overhysteriske mødre

[Julianne]

Disse mødrene, som ike har en naturlig omsorg, men er så hysteriske at det svekker barna, og er på grensen til å skade mer enn å hjelpe. de er det mange av, har referert til ei feks i et av de andre innleggene mine, men har MAAAANGE eksempler, desverre vil jeg si

men min måte og formulere meg på i ts, er definitivt gjort for å skape provokasjon irritasjon og kanskje, at noen er enig. det er en utblåsingt jeg trengte å få ut... å gud så godt det er

håper noen føler seg truffet i større eller mindre grad å

Det er litt forskjell på det du skriver her og det du skrev i første innlegget ditt.... Mødre som er så angsfulle at de ikke klarer å gi barnet sitt naturlig omsorg, og som hemmer barnets utvikling og overfører angst på barnet, tenker jeg på som psykisk syke og at de trenger hjelp og veiledning.

KG-hysterisk mor, derimot, kan jeg gjerne være! Det ville jeg nesten tatt som et kompliment! Jeg syns det er topp med mødre som er oppdatert og som passer på sukkerinntak, leggetider og at barna ikke er våte og kalde

[Gjest lille my ts]

Det er litt forskjell på det du skriver her og det du skrev i første innlegget ditt.... Mødre som er så angsfulle at de ikke klarer å gi barnet sitt naturlig omsorg, og som hemmer barnets utvikling og overfører angst på barnet, tenker jeg på som psykisk syke og at de trenger hjelp og veiledning.

KG-hysterisk mor, derimot, kan jeg gjerne være! Det ville jeg nesten tatt som et kompliment! Jeg syns det er topp med mødre som er oppdatert og som passer på sukkerinntak, leggetider og at barna ikke er våte og kalde

vel, tror det kommer litt an på øye som ser... mente det jeg sa i siteringa di. men formulerte det som kritikk i ts. og det er det å. mot hysteri.. ikke mot omsorg... feks litt nugatti, for meg er det ok men ikke hver dag..

feks ok å si nei. vet om mange mammaer som nekter og bruke ordet nei til sine barn.. dette synes jeg er latterlig. men nei uten forklaring derimot, blir feil. nei etterfulgt av en forklaring. det synes jeg er en god løsning... mødre som drar alt så sabla langt

[Gjest Gjest]

Nå er jeg vanvittig lei av alle dere trangsynte småbarnsmødre og andre mødre der ute

Selvfølgelig er man glad i barnet sitt og vil det det aller beste men herreguuud

våkn opp av ammetåka og kom ned på planeten jorden!!

barna knuser ikk om de faller og slår seg.

de dør ikke om de suttter på votten og det er sand på den

de blir ikke dårlige mennesker fordi du sier nei til barna så lenge du forklarer hvorfor

barn blir ikke nødvendigvis engstelige hvis dere ikke bærer de 24/7

De hater dere ikke mindre når de blir store om de får alt de har lyst på

De dør ikke av litt sukker

det er ikke farlig med nugatti på brødskiva

det er ikke nødvendig å måtte bruke lue fast på en 7 åring fra august uansett, så lenge barnet er ute

ingen barn dør eller blir syke av å bli våte på beina for så å være det i 5 min til man får skiftet

De blir ikke utrygge barn av anderledes dag rytme, så lenge den er stabil og trygg

De blir ikke skada for livet hvis de ikke vil ha på sseg votter fordi det er vanskelig å leke med sanden da

Dere trenger ikke hisse dere opp som noen forvokste hormonepler og skjelle ut gud og hvermannsen fordi ungen deres aldri har gjort noe galt og det har selvfølgelig ikke dere heller!!!

la barn være barn. slapp av kos dere slutt å gledre så j.... for alt og definitivt ingenting

Man gjør det da ikke for barnas skyld - men for barnevernet!

[Julianne]

vel, tror det kommer litt an på øye som ser... mente det jeg sa i siteringa di. men formulerte det som kritikk i ts. og det er det å. mot hysteri.. ikke mot omsorg... feks litt nugatti, for meg er det ok men ikke hver dag..

feks ok å si nei. vet om mange mammaer som nekter og bruke ordet nei til sine barn.. dette synes jeg er latterlig. men nei uten forklaring derimot, blir feil. nei etterfulgt av en forklaring. det synes jeg er en god løsning... mødre som drar alt så sabla langt

Jeg syns nugatti er dumt, men det hender jeg gir det. Jeg syns det er viktig med faste leggetider, men vet at noen dager kan/må bli annerledes. Sånn er det for de fleste tror jeg.

