Fordeler og ulemper ved å si ifra seg foreldreansvaret

[Gjest Blondie65]

Så små ting kan det nemlig bli baluba av, og jeg er utrolig lei av å måtte vente på at han sprekker for hver ting jeg må "godkjenne" med han for et barn han egentlig viser null interesse for.

Jeg kan virkelig ikke fatte at dette er så vanskelig å forstå?

Ikke jeg heller.

Jeg hadde tatt den ene store baluba'en det nå blir med foreldreansvaret i fht. å få fjernet fremtidige protester. Ja jeg er enig i at det å skifte navn er en stor ting og at far kan være uenig. Men jeg vil tro at far vil være i stand til å lage baluba eller rett og slett forsinke helt enkle prosesser fordi det enten lages rabalder eller det gjøres ingenting.

Delt foreldreansvar er for foreldre som SAMARBEIDER. Foreldre som ikke samarbeider om barnet (ved f.eks. samvær regelmessig) kan heller ikke dele på noe ansvar.

[Far til 2]

Jeg kan gi et eksempel på unødvendige vanskeligheter ved delt foreldreansvar:

Jeg ville skifte etternavn på pjokken ettersom han har postadresse hos meg osv. Han hadde tidligere mitt etternavn som mellomnavn og farn navn som etternavn. Jeg ville noe så enkelt som å bytte om på plasseringene på navnene, sånn at det var mitt etternavn som ble brukt.

Da ble det sendt brev til far om at han måtte godkjenne dette. Han satte seg på bakbeina og ble rasende gal og sa at dette kom aldri i verden på tale (uten noen spesiell grunn, bare for å være vanskelig. For navnet hans var jo fremdeles til stede. )

Så små ting kan det nemlig bli baluba av, og jeg er utrolig lei av å måtte vente på at han sprekker for hver ting jeg må "godkjenne" med han for et barn han egentlig viser null interesse for.

Jeg kan virkelig ikke fatte at dette er så vanskelig å forstå?

Hvis det å skifte etternavn på barnet regnes som småting for deg, kan jeg ikke forstå hvorfor det er så viktig for deg. Er det ikke bedre for samarbeidets skyld å beholde det som det er ?

I mitt tilfelle har barna mitt etternavn som mellomnavn, og jeg gidder ikke engang vurdere å bytte det ettersom jeg vet at mor vil motsette seg det. Derfoir er det heller ingen grunn for meg til å endre det. Hva barna velger å gjøre på eget iniativ senere får bli deres sak.

Noen ganger sitter jeg med følelsen at det finnes bostedsforeldre (uansett kjønn) som er mest opptatt av å "bestemme". Men hvorfor skal de gjøre det alene. De var jo ikke alene om å få barn. Burde ikke begge få si sitt ?

I vårt tilfelle vet jeg altså at mor vil motsette seg endring av etternavnet. Dette fordi barna tok det opp med henne for noen år siden. Jeg ser derfor ingen grunn til å spørre om det.

Barna har valgt å skive mitt etternavn på skolebøker, etc. Jeg legger meg ikke bort i det.

Slutt å lag probleme av ingenting.

[Gjest TS]

Hvis det å skifte etternavn på barnet regnes som småting for deg, kan jeg ikke forstå hvorfor det er så viktig for deg. Er det ikke bedre for samarbeidets skyld å beholde det som det er ?

I mitt tilfelle har barna mitt etternavn som mellomnavn, og jeg gidder ikke engang vurdere å bytte det ettersom jeg vet at mor vil motsette seg det. Derfoir er det heller ingen grunn for meg til å endre det. Hva barna velger å gjøre på eget iniativ senere får bli deres sak.

Noen ganger sitter jeg med følelsen at det finnes bostedsforeldre (uansett kjønn) som er mest opptatt av å "bestemme". Men hvorfor skal de gjøre det alene. De var jo ikke alene om å få barn. Burde ikke begge få si sitt ?

I vårt tilfelle vet jeg altså at mor vil motsette seg endring av etternavnet. Dette fordi barna tok det opp med henne for noen år siden. Jeg ser derfor ingen grunn til å spørre om det.

