Gjest Gjest_Linda_* Skrevet 28. oktober 2007 #101 Skrevet 28. oktober 2007 Enig med Lizzee i hennes innlegg over. Men jeg må si at jeg først trodde at denne tråden var et sånn utrop fra en barnløs som syntes at mødre var håpløst hysteriske. Men har skjønt at det ikke er slik. Her er det jo snakk om en viss type mødre. Jeg er mor selv og har vært litt hysterisk innimellom. Dette var spesielt med førstefødte. Jeg skulle da gjøre ALT etter boka og var livredd for at barnet mitt ikke skulle ha det bra. Da jeg fikk barn nr. 2 (og senere nr. 3) var ting mye mer laidback! Jeg gjorde jo alt i beste mening da jeg fikk nr 1. Men det var mye unødvendig altså og jeg tillot ingen å si meg imot eller fortelle meg at det fantes en gylden middelvei. Det var så ille at jeg satte lapp utenfor inngangsdøra med beskjed om at folk ikke måtte ringe på men gå rundt huset og banke på stuevinduet i stedet. Jeg var så redd for at ringeklokka skulle forstyrre lillemann når han sov formiddagshvil. Jeg polstret senga hans fordi jeg var redd han skulle slå seg om han snudde seg i søvne - og det frem til han var ganske stor. Jeg dro aldri på besøk til noen om det innebar overnatting for jeg ville ikke at han skulle bryte rutinene vi hadde hjemme. Ikke engang hjem til besteforeldrene. Jeg ville ikke at han skulle sove i fremmed seng. Jeg hadde barnevakt et par ganger men da med lange lister over hva de skulle og ikke skulle gjøre. Og den ene barnevakten var min beste venninne som selv var mamma til to. Ikke tale om at hun fikk lov til å si noe imot mine bestemmelser når det gjalt mitt barn - selv om hun hadde mye mer kompetanse enn meg. Problemet mitt ble etterhvert at jeg var så urolig for ungen min (uten grunn) at ungen også ble urolig. Jeg lagde en del problemer for meg selv.... Det så jeg i ettertid. Og når gutten startet i barnehagen som 1,5 åring så syntes nok de som jobbet der at jeg hadde mange og merkelige krav. Jeg ble helt sikkert opplevd som hysterisk. Problemet etterhvert ble jo at ungen vår ikke tålte lyder og det måtte være musestille når han sov. Når nr. 2 og 3 kom så forsto jeg jo etterhvert at det gikk an å sove med lyder i huset. Det var vanskelig å holde den førstefødte musestille når nr. 2 skulle sove for eksempel. Men nr. 2 sov da fordet om det var lyder. For det var hun jo vant med. Og nr. 3 sov selv om huset holdt på å ramle ned rundt ham. Jeg forstår godt hva du mener jeg TS!
Gjest Frysepulver Skrevet 28. oktober 2007 #102 Skrevet 28. oktober 2007 Ja, for du har alltid givende svar i dine innlegg.... Sitert fra ditt innlegg Jeg liker syltetøy, altså - men jeg spiser det kanskje en gang i måneden. Er litt mer ostejente - men hvis jeg hadde kalt meg det ville tankene begynt å vandre og plutselig får jeg "kukost"-tanker osv... Kvikt å sitere det lille jeg skrev som var utenom temaet. Jeg skrev da ihvertfall noe til saken, mens du som alltid var kjapt ute og kritiserte noen for å ha meninger om barn uten å ha barn selv. Dette gjør du alltid - jeg regner med at du ALDRI uttaler deg om noe andre mener du ikke har greie på?
Gjest en annen gjest Skrevet 28. oktober 2007 #103 Skrevet 28. oktober 2007 Om jeg hadde likt at noen uten kompetanse blandet seg inn på mitt område? Vel, for det første, hvis noen uten formelt utdanningskrav skal jobbe feks. i en type stilling og bastant ha meninger som det ikke er faglig dekning for, nei, det ville jeg ikke "likt"/ synes hadde vært riktig og det ville , heller ikke gitt brukerne den kvalitetssikringen de skal ha. For det andre, så er ikke jeg noen uten kompetanse som blander meg inn på andres område.Jeg er en fagperson(uten barn), og jeg er kompetent til å uttale meg om forhold som angår barn!()selv om jeg ikke har barn Dette på bakgrunn av faglig kompetanse i form av fem årig utdanning, personlig egnethet og interesse for feltet, samt de erfaringene jeg til enhver tid gjør meg, og reflekterer over. Nå kan det jo være at disse som skulle belære deg hadde opparbeidet seg rikelig med praktisk erfaring, selv om de ikke hadde lest en bok om emnet. Det er vel ikke bare de med boklærdom som uttaler seg.....Du mener da tydeligvis at det kun er de med faglig kompetanse som skal uttale seg, snakk om å sette seg på en pidestall. Du er jo ikke stort bedre enn de du selv kritiserer!
