Delt omsorg - Erfaringer?

[Gjest Gjest]

Er det mulig å forlenge husleiekontrakten der dere bor nå? Eller finne en annen leilighet i samme område?

Det ville nok vært en fordel for jenta å bli i sitt kjente miljø. Med samme venner når hun er hos deg og hos moren. Venner blir enda viktigere om et par år.

Hvordan kommer hun seg til og fra skolen? pleier hun å gå med venner nå? Er hun på SFO? I så fall hvordan kommer hun seg hjem hvis hun vil slutte på SFO hvis det tar 7 min å kjøre? Buss? I klassen til sønnen min sluttet de fleste på SFO i 2 klasse.

[Gjest Gjest]

Dette var altså ingen kritikk av Emera, jeg vil heller rose at hun og eksen endret på delt bosted når de så at det rammet barnet så hardt. Flere foreldre burde gjøre det samme. Men når foreldrene har konstruert et høyt konfliktnivå, så er det vanskeligere å se barnets best: som da altså vil være å ha ett hjem og ett besøkshjem.

[Gjest Gjest_Silja_*]

Når jeg tar en nøye titt på mitt eget barn, ser det ikke ut til at h*n er mishandlet på noen måte, og vi praktiserer myyyye lengre intervaller enn folk flest. Pga fars jobbsituasjon, opereres det her i gården med 6 uker på hvert sted, og det fungerer utmerket!

Jeg hadde aldri gått med på 1 uke på hvert sted, det hadde blitt for mye stress for ungen, mens nå får h*n roen mellom hver "flytting". Vi bor ca. 10 min kjøring fra hverandre, barnet går på skole der far bor, men det er da ikke noe problem. Vi har biler begge to dersom h*n skal noe utenom skoletid, og ellers kan h*n ta buss til venner når h*n måtte ønske det. Fars samboer står med åpne armer for å motta helgebesøk dersom barnet ønsker det, og når h*n er hos far, er h*n hjertelig velkommen når som helst til meg.

Dette har vært en løsning som passer for oss, og dersom man innstiller seg på å legge litt ekstra innsats i det, får man det til å fungere.

Nå har vi hele tiden hatt utradisjonelle løsninger i forhold til omsorg, og før vi delte omsorgen på denne måten, bodde barnet noen år hos meg og noen år hos far. H*n har faktisk ikke tatt det minste skade av det, og er en glad og aktiv unge som er strålende fornøyd med å kunne bo hos begge foreldre.

[Paradokset]

Og jeg er obverbevist om at forskningen ikke vil underbygge at delt bosted på noen som helst måte er bra for barna.

Er det noen grunn til å vente på forskningen når du allerede har en så bestemt oppfatning av saken?

[Dalila]

Dere som er så bastante på at dette er fælt for barna: dere har ikke forståelse for at det kan oppleves forskjellig for forskjellige barn?

Vi praktiserer en uke hos hver forelder, bor i samme nabolag, og barna er hverken grå i ansiktet eller spesielt slitne eller urolige. Jeg vil gjerne vite hva dere mener alternativet er, dersom barna er fornøyd med situasjonen. Skal jeg da nekte dem å være sammen med faren sin halvparten av tiden, fordi andre mener det kan skade dem, eller fortelle dem at de bare får se meg annenhver helg?

Det er så typisk her inne å slå skråsikkert fast at alle kan skjæres over en kam. Tror dere virkelig foreldre er så hensynsløse og lite flinke til å se sine barns behov at de praktiserer en sånn ordning hvis barna mistrives? Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, så burde dere latt være å komme med skråsike påstander. Men det er kanskje bare DERE som bryr dere så mye om barna deres?

[Gjest Gjest]

Dere som er så bastante på at dette er fælt for barna: dere har ikke forståelse for at det kan oppleves forskjellig for forskjellige barn?

Vi praktiserer en uke hos hver forelder, bor i samme nabolag, og barna er hverken grå i ansiktet eller spesielt slitne eller urolige. Jeg vil gjerne vite hva dere mener alternativet er, dersom barna er fornøyd med situasjonen. Skal jeg da nekte dem å være sammen med faren sin halvparten av tiden, fordi andre mener det kan skade dem, eller fortelle dem at de bare får se meg annenhver helg?

Det er så typisk her inne å slå skråsikkert fast at alle kan skjæres over en kam. Tror dere virkelig foreldre er så hensynsløse og lite flinke til å se sine barns behov at de praktiserer en sånn ordning hvis barna mistrives? Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, så burde dere latt være å komme med skråsike påstander. Men det er kanskje bare DERE som bryr dere så mye om barna deres?