Barna har valgt å skive mitt etternavn på skolebøker, etc. Jeg legger meg ikke bort i det.

Slutt å lag probleme av ingenting.

Går det ann??

Hva i alle dager får deg til å tro at det er deg og dine som setter standarden på hva som er riktig og galt??

Jeg valgte å bytte om etternavnene til sønnen min av praktiske årsaker, og fordi far faktisk ikke har eller har hatt noen som helst inflytelse på guttens liv.

Det kan virke som at du har en vrangforestilling om at det er du - kun du som har rett i diverse saker og at alle andre er egoistiske, dumme eller kranglefanter så lenge de ikke gjør det DU mener er riktig.

Jøss. Med tanke på at du er far til to barn som går på skole osv så burde du virkelig vokse opp selv og se at selv om andre har forskjellige meninger fra det du har, så betyr ikke det at de har feil i hva de mener.

Hørt ordtaket "I'm not crazy, my reality is just different than yours"?

[Gjest Gjest]

De var jo ikke alene om å få barn. Burde ikke begge få si sitt ?

Det kan du si til faren, som ikke gidder å følge opp ungen sin. Så lenge han ikke gjør det, har han ikke noe han skulle ha sagt heller.

[Far til 2]

Går det ann??

Hva i alle dager får deg til å tro at det er deg og dine som setter standarden på hva som er riktig og galt??

Jeg valgte å bytte om etternavnene til sønnen min av praktiske årsaker, og fordi far faktisk ikke har eller har hatt noen som helst inflytelse på guttens liv.

Det kan virke som at du har en vrangforestilling om at det er du - kun du som har rett i diverse saker og at alle andre er egoistiske, dumme eller kranglefanter så lenge de ikke gjør det DU mener er riktig.

Jøss. Med tanke på at du er far til to barn som går på skole osv så burde du virkelig vokse opp selv og se at selv om andre har forskjellige meninger fra det du har, så betyr ikke det at de har feil i hva de mener.

Hørt ordtaket "I'm not crazy, my reality is just different than yours"?

Jeg sier ikke at jeg har rett. Jeg sier at det er konfliktskapende å gjøre endringer på bagateller om en samtidg vet at den andre forelderen reagerer sterkt på det.

Hvorfor skulle jeg endre på noe som er en bagatell for barna og meg hvis jeg samtidig vet at samværsforelder vil reagere sterkt ?

Om jeg gjør en slik endring mener jeg at jeg skaper unødige konflikt. Hvis jeg ikke har lov å mene noe om dette burde en av oss hode oss borte fra forum som bl.a. dette.

For meg synes det som om det er du som overreagerer på at noen mener noe annet enn det du gjør. Og i motsetning til deg krangler jeg ikke for å få gjennomslag for min mening på dette området. Jeg sier bare hva jeg mener er riktig.

[Far til 2]

Det kan du si til faren, som ikke gidder å følge opp ungen sin. Så lenge han ikke gjør det, har han ikke noe han skulle ha sagt heller.

Hva om han fulgte opp ungen så mye at han ville ha omsorgen. Skulle han bli hørt på lik linje med moren da ?

I så tilfelle går vi mot et system hvor foreldrene er likeverdige, og dette tviler jeg på at du ønsker.

Alternativt blir vi der vi er idag. Om far ikke følger opp barnet skal han ikke bli hørt. Om han følger opp barnet på lik linje eller bedre enn mor kan han bli hørt, men ikke i så stor grad at han skal bli likeverdig.

Jeg tror tiden er overmoden for en endring av lovverket.

[katla]

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor familievernkontoret forslo noe så dumt. Forslaget er kun konfliktskapende, og gir verken mor eller barn noen fordeler. Isteden kan hele forslaget slå tilbake på mor fordi en domstol vil kunne vurdere saken dithen at mor skaper konflikter med å produsere mulig problemer for fremtiden. Dermed er det ikke bare far som mangler samarbeidsvilje, men også mor. Dette lover ikke bra for barnet. At familieverkontoret synes å fyre oppunder konflikten øker ikke respekten for denne mekleren.

