Tvangslesing

[Gjest Gjestemor]

Jeg har to barn i barneskolealder, den eldste leser selv. Yngstemann begynte i første klasse i høst, og har ennå ikke lært å lese helt.

Nå i høst har skolen startet et leseprosjekt, som etter hva jeg forstår omfatter skoler over hele landet. Målsettingen er å øke lesegleden hos elevene.

Vel og bra, dette, men jeg reagerer litt på måten det gjøres på. Elevene må lese et visst antall minutter i uka for å oppnå lesemedalje eller lesestjerne. Antall minutter øker ettersom hvor gamle barna er. De minste får premiering etter hvor mange minutter de er blitt lest for, hvis de ikke greier å lese selv. Antall minutter til sammen i hver klasse konverteres i slutten av uka til kilometer på et kart, slik at de på en måte foretar en "reise." Dermed teller alle elevenes innsats.

For vår eldste er jo ikke dette noe problem, h*n leser selv, og sluker alt h*n kommer over av bøker.

Vi leser en god del for den yngste, og h*n hører også på lydbøker (som også teller med).

Den yngste er ganske urolig av seg, og finner seg ikke alltid i å sitte rolig å lese. Det er heller ikke alltid tiden strekker til slik at vi får lest de "pålagte" 175 minuttene i uka. Det skal gjøres lekser, og begge skal ha hjelp av voksne (som har vært på jobb hele dagen...). Og det er fritidsaktiviteter, lek med barn i nabolaget, bursdagsfeiringer - i det hele tatt, en ganske hektisk hverdag som hos de fleste andre.

Dessuten - h*n ønsker action. Da kan lydbok være løsningen, men det er ofte h*n ikke har tid til å følge med, fordi h*n blir så oppslukt av leken. Men vi lar den likevel rulle og gå, slik at vi kan notere minuttene selv om h*n faktisk ikke hører etter, slik at h*n likevel oppnår premiering (gud vet hvilken nytte h*n har av det...). Iflg læreren er det visst så sårt hvis man ikke har nok minutter på skjemaet til å oppnå premie...

Dette er sikkert ikke særlig politisk korrekt av meg å si, men jeg synes faktisk at skolen bare kan drite i hvor mye vi leser for barnet vårt i uka. Vi leser! Èn uke kan vi lese dobbelt så mye som kreves for premiering, en annen uke kanskje halvparten - det kommer helt an på hva som skjer den uka og hvordan barnets dagsform er. Slik dette fungerer føler vi at skolen pålegger oss tvangslesing på fritiden vår. Er det virkelig slik man øker lesegleden hos barn?

Jeg synes dette lukter av undervurdering av våre evner som foreldre, og en slags overstyringsom jeg misliker sterkt.

Andre som har erfaring med dette opplegget og mener noe?

[Nigo-san]

Ja, jeg har erfaring fra opplegget, og jeg synes det er bra. Erfaringen viser at mange, særlig gutter, får litt blod på tann når det er snakk om en konkurranse.

Her i huset har vi en som får medalje hver uke, og leser mye mer enn kravet, bare fordi det er gøy å lese.

Den yngste har ikke fått stjerne hver uke, og "sånn erre bare". Jeg hadde ikke giddet å ha lydbok på i bakgrunnen bare for at han skulle få stjerne, det mener jeg er å misforstå hele poenget med leselystaksjonen. Da er det bedre (etter min mening) å si at denne uka blir det ingen stjerne, men vi noterer det vi har lest og lar det bli med det.

Så jeg ser ikke det problemet du skisserer. Det er ikke sånn at alle MÅ ha stjerne eller medalje, de som leser lite selv kan ikke forvente å få det heller, med mindre foreldrene har fryktelig god tid. Men hva så? Det er uansett et incentiv til å lese litt hver dag, og så lenge det funker som en påminnelse for både barn og voksne, så ser jeg ingenting galt i det i det hele tatt.

[Gjest Helen Parr]

Jeg har to barn i skolealder, den yngste i førsteklasse.

Den eldste er veldig glad i å lese, og oppnår anbefalte antall minutter i løpet av uka på egen hånd. Vi har ikke presset ham til dette.

Faktisk ble jeg litt forundret da jeg leste innlegget ditt vedrørende leseprosjektet for den yngste. Vi har både hatt felles foreldremøte og foreldresamtale i første klasse, og det er ikke gitt noen informasjon om at førsteklassingene også deltar i dette prosjektet. Faktisk tror jeg ikke de gjør det, siden jeg ikke har fått noe informasjon, og det heller ikke ligger noe skjema i sekken hans.