Jeg vurderte å behandle innlegget ditt seriøst, inntil du kom med det ufattelig tåpelige oppgulpet i siste setning... Jeg svrer på setningen jeg har uthevet i innlegget ditt: Ja, jeg tror at enkelte foreldre er så egoistiske at de tvinger barne gjennom delt omsorg selv om de ser det ikke er til det beste for dem. Fordi de selv ikke er villig til å gi slipp på 50% samvær.

Du forstår vel forøvrig at barna ikke møter problemene som er skissert i flere innlegg over her dersom de faktisk bor i samme nabolag, kan ha de samme vennene hver dag, gå i samme barnehage og skole.... Du må lese hva problemet dreier seg om: Foreldre som har flyttet så langt unna hverandre at barna blir tvunget til å leve to forskjellige liv. Og det tror du er bra for barna? Tydeligvis tror også Paradokset det, men den debattanten er det enda vanskeligere å ta seriøst.

Deg derimot er det kanskje håp for. Det du og eksen din har gjort fungerer jo for barna deres, og det er veldig bra. Men tror du det ville gagnet barna om det var 50 mil mellom dere? Dere samarbeider, hva med de foreldrene som IKKE samarbeider og likevel praktiserer delt bosted? Tror du ærlig og oppriktig at det er det beste for barna?

Jeg er overbevist om at det er mye bedre at barna har ETT hjem, og at foreldrene er de som bytter på å bo der. Men egoistiske foreldre er ikke interessert i å legge opp livet sitt etter barna, det er barna som ofres for deres egoisme. Hvem her inn tør påstå at barnet deres har det BEDRE fordi det har to hjem med så lang avstand mellom at de må leve to liv?

[Gjest Mayamor]

Jeg har noen tips:

* ikke vær fastlåst i en avtale

* vær fleksible

* la barnet vite at mor og far er glad i det

* la barnet vite at det er barnet som bestemmer og ingen blir lei seg uansett

* prøv ut og se hvordan det går

* kanskje passer det ene en periode, noe annet en annen periode

* la barnet vite at om det endrer mening er det helt ok, og tilbake igjen (bare ikke etter krangler - det må snakkes om og ikke vri etter kappen)

* mor og far kommuniserer godt og har respekt for hverandre

* ikke la barnet stille foreldrene opp mot hverandre (hos mamma får jeg... pappa er mye snillere enn deg... etc)

* respekter at ikke alt er likt hos mor og far, barn er mer tilpassningsdyktlige enn vi tror

* ha likevell en enighet om enkelte plattformer

* det er stor forskjell på alderen til barnet; baby, 1 åring, 5-10-15-etc åring...

Jeg har en gutt på 11 år som bor en uke hos far og en uke her. Far bor 30 minutter unna med buss. Gutten tar selv buss til og fra skolen og er veldig flink. Han er enkelte dager med venner rett etter skolen, han går i fotball og far er flink å følge opp fritidsaktiviteter, lekser, mat etc. Ordningen har vi hatt i litt over 1 år. Innimellom bor han 3 uker her, så 3 uker hos far. Er det familiesammenkomst i fars familie når gutten er her - drar han bare med far istedet og omvendt. Vi samarbeider godt, har respekt for hverandre, og gutten har klare rettningslinjer; han kan ikke dra til far fordi han er sur på meg, ei heller komme her fordi far er en surpomp... Da hadde blitt kaos - og gutten har prøvd å sjonglere det han liker best, men slik kan vi ikke ha det. Nå har vi fått en omveltning i samværet med samboers barn som tilsier hver 3 uke istedetfor hver 4 uke - og da sa eksen og selvsagt kunne vi ordne det slik at gutten var og stesøsken skal få se hverandre hver gang. Jeg er heldig med min eks, og han mener han er heldig med meg som eks. Men klart; det krever godvilje fra oss begge. Og det klarer vi.

[Paradokset]

Tydeligvis tror også Paradokset det, men den debattanten er det enda vanskeligere å ta seriøst.

Jeg synes egentlig litt synd på påståelige folk som deg. Dette skrev jeg i mitt første innlegg: "Det er sikkert riktig at i enkelte tilfeller så funker det ikke - spesielt om det er store avstander, eller mor og far ikke klarer å samarbeide."

[Dalila]

Det er helt klart en forutsetning at man har et godt samarbeid, og at man bor nært hverandre. Det hadde ikke vært aktuelt at mine barn skulle ha to forskjellige liv å forhode seg til. Vår avtale er slik at den som evt flytter ut av skolekrets automatisk sier fra seg retten til delt omsorg, og går over til helgesamvær. Dette for å sikre stabilitet.

Det jeg reagerer på er at enkelte i denne diskusjonen fremstiller det å ha to hjem som et helvete på jord, uten å nyansere det aller minste.

Og til deg gjest: Om du tar meg seriøst eller ikke, det driter jeg i. Men du kan jo i det minste PRØVE å holde deg på et saklig nivå.