Familievernkontoret kjenner detaljert til flere vanskelige familiesituasjoner enn det du gjør Fartil2. Nå er ikke dette første utvei for rådgiverne der. For de verker ikke etter å hindre far-barn kontakt. Men i en situasjon med en fyr som så tydelig ikke bryr seg om barnet sitt og har vært så ustabil er det ikke spesielt rart. Noe helt annet ved en vanlig skilsmisse der foreldrene faktisk ønsker å ha barna begge to.

På tide å ta realitetene inn over seg istedet for å konstruere konflikter, kanskje?

[aquata]

Til TS. Har vært i tilnærmet lik situasjon som deg, og om du vil kan du godt sende en PM. Er for mye tull og irrasjonellt på tråden til at jeg vil gi deg svar / råd her, men ta gjerne kontakt.

[Far til 2]

Familievernkontoret kjenner detaljert til flere vanskelige familiesituasjoner enn det du gjør Fartil2. Nå er ikke dette første utvei for rådgiverne der. For de verker ikke etter å hindre far-barn kontakt. Men i en situasjon med en fyr som så tydelig ikke bryr seg om barnet sitt og har vært så ustabil er det ikke spesielt rart. Noe helt annet ved en vanlig skilsmisse der foreldrene faktisk ønsker å ha barna begge to.

På tide å ta realitetene inn over seg istedet for å konstruere konflikter, kanskje?

Når det gjelder det å konstruere konflikter synes det som familievernkontoret står veldig sterkt i denne sammenhengen.

Å forsøke å frata barn og far en rettighet bør være basert på et mål om å oppnå noe positivt. Egentlig bør alle forslag være basert på å oppnå noe positivt. Jeg har store vanskligheter med å se hvilke positive verdier dette forslaget gir i en slik sammenheng som dette. At du synes det ikke er så rart at de forslår dette aksepterer jeg. Men ettersom du ikke kan si noe om de positive følgene er jeg uenig med deg.

Jeg utfordrer deg derfor til å komme med innspill mht hvilke positive resultater dette medfører for de involverte, og da i særdeleshet barnet.

[Gjest Blondie65]

Hva om han fulgte opp ungen så mye at han ville ha omsorgen. Skulle han bli hørt på lik linje med moren da ?

I så tilfelle går vi mot et system hvor foreldrene er likeverdige, og dette tviler jeg på at du ønsker.

Alternativt blir vi der vi er idag. Om far ikke følger opp barnet skal han ikke bli hørt. Om han følger opp barnet på lik linje eller bedre enn mor kan han bli hørt, men ikke i så stor grad at han skal bli likeverdig.

Jeg tror tiden er overmoden for en endring av lovverket.

Hvis denne faren (dette er en debatt om en konkret sak - ikke en generell debatt) hadde vist så mye interesse at det kunne være snakk om at han kunne ha tatt over omsorgen tror jeg ikke mor hadde hatt et problem. Men denne faren er ikke interessert.

Det er imidlertid svært interessant at du går mot barnas ønske om å skifte navn fordi mor kan bli støtt. Hvor langt er du egentlig villig til å strekke deg for at mor ikke skal lage baluba? Er det ikke barnas interesse og beste som er mest interessant?

I denne konkrete saken har vi en far som ikke bryr seg, som bor så langt unna at han ikke greier å ha samvær (etter eget ønske - det var han som flyttet). Hver gang mor skal gjøre en stor eller liten ting må hun spørre far om tillatelse, og far lager baluba siden det er den eneste måten han hevder sitt farsskap på. Er det rart mor ønsker omsorgen alene? Du sier det ikke får noen praktisk betydning - men det FÅR faktisk det i dette tilfellet.

Det finnes foreldre som ikke er skikket eller egnet Far til 2, enten pga utenforstående ting eller fordi de selv setter seg i denne posisjonen. Denne mannen det her er snakk om har valgt sin rolle selv.

