Hendelse i barnehage skapte oppstyr hos foreldrene

[jannamor]

Nå finnes det vel strengt tatt en del fler mannlige politifolk enn mannlige barnehageansatte, så akkurat den statistikken tror jeg faller litt på sin egen urimelighet;)

ææææ

prosent er likt uansett antall. så det har ingenting å si for statistikken hvor mange som er i hver jobb hallo. det hadde jo ikke funket....

er det mulig

[jannamor]

Det du gjør her er å henvise til at å skape fundamental trygghet er en omsorgsrolle utenfor assistentenes mandat, og da blir det berettiget å bekymre seg over de barna i en barnehage som praktiserer slike begrensninger.

Det er sikkert og visst at vi sitter med begrenset informasjon ovenfor TS sin historie, men dette er en viktig debatt som vi kan forholde oss generelt til for å skape en debatt om assistentenes omsorgsrolle i barnehager. For oss som er voksne er barnehagen en offentlig barnepassplass med foreldrene ikke så langt unna, men for et barn så forlater vedkommende sin hele ordinære verden og trer inn i en helt ny en, en verden som mamma og pappa ikke eksisterer i – slik føler et barn det psykologisk. Så jeg snakker ikke om assistentenes følelsesliv, men om barnas følelsesliv. Når et barn forlater sin mamma og pappa, får barnet ”reserveforeldre”, fordi slik oppfatter nemlig barna det.

Jeg mener at vi bør ha barnas følelser og behov i tankene når vi argumenterer i denne debatten, ikke kun våre egne.

Dette mener jeg og. Vi som jobber med barn er med de barna i 8 timer om dagen 5 dager i uka. selvfølgelig kjenner vi barna godt. vi bryr oss om de. vet hva de trenger.

Alle barn er forskjellig og alle foreldrene har forskjellige regler og grenser for sitt barn. I en slik jobb må hvert enkelt sted ha regler som barn og vokse må følge, selv om disse vil vike noe fra den enkelte foreldre. man må lage generelle regler som alle kan være enige i. Vi er med å oppdra og overholde disse reglene.

Personlig ville jeg aldri latt en barn uavhengig kjønn sovet i min sovepose. jeg ville gjort alt som var i min makt for å prøve å roe ned på en annen måte. men om jeg nå hadde tatt barnet i min sovepose, uten å ha ringt foreldrene først (noe jeg ville gjort eller snakket med andre kollegaer) så ville jeg tatt foreldrene til side ved første mulighet of forklart situasjonen, slik at de fikk det fra meg også. det er bare rett og rimelig. Slik kunne de få vært sint på meg eller stilt spørsmål direkte slik at det ikke ble mange indisier og omformuleringer av historien.

enig med de her som mener at dette nok desverre er kjønnsrelatert og sovepose relatert.

Jeg er en veldig fysisk person selv. jeg stryker barna over håret gir en kos eller en suss i panna. MEN jobber man i denne bransjen kjenner man foreldrene såpass at man tolker om de synes det er greit eller ikke og det er viktig å ta hensyn til, man kan alltid snakke med foreldrene om hva de synes

[Grissini]

Uff, jeg må si jeg virkelig er litt skptisk til menn som absolutt vil arbeide i barnehage.

Jeg kjenner at DU gjør meg fysisk uvel! Håper du jobber godt med holdningene dine!

[Gjest *nurket*]

Kjære vene... Dette var da virkelig ikke noe å bli hysterisk for

Hadde det vært en av de kvinnelige assistentene så hadde ingen sagt noen ting. Og måten jenta sa det til mammaen sin på viser tydelig at det ikke var noe "skummelt" som skjedde.

Mannlig ansatt i barnehagen til ungene, og det er jeg veldig glad for. Han er veldig populær blandt ungene, store og små. Han er også ansvarlig for gruppa med skolebarna i barnehagen. Så han (+ ei til) har de med på svømmekurs, overnatting, dansing etc.

