Pusen min er død...

[Gjest Anonymous]

Lille Musa ble påkjørt og døde med en gang i går kveld. Så nå er hun begravd i hagen, og jeg har satt pene blomster der...

Det lyder sikkert dumt, men jeg var svært knyttet til henne. Lille jenta mi var en god erstatning for det barnet jeg har prøvd i 3 år på å få. Hun oppførte seg som babyen min og jeg var mammaen hennes. Alltid rundt meg og i nærheten. Jeg savner henne masse. Savnet etter et barn ble døyvet, når jeg hadde henne på fanget eller i armkroken.

Hvorfor er det jeg som blir fratatt det jeg er glad i? Og hvorfor kan jeg aldri lære meg at jeg ikke skal knytte meg til noen? Ååå, jeg syns det er så urettferdig. Hvorfor fikk jeg ikke beholde lille prinsessa mi.. Hun var den største gleden jeg hadde, jo!!!

Uff, dette ble bare dumt! Men jeg måtte bare få ut litt tristhet. Hadde aldri trodd at det skulle gjøre så vondt å miste en katt, men det er det. Det gjør ordentlig vondt! Og det er så jævli stusselig her etter at hun døde. Ingen som vil til mamman sin... (men nå er jo hun hos mamman min.)

[Gjest Lady-M]

Det er slettes ikke dumt! Føler med deg! :cry: Stakkars! Har selv to katter og de er mine aller beste venner, vi er totalt avhengig av hverandre. Hadde jeg mistet de, hadde sorgen vært stor.

Du skal absolutt ikke lære deg å ikke knytte deg til noen! Tenk på alt det fine du har opplevdt med pusen din! Det kan ikke erstattes med noe!

*sende varme tanker til deg*

[Gjest care]

Å så trist, jeg føler med deg :cry:

[Gjest care]

Å så trist, jeg føler med deg :cry:

[Skusla]

Å så trist... Slik har jeg det med mine to pusekatter også.. De er barna mine så lenge jeg ikke har egne barn, å oppfører seg deretter.

Forstår godt at du er lei deg og sørger. Det er ett familiemedlem, uansett om det er en katt eller ett menneske..

Sender deg en stor trøsteklem jeg....

[Gjest Nivvy]

Kondolerer så mye med tapet.

Pusen din passer nok på deg, hvor enn hun måtte være.

Det er trist å miste noen man er glad i.

Hadde selv en katt jeg elsket over alt på jord. Fikk henne da jeg var 6 år, hun ble 10. Fikk brystkreft. Måtte avlive henne. Det var mitt valg. Det var et tungt valg, men det var for å la henne slippe å lide. Kreften hadde kommet langt, vetrinæren som satt sprøyten sa det var klokt av meg. At hun om kort tid ville begynne å lide. Det hjalp ikke. Jeg låste meg inne, strigråt nærmere en uke. Helt jævlig. Vi var uadskillelige. Sorg er tungt.

Man kommer videre, men man glemmer aldri.

Det at man aldri glemmer, er faktisk positivt. Tro det eller ei. Minnene, de gode stundene, alt. Det er godt å ha.

Du får ha lykke til fremover, det går nok bra, skal du se.

[monja]

Det er slettes ikke dumt :cry: man blir skikkelig knytta til dyr, og de blir "barna" i hjemmet. Vi måtte avlive schäferhunden vår i 2001, og det gjorde sambo uten at jeg fikk vite det. Han ringte meg plutselig på jobben og sa at hun hadde "reist".... Jeg ble skikkelig forbanna for jeg hadde jo ikke en gang fått si hadet til henne... :cry: Men i ettertid vet jeg det at om jeg hadde fått være med å bestemme hadde jeg ikke greid det. Og at det skulle være så vondt å miste et dyr hadde jeg aldri trodd. Jeg lå i senga og grein i timesvis, og sambo, som var der med hodet sitt mot hennes da hun døde ble sykmeldt i ei uke.

Så det er trist, og det er lov å sørge over dyrene sine, men jeg håper det går bedre med deg nå.....

[Maxine Grey]

Så trist, Monja!

Vi måtte avlive vår labrador som fikk kreft, for flere år siden, og jeg sørger enda. Liv man har omsorg for, blir man veldig glad i, også dyr.

Jeg skal ikke sammenligne det med å miste barn, som jeg også har opplevd, men sorgen over et tapt kjæledyr er så absolutt legitimt!

[Gjest ButtHead]

Jeg føler med deg. Katten min ble syk og vi hadde ikke noe annet valg enn å ta den med til dyrlegen.

Vi hadde den helt fra jeg var liten og den har liksom alltid vært der. Men nå er den jo borte Tror egentlig at den skjønte at den var syk på slutten, for jeg har aldri sett den så kosete som de siste ukene. Når jeg var hjemme, lå den i fanget mitt hele tiden. Den ville hverken spise eller drikke, bare ligge i fanget mitt. Jeg føler så absolutt med deg!

[meta]

Jeg får tårer i øynene bare av å lese dette her.. Tror jeg må springe ute å se om Fantegutten min vil inn.

Jeg føler så veldig med deg og syns ikke det lyder dumt i det hele tatt :cry:

*Trøsteklem*