidligere hatt diagnosen deprimert av legen, og sluttet da helt å si ting som "jeg blir så deprimert av blablabla altså", eller "guuud, jeg får helt angst av den dama!"

Men så har jeg også vært av de som møter folk som mener at en mnd sykemelding er det samme som ferie også, så lenge sykdommen er av akkurat den typen; deprimert, angst etc.

[Mann 42]

Ja, du er på god vei til å bli en sur kjerring, men vær stolt av det.

Dessuten er jeg helt enig. Idol-Jorun presiserte virkelig overfor det norske folk hvor sinnsykt dumt det høres ut å slenge om seg med slike begreper.

Akkurat uttrykket "full krise" tror jeg imidlertid dessverre er etablert som et sleivete utsagn i det norske språk - og jeg tror ikke man vil bruke dette som et uttrykk for en situasjon hvor man opplever dypereliggende krisesituasjoner.

Du sa "sinnsykt"

[Gjest Helen Parr]

Du sa "sinnsykt"

Å nei!

[Gjest Chrizzy]

Næh! Dette tror jeg er et utslag av for mye tankevirskomhet brukt på feil måte. Når det virkelig er krise så skjønner alle det, eller når den du snakker med virkelig er deprimert, da ser du det. Jeg tror ikke det gjør noe som helst at vi er litt dramatiske. Jeg synes sånn generelt at dramatiske mennesker er morsomme.

Sånn som når en venninne kommer springende opp trappen og roper "Nå er helvete laus!". Dette på grunn av at gammeltypen fra 90- tallet er kommet til byen med sin nye dame. Da koser jeg meg.

Endret 9. november 2007 av Chrizzy

[aline]

Når det virkelig er krise så skjønner alle det, eller når den du snakker med virkelig er deprimert, da ser du det.

det ER faktisk ikke så enkelt, det er rimelig mange som opplever depresjon, kriser og annet, som du aldri ville sett dersom du ikke visste at de hadde det og kjente dem gørgodt, og ikke engang da er det sikkert du ville sett det.

[Gjest Chrizzy]

det ER faktisk ikke så enkelt, det er rimelig mange som opplever depresjon, kriser og annet, som du aldri ville sett dersom du ikke visste at de hadde det og kjente dem gørgodt, og ikke engang da er det sikkert du ville sett det.

Selvfølgelig, jeg snakker om når noen sier det til deg. Det er det vi prater om? Måten vi sier ting på? Når noen altså sier at de virkelig er deprimert så blir de ikke tatt alvorlig fordi ordet blir misbrukt? Det hjelper jo ikke de som er virkelig deprimert om vi slutter å si at været er deprimerende?

[Gjest Blondie65]

Jeg har sluttet å reagere når folk sier det med unntak av ord som værdeprimert og full katastrofe (om f.eks. at Brann taper en kamp etter å ha vunnet gullet).

Det som imidlertid ergrer meg og provoserer meg litt er journalisters utvanning av språket. Det er ikke bare bruk av "katastrofe" når de mener "liten krise" det er snakk om, men også artikler som er ment å være "alt du trenger å vite om skatten" eller "sånn blir du ... " og så er det bare et oppgulp av noe hvem som helst kunne skrevet ved å søke på Google. Det er sjelden det er virkelig "i dybden" artikler der de har prøvd å få frem noe ikke alle vet.

Men det er kanskje vår egen feil for leser vi "i dybden" artikler?

[aline]

Selvfølgelig, jeg snakker om når noen sier det til deg. Det er det vi prater om? Måten vi sier ting på? Når noen altså sier at de virkelig er deprimert så blir de ikke tatt alvorlig fordi ordet blir misbrukt? Det hjelper jo ikke de som er virkelig deprimert om vi slutter å si at været er deprimerende?

ja, jeg (og flere) har opplevd å ikke bli tatt på alvor, om det bare er fordi ordet er feil brukt så mye, skal jeg ikke påstå, men jeg tror ikke at det hjelper.

ikke at jeg bruker mye energi på at folk missbruker ord, av noen karakter, men jeg synes det er missbruk like herlig.

vi oppfatter vel bare bruken av ord/språk forskjellig, jeg tror språk og ord har mer makt en vi tenker over, derfor er jeg forsiktig og prøver å være bevisst i bruken.

