Fordeler og ulemper ved å si ifra seg foreldreansvaret

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: Jeg skjønner hvorfor du ønsker å "frata" (han har da vitterlig "fratatt" seg selv denne rettigheten ved å ikke stille opp) far foreldreansvaret (jeg går ut i fra at vi her snakker om det delte foreldreansvaret).

Men jeg tror du bare vil oppnå at en vanskelig far blir hysterisk (stemmer ikke det at du har skrevet om denne situasjonen før her ...?). Jeg ville prøvd å få orden på bidragsplikt først, og deretter prøvd å få far til å gå med på samvær med sin sønn under oppsyn. Dvs. at far en gang i mellom tar turen og er med dere (evt. annen person barnet kjenner) og har noen timers samvær.

Hvis dette ordner seg ville jeg ikke laget noe mer om foreldreansvaret. Hvis far imidlertid sier seg uvillig til å ordne bidrag, samvær og alt annet du foreslår ville jeg rett og slett ha brukt det "mot han" når det gjaldt foreldreansvaret: hvordan kan han ha foreldreansvar for en gutt han ikke er interessert i overhodet?

[Far til 2]

Du lyver. Litt av en manipulerende tolkning du har...

Igjen så manipulerer du svarene du får til å passe inn i din egen virkelighet. Du kan ikke snakke om å frata gutten samvær med en far gutten knapt nok kjenner.

Utrolig hva slags kvinnehat du legger for dagen, forøvrig. Hadde det ikke vært for kvinner, så hadde ikke du vært far... Jeg blir skremt av menn som utelukkende har negative ting å si om kvinner og mødre. Fordi slike menn gjerne har et mørkt og manipulativt sinn som ikke samsvarer med virkelighetsoppfatningen resten av samfunnet har.

Men herregud da mann, LES innlegget du svarer på. Faren sier jo at han ikke er klar for å ha noe med gutten å gjøre.

Men dette føyer seg pent inn i lignende innlegg fra din side. Far har aldri noe ansvar for noe som helst. Det er selvfølgelig bare "myndighetenes" og Raundalens skyld at han svikter...

'Far til to' har visst allerede bestemt seg, så det nytter ikke å diskutere. Tydeligvis er din oppfatning mer korrekt enn barnepsykologer/pedagogers syn, i og med at du setter navnet deres i hermetegn...

Jeg er uenig med dere som mener at det er riktig å frata far foreldreansvar og jeg mener barn og far bør ha rett til samvær selv om de ikke har sett hverandre de siste 16 månedene. Dette fordi jeg tror det e en voksenkonflikt. Jeg forsvarer ikke farens oppførsel på noen måte. Han har muligens oppført seg som en drittsekk og bør be om unskyldning for det. Men en slik voksenkonflikt forsvarer ikke på noen måte det å frata barnet og far samvær eller å forsøke frata far foreldreansvaret. Far fremstår ikke som kriminell, rusmisbruker, voldelig, eller annet som kan skade barnet. Derfor er denne konflikten en tradisjonell voksenkonflikt etter et samlivsbrudd.

Det er riktig at referer til Raundalen og hans påstand om at barn bør ha begrenset samvr med far de 4-5 første årene. Det er fakta om det som stod avisen er riktig sitert. Det er også riktig at jeg er dypt uenig med Raundalen i hans påstand. Derfor setter jeg også hermetegn bak titelen til noen av de titlene som brukes når det er snakk om å ivareta barns interesser, fremfor å ta direkte oppgjør med personer. Raundalen er unntaket ettersom han går så høyt opp på banen og fronter sine meninger.

Den uenigheten jeg har med Raundalen og andre gir meg likevel rett til å si min egen mening som ikke nødvendigvis korresponderer med mine meningsmotstandere. Jeg nekter å bukke/bøye meg i støvet for en person som for meg synes totalt malplasert som en "støtteperson" for barnas rettigheter. Når personen f.eks. bruker historie som grunnlag for å fortsatt frata barn samvær er min respekt fjernet total.

