Livet med kreften

[MidnightChildDreamer]

Håper du er klar for en oppdatering snart....

[B.A.]

Har vært godt bortgjemt i kjelleren ei stund nå. Har trengt det, men nå er det på tide og komme seg opp og ut igjen. Tok ikke lange tiden etter kuren før jeg fikk beskjed at jeg må gjennom det igjen, ny kur. Jeg har fremdeles kreft, brystkreft. Kuren jeg tok virket ikke så bra som de hadde trodd og håpet.

Kreften har ikke spredt seg, men den var ikke mye borte heller. Så da er det på an igjen.

Jeg vil ikke, orker ikke, tør ikke..... men jeg SKAL! Blir nesten 2 mnd med kur nå, og det blir hardt. Jeg kommer til å miste håret, bli ufattelig dårlig og føle meg generelt fæl. Så ikke så mye å se frem til der akkurat. Prøver å se solen bak skyene, selv om det ikke høres sånn ut på dagboken min, men det er her jeg får ut alt det mørke og fæle sånn at jeg kan klare dagene som går.

Har jo hatt noen uker på å la det synke inn, og det går egentlig bra nå. Tok tid på å forstå det, virkelig forstå at jeg fremdeles har kreft.

Siste tiden har jeg merket hvor mange som egentlig har kreft, er noen overalt. Tenkte vel aldri på det tidligere, da var kreft en jævlig ting ( har opplevd å miste folk til styggedommen) og et helsikes så skummelt ord, men det er ikke det samme. Nå kjenner jeg det på kroppen hver gang noen sier at de har det, har hatt det, kjenner noen som har eller har hatt det, jeg skyter rygg og blir litt rar av det.

Har ikke vært inne på kg på lenge nå, orket ikke å inn på dagboken igjen da jeg var ferdig med kuren. Ville på en måte være ferdig med kreften der og da, og denne dagboken var om kreften så da gikk ikke det.

Så godt å komme inn på dagboken min å se alle som har skrevet til meg og lurt på hvordan jeg har det. Er veldig godt. Tusen takk for klemmer og tanker.

Livesen; Så fint at du ville dele din historie:) Er godt å høre overlevelses historier, det gir meg kamplyst.

Skal fortsette å skrive her fremover.

[B.A.]

Okei....så dagboka mi heter noe med...."og det som skjer innimellom"... Kan vel ikke akkurat skryte på meg at det er så mye av det her. Dårlige greier egentlig, men kan jo prøve å få med litt andre ting enn kreft au.

Var på heftig fest igår! Ikke vært så full eller noe på lenge. Er ikke så mye jeg får drikke når jeg er på kur så det har blitt lite pilsing i sommer. Så da var det ektra gøy i går, festa med go jentene og kjærestene, og masse andre folk jeg ikke har truffet før men som var kjempe hyggelige. Litt rart tidligere på dagen da det var meg og 2 par... selv om de er veldig flinke til å ikke få meg til å føle meg utenfor da. Der gjør de en god innsats Har ikke type nå, men er kanskje noe mer snart. Stresser ikke med det, vil bare se hva som skjer etterhvert.

Er rart at det er noe på gang, og tror det er veldig rart for venninnene mine. Jeg har vært singel i mange år og nå er livssituasjonen min endret ganske bra de siste månedene. Mange har nok problemer med å ta meg seriøst på det området, siden jeg aldri har villet binde meg og rett og slett hatt litt commitmentfobia (noen ord fungerer best på engelsk) Håper uansett at de snart innser at selv om det tar tid med meg så funker dette for meg.

Han er forresten veldig snill og kjekk

[Gjest Cupcakes]

så kjekt å "se" deg igjen, til tross for at du må på en ny og lengre kur. men du kommer til å klare det!! alle har behov for å komme seg ned i kjelleren av og til, komme seg vekk...

så spennende med denne karen da og at han er veldig snill og kjekk er jo bare supert! kan kanskje være lettere å ha en ved siden av deg på den måten i alt du må gjennom fremover og selvom man ikke ville noe før betyr jo ikke det at man ikke vil det nå, så vennene dine skjønner nok at det funker for deg også

[B.A.]

