Fagstrid om søvn

[LukaFrost]

Samsoving krever vel seng av en viss størrelse? Jeg ser ikke for meg at det blir særlig aktuelt om vi noen gang får barn så lenge vi har 120-seng.

Et spørsmål til dere osm samsover: Er far like fornøyd med dette som mor??

[Furstina]

Hur kommer det sig att det måste vara ytterligheter i debatter som dessa?

Skrikekur på baby under 3 månader ställs mot samsoving till 1½-2-åringar.

I mina ögon behöver det inte betyda skrikekur för att få en 1, 2 eller 3 månader gammal baby at sova i egen säng.

Inte heller behöver väl samsovning innebära att barnet ska ligga i föräldrarnas säng tills det är nästan 2 år?

Det finns så många olika varianter mellan dessa ytterligheter.

Samsovning med baby.

Baby på egen säng/vagga i föräldrarnas rum, somnades vid bröstet eller av vaggning/byssning.

Barn 1-2 sovandes i egen säng i samma sovrum som föräldrarna.

Barn 1-2 år på eget rum, somnades med föräldrarna sittandes brevid, eller synligt i rummet brevid.

[Gjest Helen Parr]

Det er vel nettopp nyanser de fleste av oss etterlyser i slike debatter, Furstina.

Nyanser, og det å ikke bli stemplet som uansvarlige foreldre som foretar egoistiske valg, selv om vi ikke gjør akkurat det som passer best for Yrjenia og hennes familie.

[Yrjenia]

Her står det mye som er verdt å lese:

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.v...SEKS_ID=1423233

Dere som ikke samsover, jeg kan klart ikke bestemme hvordan dere velger å gjøre det. Er iallefall veldig mye positivt med samsoving og barnestyrt amming.

[Gjest Helen Parr]

Jeg reistrerer uansett at du unngår å svare på spørsmålet i det forrige innlegget mitt.

[Yrjenia]

Mine barn trives rett og slett best i egen seng. Hva sier du til det?

Jeg kan ikke utelukke at noen barn kan trives best i egen seng. Og ser ikke noe galt med det om barnet blir, har alltid blitt, plukket opp om det gråter.

[Jens]

Det er vel nettopp nyanser de fleste av oss etterlyser i slike debatter, Furstina.

Nyanser, og det å ikke bli stemplet som uansvarlige foreldre som foretar egoistiske valg, selv om vi ikke gjør akkurat det som passer best for Yrjenia og hennes familie.

Enig. Syns det er hårreisende at Y hinter om at foreldre som bruker skrikekurer har skyld i at barna får hjerneskader!!!Det er så drøyt og ondt at jeg ikke har ord!!

[Gjest nok en........]

Her står det mye som er verdt å lese:

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.v...SEKS_ID=1423233

Dere som ikke samsover, jeg kan klart ikke bestemme hvordan dere velger å gjøre det. Er iallefall veldig mye positivt med samsoving og barnestyrt amming.

Ja, det er det sikkert og da er det greit at de som ønsker å gjøre dette fortsetter med det og så får de som velger andre løsninger fortsette med det. Jeg tror omsorgen for barna er like stor i begge leire.

[Gjest Gjest_småbarnsmor_*]

Selvfølgelig må alle få gjøre som de vil, men jeg vil iallefall fortelle om de fordelene min lille familie har opplevet med samsoving:

* God og nok søvn for ALLE (spesielt for meg, som fungerer dårlig uten å sove nok ).

* Mye enklere med nattamming (ammer litt i halvsøvne før både jenta mi og jeg sovner igjen - om morgenen husker jeg vanligvis ikke om jeg har ammet i løpet av natten eller ikke). Hvis jenta mi hadde ligget i egen seng, eller enda mer slitsomt for meg: på eget rom, da hadde jeg måttet bli helt våken, og reise meg opp for hver nattamming. Hadde antagelig blitt litt vanskelig å sovne igjen etter hver nattamming også.

* Bedre melkeproduksjon (det er visst nattammingen som er best på å øke melkeproduksjonen), som gjør ammingen mye lettere.

* Koselige kosestunder om kvelden og om morgenen. Når en liten jente krabber opp til ansiktet mitt og gir meg en stor klem om morgenen - det er helt fantastisk synes jeg.

* Jenta mi er veldig glad i å legge seg om kvelden - så da tenker jeg at det kanskje skyldes at hun synes det er så koselig å ligge ved siden av meg til hun sovner

[Gjest =tentacle=]

Et spørsmål til dere osm samsover: Er far like fornøyd med dette som mor??

Er det noen spesiell grunn til å tro at far skulle være mindre fornøyd med det enn mor? Og om han så er mindre fornøyd, spiller det en større rolle enn hva nattammer og spedbarn foretrekker?