Men at jeg er dypt uenig har jeg faktisk lov til å være. Og den retten tviholder jeg på.

Å påstå i denne sammenhengen at jeg er kvinnefiendtlig blir totalt feil. Jeg forsøker å se bort fra kjønn, funksjon, tittel, arbeidområde, etc, etc, og står for en mening der jeg mener loverket ikke ivaretar barnet godt nok. Om dette medfører at mor kan miste noen av de rettigheter hun har opparbeidiet seg gjennom historien, så er ikke dette ensbetydende med kvinnhat, men likestillig vil muligens noen beskrive det som. I denne settingen er det imidlertid ikke mødre som diskrimineres, men barn og far.

Se heller på meg som "et friskt pust" i et ellers sterk kvinnedominert forum . Jeg har kansje meninger som går litt på tvers av hva som har vært sett på som rett og galt, men jeg tror faktisk at også kvinner kan ha godt av å få problemstillingene belyst fra et annet sted enn det som tradisjonelt har vært praktisert.

Jeg har tidligere tatt feil (og bedt om unskyldning) og jeg vil sansynligvis ta feil igjen. Men å være uenig er ingen feil i seg selv, men et bidrag til å se flere sider av samme sak. Jeg har en mening som tydligvis noen av dere er uenig i. La oss derfor si at vi er uenig, og om dere vil diskutere saken eller påpeke at jeg tar feil tar jeg gjerne den diskusjonen også .

Endret 7. november 2007 av m@msen

[Gjest Gjest]

Se heller på meg som "et friskt pust"

Nei takk, for meg representerer du heller svært dårlig ånde...

[Far til 2]

Nei takk, for meg representerer du heller svært dårlig ånde...

[Gjest Gjest]

.

Det er riktig at referer til Raundalen og hans påstand om at barn bør ha begrenset samvr med far de 4-5 første årene. Det er fakta om det som stod avisen er riktig sitert.

Jeg tror det du sier her er alvorlig feil. Raundalen kan umulig ha sagt dette. SLike alvorlige anklager krever en link, "far" til to. Den bør du finne fram snarest mulig!

[Gjest Gjest]

Men en slik voksenkonflikt forsvarer ikke på noen måte det å frata barnet og far samvær

Så sant, så sant.

Men det ser fortsatt ikke ut som du har lest hovedinnlegget. Det er FAR som ikke ønsker samvær!!!

[Gjest Blondie65]

Jeg tror det du sier her er alvorlig feil. Raundalen kan umulig ha sagt dette. SLike alvorlige anklager krever en link, "far" til to. Den bør du finne fram snarest mulig!

Denne artikkelen har jeg også lest - men jeg tolker den kanskje litt anderledes enn Far til 2. Jeg tolker den slik at spebarn ikke har godt av å flyttes rundt, men trenger faste rammer. Det fordi de ikke forstår så mye av verden rundt seg.

Her er forøvrig artikkelen - døm selv.

(søke mirakel i Google: "samvær + far +raundalen" fikk frem debatten her på Kvinneguiden da den kom).

[Gjest Gjest]

Der står det ingenting om at samværet med far bør begrenses, slik "far" til 2 hevder. Det står derimot:

Han understreker at far kan og bør ha mye kontakt med babyen. Han kan gjerne komme på besøk hver dag.

Kan "far" til to slutte å lyve nå, så hadde det vært fint...

[Far til 2]

Der står det ingenting om at samværet med far bør begrenses, slik "far" til 2 hevder. Det står derimot:

Han understreker at far kan og bør ha mye kontakt med babyen. Han kan gjerne komme på besøk hver dag.

Kan "far" til to slutte å lyve nå, så hadde det vært fint...

Det står at far KAN ha mye kontakt med barnet.

Det står at det ikke er bra med omstillinger når barnet utvikler tilknytning (beskrevet som alderen fra 8 månder til 4-5 år), og at det ikke må bli slik at foreldrene leverer bayen til hverandre.