Cupcakes; Tror det har gjort det endel lettere for meg med kreften at han har vært der for meg. Han har støttet meg masse denne perioden, men håper jo at jeg snart blir såpass god at jeg ikke trenger den støtten lengre. Vil ikke ha et forhold hvor jeg er gått inn i rollen som "den svake", den som trenger støtte og hjelp hele tiden. Så da må vi håpe på at jeg blir frisk snart sånn at jeg slipper det Jeg vet jo at han ikke sliter med det (enda iallefall, vi har pratet endel om det og han sier han takler det) og han vet jo alt om at jeg er syk, men det er ufattelig tungt i lengden å måtte ta vare på folk. Uansett hvor mye en bryr seg om dem, så trenger en å kunne slappe av og få litt kos selv. Så jeg prøver å ikke være altfor slitsom, men tror ikke alltid jeg klarer det. Godt å ha litt forbedringspotensiale

Idag er egentlig ikke en veldig god dag, er så sliten og trøtt for tiden. Legene sier det er helt normalt etter en cellegift kur, men jeg er lei. Er så lei av å ha kreft! Helvetes kreft som tar over alt i livet mitt! Er så lei av alt pratet om kreft, men klarer ikke la være å tenke på det og prate om det. Kreft er blitt en så stor del av livet mitt den siste tiden, å det blir vanskeligere og vanskeligere å ikke tenke på det. Å så kommer jeg inn her og skriver om det... Men liker å kunne skrive om det her, er ikke noen andre steder jeg føler at jeg kan få ut mine ærlige tanker om dette. Her kan jeg la det komme.

Jeg ble nylig spurt om hva som skremmer meg mest med kreften. Først tenkte jeg at det er vel for mye til å kunne sies, men etter ei stund fant jeg vel egentlig ut at det ikke er tusen ting likevel. Det var kjempegodt, er godt å vite at kreften ikke skremmer meg like mye lengre. Den har blitt mer hverdagslig etter jeg fikk den.

Er ting jeg gruer meg til og som jeg tenker endel på. Som å miste håret. Tidligere tenkte jeg at det skulle gå kjempebra og jeg skulle takle det så fint, men jp nærmere det kommer jo værre blir det. Denne gangen kommer jeg til å miste håret, og når det skjer er planen å barbere det av selv så jeg slipper å ha et hode fullt av hårdotter. Håper jeg er sterk nok til å klare det. Håret vokser jo ut igjen og jeg ser litt bra ut i luer ( ), men er en forferdelig skummel ting likevel. Jeg er redd for å bli bitter når den dagen kommer, redd for at jeg ikke skal tåle andre mennesker fordi de har hår. Er redd for å bli stygg. Jeg vet at hår ikke er alt, men det betyr ganske mye. Jeg liker håret mitt, fargene jeg farger det i, frisyrene jeg kan ha, lengden på det. Jeg liker at det passer til min personlighet. Jeg kommer til å savne det.

[livesen]

Miste håret ja, det er jo ikke akkurat morro nei .

Jeg har en god venninde som jeg ringte når det begynnte å falle av.

Så satt vi på verandaen og dro ut resten, til slutt barberte vi . Mens vi gjorde dette holdt vi på å le oss ihjel. Det ser unektlig litt merkelig ut i begynnelsen .

Og det er viktig med litt galgenhumor, og noen som tør å le sammen med deg .

Jeg fikk masse rare reaksjoner når jeg hadde det gøy .

En av de rareste var " Du kan jo ikke le du som har kreft "

ØØØØ jo det kan du , og det bør du .

Du kan forresten få parykk på radiumshospitalet , de ser helt ekte ut .

Eller du kan velge noen helt crazy noen (det gjorde jeg hehe )

[B.A.]