[wok]

I vår familie hadde ikke samsoving fungert i det hele tatt, for jeg får rett og slett ikke sove med en liten (men nydelig) propell ligger ved siden av meg. For at familien skal fungere må vi få nok og god søvn alle sammen.

Og barnet mitt på 17 mnd synes også det er koselig å legge seg, vinker glad og sier natta når det er leggetid. Vi synger når h*n er lagt i sprinkelsenga på eget rom, og er på rommet til h*n har sovnet. Det tar vanlighvis under 10 minutter.

Hvis h*n våkner i løpet av natta er det vanlighvis nok å gå inn og gi smokken, smeike litt og gå ut igjen. Det finnes unntak, hvis h*n drømmer og er redd, da sover en av oss i rommet. (Men ikke i samme seng).

Vi har hatt perioder der h*n har ligget i vår seng, når h*n er syk, men da må en av foreldrene ut, slik at det blir god plass. Søvnkvaliteten på den voksne blir så som så... men når barnet er sykt har vi tidligere valgt den løsningen. Nå vil vi kanskje velge å ligge på barnets rom.

Vi har brukt litt tid på å få inn dette sovemønsteret, og det ble et par netter med litt skriking. En skrike-kur light, kan man kanskje kalle det. Men for oss var det viktig å få gode netter for alle. Vi har vært bevisste på at ungen vår skal bli fleksibel og trygg. Vi reiser en del, og overnatter andre steder enn hjemme.

Jeg mener bestemt at vi har gjort/gjør det rette for vår familie. Vi har et trygt barn, som er glad og blid, som har sovet hos besteforeldre fra h*n var bare noen mnd gammel, som godtar at andre legger. H*n er trygg i barnehagen, vi haddde ingen innkjøringsproblemer. Det har vært viktig for oss å la barnet få lov til å prøve seg og bli selvstendig og trygg på andre enn foreldrene.

[Line Tamara]

Enig. Syns det er hårreisende at Y hinter om at foreldre som bruker skrikekurer har skyld i at barna får hjerneskader!!!Det er så drøyt og ondt at jeg ikke har ord!!

JEg skjønner at det kan føles sårt og vondt å høre slike ting. Men samtidig så ER det et faktum at det finnes endel forskning som viser at å bruke skrikekurer faktisk KAN føre til varige (negative) forandringer i hjernen til barn. Dette er ikke noe Yrjena (skrives det sånn, tro?) finenr på, men seriøs forskning. Burde man ikke da være glad for at denne informasjonen spres, slik at man kan velge annerledes?

Barn som gråter seg i søvn og barn som må gråte alene (skrikekurer defineres som alenegråt, selv om foreldrene evt. går inn hver 5,7,9 minutt) KAN skades av det, om man velger å tro på den forskningen som er gjort rundt emnet. JEG velger å tro på det, og syns derfor det er viktig og riktig å spre det budskapet. Hvordan man velger å spre det, kan selvsagt diskuteres.

Jeg vil bare slenge ut noen spørsmål og tanker her, uten at de er direkte rettet mot noen i denne tråden:

Hva skal til for at man kunne tatt imot et slikt budskap uten å blitt sint og forbannet på budbringeren? Finnes det noen måte å gi ut et slikt budskap uten å såre? Er det kanskje ekstra vanskelig fordi den man deler forskningen med kan ha brukt skrikekur på barnet sitt, og dermed ikke ØNSKER å tro på dette?

[Gjest Helen Parr]

Nå er det først og fremst samsoving som er temaet i denne tråden, og da svarer jeg med det som utgangspunkt.

Vi vet at mange anbefaler samsoving under gitte forutsetninger. For eksempel mener jeg å ha hørt at det er en forutsetning at man ikke røyker eller har felles dyne. Dette kan føre til at de positive sidene forsvinner i de negative. Det med samsoving er således like nyansert som det å ikke bedrive samsoving.

Videre har jeg tolket det slik at man anbefaler samsoving fordi det skaper en helt spesiell nærhet mellom mor og barn, og fører til økt søvnkvalitet. Når det på den andre siden vises til at ens barn sover godt i egen seng, at man opplever en nærhet med sine barn på tross av at man ikke samsover, og at man for eksempel ikke selv oppnår høy søvnkvalitet ved å ha barna i sengen, har det ofte vært argumentert med at dette er foreldre som neglisjerer barns behov.

Det er dette som provoserer meg mest, tror jeg. Nettopp fordi jeg med sikkerhet kan si at jeg yter god omsorg for mine barn, jeg er svært bevisst i de valgene jeg foretar meg, og synes det ikke er på sin plass at andre trekker ubegrunnede konklusjoner på grunn av at jeg ikke velger samsoving.