Det står også at foreldrene m legge konfliktene tilside slik at far får se barnet.

Alle disse punktene har faren fulgt til punkt og prikk, og resultatet er at mor ønsker å frata far foreldreansvaret og begrense/nekte samværet.

Hvor langt skal en far strekke seg for å være far på mors måte ?

[Gjest Gjest]

Det står også at foreldrene m legge konfliktene tilside slik at far får se barnet.

Alle disse punktene har faren fulgt til punkt og prikk,

Bevare meg vel. Følger han det til "punkt og prikke" når han sier at han ikke vil ha samvær?

Du leser jammen som du selv vil.

[Far til 2]

Bevare meg vel. Følger han det til "punkt og prikke" når han sier at han ikke vil ha samvær?

Du leser jammen som du selv vil.

Sitat:

"Han fikk seg ny kjæreste og omtrent på denne tiden stilte jeg krav om utvidet barnebidrag fra han siden han aldri var med gutten.

Men da stilte han seg på bakbeina og skulle gjøre alt veldig vanskelig. Han ville plutselig ha gutten en dag i uka pluss annenhver helg, som i utgangspunktet var avtalen vår."

Far har med andre ord sagt han vil ha samvær, og jeg regner denne saken som en voksenkonflikt som ikke bør berøre barnets rett til samvær med faren.

Raundalen mener (fortsatt) at barn ikke skal ha mye kontakt med far i de 4-5 første årene (den perioden barn knyter til seg foreldre). Med et slikt utsagn sier han at barn ikke bør knytte seg til fedrene (og dette gjelder tydligvis generelt, uten evaluering av barnets behov og fars evner).

Dette er basis for at jeg mener far i dennes saken har fulgt rådene fra denne uegnede psykologen.

[Gjest =tentacle=]

Raundalen mener (fortsatt) at barn ikke skal ha mye kontakt med far i de 4-5 første årene (den perioden barn knyter til seg foreldre). Med et slikt utsagn sier han at barn ikke bør knytte seg til fedrene (og dette gjelder tydligvis generelt, uten evaluering av barnets behov og fars evner).

Han mener at de skal få lov til å ha ett hjem.

[Far til 2]

Han mener at de skal få lov til å ha ett hjem.

Og han mener at det hjemmet for guds skyld ikke må være hos far. Han begrunner dette bl.a. med HISTORIE.

Du verden så gode psykologer er til å dokumentere sine påstander, om "historie" skal brukes for å frata barn en far.

[Gjest Gjest]

Sitat:

"Han fikk seg ny kjæreste og omtrent på denne tiden stilte jeg krav om utvidet barnebidrag fra han siden han aldri var med gutten.

Men da stilte han seg på bakbeina og skulle gjøre alt veldig vanskelig. Han ville plutselig ha gutten en dag i uka pluss annenhver helg, som i utgangspunktet var avtalen vår."

Far har med andre ord sagt han vil ha samvær, og jeg regner denne saken som en voksenkonflikt som ikke bør berøre barnets rett til samvær med faren.

Les videre:

"Jeg gikk til familievernet og vi kom fram til at hvis dette skulle kunne ordne seg så måtte faren til barnet ha "tilvenning" med barnet i oppsyn av noen barnet kjenner godt. (Dette pga bakgrunnen til faren og pga at gutten ikke kjenner han). Faren til barnet ble kallet inn til neste møte på familivernkontoret, men møtte ikke opp, og gav ingen beskjed om hvorfor. På dette tidspunktet hadde han flyttet 4 timer unna oss, for å ha sagt det..

Noen uker etter skrev han til meg, at det skrantet med den nye kjæresten og roste meg opp i skyene for hvilken god mor jeg er og at han enda ikke var klar for å ha noe med gutten å gjøre likevel."

Faren nekter altså først å diskutere en tilvenningsordning for samværet, for deretter å si at han ikke vil ha noe med gutten å gjøre.

Og du får det til at det er mor som er den skyldige?