[Gjest Gjest]

Jeg sier ikke at jeg har rett. Jeg sier at det er konfliktskapende å gjøre endringer på bagateller om en samtidg vet at den andre forelderen reagerer sterkt på det.

Hvorfor skulle jeg endre på noe som er en bagatell for barna og meg hvis jeg samtidig vet at samværsforelder vil reagere sterkt ?

Om jeg gjør en slik endring mener jeg at jeg skaper unødige konflikt. Hvis jeg ikke har lov å mene noe om dette burde en av oss hode oss borte fra forum som bl.a. dette.

For meg synes det som om det er du som overreagerer på at noen mener noe annet enn det du gjør. Og i motsetning til deg krangler jeg ikke for å få gjennomslag for min mening på dette området. Jeg sier bare hva jeg mener er riktig.

Jeg blir litt sjokkert, jeg. Her tar du barna fra moren deres, og så forventer du at moren skal synes det er greit at du også tar morsnavnet fra barna? Og på toppen av det hele får du to barn, som da ikke kan ha vært gamle, til å gå til sin egen mor for å få gjennomslag for din ide om navnebytte? Si ikke at det var barnas ide, det blir for dumt. Og hadde det vært barnas ide, burde du ha snakket fra dem dette tåpelige forslaget og fokusert på det positive. Men du skaper en konflikt, og fortsetter å skape en konflikt mellom deg og barnas mor - gjennom barna! Og siden du er den sterkeste her, med økonomi og talegaver i orden, så skal du la være å sparke den som ligger nede. Det burde du uansett, men jeg finner det svært sørgelig at du åpenbart finner en nytelse i å ramme barnas mor der det gjør vondest. Dette vil nok dine barn forstå når de blir større, og kan du da se dem i øynene?

[Far til 2]

Hvis denne faren (dette er en debatt om en konkret sak - ikke en generell debatt) hadde vist så mye interesse at det kunne være snakk om at han kunne ha tatt over omsorgen tror jeg ikke mor hadde hatt et problem. Men denne faren er ikke interessert.

Igjen litt uenig. I saker som dette er det til syvende og sist barnet som får et problem om far ikke stiller opp. Mors problem begrenser seg til frustrasjonen over hvordan hun kan skape et bedre forhold mellom barn og far. Hun oppnår imidlertid ikke noe bedre forhold mellom barn og far ved å forsøke å frata far foreldreansvaret.

Dessuten er jeg sikker på at mange mødre ville sett det som et like stort problem (noen vil vurdere det som et større problem) om far ønsket å ta del i omsorgen som en likeverdig omsorgsperson. Noen fedre ville kansje overta den daglige omsorgen alene. Dermed ville mange av mødrene føle omsorgsovertagelsen som et større problem, mens mange barn kansje ikke ville reagert på det.

Vi må skille mellom hva som er mors problem og hva som er barnets problem. Og selv om vi kansje ikke ønsker det kan vi ikke argumentere utifra denne spesifikke situasjonen alene, uten å se sammenhengen med andre omsorgstvister. I så tilfelle vil vi få en praksis (som i dag) hvor mor altid får omsorgen, mor altid bestemmer hva som er barnets beste, mor som definerer samvær med far (hvis mor aksepterer samvær), mor som indirekte definerer bisragets størrelse, mor som bestemmer fars bosted, etc, etc, etc.

Det er imidlertid svært interessant at du går mot barnas ønske om å skifte navn fordi mor kan bli støtt. Hvor langt er du egentlig villig til å strekke deg for at mor ikke skal lage baluba? Er det ikke barnas interesse og beste som er mest interessant?

Det er ikke jeg som går mot barnas ønske. Det er mor. Og jeg forsøker å "glatte over" fordi jeg vet at barna fra tid til annen får noen "fikse ideer". De har ikke nevnt navnskifte det siste året.

Og jeg er villig til å strekke meg langt for å unngå konflikt. Da mor hadde omsorgen forlangte hun ekstra betaling (svart) for ikke å flytte langt med barna. Dette medførte at jeg betalte 10.000,- mnd en periode for å få ha kontakt med barna i deres nærområde. Dette gjør jeg ikke idag.