Mødre som nekter å si nei til sine barn? hvorfor vil de ikke det? Jeg syns ikke engang man alltid trenger å begrunne et nei jeg. Tror barn kan ha godt av å oppleve at noen ganger er et nei et nei uten at man kommer noen vei med å kverrulere eller diskutere.

[Julianne]

Man gjør det da ikke for barnas skyld - men for barnevernet!

Ja, for barnevernet spionerer på oss mødre og sjekker om barna våre har nugatti i matpakka. Om de finner ut at barnet vårt har spist sjokolade på en onsdag, kommer de om natten og henter barnet og plasserer det i fosterhjem. Så det er nok best at vi sørger for at barna våre aldri får våte sko. Ikke fordi vi bryr oss om at barna blir syke, men pga barnevernet som elsker å ta små barn...

[Gjest Gjest]

Ja, for barnevernet spionerer på oss mødre og sjekker om barna våre har nugatti i matpakka. Om de finner ut at barnet vårt har spist sjokolade på en onsdag, kommer de om natten og henter barnet og plasserer det i fosterhjem. Så det er nok best at vi sørger for at barna våre aldri får våte sko. Ikke fordi vi bryr oss om at barna blir syke, men pga barnevernet som elsker å ta små barn...

Jeg skal fortelle deg det at når barnevernet kommer inn i bildet blir alt som for andre familier er naturlig ( og som til og med lærere sier barn bør oppleve) sett på med kritiske blikk og analysert.

Er det en bitter eks inne i bildet som aldri har bidratt med noe mht barnestell eller annen hjelp i familien så blir denne vurdert som den beste omsorgsperson. Fordi alle som melder til barnevernet bare er snille og gode mennesker ifølge barnevernet. Du er naiv.

[Gjest Gjest]

Må si jeg blir direkte sjokkert over alle holdningene som kommer frem her. Hva er det med dere mødre som tror at så lenge man ikke har barn så har man ikke rett til å uttale seg om forhold som har med barn å gjøre? Provoserende!

Mener dere at alle som skal jobbe med barn må ha barn selv??

I dette ligger barnehagepersonale (pedagogisk leder feks. som i samarbeid med foreldre skal skape en best mulig barnehagehverdag for hvert enkelt barn), ansatte på PPT og i barneverntjensten som skal kunne veilede foreldre osv.

Er det kun i det øyeblikket man blir mor man har lov å uttale seg, og da er man automatisk kvalifisert til å kunne uttale seg om aldersgruppen 0-18.

Våkn opp.

[Gjest en annen gjest]

Må si jeg blir direkte sjokkert over alle holdningene som kommer frem her. Hva er det med dere mødre som tror at så lenge man ikke har barn så har man ikke rett til å uttale seg om forhold som har med barn å gjøre? Provoserende!

Mener dere at alle som skal jobbe med barn må ha barn selv??

I dette ligger barnehagepersonale (pedagogisk leder feks. som i samarbeid med foreldre skal skape en best mulig barnehagehverdag for hvert enkelt barn), ansatte på PPT og i barneverntjensten som skal kunne veilede foreldre osv.

Er det kun i det øyeblikket man blir mor man har lov å uttale seg, og da er man automatisk kvalifisert til å kunne uttale seg om aldersgruppen 0-18.

Våkn opp.

Mener du at alle som ikke har like mye peiling på deg i visse saker der du kanskje har særlig erfaring og kompetanse skal uttale seg

bombastisk på ditt felt?

Jeg synes ikke folk som ikke har barn skal uttale seg så mye nei!

[Gjest en annen gjest]

Mener du at alle som ikke har like mye peiling på deg i visse saker der du kanskje har særlig erfaring og kompetanse skal uttale seg

bombastisk på ditt felt?

Jeg synes ikke folk som ikke har barn skal uttale seg så mye nei!

Og her tenker jeg mest på at praksis er noe annet enn teori!

