ADHD barn

[Gjest Mor til et adhd barn]

I forbindelse med den andre tråden om et adhd barn som bråker hele tiden, fikk jeg sett mange synspunkter ikke minst hvor mange fordommer det finnes mot adhd barn. Jeg blir rett og slett skremt. Det er tydelig rundt om at mange mener de er mindre verd enn andre barn, at de bare er bråkete og uoppdragne, at de ikke kan være i samme samfunn som andre, altså det å bo i blokk.

Så la meg fortelle om vår fantastiske adhd barn:

En femåring som er det mest omsorgsfulle og snille femåringen jeg har møtt. Han er en utrolig blid og morsom gutt, han er veldig intellegent, og regner matte og kan alfabetet, skriver og snart leser alt selv. Hele tiden på jakt etter ny læring på tall og bokstaver. Dette kan han plutselig finne på å si: Mamma, ikke sant 8 + 2 er 10. Og ikke sant 5-3 er 2. Han blir superstolt når han mestrer noe, og hans selvbilde er godt. Han er kjempeglad i lillebroren sin, og viser en omsorg uten like overfor han. Hvis jeg eller pappa mot formodning skulle ligge syk, så er det ikke måte på hvordan han skal ordne sånn at vi får det bedre. Vi får låne kosedyr, og han kan lage te til oss (han klarer ikke det alene, men det er tanke som teller)

Vi er utrolig glad i gutten vår, men vi har hatt vår tørn når det gjelder han. Før diagnosen var hverdagen vår total kaos. Det gikk i hundre hele dagen, han klarte ikke konsentrere seg om en ting av gangen, ikke i barnehagen heller. Han kunne sitte og tegne for så å bli opptatt av noen som lekte med bil, gå bort til de i 2 sekunder for igjen å gå bort til noen som leker med tog. Fullførte aldri noe han begynte på. Bortsett fra puslespill. Når han var 4 år puslet han så lett som bare det puslespill for 6 åringer. Og når det ikke var noe utfordringer mer, så snudde han det for å pusle etter form og ikke bilde. Vi merket fort hjemme når han var sliten. Da begynte han å løpe i ring, rundt og rundt. Vi fikk aldri øyekontakt med han når vi skulle snakke med han, øynene hans gikk fram og tilbake fra oss til andre ting, for at han ikke skulle gå glipp av ting som skjedde andre steder. Raserianfall kom når han han ikke fikk det som han ville. Vi måtte holde han fast og han skrek og skrek. Han sparket og slo for å komme seg løs, men det var eneste måten å roe han ned. Han ble rolig først når han skjønte at han ikke kom noe vei. Det har vært utrolig hardt, og tøft. I familiselskaper løp han bare rundt, for han ble utrolig stresset i samlinger med masse folk.

Så tok vi kontakt med helsestasjonen, ballen begynte å rulle og i våres fikk han diagnosen, og medisiner. Nå har vi en helt annen gutt. En som vi kan føre samtaler med, som ser oss i øynene når vi snakker. En som nå kan fullføre et helt spill når vi spiller f.eks. ludo, en som kan konstrere seg om å tegne kjempefine tegninger, det mangler ikke på kreativitet. Og han kan høre på når vi snakker til han, om at han f.eks. ikke skal løpe over gulvet når han gjør det. Men dette må vi si minst 10 ganger pr. dag. Når han blir eldre, vil han selv bli flinkere til å kontrollere disse impulsene. Nå er det gøy å ha han med i familiselskaper, han sitter ved bordet, og spør pent om han får gå fra, i motsetning til før, hvor han bare gikk fra bordet midt under middagen, også hjemme.

Så dette er vår adhd barn, en utrolig unik gutt, som har all mulighet i verden til å lykkes, hvis han får utvikle seg på sin måte.

Vi er ikke slepphendte foreldre som bare bruker hans tilstand til å unnskylde han for alle påfunn han har. Vi tar han med en gang han finner på noe som ikke passer seg der og da.

Jeg syns det er skremmende hvor mange fordommer som jeg møter når jeg forteller om mitt adhd barn. Takk og lov for at har kommet i en barnehage, hvor både ansatte og andre foreldre har tatt i mot adhd begrepet så bra som de har gjort. De behandler mitt barn på lik linje som de andre barna. Og det er tydelig, det var ikke et eneste barn som ikke kom i bursdagen hans for en måned siden. Riktignok får han sine kuler i barnehagen av og til, men han blir tatt riktig vare på at de voksne, de passer på og vet akkurat hvordan de skal ta han.