Gjest Right Skrevet 28. oktober 2007 #104 Skrevet 28. oktober 2007 Det er bare de som har gått igjennom et svangerskap og har født barn som er kompetente til å ha meninger om hva det virkelig vil si å ha barn!!! Fy skam dere om dere tørr å mene noe dere andre som ikke har denne erfaringen! yeah right.....
Julianne Skrevet 28. oktober 2007 #105 Skrevet 28. oktober 2007 Jøss, det var da voldsomt. Før jeg ble mamma selv var jeg veldig klar på at "nei" er "nei", og det skal respekteres når det kommer fra en voksen. Men nå syns jeg det er helt naturlig å gi en kort forklaring dersom jeg ser at barnet ikke umiddelbart innretter seg etter et kort "nei". "Du må legge deg nå fordi du skal tidlig opp i morgen, og hvis du ikke får nok søvn blir du veldig trøtt og sur". Det har ingenting å gjøre med å gå inn i en diskusjon med barnet, men å vise respekt og forståelse for at barnet ønsker å bestemme over seg selv. Noe som ikke alltid er mulig, men man trenger likevel ikke kjøre over barnet med dampveivals. Noen syns det er greit med barn som har lært seg at et nei fra foreldrene (eller skolen) MÅ begrunnes og at et nei dermed er åpent for forhandling og diskusjon. Andre syns det er greit med barn som har lært seg at det iblant ikke er mulighet for diskusjon og god argumentasjon og forhandling. Hva som er mest riktig aner jeg ikke, men for egen del vet jeg at jeg hadde ikke orket barn som jeg var nødt til å forhandle med hver gang jeg sa nei eller satte en grense. Noen ganger er det vanskelig å forklare, noen ganger orker man ikke å forklare, noen ganger har barn svært gode motargument og noen ganger er forklaringene slik at barn ikke forstår. Mulig jeg gjør feil, men jeg orker altså ikke evig forhandling og har lært barna mine at forhandlinger ikke alltid er mulig.
Julianne Skrevet 28. oktober 2007 #106 Skrevet 28. oktober 2007 i frohold til disse nei greiene, så er det en oppdragelses form som heter gentle disiplin. fant ikke noen link på nett i farta, men har endel venninder som sverget til denne de første årene til de ble så slitne at de fant ut at det ikke funka hehehe og så vidt jeg har forstått går det ut på å ikke si nei, men alltid gi en forklaring type; jeg hadde satt pris på om du ikke lekte med kjøkkenknivene for du kan skjære deg og få vondt, man skule heller ikke ta fra ungen knivene, men da sitte og kontrollere leken og prøve igjen. man skulle ikke si om en tegning at; å den var fin tusen takk, å neida; oj, for en fin båt du har tegnet, er den ute på havet og seiler, ja du vet at mamma setter kjempestor pris på når du er så flink og bruke kreativiteten din dette er måtte jeg gjøre som barnevakt til mine venninders barn, tilogmed når de var under et år Dette minner meg om Jesper Juuls tanker. Høres veldig fint og flott ut, og jeg tar av meg hatten for de som klarer å tre inn i en slik pedagogisk riktig gentle disiplin-rolle 24/7 på hjemmebane. Selv tenker jeg at barna mine trives bedre med en mammafigur med mer menneskelige trekk, ikke en mammapedagog. Jeg tror barn tåler at mødre (og fedre)! ikke alltid sier og gjør det "riktige". Innenfor rimelighetens grenser, selvsagt. Tenk å vokse opp med perfekte foreldre - tror ikke det kan være så bra heller!
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2007 #107 Skrevet 28. oktober 2007 Nei, mener absolutt ikke at det kun er de med "boklærdom" som kan uttale seg om barn. Jeg svarte kun på hvorfor JEG med min kompetanse mener at jeg kan uttale meg om barn uten å ha barn selv. Å ha en slik holdning blir jo det samme som å mene at psykologer ikke kan gjøre en god jobb hvis de ikke selv har opplevd akkurat den vansken enhver klient har. Poenget mitt er at ingen må tro at mennesker uten barn ikke kan uttale seg om barn. Det synes jeg er provoserende og sneversynt.