For den eldste fungerer dette prosjektet slik det er ment, og han er veldig engasjert og ivrig.

[LilleKylling]

Va har samme opplegget her... og vi har heller ikke klart å lese så mye som må til for å få lesemedaljen. Han går i 3 klasse, så det skal leses over 300 min. Og det er MYE! Han kan lese selv, men det er jo grenser for hvor lenge han orker å lese.

Vi leser det vi rekker, så får det bare stå sin prøve med meladjer og stjerner.

Vet at andre i klassen får medaljer hver uke, de blir lest for hver dag. Jeg synes litt av poenget er at de leser selv jeg da... Greit at det er koselig å bli lest for, men de trenger jo lesetreningen selv også. Vi gjør litt av begge deler, ofte sovner han mens han hører på en lydbok.

[Mie]

Vi er godt fornøyde med dette opplegget, men vi det fordi det fungerer motiverende for å få minsten til å lese. Han er egentlig glad i å lese, men kompiser, TV og data er arge konkurrenter til å lese i en bok, en slik mild form for tvang fungerer derfor godt her hjemme hos oss.

Ettersom både det å lese selv, bli lest for og å høre på lydbok blir regnet som leseminutter er det også muligheter for variasjon for dem som ikke er så glade i å lese selv.

For vår del har det vært viktig å finne en fast tid for lesing (den rutinen har vi hatt lenge før leseminutter ble noe tema), det leses på sengen, da er roen størst og alternativet til å lese er rett og slett å sove. Jeg har tro på at mild "tvang" på sikt kan øke lesegleden, men det forutsetter selvsagt at man finner stoff som engasjerer barnet og at man tilpasser kravene i forhold til den lesegleden barnet til enhver tid har. Man kan jo også se på dette som lekser; lekser må gjøres enten man syntes det er artig eller det stikk motsatte. Noen barn sitter i evigheter og strever med mattelekser, for andre går det som en lek, men i vår klasse er det i hvert fall slik at leksemengden er lik for de aller fleste uansett interessefelt.

Men jeg er sikkert farget av at jeg selv alltid har vært glad i å lese og at jeg mener at bøkenes verden er en fantastisk verden å ta del i.

[Julianne]

Det å følge opp barnas lesing er utrolig viktig, og det er normalt sett en del av det som forventes av foreldres oppfølging av barnas skolegang. Denne leseaksjonen er et forsøk på å bruke gulrot i stedenfor pisk, veldig mange barn motiveres til å lese litt ekstra i de ukene aksjonen pågår. Og veldig mange foreldre gjør en ekstra lese innsats med barna sine i dette tidsrommet, noe barna nyter godt av. At noen skal finne noe negativt med dette er leit syns jeg, da det burde være en positiv greie. Det er ingen krav om at alle må få lesemedaljer, og de ungene som syns det er leit å ikke klare kravene til lesemedaljen får vel da ekstra motivasjon til å lese eller be om å bli lest for. Jeg skjønner godt at ikke alle får til å lese høyt sammen med barna sine i snitt 25 minutter hver dag uke etter uke, men de fleste burde få til å gjøre en ekstra leseinnsats i de tre-fire ukene det er snakk om.

Hvis det er så travelt at man ikke rekker å lese med barna sine de fleste kvelder, bør man kanskje tenke igjennom hvordan man prioriterer livet sitt, for det å lese med barna er gull verdt for dem. Hvis barna kjeder seg, må man kanskje finne en annen bok som fenger bedre? Også aktive barn med mark i rumpa liker å bli lest for hvis boka er spennende og fenger. Å ha en lydbok som surrer i bakgrunnen for å få minutter er jo bare tull. Da kan man jo likegodt bare finne på at man har lest, for hensikten blir jo uansett borte.

[Gjest Leselystmor]

Er enig med Nigo-san her. Jeg har selv også to gutter på skolen som er med i Leselystaksjonen, en i tredje klasse og en i sjette. Den eldste er glad i å lese, og fyller fort opp minutter i løpet av en dag, uten å anstrenge seg ekstra. Den yngste har slitt litt med lesingen/ikke hatt samme interesse som broren. For ham har denne aksjonen vært med på å gi leselyst, hvilket har vært hele intensjonen med aksjonen. Det har vært stas med klistremerker, selv om det nok har vært sårt for de som ikke har fått stjerner og medaljonger hver gang. Jeg tror at mange av oss her i landet har vært redde for å gjøre å gjøre forskjell på ungene, i skolen spesielt, å utpeke den som god eller enda verre -den som "dårlig". Hvorfor ikke gi de som er flinke et klistremerke, så de kan føle seg som flinke? Hva er egentlig galt med å si at: -Lise har gjort et veldig godt arbeid med dette her, derfor får hun en medaljong. I voksenlivet berømmes godt arbeid, slurv og dårlig arbeidslyst blir ikke godt mottatt. Mens på skolen lærer barna at alle skal behandles som like gode selv om de kanskje ikke er det. Jeg mener at om noen er gode, så bør de belønnes for det, ikke bare dysse det ned, fordi Per kan bli såret. Det kan jo føre til at de som er flinke ikke ser vitsen i å være flink, fordi det fører likevel ikke noe med seg. Og han som ikke er flink gidder ikke å ta i et tak for å bli det, for det gjør jo ingen forskjell likevel.