[Gjest =tentacle=]

Og han mener at det hjemmet for guds skyld ikke må være hos far. Han begrunner dette bl.a. med HISTORIE.

Du verden så gode psykologer er til å dokumentere sine påstander, om "historie" skal brukes for å frata barn en far.

Du kunne nok lært psykologer mye om nyanser, saklighet og perspektiv og sånt

[Gjest Blondie65]

Pkt. 1: Raundalen er ikke helt ung, dermed er han heller ikke helt oppdatert på dagens familiesituasjon. At han tenker mor først og fremst og far dernest får stå på hans regning. Jeg tror ikke - stilt litt til veggs - han ville fortsatt stått på dette.

Pkt. 2: Man kan lese den artikkelen som fanden leser Bibelen hvis man vil. JA jeg synes Raundalen går for langt i sin kverning av at mor er tingen uansett, spesielt siden dette også er den musikken en del fedre får høre hos en del familievernkontor som dessverre er betjent av ansatte med samme årgang tankesett som Raundalen.

Pkt. 3: Små barn har behov for faste rammer. Dvs. at man må gi dem et fast sted å bo og så må den andre part som ikke bor fast med barnet besøke barnet i en gradvis økende frekvens og tidsrom. Aller helst bør dette barnet hvis foreldrene går fra hverandre når det er nyfødt ha foreldre som er såpass vettuge og oppegående at de er i stand til å forstå at barnet ikke er en leke men noe de har ansvar for i FELLESSKAP og at hjemmet der barnet bor dermed åpnes for den andre part slik at vedkommende kan komme og gå og dermed få en stor andel i barnets liv og bli en naturlig del av det fra det er nyfødt. Dette for å bøte på situasjonen man har skapt ved først å produsere avkom for deretter å gå fra hverandre i denne situasjonen. I PRAKSIS er nok dette ganske umulig å få til siden man altså ikke en gang greier å holde ut sammen den tiden det tar å gå gjennom et svangerskap og føde et barn.

Hvis Far til 2 skal få det som han vil bør begge foreldrene fratas den daglige omsorgen og så får de etter stoppeklokkeprinsippet besøke sitt barn i et beredskapshjem. Da blir det "rettferdig". For foreldrene.

I trådstarters tilfelle er det en far som allerede har flyttet 4 timer bort fra barnet og som viste null interesse for avtalt (legg merke til avtalt - det er nødvendigvis slik at en avtale har to likeverdige parter når man signerer, man blir ikke tvunget med pistol mot hodet) samvær inntil mor sender krav om bidrag. DA skal han ha samvær med barnet sitt for å "spare" penger.

Selvsagt, ut i fra det vi har lest i denne tråden - og muligens en annen tråd tidligere - vi har ikke fått fars versjon av dette. Men nå må vi jo nødvendigvis forholde oss til det som skjer i denne tråden og det vi blir spurt om.

[Far til 2]

...

...

Hvis Far til 2 skal få det som han vil bør begge foreldrene fratas den daglige omsorgen og så får de etter stoppeklokkeprinsippet besøke sitt barn i et beredskapshjem. Da blir det "rettferdig". For foreldrene.

...

...

Jeg er veldig enig i mye av det du sier, og din beskrivelse av Raundalen er nok langt mer "diplomatisk" enn min . Grunnen til at jeg går så hardt ut er at han tidligere faktisk ble hørt. Jeg håper som du antyder at han ikke kan misbruke den makten han tidligere hadde.

Det andre punktet er at han faktisk kommer med en brannfakkel som nødvendigvis ikke passer alle barn, mødre og fedre. Likevel synes det som om han ønsker å presse barn og foreldre inn i et system som faktisk er så avleggs at det ikke ivaretar noen av partene.

Det tredje punktet er at jeg faktisk ønsker å provosere for å kunne "røyke ut" hva kvinner generelt sett mener. For meg synes det som om det slett ikke er noe overveldende flertall av kvinner som ønsker en praksis slik det er idag.