Neste år begynner han på skolen, det blir ekstra spennende om hvordan han takler det. Han gleder seg enormt, til å lære engelsk og matte og lesing.

Og kanskje jeg også har det, det får tiden vise. Det ender vel da opp med at også blir møtt med fordommer og blikk.

[Gjest =tentacle=]

Har bare såvidt sett ADHD-barn i blokk-tråden, så det kan hende at den er full av uhyrligheter, men generelt er det da ganske forståelig at man ikke ønsker naboer som bråker usannsynlig mye, enten det er ADHD-barn, musikkinteresserte uten antenner, et par som krangler høylytt døgnet rundt, eller andre årsaker til ståket?

Å slippe å være utsatt for mye støy når man er hjemme og vil slappe av, er ikke noe mystisk behov, og har lite med fordommer å gjøre.

[Gjest mor til et adhd barn]

Har bare såvidt sett ADHD-barn i blokk-tråden, så det kan hende at den er full av uhyrligheter, men generelt er det da ganske forståelig at man ikke ønsker naboer som bråker usannsynlig mye, enten det er ADHD-barn, musikkinteresserte uten antenner, et par som krangler høylytt døgnet rundt, eller andre årsaker til ståket?

Å slippe å være utsatt for mye støy når man er hjemme og vil slappe av, er ikke noe mystisk behov, og har lite med fordommer å gjøre.

Jeg er jo enig, det er ikke gøy med støy hele tiden, at man aldri får ro i en blokk. Det var ikke derfor jeg mente at noen hadde fordommer. Men noen kunne faktisk lire fra seg, og underforstått, at adhd barn er bare støyete, og foreldrene dems driter i andre. Det var derfor jeg skrev om fordommer.

[Antoinette]

Men noen kunne faktisk lire fra seg, og underforstått, at adhd barn er bare støyete, og foreldrene dems driter i andre. Det var derfor jeg skrev om fordommer.

Jeg har aldri skrevet at alle ADHD barn er støyende drittunger men jeg har dessverre møtt på mange av dem samt foreldre som bruker sykdommen som en unnskyldning til ikke å engag forsøke å oppdra barna sine.

Mange barn med ADHD fungerer fint med rett kosthold og medisinering.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe som helst mot barn med adhd, MEN jeg mener at foreldrene må ta hensyn til hvor de bosetter seg.

Man bosetter seg ikke høyrer opp en første etg. i en blokk hvis man f.eks. har et svært aktivt barn som trives med på hoppe og løpe.

[ATV]

lurer på hva jeg ville blitt kaldt om jeg sa at jeg ønsket og nekte muslimer og bo i blokk jeg? de bråker og skriker hele døgnet, barna er oppe til langt på natt, de stinker ned gangen med mat lukt osv...da ville nesten alle her inne kaldt meg rassist osv, men og si slikt om et barn med en sykdom er liksom greit det da?

adhd barn trenger grenser, oftest strengere og fastere grenser enn andre, de fleste blir bedre med riktig kosthold, akuratt som ungen til en kompis som blir spinnvill når han får i seg sukker, og han har ikke adhd!

men jeg TRUR at det største problemet for barn med adhd er fordomene fra uvitende voksne.

et lite eksempel, og da fra ei som er utdanet førskolelærer og skulle kunne lit om dette: vi planla og ta med en gruppe ut i skogen og bygge en tipi (indianer telt) eller lavo, hvorpå hun presterte og si at det ikke gik for du kunne ikke gi en unge med adhd lov til og bruke en øks!!!!

og når til og med fagpersoner er så uvitende, da er det ikke rart så utrolig mange andre også er det...

[Gjest Mysticgirl]

Det er ikke bare ad hd barn som folk har fordommer mot. De må jo tenke på at unger er jo forskjellige diagnose eller ikke.folk med meget aktive barn som aldri kan sitte i ro, som flyr fra det ene til det andre, som er usedvanlig høylydte.Grensene skal alltid tøyes, og grensene blir stadig strengere fra de som er foreldre..

