Hyperaktive barn som bor i blokk

[Gjest Gjest]

Naboen sin datter har adhd, og mange flere syndromer jeg ikke husker navnet på. Det er springing og hopping dagen lang, noe som fører til dunkdunk for meg. Og, jeg holder på å bli sprø. Det er fryktelig slitsomt.

Jeg har klaget noen ganger(visste ikke om syndromet da), og det ble bedre der og da. Så ble jeg fortalt av moren at hun kunne ikke gjøre noe med det, fordi barnet har adhd osv. Ok, jeg skjønner at det er problematisk, men kan man ikke si til et sånt barn, at hei, nå må du ta det med ro, tenk på de som bor under oss. Kan man ikke det?

Jeg har bodd her i 6 år og har stortrivdes fram til nå, men nå vurderer jeg å flytte. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. :gråte: Sånn bakgrunnsstøy er fælt!

Lurer på hva dere tenker om dette, både dere med adhd-barn og andre.

[ATV]

første du burde gjøre var og lese litt om adhd, så kan du kansje forstå litt mer om hva det gjelder.

og mener du da at alle med adhd skal spæress inne i et fjøs på landet da eller? bare du slipper og høre de?

hva om du fikk en med tre-bein. dunk dunk hver gang han gikk. rullestol osv...

vi må prøve og ha tolmodighet med hverandre, barnet har en sykdom og det er ikke lett og kontrolere barn med den sykdomen, jeg jobber med slike barn så jeg vet det.

hverken barnet eller mor gjør dette med vilje kunn for og irretere deg..

[Gjest imli]

Er enig med ATV, men samtidig er vel ikke ADHD en unnskyldning fo all dårlig oppførsel? Det må gå ann å dempe seg litt - når man bor i blokk er man nødt til å ta hensyn.

[Gjest Gjest]

første du burde gjøre var og lese litt om adhd, så kan du kansje forstå litt mer om hva det gjelder.

og mener du da at alle med adhd skal spæress inne i et fjøs på landet da eller? bare du slipper og høre de?

hva om du fikk en med tre-bein. dunk dunk hver gang han gikk. rullestol osv...

vi må prøve og ha tolmodighet med hverandre, barnet har en sykdom og det er ikke lett og kontrolere barn med den sykdomen, jeg jobber med slike barn så jeg vet det.

hverken barnet eller mor gjør dette med vilje kunn for og irretere deg..

Ja, jeg så vel for meg "sånne" svar.

Poenget er at jeg skjønner deres side, at det er en sykdom osv. Det jeg lurer på er om "sånne" barn er usnakkelige til, eller hva jeg skal si. Er det bare å lene seg tilbake og si, nei, hun har adhd, jeg trenger ikke gjøre noe. (Satt på spissen for de som ikke skjønte det.)

Man må ta hensyn ja, mest lyst har jeg til å finne noe å dundre tilbake, noe jeg seff ikke gjør. Men kan ikke de også ta hensyn? Dra med seg ungen ut f eks, og la den løpe fra seg. Blæh! (Sur ja.)

[Gjest imli]

Ja, jeg så vel for meg "sånne" svar.

Poenget er at jeg skjønner deres side, at det er en sykdom osv. Det jeg lurer på er om "sånne" barn er usnakkelige til, eller hva jeg skal si. Er det bare å lene seg tilbake og si, nei, hun har adhd, jeg trenger ikke gjøre noe. (Satt på spissen for de som ikke skjønte det.)

Man må ta hensyn ja, mest lyst har jeg til å finne noe å dundre tilbake, noe jeg seff ikke gjør. Men kan ikke de også ta hensyn? Dra med seg ungen ut f eks, og la den løpe fra seg. Blæh! (Sur ja.)

Jeg skulle tro de kunne gjøre noe - feks aktivisere ungen mer. vet ikke hvor gammel ungen er, men siden ADHD er konstantert, er hun vel i skolealder (det er vel vanskelig å diagnosere før det, med mindre problemet er ekstremt). Da må det vel være mulig å få ungen med på en idrett e.el, eller så bør foreldrene finne på flere aktiviteter.

[ATV]

det er ulike grader av adhd, noen er utrolig hyper og klarer ikke sitte stille mer enn max 2 min om gangen, andre blir brå sinte om de ikke får det som de vil osv.

en av grunnene til at de store "barna" får medesiner er netopp får og dempe "annfalelene".

ene ungen jeg jobber med er slik at om det er spor av sukker i noe h*n spiser så er ungen i hundre og ti med en gang, og da hører den ikke på noen, får den ikke mat til faste tider er den i 110 og om ting ikke går slik den ungen ønsker er den 110 osv.

så nei, det er ikke alle det går og prate til, det er ikke alle som roer seg ned.

og jeg tenker litt slik at jeg opplever de 8 timer hver dag, da med andre barn og masse plass, masse akteviteter og god tid til akuratt det barnet, hva da med en mor/far som skal lage mat, hjelpe til med lekser, ordne huset og sliten etter jobb i en trang leilighet?

burde heller gå opp og takke for at det ikke er mer bråk enn det er nesten...