Lizzee Skrevet 28. oktober 2007 #108 Skrevet 28. oktober 2007 Dette minner meg om Jesper Juuls tanker. Høres veldig fint og flott ut, og jeg tar av meg hatten for de som klarer å tre inn i en slik pedagogisk riktig gentle disiplin-rolle 24/7 på hjemmebane. Selv tenker jeg at barna mine trives bedre med en mammafigur med mer menneskelige trekk, ikke en mammapedagog. Jeg tror barn tåler at mødre (og fedre)! ikke alltid sier og gjør det "riktige". Innenfor rimelighetens grenser, selvsagt. Tenk å vokse opp med perfekte foreldre - tror ikke det kan være så bra heller! Akkurat sånn tenker jeg også. Man må senke skuldrene og være menneske! Alt trenger ikke være så vanvittig pedagogisk riktig hele tiden. Men allikevel være riktig!
Lizzee Skrevet 28. oktober 2007 #109 Skrevet 28. oktober 2007 Nei, mener absolutt ikke at det kun er de med "boklærdom" som kan uttale seg om barn. Jeg svarte kun på hvorfor JEG med min kompetanse mener at jeg kan uttale meg om barn uten å ha barn selv. Å ha en slik holdning blir jo det samme som å mene at psykologer ikke kan gjøre en god jobb hvis de ikke selv har opplevd akkurat den vansken enhver klient har. Poenget mitt er at ingen må tro at mennesker uten barn ikke kan uttale seg om barn. Det synes jeg er provoserende og sneversynt. Du har helt rett. Man trenger hverken boklærdom eller egne barn for å kunne uttale seg om forhold relatert til barn. Med hodet som er skrudd riktig på og "hjarte på rette staden" så kan man uttale seg på en vettug måte om mangt!
Julianne Skrevet 28. oktober 2007 #110 Skrevet 28. oktober 2007 Du har helt rett. Man trenger hverken boklærdom eller egne barn for å kunne uttale seg om forhold relatert til barn. Med hodet som er skrudd riktig på og "hjarte på rette staden" så kan man uttale seg på en vettug måte om mangt! Ikkesant! Mødre som avfeier barnløse fordi de ikke har barn selv provoserer meg. Hva er det i såfall som får disse mødrene til å tro at de har kunnskap om alle andres barn? All den tid barn er ulike, gir det dem vel ikke noe mer enn kunnskap om sin egen lille "prins/prinsesse" ? Å kunne uttale seg om oppdragelse og barn handler mye om å ha meninger om menneskesyn, verdisyn, empati og sunn fornuft, sosialt samspill, allmenkunnskap om ernæring, sykdom og sosiale mekanismer, osv. Skulle tro at dette er kunnskap man ikke får i gave i dèt man føder?
Gjest Gjest_Julie_* Skrevet 28. oktober 2007 #111 Skrevet 28. oktober 2007 Huff, her var det mye engstelse.
Lizzee Skrevet 28. oktober 2007 #112 Skrevet 28. oktober 2007 Ikkesant! Mødre som avfeier barnløse fordi de ikke har barn selv provoserer meg. Hva er det i såfall som får disse mødrene til å tro at de har kunnskap om alle andres barn? All den tid barn er ulike, gir det dem vel ikke noe mer enn kunnskap om sin egen lille "prins/prinsesse" ? Å kunne uttale seg om oppdragelse og barn handler mye om å ha meninger om menneskesyn, verdisyn, empati og sunn fornuft, sosialt samspill, allmenkunnskap om ernæring, sykdom og sosiale mekanismer, osv. Skulle tro at dette er kunnskap man ikke får i gave i dèt man føder? Konkluderer med at jeg tenker likt som deg!!! Noen er vel litt ekstra hårsåre når det gjelder å få det de oppfatter som kritikk, selv om den er konstruktiv. Og da er det lett å avfeie med at "dette har du ikke greie på".
Julianne Skrevet 28. oktober 2007 #113 Skrevet 28. oktober 2007 Konkluderer med at jeg tenker likt som deg!!! Noen er vel litt ekstra hårsåre når det gjelder å få det de oppfatter som kritikk, selv om den er konstruktiv. Og da er det lett å avfeie med at "dette har du ikke greie på". Ja enig, og det kan jeg jo skjønne for så vidt. Jeg merker selv at det kan svi litt når barnløse venner forteller meg hvordan ting bør være og gjøres, og jeg tenker at "joda, selvfølgelig har du rett, det er bare det at det er ikke alltid alle variablene går opp". Sånn sett kan man jo tenke at barnløse ikke har mulighet til å sette seg inn i hvorfor ting noen ganger "bare må bli sånn" og hvorfor foreldre iblant velger løsninger som ikke er de mest perfekte. Og at man kan komme i forsvar - så absolutt!