[Lizzee]

.....men jeg tror alle dere som er så redde for hysteriske mødre kan slappe heeeelt av. De fleste av oss klarer ballansen helt fint, selv om vi ikke vil at barna våre skal gå med våte ben eller velte seg i sukker sånn til vanlig.

Det er vel ingen her som er redd for hysteriske mødre? Vi som har truffet noen blir bare litt oppgitt på barnas vegne og litt irritert om vi er så uheldige å ha en slik i vår familie eller vennekrets...

Jeg har til tider feriert med en... Men det er det slutt på nå, hun har et så totalt anderledes regelverk (og bekymringsnivå) for sine barn enn hva jeg har for mine, og hun vil da at jeg skal følge hennes regler for mine barn slik at hennes barn ikke forstår at det finnes andre måter å gjøre ting på.... (det er alt fra å ikke gå ut i regnet til å ha tissebøtte inne fordi man kan bli redd om man går på utedoen...)

Jeg synes vel egentlig at det med nugatti og usunn mat er helt greit - det er ikke å være hysterisk. Men når jeg får beskjed om å la være å ta en hvitløkbåt i 2 kilo med stekt kjøttdeig til taco'en - fordi det kan hende at henne barn ikke liker det, da går det litt en liten faen i meg også tar jeg 2 eller 3 fedd i kjøttdeigen. Hun blir oppgitt over dette - men barna hennes legger selvfølgelig ikke merke til noe som helst. De sier bare at det var kjempegodt!

Overbeskyttende mødre er slike som sier at "det er ikke så lurt at du blir med for du kan bli redd" - bli med til klatrevegg - selv om barnet står der og maser og så gjerne vil prøve. Det er slike som sier at du skal lage maten på en bestemt og mild måte fordi hun er redd for at barnet ikke vil spise om du lager det anderledes (og barnet har aldri hat matallergier eller problemer med å spise). Det er slike som ber andre barn la være å gjøre ting - som hun synes er skummelt - fordi at hennes barn ikke skal bli fristet til å ville det samme. Sykle ned til idrettsplassen for eksempel. Ikke farlig det. Men ungen kan jo ramle og slå seg uten at hun er der for å trøste og DET er tydeligvis noe som kan føre til engstelse. For moren. Og når det da er snakk om en 9-åring så blir det for meg hysterisk.

Jeg har utallige slike eksempler fra folk jeg kjenner.

Jeg syns nugatti er dumt, men det hender jeg gir det. Jeg syns det er viktig med faste leggetider, men vet at noen dager kan/må bli annerledes. Sånn er det for de fleste tror jeg.

Mødre som nekter å si nei til sine barn? hvorfor vil de ikke det? Jeg syns ikke engang man alltid trenger å begrunne et nei jeg. Tror barn kan ha godt av å oppleve at noen ganger er et nei et nei uten at man kommer noen vei med å kverrulere eller diskutere.

Helt enig med deg i at et nei er et nei. Leggetid for eksempel. Hvis barnet sier at det vil være lenger oppe trenger man ikke si mer enn nei. Man trenger ikke begrunne hvorfor man sier nei. Det er det samme som å gå inn i en diskusjon med barnet og det skal man ikke alltid. Å si nei er ikke å være slem mot barnet, det er ikke noe man sier for moro skyld. Det er for å opprettholde visse regler og disiplin. Nei du får ikke være hjemme fra skolen. Nei du får ikke være ute til kl. 24. Nei du får ikke cola på en onsdag.

Noen mødre liker ikke å si nei... de liker ikke å se at barnet blir skuffet og trist... Det er desverre noen som har misforstått foreldrerollen sin litt. Og disse mødrene/foreldrene finnes. At de har problemer med egen psyke - helt sikkert! At de muligens overfører engstelse og problemer til barna sine - mulig. Og i så fall veldig synd.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig er det forskjell på teori og praksis, og alle får praksis etterhvert som de får mer arbeidserfaring, samt under utdanning.

Det er også forskjell på å kunne uttale seg med bakgrunn i teori OG praksis,

i motsetning til det å uttale seg med kun bakgrunn i praksis (fra feks. å være hjemme med ett barn, og gjerne da være en mor med de holdningene TS skisserer).