[Gjest imli]

ADHD kan i alle fall etter mine erfaringer bedres kraftig med riktig kosthold!

[Orestes]

Ja, jeg så vel for meg "sånne" svar.

Poenget er at jeg skjønner deres side, at det er en sykdom osv. Det jeg lurer på er om "sånne" barn er usnakkelige til, eller hva jeg skal si. Er det bare å lene seg tilbake og si, nei, hun har adhd, jeg trenger ikke gjøre noe. (Satt på spissen for de som ikke skjønte det.)

Man må ta hensyn ja, mest lyst har jeg til å finne noe å dundre tilbake, noe jeg seff ikke gjør. Men kan ikke de også ta hensyn? Dra med seg ungen ut f eks, og la den løpe fra seg. Blæh! (Sur ja.)

"Sånne" barn er like ulike som alle andre mennesker. Noen har en grad av ADHD der det er mulig å forvente at de skal kunne huske å ta hensyn til naboer på lik linje med "vanlige" barn. For andre er det ikke oppnåelig. Og her sier du i tillegg at jenta også har andre syndromer. For alt du vet kan jenta være glad og - ut fra sin tilstand på det roligste når hun hopper omkring. Det er med ADHD-barn som med andre barn, man må ofte velge sine kamper med omhu, og kanskje er ikke kampen om hopping og løping inne en kamp som er verdt å ta opp for denne familien akkurat nå. Men bevares, jeg forstår da frustrasjonen. Jeg er selv var for lyder fra etasjen over, og hadde det flyttet inn noen med småunger (med standard innebygd turbo) hadde jeg klikket en smule. Men det hadde ikke vært ungenes feil.

[Gjest EDA]

TS: ADHD er ingen sykdom.

ATV: Pass taushetsplikten din. Du skriven en del om barna du jobber med osm kan vært gjenkjennelig.

[Gjest Gjest]

Sykdom, lidelse, diagnose - whatever. Samme hva det kalles.

Adhd er jo så vanlig nå, så jeg tror ikke ATV er spes utleverende.

Ikke minst, mange er feildiagnostisert, men det er en annen diskusjon.

Jeg skjønner som sagt familiens ståsted, jeg har selv barn med særskilte behov. Likevel skjønner jeg egen frustrasjon. Som i dag, sto opp tidlig for å nyte husets ro før ungene våknet. Yeah, right, i stedet var det bulder og brak.

Savner det gamle ekteparet som bodde der før, hvor man kun hørte noe når barnebarna var på besøk. Men det var i light-versjon ift dette, en stor unge på 10 som deiser rundt. Men kanskje jeg skal gjøre som ATV sier, gå opp å takke? Takk for at du ikke bråker mer, liksom. Herregud, at det går an. Var det et forsøk på å være morsom, eller?

[Demonio]

Ungen har adhd, og da kan en ikke forvente så utrolig mye ro hele veien..det er sant det som ATV sier!

[Gjest Blondie65]

Jeg synes synd i ungen med ADHD og den som bor under. Jeg er redd det ikke er så mye du får gjort med at de bråker - med mindre man skal innføre ADHD-forbud i blokk. Ingenting er så irriterende som naboer som bråker.

Men det går an å lydisolere taket. Det koster selvsagt noen kroner, men det går kanskje an å gjøre det i stuen hvis det er der du blir mest sjenert av deres "spetakkel"? Et eller to lag med gipsplater skulle gjøre susen.

Ellers er det egentlig bare å flytte.

[Gjest Gjest]

Har en voksen nabo med ADHD. Han hopper ikke så mye rundt, men han er veldig glad i å spille musikk... helst så høyt at vi må rope til hverandre inne hos oss, og helst vil han høre musikk hele tiden han er våken (jobber ikke). Det har tatt meg fire måneder med "klaging" både til ham og borettslaget før jeg har fått ham til å dempe seg såpass at vi slipper å bli vekket på nettene og at det går an å høre tv'en inne i vår leilighet uten å ha den ekstremt høyt på, så jeg har liten tro på at det bare er å si "hei, ta det med ro" til et barn på 9 med ADHD.

[Antoinette]

Kan du ikke ta det opp med styret i blokka. Det må finnes vedtekter som sier noe om støy og hva som er tillatt og ikke?

[Merneith]

Jeg tenker at det er på tide at du flytter..

[Gjest Gjest]

Selv om man som medmenneske skal ta hensyn til barn, og spesiellt barn som ts beskriver, mener jeg at foreldrene også har et ansvar her.

Hvis barnet er så urolig at de andre beboerne rundt barnet blir plaget av masse bråk, ja da mener jeg at de bør flytte på seg. De burde kanskje vurdere en enebolig der støy ikke går utover andre.

