slank av å jogge?

[Gjest Wolfmoon]

Problemet med den tankegangen tror jeg (min erfaring) er at mange da rett og slett blir gående i samme gamle rutinene. Jeg tror det er enklere, hvis du først har fått motivasjon, og starte med lett trening. Etterhvert som du begynner å føle resultatene av treningen, vil du bli mer interessert i kostholdet for å få enda bedre resultat av treningen. Og så baller det på seg.

Jeg tror rett og slett dette kravet om at du må kutte ut alt som er usunt er med på å hindre at overvektige gjør et forsøk på å redusere vekten. Det blir rett og slett en for omfattende oppgave for mange. Jeg tror også det er lett for de med et allerede sunt kosthold med godt innarbeidede vaner å si at det ikke tar lengre tid å spise sunt og variert etc, men når du skal endre egne rutiner og plutselig lage annen mat enn du er vandt med. Ja da tror jeg faktisk det tar lengre tid.

[Annikken]

Enig med over her ^

Det tror jeg også. Jo større og mer omfattende oppgaven er, jo større er fallhøyden. Det vi ønsker oss er jo en endring i livvstil, der resultate er slankere kropp og bedre helse (selv om de fleste kanskje fokuserer mest på det første først og fremst og oppdager at nr. 2 var jo like så viktig og deilig underveis).

"Slanking", altså å putte inn mindre i kroppen enn du trenger for å ta av fettet du har på kroppen istedenfor, resulterer egentlig bare i nedsatt forbrenning, og er sjeldent noe bra løsning. Det er derfor det ALDRI holder med ett Grethe Roede-kurs (og ett er egentlig maks av hva folk burde utsette seg for). Folk blir gående i månedsvis, før de så mister kontrollen og legger på seg det dobbelte av det de tok av.

Den eneste måten man kan oppnå en sunn livsstil på, er ved å ha en bra og stødig forbrenning, og så tilføye kroppen det den trenger og helst lite av det den ikke trenger. Det er den eneste langvarige løsningen.

Hasteløsninger fungerer rett og slett ikke. For å ta et annet eksempel kan man ta mage-bypass-operasjoner: Mange har blitt så store ved å bruke mat som terapi, og har rett og slett vært avhengig. Når man ikke kan "bruke" mat mer, går man over til alkohol, gambling eller andre former for avhengighet. Jeg har en kamerat mange sier er sky fordi han er feit. Jeg tror det er motsatt. Det er lett for han å gjemme seg bak maska "den tjukke, men smarte mannen" fordi sånn har han alltid vært. Mange merker de får en slags personlighetsforvanling når de går ned mye. Plutselig blir de sjekket opp på byen. De opplever en slags identitetskrise. Hvorfor er jeg mer verd nå? Hvorfor liker andre mennesker meg nå? Osv. men nå er jeg egentlig litt på vidda her.

Altså: Ta en ting av gangen, og prøv å hold på det istedenfor. Prøv å ha realistiske mål. Å se ut som Britney Spears (vel, den gamle Britney anyway) er ikke et realistisk mål for de fleste. Problemet er at for de som ikke har prøvd å gå ned i vekt etter "sunne" premisser (trening + spis LITT sunnere) er det vanskelig å se for seg at det skal fungere over lang sikt. Vi er vant til snarlige løsninger i dagens samfunn, og å jobbe for noe over tid begynner å bli lite vanlig. Vil vi ha noe, kjøper vi det. Vi tror vi kan betale for alt (magemuskelapparater, nutrilett osv) mens det stort sett bare er seigt slit som virker best.