[la Flaca]

Man trenger ikke begrunne hvorfor man sier nei. Det er det samme som å gå inn i en diskusjon med barnet og det skal man ikke alltid. Å si nei er ikke å være slem mot barnet, det er ikke noe man sier for moro skyld. Det er for å opprettholde visse regler og disiplin. Nei du får ikke være hjemme fra skolen. Nei du får ikke være ute til kl. 24. Nei du får ikke cola på en onsdag.

Noen mødre liker ikke å si nei... de liker ikke å se at barnet blir skuffet og trist... Det er desverre noen som har misforstått foreldrerollen sin litt. Og disse mødrene/foreldrene finnes. At de har problemer med egen psyke - helt sikkert! At de muligens overfører engstelse og problemer til barna sine - mulig. Og i så fall veldig synd.

Jøss, det var da voldsomt.

Før jeg ble mamma selv var jeg veldig klar på at "nei" er "nei", og det skal respekteres når det kommer fra en voksen. Men nå syns jeg det er helt naturlig å gi en kort forklaring dersom jeg ser at barnet ikke umiddelbart innretter seg etter et kort "nei". "Du må legge deg nå fordi du skal tidlig opp i morgen, og hvis du ikke får nok søvn blir du veldig trøtt og sur". Det har ingenting å gjøre med å gå inn i en diskusjon med barnet, men å vise respekt og forståelse for at barnet ønsker å bestemme over seg selv. Noe som ikke alltid er mulig, men man trenger likevel ikke kjøre over barnet med dampveivals.

Endret 28. oktober 2007 av la Flaca

[Lizzee]

Jøss, det var da voldsomt.

Før jeg ble mamma selv var jeg veldig klar på at "nei" er "nei", og det skal respekteres når det kommer fra en voksen. Men nå syns jeg det er helt naturlig å gi en kort forklaring dersom jeg ser at barnet ikke umiddelbart innretter seg etter et kort "nei". "Du må legge deg nå fordi du skal tidlig opp i morgen, og hvis du ikke får nok søvn blir du veldig trøtt og sur". Det har ingenting å gjøre med å gå inn i en diskusjon med barnet, men å vise respekt og forståelse for at barnet ønsker å bestemme over seg selv. Noe som ikke alltid er mulig, men man trenger likevel ikke kjøre over barnet med dampveivals.

Var det voldsomt??? Ja... å si at man aldri trenger å gi barna noen begrunnelse var nok det ja. Men nå er jeg mor til to på 14 og 15 og har vel etterhvert erfart at det ofte er det samme jeg svarer nei til - og da vet mine allerede hvorfor nei er nei.

Når min 14 åring vil være ute til 24 og jeg sier nei så er han så stor at han ikke trenger noen nærmere forklaring - fordi han vet det allerede godt.

Selvfølgelig er det vanlig å gi en kort forklaring. Og barna skal selvfølgelig få forståelse av hvorfor man sier nei.

Men noen barn vil ha en forklaring på hvorfor nei er nei nettopp fordi de er ute etter et åpning for å kunne argumentere for hvorfor det heller burde vært ja..... Og man forstår ganske fort når barnet ønsker å gå den veien. Og da er det bare nei.

Endret 28. oktober 2007 av Lizzee

[Gjest Lykkeliky]

Jeg er veldig enig i det TS skriver, jeg! Selvfølgelig får hun mye pepper, det beviser bare at det ER mange hysteriske mødre der ute!

Sønnen min er 7 år og spiser nugatti flere ganger i uka, han , men vet dere hva?? Han er helt normal, tynn, og har null hull i tennene .

[jannamor]

i frohold til disse nei greiene, så er det en oppdragelses form som heter gentle disiplin. fant ikke noen link på nett i farta, men har endel venninder som sverget til denne de første årene til de ble så slitne at de fant ut at det ikke funka hehehe

og så vidt jeg har forstått går det ut på å ikke si nei, men alltid gi en forklaring type;

jeg hadde satt pris på om du ikke lekte med kjøkkenknivene for du kan skjære deg og få vondt, man skule heller ikke ta fra ungen knivene, men da sitte og kontrollere leken og prøve igjen.

man skulle ikke si om en tegning at; å den var fin tusen takk, å neida; oj, for en fin båt du har tegnet, er den ute på havet og seiler, ja du vet at mamma setter kjempestor pris på når du er så flink og bruke kreativiteten din

dette er måtte jeg gjøre som barnevakt til mine venninders barn, tilogmed når de var under et år

Endret 28. oktober 2007 av jannamor

[Gjest en annen gjest]

Selvfølgelig er det forskjell på teori og praksis, og alle får praksis etterhvert som de får mer arbeidserfaring, samt under utdanning.