Nå har jeg pratet meg helt borti skogen her, men poenget mitt er i allefall at denne aksjonen har vel gjort det som var hensikten, nemlig å fremme leselysten.

[Gjest Piper]

Jeg syns det blir helt feil å gi han minutter for noe han ikke får med seg, for du sier selv at lydboken bare ruller og går mens han er opptatt med helt andre ting. Det du lærer han er at han ikke må gjøre en ekstra innsats for å få premien, men kan fortsette som før fordi mor hjelper han med å fjuske seg til en bedre tid enn det han har hatt.

Når det er sagt så vil jeg si at det er utrolig viktig å lese for barna sine, men klarer et barn bare å være fokusert i 10 min om gangen, da leser man (setter på en lydbok) i 10 min om gangen. Og kanskje man kan motivere barnet til å ha tre slike økter om dagen, for et barn bør ha tid til å bli lest for (eller lytte til en lydbok) i 30 min pr dag, for ellers har barnet det alt for travelt i mine øyne. Og klarer ikke foreldrene å sørge for at barnet lytter til en lydbok i 30 min pr dag, så bør man kanskje prioritere litt annerledes i noen uker på høsten.

Leseaksjonen i skolen er gull verdt, og flere og flere barn begynner å lese mer og mer. I stedet for at de sitter passiv fremfor en tv, datamaskin, en spillemaskin osv, så kan de faktisk lære språket vårt på denne måten.

[Gjest Gjest]

Jeg har veldig god erfaring med operasjon leselyst, og har vært utelukkende positive opplevelser med det fra det startet...

På vår skole blir Ca halvparten av forventet lesetid pr dag gjennomført på skolen, og resten hjemme.

De starter dagen med 20 minutter stillelesing (staving da de var mindre), og leser/lytter til lydbok 10-15 minutter mens de spiser.

Resten må leses hjemme.

For vårt barns del tilsvarer det i år ca 30 minutter pr dag hjemme...

30 minutter tilsvarer 3-4 Donald, Billy, Spiderman, Tarzan, eller andre tegneserier som barnet liker å "lese", noen minutter eller et par tegneserier kombinert med noen minutter høytlesning på sengekanten, lesing i en bok, og/eller noen minutter lydbok før de sovner...

Vi har alltid klart å oppfylle kravene på den ene eller andre måten, uavhengig av hvor travel hverdagen er for oss, vi har alltid 10-15 minutter på sengekanten uansett, siden vi alltid har lagt vekt på at tiden før leggetid skal være rolig.

Så for oss er operasjon leselyst utelukkende positivt, men jeg respekterer at andre ikke mener det samme.

[Gjest Gjestemor]

Ja, jøss, jeg støtter opp om dette med å øke lesegleden hos barn, misforstå meg rett. Jeg ser de fleste av dere som ikke ser problemet har barn som leser selv. Mitt poeng er at dette ikke alltid lar seg gjennomføre for en som må leses for.

Og jeg gjentar, vi leser for barnet vår, noen ganger mye mer enn hva som kreves for premiering pr uke, noen ganger mindre, alt ettersom hvordan uken ser ut, og hvor motivert h*n er.

I og med at h*n ikke kan lese, faller ansvaret for premiering (som ifølge læreren er noe "alle andre" i klassen oppnår hver uke, og som oppleves som sårt å ikke oppnå) på oss foreldre. Det er det jeg synes blir så feil. Det hender faktisk det ikke går, sånn er det bare. Er vi dårligere foreldre for det? Det oppleves faktsik nesten sånn, når læreren på foreldresamtalen sitter og sier at det er trist for barnet vårt når h*n ikke får medalje og alle de andre får.

Jeg synes de er for små til dette i første klasse. Det er greit for de større barna som kan lese selv, og som selv må sørge for å få sin premie.