Har hatt et super-tungt døgn. I går kveld fikk jeg beskjed om at vi hadde mistet en av mine venninner til kreften. Det både var og er grusomt. Vi er noen stykker som har blitt kjent gjennom sykdommen, men vi hadde jo ikke trodd at noen av oss kom til å forsvinne så tidlig. Iallefall ikke enda, vi skulle ha god tid vi, kjempe masse tid til å fortelle om livet og leve det.

Det har gjort kreften mer virkelig idag, jeg er såpass selvopptatt at jeg faktisk føler meg sykere nå. Vi tenker alle på at det kunne vært oss, hvor urettferdig det er at noen overlever og noen ikke.

Jeg vil hyle og skrike, sparke og slå, brøle og slenge ukvemsord....hadde det bare hjulpet. :cry:

Livesen; Godt du klarte å beholde humoren gjennom det meste, det er veldig sterkt av deg, håper jeg er like tøff som deg når dagen kommer og håret skal av.

Endret 12. august 2009 av B.A.

[MidnightChildDreamer]

Jeg blir også grepet av alvoret..

Kondolerer, BA.

Ikke gi opp.

JEG har nemlig ei venninne som har overlevd. Og bekjente som har gjort det samme. Jeg velger å tro at du er en av dem!

Jeg er så evig takknemlig for denne dagboken, og for at du orker å oppdatere så ærlig som du gjør.

Takk!

[B.A.]

Jeg gruer meg jeg. Til alt som skal skje med meg fremover. Til å bli dårlig igjen, ikke kunne treffe folk fordi jeg er syk, miste matlyst, få metallsmak, miste håret. Er mye jeg er redd for idag.

[Gjest Ulva35]

Jeg kom over dagboka di i dag, og kan bare ikke gå ut igjen uten å gi deg en

Jeg har en søster som fikk hudkreft for 10 år siden, og hun er helt frisk.

Masse lykke til med det du skal igjenom

[B.A.]

Begynner kur nr 2 imorra. Er litt sånn at jeg både gleder og gruer meg, blir litt godt å komme igang med å bli frisk, men vil ikke bli dårlig.

Blir hardt å begynne igjen etter denne pausen, har følt meg så mye bedre de siste ukene at jeg ikke kan se for meg at jeg skal bli dårlig igjen denne uka. Kan ikke se for meg alle ukene på kur.

Jeg tror jeg fornekter kreften, vil ikke tro at den ikke er borte. At jeg fremdeles har kreftceller i kroppen, bittesmå deler av meg som gjør meg alvorlig syk. Tenker litt på det, hvor små disse kreftcellene er, hvor mange kunne jeg hatt plass til i hånda samtidig, hvor små er de i forhold til en negl? Hvor små er disse cellene som har skylda for at jeg er syk?

Midnight; Jeg prøver å få ut alle tankene og følelsene jeg har rundt kreften, og håper jo at det er så ærligt som mulig. Er ikke mulig å sensurere kreften på noen måte. Tusen takk for troen du har på meg, det varmer.

Tusen takk for klemmer Ulva35, er gode de

[B.A.]

Vondt nå. Har mistet nesten all kraft i hendene. Får ikke sove.

[MidnightChildDreamer]

Du kommer deg gjennom det denne gangen også, BA.

Du gjør det.

[livesen]

ditt siste innlegg gjorde inntrykk.

Kjenner igjen utmattelsen i orda dine .

Hold livsgnisten oppe , tenker på deg .

[B.A.]

Skal på hyttetur med gutten imorra.Det blir godt å komme seg vekk, samle opp litt energi igjen, Komme seg vekk og se andre steder.

Kan bruke hendene litt mere idag, men de er fremdeles svake og litt vonde så orker ikke å skrive mye.

Merker at denne kuren er hard, mye hardere enn forrige cellegift, kommer til å ta på disse ukene med kur. Men alt vil være verdt det når jeg blir frisk. Sovner igjen nå.

[B.A.]

Musklene svekkes, jeg blir svak i noen dager. Gudd som jeg hater cellegiftens bivirkninger!

5 uker igjen.

[B.A.]