Det er også forskjell på å kunne uttale seg med bakgrunn i teori OG praksis,

i motsetning til det å uttale seg med kun bakgrunn i praksis (fra feks. å være hjemme med ett barn, og gjerne da være en mor med de holdningene TS skisserer).

Jeg spurte også deg(?) om du ville likt at noen uten din kompetanse blandet seg inn på ditt område.

Men jeg vet egentlig jo hva svaret ditt er...det politisk korrekte.

[Kylling]

Finnes da utallige barnehage- og skoleansatte som ikke har egne barn, men som kan vanvittig mye om barn. Skal ikke disse heller få lov å uttale seg om ting som vedrører barna? Bør det være et opptakskrav for slike utdanninger at man skal ha egne barn?

[jannamor]

Jeg spurte også deg(?) om du ville likt at noen uten din kompetanse blandet seg inn på ditt område.

Men jeg vet egentlig jo hva svaret ditt er...det politisk korrekte.

nå er det ikke meg du spurte sp.målet til. men jeg har ingen problem med at mennesker uten barn uttaler seg. Man har da etiske verdier, og normer, inntrykk av andre voksne og barn rundt seg fordet. Mange har oppfatninger av hvordan man selv vil oppdra sine barn, og dette må ikke forandre seg. det har noe med grunnregler i livet til personen.

selvfølgelig kan man ikke se for seg egne barn før de er der, men det har ingenting og si på om man har kunnskap om barn eller ike

Hvorfor mener du at man MÅ ha barn?

[Gjest Gjest]

Om jeg hadde likt at noen uten kompetanse blandet seg inn på mitt område?

Vel, for det første, hvis noen uten formelt utdanningskrav skal jobbe feks. i en type stilling og bastant ha meninger som det ikke er faglig dekning for, nei, det ville jeg ikke "likt"/ synes hadde vært riktig og det ville , heller ikke gitt brukerne den kvalitetssikringen de skal ha.

For det andre, så er ikke jeg noen uten kompetanse som blander meg inn på andres område.Jeg er en fagperson(uten barn), og jeg er kompetent til å uttale meg om forhold som angår barn!()selv om jeg ikke har barn

Dette på bakgrunn av faglig kompetanse i form av fem årig utdanning, personlig egnethet og interesse for feltet, samt de erfaringene jeg til enhver tid gjør meg, og reflekterer over.

[Lizzee]

Man må ha kompetanse i form av å ha barn selv for å få lov til å uttale seg om barn og foreldre/barn? Ja det er jo et kjempeargument for å stoppe en diskusjon man ikke liker...? Slippe å lytte til fornuft fordi personen som sier det fornuftige ikke har barn selv..?

Jeg setter pris på folks meninger jeg uansett om de har barn eller ikke. Det er verdiene som personen representerer som er viktige.

Det blir jo helt feil da... hvis jeg som har barn sier en ting så skal man lytte til meg, men om en person som ikke har barn sier det samme så skal man overhøre det?

Og når det gjelder kompetanse.... Det er ikke alle som skulle ha hatt barn... Det er ikke alle som får kompetanse selv om de får barn. Det finnes mange mennesker som har masse kompetanse, gode verdier og mye å gi barn - som aldri får barn.

Tenk på alle de som adoptere. De må vurderes før de får barn for å vise at de har rette verdier og at de er kompetente til å ta seg av et barn.

Det er vel kompetanse om kosthold man trenger når det gjelder Nugatti til unger (eller voksne for den saks skyld) ikke spesiell kompetanse om barneoppdragelse? Du trenger ikke har barn selv for å forstå at det er greit å bruke stilongs om vinteren? Man kan ha mange vettuge synspunkt på overbeskyttelse selv om man ikke har født barn selv. Eller mener du at mødre har enerett på fornuftige tanker når det gjelder barn?

Argumentet med at de som ikke har barn ikke kan uttale seg holder ikke! Det man egentlig mener her er vel at man ikke liker at andre uttaler seg om "mine unger" - uansett om de har unger selv eller ei....