Karin Naphaug

[la Flaca]

Hæh? Hvordan er det mulig å bruke ord som "grusomt" om noe så naturlig som å legge til rette for at barna skal få sove?

Jeg så programmet jeg, og det eneste jeg reagerte på var at hun fremstilte det som en mirakelkur, de tingene hun gjorde for å få barnet til å sovne fortere. Nemlig å legge tepper rundt babyen i senga, ha faste rutiner, ikke gjøre for mye ut av det når man går inn og trøster, gjøre mindre og mindre for hver gang man går inn etc. Det er langt fra alltid slike ting hjelper.

Men denne Naphaug sa da aldri at man ikke skulle trøste, i likhet med Ferber for eksempel. Alle triksene hennes var ren logikk, for å gjøre det så trygt og komfortabelt som mulig i senga, og la barnet forså at om kvelden så er det ikke lek og morro og service, om natta sover vi.

Skjønner over hodet ikke hvordan noen kan reagere på denne damas "metoder", de var da virkelig ikke skadelig for barnet.

[Julianne]

Hæh? Hvordan er det mulig å bruke ord som "grusomt" om noe så naturlig som å legge til rette for at barna skal få sove?

Jeg gjetter at mange som har helt andre "metoder" føler seg truffet og angrepet og at de går så i forsvar at de nekter å tenke igjennom om damen kanskje kan ha noe for seg med det hun sier. Det må være flott å være så skråsikker på det man foretar seg...

[Gjest Mams]

For noen uker siden gråt tulla desperat om natten. Jeg var litt redd for at hun hadde mareritt og var redd. Men når jeg kom inn så var det en litt forventningsfull unge som møtte meg. Hun ville ha litt action (at jeg skulle leke med henne og synge fra en bok) og litt melk for kosens skyld. Men det skjer ikke kl. 3-4 om natten altså!!

Når tulla mi våkner kl. 4 om morgenen så går jeg selvfølgelig ikke inn til henne og synger sang og leser bok og gir henne noe å drikke! Selv om jeg selvfølgelig vet at det ville ha gjort henne kjempe-happy!!! Hvis hun desperat gråter og roper på melk og sang så betyr det ikke at det er det hun skal få.

Jeg går inn. Jeg setter meg ned ved sengen. Jeg legger hånden min inn i sengen hennes slik at hun vet at jeg er der. Etterhvert legger hun seg ned igjen. Da går jeg ut. Etter 10 minutter er det på'n igjen.... Jeg gjentar det med å gå inn.... Etter 2-3 ganger sover hun. Hun er trygg. Selv om hun ikke akkurat har fått det slik hun selv ville.

Hvis noen mener at vi skal føye barna i slikt fordi det er det som gjør dem trygge og harmoniske da er det noen rare folk og foreldre ute og går.... Kanskje litt utsikre foreldre som ikke helt har forstått at de skal oppdra barna sine og ikke bare være de hyggelige snille som alltid sier ja til alt barna vil.

De gjør det sikkert i beste mening.... Men veien til helvete er jo brolagt med gode intensjoner....

[Gjest Gjest]

For å utdype litt; Istedet for å synge / trøste barnet for mye, skal man starte med å bare sitte ved siden av barnet, er barnet urolig kan man holde en hånd på det, men ikke stryke og klappe. De foreldrene som var med i programmet hadde veldig gode erfaringer med dette og hadde fått natten, og voksenlivet, tilbake.

Nettop, på bekostning av barnets trygghet. man skulle tro barnet var en følelsesløs slags robot ut i fra dette barnesynet! Skremmende.

Voksnes behov kommer før barnets. Skremmende.

Jeg fatter ikke hva du finne skremmende Yrjenia!

Foreldre er voksne (bør ihvertfall være det) og selvfølgelig skal de da ha et voksent liv. Å være foreldre er en del av voksenlivet! Når folk snakker om at de skal ha et voksenliv så betyr ikke det at de vil bli kvitt ungene sine. Voksne mennesker som synes det er viktig at barna får riktig søvn kan da umulig karakteriseres som voksne som lar sine egne behov kommer først. At du Yrjenia klarer å vri det til at voksne mennesker er egoistiske fordi de som par synes det er hyggelig å få tid alene når barna har lagt seg står for meg som en stor gåte!!! Har du aldri behov eller lyst til å være alene sammen med mannen din? Eller får du dårlig samvittighet overfor barna dine om du kjenner på den lysten.... I så fall er det synd og trist! Jeg har ihvetfall behov for tid med mannen min, kjærestetid, og det får vi hver kveld når barna har lagt seg. Og jeg håper at barna etterhvert når de vokser opp setter pris på at de har mor og far som fortsatt er glad i hverandre og bruker tid på hverandre.