*venter på stormen som kommer*

[Antoinette]

Selv om man som medmenneske skal ta hensyn til barn, og spesiellt barn som ts beskriver, mener jeg at foreldrene også har et ansvar her.

Hvis barnet er så urolig at de andre beboerne rundt barnet blir plaget av masse bråk, ja da mener jeg at de bør flytte på seg. De burde kanskje vurdere en enebolig der støy ikke går utover andre.

*venter på stormen som kommer*

ADHD barn har ingenting i en boligblokk å gjøre.

Jepp... nå blir det bråk

[Gjest Gjest]

Har selvsagt forståelse for foreldrene som har mye å slite med. Å ha en unge som er hyper hele dagen må være forferdelig slitsomt. Som foreldre kan man ikke sette seg i sofaen og kun slappe av med et slikt barn.

Likevel må alle forholde seg til husordensreglene. Når man bor i blokk skal man måtte tåle litt bråk rundt seg. Men de som bråker må også klare å dempe bråket hvis de skal bo så tett på folk.

I blokka mi bodde det en familie som hadde forferdelig bråkete unger (vet ingenting om diagnose). Ene naboen fikk ikke nattesøvn eller arbeidsro på dagen, så hun måtte flytte t en periode. Er det rimelig at siden en familie har en vanskelig livssituasjon skal de også gjøre livssitasjonen til naboene umulig? Skal de som har flyttet inn måtte selge leiligheten og tom måtte oppleve at prisen går drastisk ned siden det bor en "monsterfamilie" i blokka som gjør at ingen har lyst til å kjøpe der?

Denne familien som bråkte så mye i blokka mi ble til slutt kastet ut av blokka. Da de flyttet inn samtykket de i husordensreglene, og når de ble brutt i form av bråk måtte de flytte ut. Så enkelt er det faktisk.

Hvor denne familien skal flytte? Ofte er det mulig å flytte lenger ut av byen, da kan man få mer skjermet bopel billigere. Dessuten kan man søke om å bo i kommunal leilighet hvis man har spesiel livssituasjon. Og i de kommunale leiegårdene er det sjelden stille for å si det sånn. Og hvis man vet man har et barn som er så sjenerende for naboer bør man i det minste bosette seg i 1. etg, så man ikke plager naboer under seg.

Å påstå at TS skal måtte flytte er jo helt urimelig hvis det faktisk er familien over henne som bryter husordensreglene (nå vet jeg jo ikke om det er så mye bråk at det er brudd på husordensreglene). At familien over henne har det vanskelig skal ikke ødelegge livssituasjonen til naboer eller gjøre at boligprisene i blokka synker drastisk siden ingen orker å bo der pga bråkete familie.

[Kosemose]

ADHD er ikke det samme som atferdsvansker, og barn med ADHD er ikke umulig å oppdra. Mange av dere som skriver her får det til å høres ut som barn med ADHD er små uforskyldte monstre som det ikke nytter å sette grenser for, og som i det store og hele må få lov til å oppføre seg akkurat som de vil til enhver tid.

Og ATV, selv om du jobber med et barn med ADHD som blir "vill" når h*n får sukker, så sitter du ikke med fasit på alle som har ADHD. De barna er mer enn diagnosen sin, og de er like forskjellige som oss andre.

Jeg syns du skal ta det opp med foreldrene igjen, og kanskje nevne det for barnet og. På en ordentlig måte selvsagt. Fortell at du plages fordi blokkene desverre er bygget slik at det er svært lytt mellom dere. Spør om h*n kan la være å hoppe. Ta dette barnet og foreldrene på alvor! Så får du informere om at du desverre må sende inn klage hvis det ikke blir bedring.

Selv om et barn har "lopper i blodet" kan foreldrene begrense hopping og løping innendørs. Hva hvis dette barnet hadde lyst til å kaste møbler ut gjennom vinduet - mener dere at foreldrene ikke hadde klart å styre dette heller, hvis de hadde vært interessert i å styre atferden? At vi bare må la "ADHD-barn" få fritt utløp uansett hvilke impuls de får? Disse barna kan også oppdras. Det krever oftest mer tålmodighet og mer konsekvens og er vel generelt en "tøffere jobb" enn å oppdra barn uten ADHD. Men igjen: ADHD er ikke ensbetydende med atferdsvansker.

[Gjest Blondie65]

Jeg er veldig enig med det Kosemose skriver.

Samtidig er det vel enkelte foreldre som ikke oppdrar sine barn, diagnose eller ei - enten fordi de er utkjørt selv, eller de rett og slett ikke er i stand til å forstå at deres små engler er til sjenanse for andre.

Å bo i blokk betyr å jenke seg. Man kan ikke feste hele døgnet uten å varsle naboene og man kan heller ikke hoppe rundt på gulvet som om det ikke bodde noen under. Dessverre er det enkelte som ikke forstår dette og hvis man ikke får sameiestyret/borettslagsstyrets forståelse så er det bare en utvei: flytte selv. Evt. lydisolere bedre fra sin egen leilighet.