Fått en ny onkel - alt for sent

[Gjest Niesen]

Min onkel har tatt livet av seg. Jeg ante ikke engang at det var noe galt med ham. Hans og min familie har hatt et nært forhold i alle år, og likevel har jeg ikke visst noe som helst om hva som har foregått i det huset. Foreldrene mine har ikke sagt et ord. Jeg skjønner at de ikke ville fortelle meg noe da jeg var liten, men herregud, nå er jeg voksen... Trodde de liksom at jeg aldri ville få vite noe? Nå er han død, og med det de nå forteller meg har mamma og pappa gitt meg en helt ny onkel. En mann jeg ikke kjenner i det hele tatt, og som jeg heller aldri vil få bli kjent med.

Hold aldri noe skjult for barna deres.

[Gjest Gjest_snow_*]

Min onkel har tatt livet av seg. Jeg ante ikke engang at det var noe galt med ham. Hans og min familie har hatt et nært forhold i alle år, og likevel har jeg ikke visst noe som helst om hva som har foregått i det huset. Foreldrene mine har ikke sagt et ord. Jeg skjønner at de ikke ville fortelle meg noe da jeg var liten, men herregud, nå er jeg voksen... Trodde de liksom at jeg aldri ville få vite noe? Nå er han død, og med det de nå forteller meg har mamma og pappa gitt meg en helt ny onkel. En mann jeg ikke kjenner i det hele tatt, og som jeg heller aldri vil få bli kjent med.

Hold aldri noe skjult for barna deres.

Jop man må nok holde ting skjult for barna sine. Etter egen erfaring så er jeg glad jeg ikke visste så mye. Da jeg ble voksen,møtte veggen selv og ble nyskjerrig så skrev jeg rundt til div innstanser. Jeg måtte jo finne ut om naboer,eldre søsken og om marerittene mine stemte eller ikke.

De stemte.

Å la barna vite for mye er ikke bra. Foreldrene dine gjord eet klokt valg mener jeg.

Du er voksen og mer i stand til å skjønne saker og ting idag.

Når man er barn så tror man at man fikse oppi ting lett og barn tar for mye ansvar på seg....

At man en dag kan prate om det er jeg enig i,men ikke når barna er små, det er å dytte over noe på de som de ikke har noen som helst forutsetning for å fatte eller gripe fatt i.

Etter min egen barndom så er jeg tilhenger av å la barn være barn, men er heller ikke redd for å snakke med de.

Ikke noe hysj,hysj her i gården.

Men alt til sin tid.