Vi leser masse for barnet vårt. Jeg vil bare ikke at skolen skal fortelle oss hvor mange minutter vi skal lese for h*n i uken.

[Gjest Gjestemor]

Jeg syns det blir helt feil å gi han minutter for noe han ikke får med seg, for du sier selv at lydboken bare ruller og går mens han er opptatt med helt andre ting. Det du lærer han er at han ikke må gjøre en ekstra innsats for å få premien, men kan fortsette som før fordi mor hjelper han med å fjuske seg til en bedre tid enn det han har hatt.

Jeg kunne ikke vært mer enig, men når vi ikke får h*n til å sitte stille og lytte til høytlesing, fordi han heller vil leke, så blir dette dessverre løsningen, fordi vi føler at læreren er veldig kritisk til at vi ikke alltid greier å oppnå antall minutter - jfr. "det er så sårt når h*n ikke oppnår premie"

[Julianne]

Ja, jøss, jeg støtter opp om dette med å øke lesegleden hos barn, misforstå meg rett. Jeg ser de fleste av dere som ikke ser problemet har barn som leser selv. Mitt poeng er at dette ikke alltid lar seg gjennomføre for en som må leses for.

Og jeg gjentar, vi leser for barnet vår, noen ganger mye mer enn hva som kreves for premiering pr uke, noen ganger mindre, alt ettersom hvordan uken ser ut, og hvor motivert h*n er.

I og med at h*n ikke kan lese, faller ansvaret for premiering (som ifølge læreren er noe "alle andre" i klassen oppnår hver uke, og som oppleves som sårt å ikke oppnå) på oss foreldre. Det er det jeg synes blir så feil. Det hender faktisk det ikke går, sånn er det bare. Er vi dårligere foreldre for det? Det oppleves faktsik nesten sånn, når læreren på foreldresamtalen sitter og sier at det er trist for barnet vårt når h*n ikke får medalje og alle de andre får.

Jeg synes de er for små til dette i første klasse. Det er greit for de større barna som kan lese selv, og som selv må sørge for å få sin premie.

Vi leser masse for barnet vårt. Jeg vil bare ikke at skolen skal fortelle oss hvor mange minutter vi skal lese for h*n i uken.

De leser vel noen minutter på skolen stort sett hver dag? Så da blir det jo ikke mer enn ca 15 minutters lesing hjemme for å få premie. I allefall hvis dere tar litt ekstra i helgene. Jeg syns faktisk det er litt rart hvis det er umulig å lese 15 minutter høyt for barna sine hver dag i en begrenset periode. Legge seg litt før og ha lese/kose/roe ned-stund om kvelden? :-)

Selv om eldre barn klarer å lese selv, er det fint for dem å bli lest litt for også.

[Julianne]

Jeg kunne ikke vært mer enig, men når vi ikke får h*n til å sitte stille og lytte til høytlesing, fordi han heller vil leke, så blir dette dessverre løsningen, fordi vi føler at læreren er veldig kritisk til at vi ikke alltid greier å oppnå antall minutter - jfr. "det er så sårt når h*n ikke oppnår premie"

Hvis det er så sårt for ham å ikke få premie, er det kanskje greit å forklare ham sammenhengen? Kanskje det kan motivere ham? Og hvis du leser høyt for ham i en bok han syns er spennende før han sovner, klarer han vel å være i ro de minuttene?

[Helen]

På skolen til ungene mine har de også en sånn leseaksjon. Eldste sønnen min leser det han skal og mere til, han har blitt veldig ivrig på å lese etter at de begynte med dette.

Men jeg har ikke hørt om at det er noe sånt i klassen til yngstemann som går i 2.

[Gjest Gjestemor]

De leser vel noen minutter på skolen stort sett hver dag? Så da blir det jo ikke mer enn ca 15 minutters lesing hjemme for å få premie. I allefall hvis dere tar litt ekstra i helgene. Jeg syns faktisk det er litt rart hvis det er umulig å lese 15 minutter høyt for barna sine hver dag i en begrenset periode. Legge seg litt før og ha lese/kose/roe ned-stund om kvelden? :-)

Selv om eldre barn klarer å lese selv, er det fint for dem å bli lest litt for også.

Det skal leses minst 175 minutter pr uke, det vil si 35 minutter hver dag. Det er ikke hver dag de leser på skolen, og da må vi passe på å lese ekstra hjemme.

Hvis det er så sårt for ham å ikke få premie, er det kanskje greit å forklare ham sammenhengen? Kanskje det kan motivere ham? Og hvis du leser høyt for ham i en bok han syns er spennende før han sovner, klarer han vel å være i ro de minuttene?