[Gjest Chrizzy]

ja, jeg (og flere) har opplevd å ikke bli tatt på alvor, om det bare er fordi ordet er feil brukt så mye, skal jeg ikke påstå, men jeg tror ikke at det hjelper.

Når det gjelder de som står meg nær, om noen sier til meg at været er så deprimerende, ja da tar jeg det som at de synes at været er deprimerende. Om noen sier at de er deprimert, da tar jeg det alltid alvorlig. Jeg synes det er stor forskjell, og for meg har det ikke noen betydning om det er samme person som en dag sier at været er deprimerende, og den samme personen senere sier at h*n er så deprimert, jeg ville vite forskjellen...

Det er selvføleglig synd at man ikke blir tatt på alvor når man er deprimert, men jeg tror bare ikke at det at vi bruker det ordet til andre ting også har skylden for dette.

For meg blir det feil å hele tiden måtte bruke personlig erfaring for å understreke alt jeg skriver. Bare for at jeg ikke skriver det så kan man jo ikke bare gå ut fra at at jeg og mange jeg også kjenner har vært deprimert? Nå sier jeg ikke at du gjør akkurat det og jeg flyter nok litt ut nå...

[aline]

For meg blir det feil å hele tiden måtte bruke personlig erfaring for å understreke alt jeg skriver. Bare for at jeg ikke skriver det så kan man jo ikke bare gå ut fra at at jeg og mange jeg også kjenner har vært deprimert? Nå sier jeg ikke at du gjør akkurat det og jeg flyter nok litt ut nå...

ja, beklager, vi skal ikke trekke frem personlige erfaringer har jeg vel begynt å skjønne her inne.

Men for å se helt bortifra personlige erfaringer, så er det min mening at utvanning av ord, gjør at ordene ikke blir tatt like alvorlig når det er alvorlig, på samme måte som utrykket at man ikke bør rope ulv ulv for mange ganger, for når man da først TREFFER en ulv, så blir man ikke trodd.

[Gjest Gjest]

Sur kjerring jeg også da

Irriterer meg over folk som sier "det er så schizofrent..."o.l

[Gjest Chrizzy]

ja, beklager, vi skal ikke trekke frem personlige erfaringer har jeg vel begynt å skjønne her inne.

Men for å se helt bortifra personlige erfaringer, så er det min mening at utvanning av ord, gjør at ordene ikke blir tatt like alvorlig når det er alvorlig, på samme måte som utrykket at man ikke bør rope ulv ulv for mange ganger, for når man da først TREFFER en ulv, så blir man ikke trodd.

Det var ikke det jeg mente. Jeg mener bare at det skal mye til før jeg skriver om mine personlige erfaringer, selv om jeg uttaler meg om en sak. For meg er det privat. Det jeg ville ha frem er at det virker som om man nesten må fortelle om sine personlige erfaringer som en siste understreking av at man kan altså så mye om dette? Hvorfor blir det alltid trekt frem ellers, om det ikke er for at det skal gi debattanten en større tyngde? For meg virker det mange ganger som om noen motdebattanter bare går ut fra at man ikke har erfaring bare for at man ikke skriver noe om det...

Jeg skjønner ellers hva du mener og jeg tror bare det ikke er noen fare for det mange frykter.

[Gjest Blondie65]

Når det gjelder de som står meg nær, om noen sier til meg at været er så deprimerende, ja da tar jeg det som at de synes at været er deprimerende. Om noen sier at de er deprimert, da tar jeg det alltid alvorlig. Jeg synes det er stor forskjell, og for meg har det ikke noen betydning om det er samme person som en dag sier at været er deprimerende, og den samme personen senere sier at h*n er så deprimert, jeg ville vite forskjellen...

Tja ...

Jeg forstår hva Aline mener. Jeg har en bekjent som sier "jeg får angst ..." av helt bagatellmessige ting. Jeg har sagt klart fra at det der vil jeg helst slippe å høre da angst er en alvorlig diagnose som ikke bør utvannes av at det ikke er tellekanter på håndklærne i skuffen ... lissom (overdriver litt nå).