Skal vi se... siden sist så har jeg ; vært gjennom mer cellegift, vært mer sliten enn jeg trodde var mulig, kasta opp på en butikk ( var visst ikke i så god form som jeg trodde likevel den dagen der nei ) og barbert av meg håret.

Nå sitter jeg altså her med så mye som 5mm hårvekst igjen.

Det var rart, det var uvirkelig, det var sårt og det var godt. De verste dagene var så absolutt da håret fallt av og fallt av og en ikke kunne gjøre noe med det. Så for å gjenvinne en liten smule kontroll tok jeg det litt tidligere enn jeg hadde trengt. Jeg ville ikke vente på at bare hårtuster skulle være igjen.

Ser ikke så ille ut som jeg hadde forventa, ikke at det er en "sveis" jeg kommer til å ville ha igjen, men det var ikke groteskt heller. Hodet mitt var ikke fullt av arr, føflekker, kuler, kviser eller alt det andre jeg hadde innbillt meg på forhånd.

[MidnightChildDreamer]

"gratulerer" med vel gjennomføring av "målet" du hadde satt deg når det kom til det faktum at du mistet håret.

Imponerende sterkt gjort!

Håret føles som en del av vår identitet, så å miste det vil jo kanskje føles som å miste en del av seg selv, som utgjorde en del av et inntrykk. Når det er sagt.. ; Identiteten din har du inni deg. Og ved å gjennomføre det du gruet deg sånn til og var så skremt av.. Det vitner om en styrke som jeg ikke tror er alle forunt. DET er en del av deg

Stå på videre.

Jeg heier!

[B.A.]

De siste dagene har jeg opplevd mer støtte og gode ord enn jeg trodde var mulig. Alle har vært så gode å ha rundt meg og vrkelig stillt opp. Det at håret er borte nå har gjort inntrykk på folk, er verre for dem enn det er for meg, for det er jo ikke meg som trenger å se det hele tiden. Nå går det jo mest i forskjellige skaut og luer men likevel oppleves det på helt forskjellige måter. Tror det for noen mennesker virkelig går opp for dem at jeg har kreft nå som håret ikke er der, det blir en mer synlig sykdom. Det er skumlere for mange, for nå kan det sees. Jeg forstår dem, det er ikke lett å være pårørende til noen som er syk med kreft. Har selv vært det for mange år siden, og det er utrolig hardt.

Jeg venner meg mer og mer til mine få millimeter med hår for hver dag, ikke fullt så rart lengre. Ikke så merkelig å ikke finne frem børsten hver morgen, eller bruke minimalt med shampo.

Neste uke er jeg over halvveis på kur, og det ser jeg frem til. Da kan jeg kanskje endelig begynne å e lyset i enden av tunnellen. Skal ikke planlegge livet etter kur heilt enda, litt tidlig i forhold til hvordan formen min er de nste ukene, men jeg kan tenke litt på det iallefall

Midnight; tusen takk for at du heier meg fremover, det betyr mye Er fremdeles veldig stollt av at jeg tok håret og at det gikk så fint. Har faktisk hatt hele familien på feiring.

[B.A.]

Nå er jeg over halvveis!! Det er hærlig! Kan begynne å se en ende på denne kuren nå.

Er ikke noe videre i form idag, har litt feber så da svetter og fryser jeg om hverandre og en hodepine som ikke ser ut til å ville gi seg med det første. Så sånn sett er ikke dette en heilt super dag.

Har vært endel trist de siste dagene, eller ikke direkte trist men uglad...? Er jo redd for at jeg er på vei inn i en depresjon, pratet med legen min om det og hun sa jeg måtte være litt på vakt nå. Er visst veldig vanelig å bli deprimert underveis i behandlingen, så nå må jeg "step up my game". Orker ikke å ha en depresjon i tillegg til kreft, det er bare ikke mulig tenker jeg.

Så nå skal jeg motarbeide denne kanskje-begynnende-depresjonen, så hvis noen har noen tips så blir jeg veldig glad. Kan ikke reise bort og slite meg ut da jeg er på kur enda, men jeg går endel korte turer hver dag.