Fortsatt kan mor lage "støy" fordi omsorgen fortsatt ikke er overført til meg rent formelt. Og jeg unngår også disse konfliktene ved å foreløpig akseptere hennes krav for bedre økonomi (som hun oppnår på denne måten).

Hvorfor strekker jeg meg så langt ?

Jo fordi jeg har erfart hvor lite respekt myndigheter og "fagfolk" har for barnas ønsker og fars ønsker om deltagelse. Jeg har opplevd at jeg som far/samværsforelder har blitt satt helt ut på sidelinjen uten noen påvirkningsmulighet. Jeg ønsker ingen å opplevde det samme. Ikke engang den andre forelderen.

I denne konkrete saken har vi en far som ikke bryr seg, som bor så langt unna at han ikke greier å ha samvær (etter eget ønske - det var han som flyttet). Hver gang mor skal gjøre en stor eller liten ting må hun spørre far om tillatelse, og far lager baluba siden det er den eneste måten han hevder sitt farsskap på. Er det rart mor ønsker omsorgen alene? Du sier det ikke får noen praktisk betydning - men det FÅR faktisk det i dette tilfellet.

Det finnes foreldre som ikke er skikket eller egnet Far til 2, enten pga utenforstående ting eller fordi de selv setter seg i denne posisjonen. Denne mannen det her er snakk om har valgt sin rolle selv.

Det finnes foreldre som ikke er skikket. Det er ingen tvil om det. Men om det skal gjøres endringer på avtaler bør det være basert på at det skaper en bedre løsning for barnet. I denne konkrete saken skaper det ikke en bedre løsning for barnet. Jeg kan ikke se at det skaper en bedre løsning for moren heller.

Det er mulig det har fremkommet info i tråden som tilsier at moren har kommet med konkrete ønsker som far ikke har fulgt opp. Men jeg tviler på at dette er ønsker som ville vært anderledes håndtert om far ikke hadde foreldreansvar.

Hvis vi som foreldre krever endringer av rollene, bør det ha basis i barnets beste og ikke i foreldrenes beste. Som voksne bør vi kunne håndtere konflikter langt bedre enn barn.

[Gjest Blondie65]

Vi snakker her i denne konkrete saken om en pjokk på 16-17 mnd.

Det aller beste for denne pjokken er å bo sammen med mor og far som bryr seg om han. Nå har far meldt seg ut og da er det faktisk naturlig at mor overtar alene.

Du sier selv at du har hatt problemer med din eks pga at hun skapte røre rundt enkle ting. Klarer du ikke se at det er nettopp slik røre trådstarter vil unngå slik at hun kan bruke sin energi på barnet sitt fremfor å bruke energi på å krangle med en distanse far. Når barna er små er det de voksne som definerer det som er best for dem. Her i dette tilfellet - og sikkert med langt mer kunnskap om de spesifikke forholdene en det vi får i denne tråden - har familievernkontoret gitt mor et råd. Hvem er vi til å dømme over det rådet når vi ikke vet halvparten?

Jeg synes du er rask til å "dømme" andre når du selv var villig til å bidra til skattefusk fra mors side for "fredens" skyld.

[Far til 2]

Jeg blir litt sjokkert, jeg. Her tar du barna fra moren deres, og så forventer du at moren skal synes det er greit at du også tar morsnavnet fra barna? Og på toppen av det hele får du to barn, som da ikke kan ha vært gamle, til å gå til sin egen mor for å få gjennomslag for din ide om navnebytte? Si ikke at det var barnas ide, det blir for dumt. Og hadde det vært barnas ide, burde du ha snakket fra dem dette tåpelige forslaget og fokusert på det positive.

???????????????????

Er du seriøs med denne påstanden ???

Kan det tenkes at fedre faktisk kan være godt egnet til omsorg, - noen ganger like bra eller til og med bedre enn mor ??

