Fordeler og ulemper ved å si ifra seg foreldreansvaret

[Helen]

Tråden er ryddet.

M@msen - moderator.

[Gjest TS]

Trådstarter: Har du fått noen vettuge svar på det du spurte om?

Ulempen slik jeg ser det er at det blir bråk fra far sin side, men det er kanskje verdt det for å unngå bråk i fremtiden.

Fordelen: For deg er det at du slipper å hanskes med en far som gjør det vanskelig for sporten sin del og jeg vil tro at barnet har fordel av dette på sikt i forhold til ro og stabilitet rundt sin oppvekst. Jeg tenker da på at du som er med barnet hele tiden og har 100 % samvær kan ta de avgjørelser som trengs uten å måtte vente på svar i flere måneder.

Vel, jeg har vel fått et par svar, til tross for VELDIG mye utenomsnakk om/av/mot Far til 2.

Jeg hadde satt pris på om flere som kjenner noen som har vært i samme situasjon, eller som selv har vært i situasjoner som denne (som nextlife under her), ville svart, istedefor å få kritikk fordi jeg faktisk muligens har en ønske om å spørre far om han er villig til å si ifra seg foreldreansvaret.

Til TS :

Har vært i noelunde sammme situasjon som deg, jeg gikk til og med så langt at jeg ba om at min nye mann (som hadde fungert i papparollen i 4 år)kunne adoptere barnet. Biologisk pappa motsatte seg fullstendig både å frasi seg foreldrerett og "pappaskapet". Det var jo bare ett å gjøre, akseptere det, og leve med det. Barnet har også i alle år måttet leve med en totalt uinteressert far, fikk oppleve å møte han 2 ganger på 17 år, og det var ikke etter mitt ønske, men hans.

Uansett så har jeg full forståelse for at en foreldre ikke vil gi fra seg foreldreretten, det kan være ting som du ikke er klar over som gjør at han er som han er, men han har kanskje et håp om at han engang vil mestre papparollen.

Så om han nekter å si fra seg foreldreansvaret så har jeg bare ett valg - å leve med det til tross for at han gir f*** i barnet?

[Gjest nextlife]

Så om han nekter å si fra seg foreldreansvaret så har jeg bare ett valg - å leve med det til tross for at han gir f*** i barnet?

Nå vet ikke jeg hvilke muligheter domstolen gir for evt. fradømmelse av foreldrerett i akkurat denne spesifikke saken, det kan jo selvfølgelig være en mulighet, men jeg vil tro at det skal MYE til før man fradømmer noen foreldreretten.

Jeg formulerte meg kanskje litt klønete da jeg skrev at du har bare et valg,- å leve med det , men det var det jeg valgte å gjøre. Jeg hadde et håp om at han en gang skulle bli voksen, ta kontakt på et seriøst vis, og bli en god pappa. Jeg sørget derfor for å ikke på noen måte baksnakke,-eller forbanne han i påhør av barnet, fant nok opp en del unnskyldniger ovenfor ungen, sendte bilder o.s.v.

Desverre så endte det tragisk hos oss, pappaen døde plutselig da barnet var 17 år, slik at han fikk aldri vist seg som en far. I ettertid har jeg hatt mange tanker om jeg skulle ha presset han til kontakt, gjort andre ting, men jeg finner ikke ut at jeg kunne ha gjort noe annerledes.

[onyx]

At han frasier seg foreldreansvar er jo ikke det samme som at han frasier seg farskap. Han vil jo fortsatt være far til dette barnet og har jo muligheten til å senere få tilbake foreldreansvar om lysten/behovet oppstår. Jeg kan ikke se at dette har noe dramatisk betydning for barnet så lenge far uansett ikke stiller opp, men at det gjør den praktiske hverdagen for moren lettere. Det er jo ikke noe i veien for at far og barn likevel kan treffes og ha kontakt. Om faren går med på dette uten "økonomisk kompensasjon" er vel gjerne en annen sak, men uansett er det viktig at TS presiserer at det ikke handler om å frasi seg farskapet.

[Harlekin]

Hvorfor skriver du det, heter fartil2 Per?

Utenfor emne: Peer Gynt.