Det fjerde og siste punktet er at han med sin holdning til forholdet mellom fedre-barn, mer eller mindre oppfordrer gutter til å begrense det ansvaret de eventuelt bør ta, om de kommer i en tilsvarende situasjon når de blir voksne. Det kan medføre veldig lite kontakt med barnebarn for halvparten de mødrene som er deltagere her inne.

Jeg er imidlertid IKKE enig i "stoppeklokkementaliteten". I tidligere innlegg har jeg bl.a. sagt at felles omsorg ikke nødvendigvis er ensbetydende med like mye tid hos hver av foreldrene. Men felles omsorg som utgangspunkt skal åpne for et slikt alternativ samt likeverdige foreldre. Jeg synes fortsatt barn og foreldre skal få velge den løsningen som passer dem best. Men vi skal ikke lukke døra for felles omsorg (uansett samværsmengde) selv om en av foreldrene ønsker en slik rolle alene. Det betyr at myndighetene må gi rom for mer fleksible løsninger som utgangspunkt enn det dagens lovverk gjør.

Når jeg har valgt å stikke hodet frem i et kvinnedominert forum som dette, - kombinert med en og annen provokasjon, kan jeg ikke forvente noe annet enn å få litt kritikk.

Jeg håper imidlertid at flere kvinner tenker gjennom dagens praksis når barn nektes felles omsorg, og i de værste tilfellene samvær.

Mange av de konfliktene som kommer etter samlivsbrudd der barn og/eller far ønsker mer samvær, er i realiteten en voksenkonflikt som ikke har rot i omsorgsevnen. I det øyeblikk foreldrene unngår å bruke barn for å oppnå fordeler i en slik konflikt, vil vi nådd langt. Problemet er at vi har lett for å ta tak i det våpenet som synes mest effektivt. Men det er ikke til barnets fordel.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes kanskje du provoserer litt vel mye.

Men jeg er enig i at veldig mange - inkludert Raundalen - ser på samværsforelder som en ubehagelig bisak i barnets liv og at samværsforelder eller evt. delt omsorgsforelder skal være der på den andres premisser.

Jeg synes forøvrig tiden er overmoden for en barnas advokat - og ja jeg mener f.eks. en advokat med fordypning i barneomsorg - som kan være der som en nøytral talsperson overfor ALLE voksne som er involvert i barnefordelings/samværsproblematikken. Denne barnas advokat må ha myndighet til å kontakte andre myndigheter dersom barnas foreldre ikke selv er i stand til å få frem det beste for sine egne barn.

Jeg tror også at tiden er moden for å avsette familievernkontorene i sin nåværende form og rett og slett innføre tvungen rettslig mekling i en familierett med pålagt oppfølging årlig inn til 5 år etter bruddet for å få frem den beste ordningen for barn. Ja dette blir dyrt, men slik det er nå med "Raundalen" holdninger hos enkelte som mener at fedre skal være tilstede i barnas liv på mors premisser og fedre som kun har samvær for å unngå betaling av bidrag ikke er heldig for barnet. Fedre som forsvinner fra barnas liv er dessuten en medvirkende årsak til barns store psykiske problemer.

Vi må ha en endring der foreldrene selv ikke klarer å løse dette.

[Gjest Gjest]

Han mener at de skal få lov til å ha ett hjem.

Eller som "far" til 2 ville ha formulert det: Raundalen vil at barn skal tvinges til å ha bare ett hjem, stakkars...

[Gjest Gjest]

Når jeg har valgt å stikke hodet frem i et kvinnedominert forum som dette, - kombinert med en og annen provokasjon, kan jeg ikke forvente noe annet enn å få litt kritikk.

Åh nei, du. Det er ikke fordi du uskyldig stikker hodet fram i et forum at jeg går imot deg, det er på grunn av meningene dine oh fordi du har tvunget fram en begrensning av dine egne barns samvær med sin mor...

Problemet er at vi har lett for å ta tak i det våpenet som synes mest effektivt. Men det er ikke til barnets fordel.

Nettopp. Likevel velger du den metoden selv.