H*n vet sammenhengen, men har problemer med å se konsekvensen der og da. H*n er bare 6 år.

Vi leser på sengen hver kveld, vi. H*n er imidlertid så sliten etter dagens strabaser at h*n slokner i løpet av 5 minutter. Det har aldri vært noe problem å få h*n til å sove, for å si det slik... H*n har et aktivitetsnivå som tar pusten fra de fleste.

Misforstå meg rett, det er ikke det at jeg synes det er så ille å lese for barna, jeg synes det er kjempekoselig, jeg. Men jeg vil selv velge når og hvor lenge.

[Gjest Gjestemor]

På skolen til ungene mine har de også en sånn leseaksjon. Eldste sønnen min leser det han skal og mere til, han har blitt veldig ivrig på å lese etter at de begynte med dette.

Men jeg har ikke hørt om at det er noe sånt i klassen til yngstemann som går i 2.

Ja, jeg ser flere svarer at dette ikke gjelder de yngste på deres skole. Jeg synes personlig at et slikt opplegg passer best for de som kan lese selv. Den eldste hos oss er også kjempeivrig, og leser gjerne to bøker i uken.

[Julianne]

Ja, jeg ser flere svarer at dette ikke gjelder de yngste på deres skole. Jeg synes personlig at et slikt opplegg passer best for de som kan lese selv. Den eldste hos oss er også kjempeivrig, og leser gjerne to bøker i uken.

Men hva hvis din eldste slet med lesinga? Hadde du ikke syntes at det passet for hans aldersgruppe heller da? Det er ikke alle større barn som er like flinke til å lese, og det sitter mange foreldre runt om som bruker timesvis på å lese høyt fra skolebøkene slik at barna skal klare å henge med i de ulike fagene, fordi barna for eksempel har dysleksi. Syns det blir litt drøyt å mene at denne ordningen ikke passer for den aldersgruppen ditt yngste barn er i, fordi akkurat han ikke har motivasjon til å bli lest høyt for.

Det blir jo litt som å mene at det er feil at det deles ut svømmeknapp eller idretsmerke: Hva med de barna som ikke kan svømme de påkrevde antall meterne?

[Gjest Gjestemor]

Men hva hvis din eldste slet med lesinga? Hadde du ikke syntes at det passet for hans aldersgruppe heller da? Det er ikke alle større barn som er like flinke til å lese, og det sitter mange foreldre runt om som bruker timesvis på å lese høyt fra skolebøkene slik at barna skal klare å henge med i de ulike fagene, fordi barna for eksempel har dysleksi. Syns det blir litt drøyt å mene at denne ordningen ikke passer for den aldersgruppen ditt yngste barn er i, fordi akkurat han ikke har motivasjon til å bli lest høyt for.

Det blir jo litt som å mene at det er feil at det deles ut svømmeknapp eller idretsmerke: Hva med de barna som ikke kan svømme de påkrevde antall meterne?

Nå legger du ord i munnen på meg. Jeg har ikke sagt at jeg mener det ikke passer fordi barnet vårt er umotivert i forhold til å bli lest for/høre på lydbok. Jeg mener det ikke passer fordi svært mange barn i første klasse slett ikke kan lese. Og det forventes heller ikke at de kan det.

Hvis mitt eldste barn slet med lesing ville jeg synes at et slikt leseprosjekt var supernyttig, nettopp fordi det forventes at barn i den alderen kan lese...

[Julianne]

Nå legger du ord i munnen på meg. Jeg har ikke sagt at jeg mener det ikke passer fordi barnet vårt er umotivert i forhold til å bli lest for/høre på lydbok. Jeg mener det ikke passer fordi svært mange barn i første klasse slett ikke kan lese. Og det forventes heller ikke at de kan det.

Hvis mitt eldste barn slet med lesing ville jeg synes at et slikt leseprosjekt var supernyttig, nettopp fordi det forventes at barn i den alderen kan lese...

Ok, da misforsto jeg deg litt. Beklager.

Men skolen ønsker at barn som ikke har knekt lesekoden skal bli lest masse høyt for. (og at barn som kan lese selv skal bli lest høyt for i blant). Så hvis denne aksjonen kan være en pådriver til at foreldre leser litt ekstra for barna sine, tenkes det nok at det er en bra ting, selv om barna ikke leser selv. Jo mer litteratur barna "utsettes" for, jo bedre er det.

[Gjest Veronica Mars]

Det skal leses minst 175 minutter pr uke, det vil si 35 minutter hver dag.

175 minutter per uke er 25 minutter per dag, ikke 35.