Det Mie skriver høres helt riktig ut for meg. Det foreldrene her gjør er å pratisere riktig maktbalanse i hjemmet. Det er foreldrene som må bestemme. Det er foreldrene som er sjefene. Det er foreldre som skal lære barn rutiner. Det er foreldrene som skal ta ansvar.

Si at min sønn er krakilsk om natta og setter seg på bakbeina og ikke vil sove. Selv om han er krakilsk og hyler så betyr det ikke at jeg skal roe situasjonen ved å føye ham. Hvis jeg bruker Ferbers eller Naphaugs metode for å lære ham riktig søvnrutine så betyr ikke det at jeg ser på ham som en følelsesløs robot. Det betyr ikke at jeg ikke tar hensyn til mitt barns behov for trygghet og nærhet. Jeg gir barnet mitt trygghet, nærhet og kjærlighet - men jeg tror det er ganske misforstått å tro at dette må gis barna i form av å føye dem og å gi avkall på sitt voksenliv.

I denne situasjonen velger jeg å oppføre meg som en voksen og som en mor. Ikke min sønns kompis eller tjener.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Her, som på mange andre områder, synes jeg det er en fin ting å tenke selv. Dessuten ta i betraktning at det er foreldrene som kjenner sine barn best - og ikke en hvilken som helst helsesøster (eller hva hun nå enn er) som uttaler seg på tv.

Jeg tror neppe en kur ala det som er presentert ovenfor (jeg så ikke selv programmet, men regner med at det er noe liknende som er diskutert tidligere) fører til en hel generasjon med utrygge unger. Noen barn trenger mer trygghet og trøst om natten, andre klarer seg kanskje med at en av foreldrene kommer inn og viser seg.

Dessuten tror jeg, som det også er sagt ovenfor at barn i enkelte tilfeller trenger assistanse til å finne en søvnrytme som er riktig for dem. Mange barn hadde nok endt opp med for lite søvn dersom de hadde fått styre dette helt selv, tatt i betraktning at man også skal opp om morgenen. Det er også selvsagt forskjell på et spebarn og en treåring.

Jeg er overbevist om at barn også får en indre trygghet av å kjenne at hverdagen er omkranset av gode rutiner. Av og til må man streve litt for å få disse rutinene på plass. At det kan innebære skriking, ser jeg ikke på som noen undergang.

Det er grunn til å ikke bli for hysterisk - hverken den ene eller andre veien. Men det er ofte dårlig stelt med nyansene her på kg.

Signerer dette svaret. Høres mest fornuftig ut.

[Gjest En far]

Jeg er mann og far.

I det siste har sønnen vår på 9 måneder hatt litt problemer med å sove hele natten.

Min kone hopper opp av sengen og løper inn til ham med en gang det er en liten lyd.

Det er dikking og kosing og stakkars liten som ikke får sove. Jeg tror hun diller så med ham at han faktisk våkner mer og derfor nå er inne i et dårlig mønster som gjør at nettene blir verre og verre. Det har nå endt opp med at kona sovner kl. 19 om kvelden og har samme søvnmønster som sønnen vår.

Jeg har også tatt meg av sønnen vår og de gangene har jeg gått inn til ham og sittet på gulvet ved sengen hans til han sovner igjen. Ikke slått på lyset. Ikke snakket masse. Kanskje gitt ham vann å drikke. (trenger vel ikke melk om natta)

Kona sier at hun ikke klarer annet enn å ta ham opp og gi ham melk (varm melk på flaske) og deretter ta ham inn i sengen til oss. Jeg mener at dette er unødvendig og at hun bare blir manipulert. Jeg tror ikke at gutten vår er så utspekulert at han bevisst manipulerer henne .Han er bare en liten gutt på 9 måneder som våkner og deretter får den behandlingen som enten jeg eller moren gir ham. Egentlig så manipulerer vel kona mi seg selv på et vis.

Hun er så redd for at han har det vondt, at han er redd osv... Og hun vil bare gjøre det som er best for ham. Men han har det jo bare fint. Han bare våkner om natta og vet ikke hva klokka er. Er det ikke da opp til oss å lære ham å sove og at det skal skje uten varm melk og masse styr?

Jeg er ganske enig med de damene som er skrevet innlegg her nå på slutten. Skal vel printe ut litt her og vise kona.

[Gjest kake]

For å utdype litt; Istedet for å synge / trøste barnet for mye, skal man starte med å bare sitte ved siden av barnet, er barnet urolig kan man holde en hånd på det, men ikke stryke og klappe. De foreldrene som var med i programmet hadde veldig gode erfaringer med dette og hadde fått natten, og voksenlivet, tilbake.

http://www.dailymail...mains-high.html

http://www.guardian....elopment-damage