[Gjest =tentacle=]

JEg skjønner at det kan føles sårt og vondt å høre slike ting. Men samtidig så ER det et faktum at det finnes endel forskning som viser at å bruke skrikekurer faktisk KAN føre til varige (negative) forandringer i hjernen til barn. Dette er ikke noe Yrjena (skrives det sånn, tro?) finenr på, men seriøs forskning. Burde man ikke da være glad for at denne informasjonen spres, slik at man kan velge annerledes?

Barn som gråter seg i søvn og barn som må gråte alene (skrikekurer defineres som alenegråt, selv om foreldrene evt. går inn hver 5,7,9 minutt) KAN skades av det, om man velger å tro på den forskningen som er gjort rundt emnet. JEG velger å tro på det, og syns derfor det er viktig og riktig å spre det budskapet. Hvordan man velger å spre det, kan selvsagt diskuteres.

Jeg vil bare slenge ut noen spørsmål og tanker her, uten at de er direkte rettet mot noen i denne tråden:

Hva skal til for at man kunne tatt imot et slikt budskap uten å blitt sint og forbannet på budbringeren? Finnes det noen måte å gi ut et slikt budskap uten å såre? Er det kanskje ekstra vanskelig fordi den man deler forskningen med kan ha brukt skrikekur på barnet sitt, og dermed ikke ØNSKER å tro på dette?

Hva er forskjellen for en liten tass i å ha vondt i magen 3 timer i døgnet og skrike, og å skrike fordi en blir lagt til sengs og ligger der i et antall minutter? Barnet produserer vel stresshormoner i begge tilfeller, uten at foreldre til kolikkbarn går rundt og bekymrer seg for varige hjerneskader?

[Gjest ræmja]

Hva er forskjellen for en liten tass i å ha vondt i magen 3 timer i døgnet og skrike, og å skrike fordi en blir lagt til sengs og ligger der i et antall minutter? Barnet produserer vel stresshormoner i begge tilfeller, uten at foreldre til kolikkbarn går rundt og bekymrer seg for varige hjerneskader?

Et godt spørsmål i grunnen. Barnet mitt gråt i nesten tre måneder pga. kolikk, ikke hele dagen men nesten hver ettermiddag og kveld. Og gråtingen var intens selv om vi bar henne, og vi hadde prøvd alternative måter å bli kvitt kolikken på. Den gråtingen var faktisk verre en den hun hadde i sengen da hun ble eldre. Nå har ikke jeg tatt skrikekur på barna mine men det hun drev på med var nok verre enn en skrikekur, våger jeg å påstå.

[Jens]

Satt på spissen blir alle kolikk barn hjerneskadet da....

[Yrjenia]

Klart at det er fryktelig å ha mye vondt. Av en eller annen grunn er det annerkjent å ha feks vondt i magen. Så da trøster man barnet, som den største selvfølge. Ville vært helt uaktuelt å ikke trøstet et barn med vondt i magen eller et annet sted på kroppen.

Men om et barn har det vondt følelsesmessig, feks pga h*n mot sin vilje blir lagt i egen seng, mens foreldrene går inn og ut. Da er det visst ikke så viktig å trøste. Man antar visst at barnet bare trasser el.

Jeg mener det å la et barn med vondt i magen ligge i sengen alene, mens man går inn og ut, klapper på hodet, si: "det gjør ikke så vondt."

-absolutt kan sammenlignes med det å la et barn ligge å gråte i sengen, redd for å være alene, mens foreldrene går inn og ut av rommet, klapper på hodet, sier: "det er ingenting farlig"

Nei nå gir jeg meg visst ut i diskusjonen igjen...

Men syns ikke alle dere som er helt uenige med meg, at det må være rom for å være kritisk?

[Line Tamara]

Hva er forskjellen for en liten tass i å ha vondt i magen 3 timer i døgnet og skrike, og å skrike fordi en blir lagt til sengs og ligger der i et antall minutter? Barnet produserer vel stresshormoner i begge tilfeller, uten at foreldre til kolikkbarn går rundt og bekymrer seg for varige hjerneskader?

Forskjellen er trøst.

Barn som gråter fordi de har vondt får trøst. Stresshormonet utskilles fordi barnet blir redd, utrygt og stresset av å være alene. Barns hjerne er viret slik at de føler utrygghet ved å være alene. (I steinalderen ville et barn som lå alene blitt spist.) Så forskjellen er stor, i mine øyne.

Endret 31. oktober 2007 av Line Tamara

[Gjest =tentacle=]

Forskjellen er trøst.

Barn som gråter fordi de har vondt får trøst. Stresshormonet utskilles fordi barnet blir redd, utrygt og stresset av å være alene. Barns hjerne er viret slik at de føler utrygghet ved å være alene. (I steinalderen ville et barn som lå alene blitt spist.) Så forskjellen er stor, i mine øyne.

Følg gjerne opp med blodprøver på stresshormoner fra en baby som hylgråter av fysisk smerte og en baby som blir lagt alene i sengen sin.