Gjest Gjest_Linda_* Skrevet 28. oktober 2007 #114 Skrevet 28. oktober 2007 Huff, her var det mye engstelse. Og det betyr...? Syns det kun er litt engstelse fra anonyme gjester jeg som føler seg tråkket på og stemplet som hysteriske og som går til motangrep ved å si at folk uten barn ikke har noe de skulle ha sagt. Man snakker bare om at noen mødre er litt hysterisk. Og det er mødre som er det. Ja, det er til og med noen som innrømmer å være hysteriske. Nemlig jeg. Men engstelse.... nei den er jeg over for lenge siden. Ellers synes jeg at Julianne og Lizzee oppsummerer det hele ganske fint.
Gjest en annen gjest Skrevet 28. oktober 2007 #115 Skrevet 28. oktober 2007 Nei, mener absolutt ikke at det kun er de med "boklærdom" som kan uttale seg om barn. Jeg svarte kun på hvorfor JEG med min kompetanse mener at jeg kan uttale meg om barn uten å ha barn selv. Å ha en slik holdning blir jo det samme som å mene at psykologer ikke kan gjøre en god jobb hvis de ikke selv har opplevd akkurat den vansken enhver klient har. Poenget mitt er at ingen må tro at mennesker uten barn ikke kan uttale seg om barn. Det synes jeg er provoserende og sneversynt. - Men poenget var vel om du ville synes det var ok om folk uten boklærdom uttalte seg på ditt fagfolk, og de heller da ikke hadde barn. På meg virket det ikke som du syntes det var særlig ok. Men du synes visst det er ok at ALLE kan uttale seg om barn..Og med din kommentar så er det vel ikke så nødvendig at en psykolog har utdanning heller- alle kan jo mene noe om andres psyke også...
Gjest en heeelt annen gjest Skrevet 28. oktober 2007 #116 Skrevet 28. oktober 2007 - Men poenget var vel om du ville synes det var ok om folk uten boklærdom uttalte seg på ditt fagfolk, og de heller da ikke hadde barn. På meg virket det ikke som du syntes det var særlig ok. Men du synes visst det er ok at ALLE kan uttale seg om barn..Og med din kommentar så er det vel ikke så nødvendig at en psykolog har utdanning heller- alle kan jo mene noe om andres psyke også... Sånn som du gnåler på det samme hele tiden da!! Jeg tror alle har skjønt det nå!! Eller er det bare du som synes det er gøy å plukke istykker alt folk sier for å bruke det mot dem - uten at det bringer noe som helst nytt til diskusjonen....
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2007 #117 Skrevet 28. oktober 2007 En annen gjest: Spm var: er det ok hvis noen uten kompetanse uttaler seg på ditt felt? Svaret mitt var: "Om jeg hadde likt at noen uten kompetanse blandet seg inn på mitt område? Vel, for det første, hvis noen uten formelt utdanningskrav skal jobbe feks. i en type stilling og bastant ha meninger som det ikke er faglig dekning for, nei, det ville jeg ikke "likt"/ synes ikke det hadde vært riktig og det ville heller ikke gitt brukerne den kvalitetssikringen de skal ha." (SVARTE HER PÅ SPM DITT MED BAKGRUNN I AT DET ER SNAKK OM MITT FELT PÅ JOBBEN, PROFESJON) For det andre, så er ikke jeg noen uten kompetanse som blander meg inn på andres område.Jeg er en fagperson(uten barn), og jeg er kompetent til å uttale meg om forhold som angår barn!()selv om jeg ikke har barn Dette på bakgrunn av faglig kompetanse i form av fem årig utdanning, personlig egnethet og interesse for feltet, samt de erfaringene jeg til enhver tid gjør meg, og reflekterer over. Ditt svar: Nå kan det jo være at disse som skulle belære deg hadde opparbeidet seg rikelig med praktisk erfaring, selv om de ikke hadde lest en bok om emnet. Det er vel ikke bare de med boklærdom som uttaler seg.....Du mener da tydeligvis at det kun er de med faglig kompetanse som skal uttale seg, snakk om å sette seg på en pidestall. Du er jo ikke stort bedre enn de du selv kritiserer! NÅR DU SNAKKER OM MITT FELT; SÅ REGNER JEG MED DU FORTSATT MENER JOBB. DA MENER JEG AT IKKE HVEM SOM HELST KAN UTTALE SEG FAGLIG!!!! OM ULIKE TEMA UTEN Å HA FAGLIG !!! DEKNING FOR DET! Mitt svar: Nei, mener absolutt ikke at det kun er de med "boklærdom" som kan uttale seg om barn. Jeg svarte kun på hvorfor JEG med min kompetanse mener at jeg kan uttale meg om barn uten å ha barn selv. Å ha en slik holdning blir jo det samme som å mene at psykologer ikke kan gjøre en god jobb hvis de ikke selv har opplevd akkurat den vansken enhver klient har. Poenget mitt er at ingen må tro at mennesker uten barn ikke kan uttale seg om barn. Det synes jeg er provoserende og sneversynt. Ditt svar: Men poenget var vel om du ville synes det var ok om folk uten boklærdom uttalte seg på ditt fagfolk, og de heller da ikke hadde barn. På meg virket det ikke som du syntes det var særlig ok. Men du synes visst det er ok at ALLE kan uttale seg om barn..Og med din kommentar så er det vel ikke så nødvendig at en psykolog har utdanning heller- alle kan jo mene noe om andres psyke også... MITT SVAR: I forhold til mitt fagfelt på jobb: en forutsetning er at folk har kompetanse om det de uttaler seg om. I forhold til generelle diskusjoner om barn: Jeg mener alle kan uttale seg, selv UTEN Å HA BARN. Viser til innleggene over der det snakkes om ulike menneskesyn, verdier, syn på barn, sosialt samspill, ernæring osv.