Men det har kanskje med å gjøre hva man HAR opplevd selv og når man har sett noen med virkelig angst på nært hold så er det ikke et ord jeg tar lett på. Jeg har det samme forholdet til ordet deprimert. Jeg har selv slitt med vinterdepresjoner og kaller det akkurat det (med årstiden foran). Det går over av seg selv når våren kommer og det blir lysere. Men jeg prøver å unngå å si at været gjør meg deprimert fordi det regner 4 dager i strekk. Da sier jeg heller at jeg er lei av regn, f.eks. Det holder det i massevis.

Man kan vel ikke fjerne den personlige opplevelsen eller ens eget liv som eksempel helt fra en debatt fordi vi alle er en del av vår egen subjektive opplevelse av virkeligheten.

[Gjest Chrizzy]

Tja ...

Jeg forstår hva Aline mener. Jeg har en bekjent som sier "jeg får angst ..." av helt bagatellmessige ting. Jeg har sagt klart fra at det der vil jeg helst slippe å høre da angst er en alvorlig diagnose som ikke bør utvannes av at det ikke er tellekanter på håndklærne i skuffen ... lissom (overdriver litt nå).

Men det har kanskje med å gjøre hva man HAR opplevd selv og når man har sett noen med virkelig angst på nært hold så er det ikke et ord jeg tar lett på. Jeg har det samme forholdet til ordet deprimert. Jeg har selv slitt med vinterdepresjoner og kaller det akkurat det (med årstiden foran). Det går over av seg selv når våren kommer og det blir lysere. Men jeg prøver å unngå å si at været gjør meg deprimert fordi det regner 4 dager i strekk. Da sier jeg heller at jeg er lei av regn, f.eks. Det holder det i massevis.

Man kan vel ikke fjerne den personlige opplevelsen eller ens eget liv som eksempel helt fra en debatt fordi vi alle er en del av vår egen subjektive opplevelse av virkeligheten.

Nei, jeg er alt for dårlig til å forklare meg her. Jet jeg mener er at det ser ut som om folk så lett går ut fra at man ikke har erfaring på områder om man ikke skriver det. Jeg går som oftest ut fra at de som skriver i en tråd om voldtekt godt kan ha vært utsatt for dette selv om de ikke skriver det. På noen kan det virke som om bare man har sagt at man har opplevd det så har man en ekstra tyngde eller troverdighet, men man kan jo ikke ta en belærende tone eller bare gå ut fra at andre ikke har opplevd det samme selv om de ikke skriver det...

[aline]

Det var ikke det jeg mente. Jeg mener bare at det skal mye til før jeg skriver om mine personlige erfaringer, selv om jeg uttaler meg om en sak. For meg er det privat. Det jeg ville ha frem er at det virker som om man nesten må fortelle om sine personlige erfaringer som en siste understreking av at man kan altså så mye om dette? Hvorfor blir det alltid trekt frem ellers, om det ikke er for at det skal gi debattanten en større tyngde? For meg virker det mange ganger som om noen motdebattanter bare går ut fra at man ikke har erfaring bare for at man ikke skriver noe om det...

Jeg skjønner ellers hva du mener og jeg tror bare det ikke er noen fare for det mange frykter.

da har vi veldig forskjellige erfaringer, jeg føler nesten at man helst ikke skal fortelle om personlige erfaringer.

Jeg trekker frem personlige erfaringer så lenge jeg føler at de persolige erfaringene har lært meg at det jeg mener, i mitt tilfelle, stemmer og dermed er med på å overbevise MEG om at jeg har rett i det jeg tror. For MEG gir deg min mening større tyngde når jeg har følt noe direkte på kroppen en om jeg ikke har det.

veldig mange mener noe veldig bastant om noe de faktisk ikke har erfart, derfor synes jeg at personlige erfaringer kan vise at dette også kan skje.

Uansett hvor mange personlige erfaringer man har, på hvilke som helst områder, sitter man ikke med fasiten. Men man kan vite noe om en ting er mulig eller ikke, og ha blitt farget i sin mening av sine erfaringer.

Endret 9. november 2007 av aline

[Gjest Chrizzy]

da har vi veldig forskjellige erfaringer, jeg føler nesten at man helst ikke skal fortelle om personlige erfaringer.