Jeg ville derfor ikke gått for en times jogging om morgenen, bare for å gå tilbake til TS... begynn med 20-30 min annenhver morgen, så tar du det derfra. Samtidig kan du prøve å begrense fett og sukker til lørdager. Da er det lov! Og kjenn på hvordan det er å klare å si nei takk til et stykke kake. Når folk fleiper med "slanker du deg du da?" så er det bare å svare "nei, men jeg prøver bare å legge om litt til å bare spise søtt på lørdager for å få litt bedre helse". Folk blir ofte sure når andre ikke unner seg noe godt, men man har så mye igjen for det senere. Tar man av 2-3-4-5 kilo blir joggeturene plutselig SÅ mye lettere, og ja... da er målet bare å klare å opprettholde det. Til slutt kan det være like mye en vare som å pusse tenna når man legger seg. Og det er DET man må gå etter.

Ellers: Kast vekta, fram med målebåndet. Og loff og lyst brød har aldri vært bra for noen.

Edit: Leif

Endret 16. oktober 2007 av Annikken

[Filofaxen]

Takk for så mange flotte svar:)

Har vert ute og gått i 90 minutter i dag:)

[gatebil]

Kan hende noen blir sure nå,men det med å ha dårlig tid er en unnskyldning slik jeg ser det.

Det handler om å prioritere.

Helt enig med deg.. å jeg har full forståelse og enig i at i PERIODER så har man faktisk bare ikke tid, da hender det man må prioritere bort treningen. Men dette gjelder ikke hele året. Har du lyst lager du deg tid. Da tar du heller en halv time med trening enn en halvtime i sofaen for å filosofere over alt du skulle, burde og må gjøre..

Jeg snakker av erfaring faktisk.. jobbet noen år med opptil 70 timers uker, hadde sjelden mindre enn 50 timer på jobb. Å skal man ha tid til litt annet var det ikke mye igjen av dagene. Men jeg la ALLTID inn trening av noe slag uansett. Om det så bare ble en gåtur, så hadde jeg hvertfall vært fysisk aktiv annet sted enn på jobb.

Så over til joggingen som er diskutert her. Som noen av dere kanskje har sett så ønsker jeg selv å gå ned de "berømte 5 kg'ene". Jeg har lagt på meg det siste året, og det er min feil alt sammen. jeg har vært for sløv med treningen og puttet i meg for mye dritt.

MEN (jeg har alltid vært slank, men da jeg bikket 20 har det gått mer opp å ned enn jeg har vært vant med, jeg har også alltid vært aktiv innen idrett, konkurerte aktiv fram til jeg var 20, å der ligger nok vekten de siste årene også. Mindre trening, livsstilsforandring = økt vekt og annerledes kropp) MEN, for to-tre år siden gikk jeg faktisk ned fem kg pga trening. Jeg syklet eller jogget 40-90 min HVER eneste ukedag!! Jeg tvang meg ut rett etter jobb, å det ga utslag. Så sykling og jogging er ypperlig slanketrening. Kombinert med styrke så blir det perfekt det.

Lykke til til meg, til deg å alle dere som velger å se på

[Gjest Gjest]

Jeg har et konkret tips til deg: på Nike sine hjemmesider kan du få deg en gratis treningsdagbok. Jada, det høres skrekkelig seriøst ut, men det er ikke poenget. Du kan nemlig få treningsprogram der, hvor du for eksempel kan legge inn at du er nybegynner som skal klare å løpe 5km. Og så laster du hele greia inn i den kalenderen du har der, og så forteller den deg hvor langt og fort og ofte du skal løpe til å begynne med.

Da jeg begynte å løpe for sju år siden (eller no') så var jeg skikkelig løpehater, men jeg begynte i det små og opplevde dermed mestring etter hver tur - jeg begynte med sånn "gå i ti minutter, løp i ett minutt, gå i to minutter, løp i ett minutt"-program. Tanken er at du både skal la sener og ledd få venne seg til belastningen, men også at du skal ha en god opplevelse, slik at du slipper å hate treninga! Det er vel unødvendig å si at det er en fordel?

Her er linken:http://www.nike.com/europerunning/?ref=http://www.nike.com&l=en_EU#train|train_tool