Gjest Gjest_tingeling_* Skrevet 28. oktober 2007 #118 Skrevet 28. oktober 2007 - Men poenget var vel om du ville synes det var ok om folk uten boklærdom uttalte seg på ditt fagfolk, og de heller da ikke hadde barn. På meg virket det ikke som du syntes det var særlig ok. Men du synes visst det er ok at ALLE kan uttale seg om barn..Og med din kommentar så er det vel ikke så nødvendig at en psykolog har utdanning heller- alle kan jo mene noe om andres psyke også... Alle kan selvfølgelig mene noe - uansett om de har studert, fått boklærdom, har års erfaring eller bare er en normalt oppegående person med tanker og meninger. Elller dumme som brød for den saks skyld. Alle kan mene noe. Så spørs det bare hvordan vi velger å forholde oss til de meningene. Går meningene deres på personlige ting for oss selv, så er det jo lett å føle seg angrepet. Men det er teit å si at folk ikke får mene noe om barn fordi de ikke har barn selv eller ikke har riktig utdannelse. TS har en kompetanse og utdannelse når det gjelder barn og også pedagogikk vil jeg tro. Hun er en fagperson. Hun godtar selvfølgelig at folk mener hva det måtte være om barn generelt. Men når man kommer inn på hennes spesifikke fagområder så hører vel hun mer på folk som har litt mer tyngde innenfor det de snakker om. Jeg er mor og kan snakke om hvordan det er å være mor og oppdra barn. Da primært mine barn. Jeg kan snakke litt om hvordan det er å forholde seg til barn generelt. Jeg kan ingenting om spesialpedagogikk - men vet at dette er et fag som f.eks. lærere har. Jeg vil aldri ha noe problem med å lytte til en fagperson som har utdannelse som jeg ikke har selv om det gjelder barn som jeg naturligvis mener å ha greie på. Jeg kan ikke begynne å kritisere det faglige innenfor hva en lærer har lært om spesialpedagogikk f.eks. For det kan jeg ingenting om. Da dummer jeg meg jo bare ut. Men jeg er enige med de to over (Julianne og Lizze) som sier at med meninger om menneskesyn, verdisyn, empati og sunn fornuft, sosialt samspill, allmenkunnskap om ernæring, sykdom og sosiale mekanismer, osv så kan man selvfølgelig uttale seg om barn selv om man ikke har barn selv. Man trenger heller ikke spesialutdannelse for å uttale seg om dette.
Gjest en annen gjest Skrevet 28. oktober 2007 #119 Skrevet 28. oktober 2007 Hva med fedre som er livredde og engstelige da? Men som ikke gjør en dritt selv og som bare kjefter på mor for at hun ikke gjør alt riktig og som mener hun instinktivt må vite alt som kvinne og nå mor - og som også uttaler seg skråsikkert?? Finnes sikkert noen slike kvinner også....
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2007 #120 Skrevet 28. oktober 2007 Hva med fedre som er livredde og engstelige da? Men som ikke gjør en dritt selv og som bare kjefter på mor for at hun ikke gjør alt riktig og som mener hun instinktivt må vite alt som kvinne og nå mor - og som også uttaler seg skråsikkert?? Finnes sikkert noen slike kvinner også.... Du får starte en ny tråd og etterlyse folk med slik erfaring....
Fremhevede innlegg