Jeg trekker frem personlige erfaringer så lenge jeg føler at de persolige erfaringene har lært meg at det jeg mener, i mitt tilfelle, stemmer og dermed er med på å overbevise MEG om at jeg har rett i det jeg tror. For MEG gir deg min mening større tyngde når jeg har følt noe direkte på kroppen en om jeg ikke har det.

veldig mange mener noe veldig bastant om noe de faktisk ikke har erfart, derfor synes jeg at personlige erfaringer kan vise at dette også kan skje.

Uansett hvor mange personlige erfaringer man har, på hvilke som helst områder, sitter man ikke med fasiten. Men man kan vite noe om en ting er mulig eller ikke, og ha blitt farget i sin mening av sine erfaringer.

Er enig med deg, men jeg ser at jeg ikke enda har klart å få frem det jeg ville frem til. Jeg mener at ja, personlig erfaring gir såklart en mening større tyngde, det jeg prøver å få frem er at selv om jeg ikke skriver at jeg har personlig erfaring så kan ikke du gå ut fra at jeg ikke har det, og jeg skulle ikke være tvungen til å utlevere meg personlig for å overbevise noen om at jeg har grunner for å tro eller skrive det jeg skriver. Det hender til og med her at man har lyst å skrive at man har opplevd det ene og det andre fordi man ikke blir tatt like seriøst av motdebattanten om man ikke kan slenge tilbake at "jeg har også opplevd"...

[aline]

Jeg mener at ja, personlig erfaring gir såklart en mening større tyngde, det jeg prøver å få frem er at selv om jeg ikke skriver at jeg har personlig erfaring så kan ikke du gå ut fra at jeg ikke har det, og jeg skulle ikke være tvungen til å utlevere meg personlig for å overbevise noen om at jeg har grunner for å tro eller skrive det jeg skriver. Det hender til og med her at man har lyst å skrive at man har opplevd det ene og det andre fordi man ikke blir tatt like seriøst av motdebattanten om man ikke kan slenge tilbake at "jeg har også opplevd"...

Jeg går da overhode ikke utifra at du ikke har personlige erfaringer, jeg har ingen mulighet til å ANE noe om dine personlige erfaringer så lenge du ikke skriver om dem. Ikke forventer jeg at du skriver om dem heller, men jeg må jo få skrive om mine likevel?

Eller skal andre helst la være å skrive sine erfaringer, fordi personlige erfaringer gir tyngde, og du evt ikke ønsker å dele dine?

Jeg forstår ikke helt hvor du vil her jeg, føler at jeg egentlig burde fjerne mine erfaringer, siden du ikke ønsker å dele dine, og dermed er det urettferdig at andre prøver å legge tyngde til sin mening ved å ikke ha problemer med å fortelle om sine egne erfaringer? :klø:

Ikke for å være ekkel altså.

og selve saken er vi bare rett og slett uenige i tror jeg.

[Gjest Chrizzy]

Jeg går da overhode ikke utifra at du ikke har personlige erfaringer, jeg har ingen mulighet til å ANE noe om dine personlige erfaringer så lenge du ikke skriver om dem. Ikke forventer jeg at du skriver om dem heller, men jeg må jo få skrive om mine likevel?

Eller skal andre helst la være å skrive sine erfaringer, fordi personlige erfaringer gir tyngde, og du evt ikke ønsker å dele dine?

Jeg forstår ikke helt hvor du vil her jeg, føler at jeg egentlig burde fjerne mine erfaringer, siden du ikke ønsker å dele dine, og dermed er det urettferdig at andre prøver å legge tyngde til sin mening ved å ikke ha problemer med å fortelle om sine egne erfaringer? :klø:

Ikke for å være ekkel altså.

og selve saken er vi bare rett og slett uenige i tror jeg.

Joda, jeg skrev jo allerede første gang jeg nevnte det at jeg ikke mente at du gjorde akkurat det og at jeg flyter ut. Ikke har det noe med denne saken å gjøre heller. Jeg hadde nok noen tidligere og noen andre diskusjoner oppi hodet samtidig her, og det ble dumt.