Det er slitsomt å få stygge blikk når de river ned kaffekopper og duker fra kaffeer og i familieselskap for ørtende gang!!

Når skal voksne folk begynne å tenke sier jeg bare?

Unger er forskjellige og de som er foreldre til barn som er lette å takle er de med mest fordommer.Hun kan da ikke være en god mor for det barnet sånn som det skriker osv,..Eier hun ikke grensesetting?

Prøv å gå i andres sko før dere snakker sier jeg bare!

Jeg blir kraftig provosert av spesielt borettslag folk som klager på støy fra barn, som ofte kan ansees som normal støy når du har barn.Hvorfor flytter de inn i borettslag når de ikke tåler å høre naboene?

Jeg mener de burde tenke seg om både en og to ganger om de vil ha fred og ro hele tiden. Da bør de velge andre boformer.

[Gjest Moncler]

Det er greit at barn river ned kaffekopper eller duker ved en glipp. Det er hvis dette skjer uten noen reaksjon fra foreldrene det blir slitsomt. Er du i selskap har du ansvar for å passe på ditt eget barn og om det i så fall må fotfølges for å ikke gjøre noe galt så gjør man det. På samme måte mener jeg at om barnet ditt ødelegger andres ting så kjøper man nytt. Barn er forskjellige så man må rett og slett regne med at det er mer jobb med noen barn enn med andre og den jobben må man ta.

[Rubina D]

Kunne ikke vært mer enig.

Det vi sliter mest med i forhold til at vår sønn har ad/hd er faktisk andre menneskers fordommer og uvitenhet.

[Gjest Blondie65]

Jeg vil bare understreke at jeg heller ikke har fordommer mot ALLE AD-HD barn. Jeg har faktisk ikke fordommer mot barn i det hele tatt. Foreldre som ikke kan eller vil skjønne at deres lille forstyrrer andre derimot ...

Så flott TS at din sønn har fått den hjelpen han skulle ha. I tillegg vil jeg rose deg for ikke å gi opp eller utvise en holdning som går på at du ikke kan eller vil eller orker hanskes med din sønn. De finnes ...

[Gjest Gjest]

Enig, det er for mye fordommer og stigmatisering av barn med adhd- kommer av uvitenhet og manglende innsikt!

At voksne virkelig kan fordømme uten å ha ett snev av forståelse er forkastelig.

[Myrthel]

Jeg tror alle fordommer kommer av at mange SKYLDER på ADHD, hvis de har urolige barn.

En "unnskylding" mange foreldre bruker, for å slippe å oppdra sine unger. Det har jeg utallige eksempler på.

Kjenner til flere eksempler..og da gjerne blant det jeg vil kalle late, "sofasitter" foreldre - hvor røyken og tv er viktigere enn å passe sine barn.

De lar ungene rase fritt, og når det er for sent å gjøre noe - prøver de å få en diagnose på barna sine.. Noen klarer å få det, fordi barna har blitt "ødelagt" av oppveksten, noen sier de har fått diagnose (for å fri seg fra ansvar..)

Det er dette som gjør at de som faktisk HAR ADHD - lett blir stemplet. Foreldrene blir sett på som "sletthendte" og sløve..

Forferdelig synd både for de som har ADHD og foreldrene. Først har man et problem, og itillegg må man "kjempe" mot omverden..

Det blir litt det samme som de som har ryggproblemer og fibromy.

"Usynlige" plager, som mange "late" benytter seg av.. På den måten blir alle stemplet...

Men til TS. Stå på - vis at du er sterk og at det ikke er "din oppdragelse" - som gjør din sønn urolig. Du virker reflektert - slik at jeg vil tro ingen "dømmer" deg - når de ser eller prater med deg.

[Gjest Gjest]

Drar frem denne tråden igjen, den er viktig.

Har selv ett barn med adhd, jeg blir dømt, barnet blir holdt utenfor ( blir aldri invitert i bursdagsbesøk ) og jeg er veldig lei. Trodde vi var kommet lengre.

[Gjest Gjest]

Nå har jo ikke jeg noe i mot adhd barn. Men det finnes så mange barn som får den diagnosen som egentlig ikke har den! Når de barna får en ny oppvekstmiljø, så plutselig er de friske igjen.. Dette speile bare hvor dårlige foreldrene er, og ikke barna; de reagerer bare normalt på noe unormalt!