Jeg har ikke på noen måte forsøkt å misbruke min makt som bostedsforelder, men isteden gjort alt jeg kan for å glatte over om jeg har hatt overskudd og mulighet til å skjerme barna. Jeg har IKKE forsøkt å ta morens navn fra barna. Dette er en sak de selv får vurdere når de blir 18 år.

Det er dessverre en del kvinner som ser det som en selvfølge at de skal ha omsorg og makt til å skyve barna bort fra far. Men dette gjelder også fedre som er bostedsforelder. Jeg er sterk motstander av slik maktmisbruk som bostesforeldre benytter seg av, - uansett om det er mødre eler fedre.

Men du skaper en konflikt, og fortsetter å skape en konflikt mellom deg og barnas mor - gjennom barna! Og siden du er den sterkeste her, med økonomi og talegaver i orden, så skal du la være å sparke den som ligger nede. Det burde du uansett, men jeg finner det svært sørgelig at du åpenbart finner en nytelse i å ramme barnas mor der det gjør vondest. Dette vil nok dine barn forstå når de blir større, og kan du da se dem i øynene?

Jeg forsøker å gjøre det stikk motsatte. Barna og meg selv var en periode selv rammet av maktmisbruk. Jeg bestemte meg den gang for at jeg aldri ville misbruke makten på en måte som rammet de andre. Og det har jeg holdt.

Jeg tror imidlertid at en del av årsaken til dine til tider massive angrep på meg har utspring i at jeg er bostedsforelder, men samtidi far. For i dine øyne bør ikke fedre være bostedsforeldre. I den sammenhengen kan jeg bare si at jeg sansnligvis gjør en like god obb som de fleste mødre som ha omsorgen. Barna synes å trives, og hvis jeg kan bedre deres forhold til moren så mye at de aksepterer felles omsorg har jeg kommet veldig langt.

Døm meg gjerne for arbeidet, eller det manglende arbeidet, jeg gjør som bostedsforelder. Men døm meg ikke som bostedsforelder fordi jeg er mann.

[la Flaca]

Jeg blir litt sjokkert, jeg. Her tar du barna fra moren deres, og så forventer du at moren skal synes det er greit at du også tar morsnavnet fra barna? Og på toppen av det hele får du to barn, som da ikke kan ha vært gamle, til å gå til sin egen mor for å få gjennomslag for din ide om navnebytte? Si ikke at det var barnas ide, det blir for dumt. Og hadde det vært barnas ide, burde du ha snakket fra dem dette tåpelige forslaget og fokusert på det positive. Men du skaper en konflikt, og fortsetter å skape en konflikt mellom deg og barnas mor - gjennom barna! Og siden du er den sterkeste her, med økonomi og talegaver i orden, så skal du la være å sparke den som ligger nede. Det burde du uansett, men jeg finner det svært sørgelig at du åpenbart finner en nytelse i å ramme barnas mor der det gjør vondest. Dette vil nok dine barn forstå når de blir større, og kan du da se dem i øynene?

Hvor har du alt dette tullet fra? Mannen sier jo nettop at han ikke gidder å trumfe gjennom ting som navneendring fordi han vet det vil skape krangel. Skjerp deg.

[Far til 2]

...

...

Her i dette tilfellet - og sikkert med langt mer kunnskap om de spesifikke forholdene en det vi får i denne tråden - har familievernkontoret gitt mor et råd. Hvem er vi til å dømme over det rådet når vi ikke vet halvparten?

Jeg synes du er rask til å "dømme" andre når du selv var villig til å bidra til skattefusk fra mors side for "fredens" skyld.

eg bygger min mening på den informasjonen som foreligger. Og utifra det kan jeg ikke se noen grunn til å forsøke å frata far foreldreansvaret. Det vil kun skape ytterligere konflikt, og jegvtror det blir veldig vanskelig å frata han dette ansvaret.

Mht min egen økonomiske situasjon for en tid tilbake, så fikk jeg tilbake hver eneste krone jeg kunne dokumenter av likningsnemda. Dette fikk jeg overaskende nok etter at en ansatt ba meg send inn mest mulig dokumentasjon (kun DOKUMENTERTE ting ble ihensyntatt).

