Hvor er foreldrene? (en litt sint tråd)

[Gjest Lea]

Like ved oss er det en trafikert vei. I rushtiden er det ganske tett med biler der og det går ganske tett med busser også.

Jeg kom kjørende og ser plutselig 2 barn rett ved veien. De står stille 20-30 cm fra fortauskanten, men jeg (og alle andre) bremset opp, for man vet jo aldri! Jeg så etter foreldre eller andre voksne, men det var bare disse to barna (ca 3 og 5 år).

Plutselig svinger bilen forran meg ut i motgående kjørefelt. Og kort etter ser jeg hvorfor. Den minste ungen står faktisk med en rimelig lang planke som h*n holder ut i veibanen. Den var ganske tynn og nesten usynlig. Bilen forran kjører over tuppen på planken og ungen fikk seg et lite "napp". Jeg trodde at h*n skulle trekke den til seg etter dette, men neida.. den blir liggende og ungen holder i enden.

Jeg stoppet helt opp, til tross for kø bak meg. Stirret ungen inn i øynene og gjorde tegn til at h*n skulle fjerne planken. Det tok faktisk en evighet før ungen tok hintet og dro planken litt til seg!

Sånne ting gjør meg så sint!!! Hva hvis jeg ikke hadde sett planken og ikke bremset ned? Ungen hadde blitt dratt over ende! Hvis h*n hadde sluppet så kunne det resultert i bråstopp og kjedekollisjon.

Hvor er foreldrene???

(Måtte bare blåse ut litt her)

[Elisjeba]

:o :o :o

Tydeligvis ikke der de skal være...

:evil:

Jeg sverger på at jeg fikk bedre oppdragelse enn det der! Man gjør bare ikke sånt!

[Gjest Anonymous]

Det er jo ikke barnas "feil" - men foreldrene!

De skulle vært med barna langs veien!

Håper ikke det skjer ei ulykke før barnas sikkerhet blir tatt på alvor.

[Fru Fomle]

Slike opptrinn gjør at man blir forb.... ja!! Har selv opplevd nesten det samme, men med større barn (10-12 år) som faktisk sprang ut i veien rett foran bilen. Og DE bør ihvertfal være store nok til å vite bedre :evil:

Det er klart at det er foreldrenes ansvar og holde barna unna veien. Men det kan jo ha vært en engangs-episode der barna stakk av det halvminuttet far eller mor snudde ryggen til. Det har hendt mange ganger med meg, står litt i min egen verden og plutselig er ungene søkk borte. :oops: Heldigvis så bor vi i et lite traffikert område, men man vet jo aldri og slike opplevelser setter en støkk i meg!

-valla-

[Gjest Lea]

Jeg tviler sterkt på at dette var en engangs-ting!

Har sett disse barna før, men aldri foreldrene.

De pleier å leke i en oppkjørsel og jeg er alltid OBS på dem.

Vet ikke hvor de bor eller hvem foreldrene er, men finner jeg det ut, så skal jeg jammen ta en liten prat med dem!

[Gjest Solgløtt]

Ja det synes jeg absolutt du skal gjøre Lea!

Vi hadde en lignende episode her i helgen. Min mann kom kjørende i bilen, og mot ham kommer en liten pjokk syklende. Da gubben var ca ti meter unna, gjorde guttungen en brå bevegelse og syklet rett ut i veien, hvorpå han storgliste! Gubben ble så sint at han hadde lyst til å stoppe, og hive ungen og sykkelen inn i bilen! Skremme han skikkelig! Men da hadde han vel blitt arrestert.

Vi ble enige om at hvis noe lignende skjer en annen gang, så gjør vi faktisk det, spør etter navn og hvor de bor, og tar poden med hjem til foreldrene for en alvorsprat!

[Gjest Anonymous]

jeg kjører mye bil i jobben og har hatt etpar skumle opplevelser med unger etter veiene.

Bl. a en gang jeg regelrett holdt på å kjøre ned en gutt på omkring 8 som gikk på ski uten refleksvest klokken 11!!! om kvelden ( og her er det mørketid) jeg spør hvor de bor og drar hjem til foreldrene og sier ifra.Konsekvent.Noen bryr seg og forstår problemet andre gjør det ikke.

En annen gang kom jeg kjørende på en noe mindre traffikert landevei der lå ei jente på seks sju år midt i veien med skolesekken ved siden av seg og tegna i tegneboka si.Jeg måtte stoppe og klarte faktisk ikke å kjøre videre på en god stund!

Unger er helt utrolige når det gjelder hva de kan finne på så det er ikke akkurat lite viktig at foreldre forstår problemet.

Men foreldre representerer så mangt.

[Gjest Anonymous]

Det finnes virkelig foreldre der ute som skulle blitt sendt på "kurs" eller hatt litt oppdragelse selv. Blir så sint når jeg leser slikt.

Husker en venn av meg fortalte at hun var å handlet mens barna på 4 og 6 år spiste kveldsmat. Klokka var ca 19.30 på kvelden og snart sengetid.

Når hun kommer til butikken står det en klassekammerat av 6 åringen der i bare t-shorte og det var på vinteren. Hun spurte gutten hvor mor etter far var og om de viste at han var ute så sent og i bare t-shorte.

Nei, mamma og pappa bryr seg ikke om hvor jeg er de........... :o

Herregud, går det virkelig an at foreldre ikke følger med såpass på barna sine. Jeg hadde aldri i verden sluppet ut barn på kveldene slik.

Det virker jo som om noen foreldre rett og slett gir blaffen i barna sine.

Når det er for sent til å gå ut, når det er kveldsmat og annen mat.

Huff..det er ikke alle barn som har det enkelt nei............ :-?