[Gjest Gjest]

Nå har jo ikke jeg noe i mot adhd barn. Men det finnes så mange barn som får den diagnosen som egentlig ikke har den! Når de barna får en ny oppvekstmiljø, så plutselig er de friske igjen.. Dette speile bare hvor dårlige foreldrene er, og ikke barna; de reagerer bare normalt på noe unormalt!

JESS! der har du FASITEN jeg har søkt etter i åresvis....

dine fordommer speiler evne til liten refleksjon..

[Gjest Gjest]

Skjønne at du ikke skjønne. Men det har ikke falt deg inn at det er noe jeg vet fordi det er det jeg jobber med? Det er helt rett at mange barn har ADHD, men jeg sier at det er mange som ikke skulle hatt den diagnosen. Det speile ikke min lille refleksjon, men jeg trur det bare speile din lille refleksjon som ikke klare å se lengre enn som så.

[Transmogrifier]

Enig, det er for mye fordommer og stigmatisering av barn med adhd- kommer av uvitenhet og manglende innsikt!

At voksne virkelig kan fordømme uten å ha ett snev av forståelse er forkastelig.

Samtidig så er det så vanlig med fordommer, at det må være en biologisk grunn til at det er sånn. Kanskje er fordommer ikke så forkastelig allikevel, men lurt. Det kan være deilig å avreagere litt om disse jævla krapylene lager for mye faenskap før de får gumla metylfenidaten sin.

[Gjest Gjest]

Skjønne at du ikke skjønne. Men det har ikke falt deg inn at det er noe jeg vet fordi det er det jeg jobber med? Det er helt rett at mange barn har ADHD, men jeg sier at det er mange som ikke skulle hatt den diagnosen. Det speile ikke min lille refleksjon, men jeg trur det bare speile din lille refleksjon som ikke klare å se lengre enn som så.

Arbeider med det samme som deg da;)

takler ikke konstruktiv kritikk hva.. hvis du virkelig påstår at bytte av miljø er nok for å forandre adhd relatert adferd så er du på bærtur

[Gjest Gjest]

Leser du ikke hva jeg skriver, eller skriver jeg uforståelig?

Har aldri sagt at bytting av miljø er nok for å forandre ADHD barn. Jeg sier at det er barn som får diagnosen som ikke har denne diagnosen( og da mener jeg IKKE alle barna) og når de skifter miljø av helt andre grunner, så forsvinner denne diagnosen. Barna som har ADHD( de som virkelig har denne diagnosen) har jeg ingenting i mot!! Jeg møter mange reflektert foreldre og lærere som gjør det så bra. Jeg har ingenting å utsette på de. Jeg bare poengterte hvor mange barn som får diagnose som de aødri skulle ha hatt, men hjelp fra det offentlige.

[Gjest Gjest]

Leser du ikke hva jeg skriver, eller skriver jeg uforståelig?

Har aldri sagt at bytting av miljø er nok for å forandre ADHD barn. Jeg sier at det er barn som får diagnosen som ikke har denne diagnosen( og da mener jeg IKKE alle barna) og når de skifter miljø av helt andre grunner, så forsvinner denne diagnosen. Barna som har ADHD( de som virkelig har denne diagnosen) har jeg ingenting i mot!! Jeg møter mange reflektert foreldre og lærere som gjør det så bra. Jeg har ingenting å utsette på de. Jeg bare poengterte hvor mange barn som får diagnose som de aødri skulle ha hatt, men hjelp fra det offentlige.

[/quote

Og HVORFOR forsvinner denne "diagnosen i takt med miljø" ? Det har ALDRI vært noe diagnose, det har vært ukompetente og fordomsfulle voksne som aldri har hatt evne til å se barnet, tvert i mot de dømmer det, adferden internaliserers.

Skremmende.

Mange lærere, førskolelærere, sfo ansatte osv som skulle hatt veiledning og råd fra fagfolk som vet hva de driver med, det ER for mye fordommer.

I mange tilfeller dømmer de også foreldre og skaper ett dårlig samarbeidsklima, som også igjen skaper konsekvenser for hele familien.

For å sette en diagnose skal barnet gjennom MANGE tester, også nevrobiologiske.., de setter ikke en diagnose under tvil.