Overaskende nok fikk jeg ALT jeg dokumenterte tilbakebetalt (i underkant av 100.000,-) ca 18 mnd etter at dette skjedde. Gjennom denne hendelsen vet altså myndighetene om hva som skjedde, og jeg har ikke bidratt til noe ulovlig.

Jeg var heldig. En bekjent med god inntekt betalte en engangssum på ca 1,5 mill (idag verd ca 2 mill) for å fortsatt få være far for sin sønn (dvs at bostedsforelder ikke flyttet langt).

Dette er harde fakta om hvordan noen bostedsforeldre velger å presse samværsforeldre for penger eller tvinger dem til å akseptere ting de normalt sett ikke ville akseptert.

Misbruk av makt skjer altså fra både bostedsforeldre og samværsforeldre. Hvis ikke myndighetene gjør foreldrene likeverdig vil vi oppleve at maktmisbruk i tiden fremover fortsatt vil gå ut over barn.

[Gjest Gjest]

Hvis ikke myndighetene gjør foreldrene likeverdig vil vi oppleve at maktmisbruk i tiden fremover fortsatt vil gå ut over barn.

Foreldre med felles foreldreansvar er likeverdige, for eksempel i forhold til pass-søknad.

Så da kan man oppleve, som en venninne av meg gjorde, at faren (som forøvrig ikke hadde samvær med barnet, etter eget ønske, noe han også hadde formidlet til barnet: "Du får aldri se verken meg eller søstrene dine igjen"), satte som betingelse for å skrive under på pass-søknaden at bidraget ble redusert.

Er ikke det maktmisbruk, så vet ikke jeg. Og det var "likeverdet" som forårsaket det.

Nei, trådstarter. Prøv å få foreldreansvaret alene. Så slipper du denslags utpressing.

[Far til 2]

Og vi prøver igjen:

Er det umulig for deg å forstå at folk kan synes du er en manipulerende drittsekk uten engang å skjenke en tanke til hvorvidt du er en god bostedsforelder fordi du er mann? Jeg tror forøvrig du er en dårligere forelder enn mange andre nettopp fordi det kan se ut som om du driver utstrakt manipulering og feilinformasjon. Det gjør du jo her på forumet, og da må bi jo anta at du gjør det samem i det virkelige liv?

Tråden har snudd helt fra å være en tråd som omhandler "Fordeler og ulemper ved å si ifra seg foreldreansvaret", til å bli en massiv kritikk av meg som person som bostedsforelder.

Sier det noe om de som er uenig i mine meninger om trådens utgangspunkt ?

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: Har du fått noen vettuge svar på det du spurte om?

Ulempen slik jeg ser det er at det blir bråk fra far sin side, men det er kanskje verdt det for å unngå bråk i fremtiden.

Fordelen: For deg er det at du slipper å hanskes med en far som gjør det vanskelig for sporten sin del og jeg vil tro at barnet har fordel av dette på sikt i forhold til ro og stabilitet rundt sin oppvekst. Jeg tenker da på at du som er med barnet hele tiden og har 100 % samvær kan ta de avgjørelser som trengs uten å måtte vente på svar i flere måneder.

[Gjest nextlife]

Til TS :

Har vært i noelunde sammme situasjon som deg, jeg gikk til og med så langt at jeg ba om at min nye mann (som hadde fungert i papparollen i 4 år)kunne adoptere barnet. Biologisk pappa motsatte seg fullstendig både å frasi seg foreldrerett og "pappaskapet". Det var jo bare ett å gjøre, akseptere det, og leve med det. Barnet har også i alle år måttet leve med en totalt uinteressert far, fikk oppleve å møte han 2 ganger på 17 år, og det var ikke etter mitt ønske, men hans.

Uansett så har jeg full forståelse for at en foreldre ikke vil gi fra seg foreldreretten, det kan være ting som du ikke er klar over som gjør at han er som han er, men han har kanskje et håp om at han engang vil mestre papparollen.