Endret 19. oktober 2007 av *nurket*

[Kosemose]

Kjære vene... Dette var da virkelig ikke noe å bli hysterisk for

Hadde det vært en av de kvinnelige assistentene så hadde ingen sagt noen ting. Og måten jenta sa det til mammaen sin på viser tydelig at det ikke var noe "skummelt" som skjedde.

Mannlig ansatt i barnehagen til ungene, og det er jeg veldig glad for. Han er veldig populær blandt ungene, store og små. Han er også ansvarlig for gruppa med skolebarna i barnehagen. Så han (+ ei til) har de med på svømmekurs, overnatting, dansing etc.

Skjerp deg, det at man reagerer på måten barnehageansatte er i forhold til barna, trenger ikke være kjønnsrelatert. Og man kan reagere på ting selv om et ikke har vært et overgrep involvert.

Jeg hadde reagert hvis mitt barn ble puttet ned for å sove en hel natt i samme sovepose som en barnehageansatt. Uansett kjønn. Jeg hadde følt det krenkende og at vedkommende tråkket over noen intimgrenser. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på noe seksuelt.

Syns eller hun som jobber i barnehage som har et innlegg over her sier mye fornuftig. Hvis man MÅ ha barnet i samme sovepose som seg, er det utrolig lurt å snakke med foreldrene om det first thing in the morning. Evt ringe dem før man gjør det. Det har med respekt for barn og foreldre å gjøre.

[Ciara]

Jeg hadde reagert hvis mitt barn ble puttet ned for å sove en hel natt i samme sovepose som en barnehageansatt. Uansett kjønn. Jeg hadde følt det krenkende og at vedkommende tråkket over noen intimgrenser. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på noe seksuelt.

Jeg respekterer ditt syn, Kosemose, men hva hvis barnet ikke ble puttet oppi soveposen, men kanskje tvert i mot spurte om å få ligge der? Og opplevde det som veldig trygt?

[Ciara]

Personlig så hadde jeg ikke reagert på denne situasjonen. Jaja, kanskje kunne ungen ligget i en sovepose tett ved siden av den barnehageansatte, men sånn ble det ikke. Og barnet forteller om dette på en måte som gjør at hun opplevde det som trygt og godt. Da synes jeg den barnehageansatte faktisk gjorde en god jobb - jenta kunne hatt en forferdelig lang og utrygg natt, og sov i stedet godt sammen med en voksen hun er fortrolig med. Og det er da fint?

Og angående ereksjoner: Jeg sov mye inntil faren min da jeg var liten, og kan ikke huske å ha merket noen ereksjon i det hele tatt. Tror ikke akkurat dette er noe barn merker, de sover jo selv. Vil forsåvidt også tro at ikke mannen har skrittet helt inntil barnet heller.

[sEnsAtion]

Det vet vi da alle. Men Tentacle har et poeng der. Hvordan vil et lite barn oppleve noe sånt?

Barnet behøver ikke å merke det i det hele tatt. Et barn har ikke samme moral og fokus på det kjønnslige som vi voksne har i vår heller hysteriske seksualkultur. Og skulle et barn merke en morgenereksjon hos en voksen, er det ikke verre enn å fortelle barnet hva det er for noe hvis barnet lurer.

Et barn kan komme nær en voksen manns kjønnsorganer i mange sammenhenger. Vi menn er blitt "bannlyste" med et utenpåliggende kjønnsorgan, noe som gjør akkurat denne ”problemstillingen” ganske unngåelig dersom vi skal gi barn omsorg med fysisk kontakt. Alternativet er å forby menn å gi fysisk kontakt under omsorg eller bruke tykke bukser på jobb i barnehagen og barneskolen. Hva med påtvunget penisbeskyttelse?

[Gjest Elize]

Det er synd at det må bli slik. For meg virker det jo som denne mannen gjorde en god jobb.

Men når det gjelder pedofile så skal man huske at det ofte er noen som står barnet nært, en onkel, bestefar, pappaen. Og man kan jo ikke gå rundt å mistenke alle mannfolk. Men man skal være våken å se etter tegn og ta de på alvor.

Men jeg synes det er litt for mye hysteri i denne saken.

[Gjest Gjest]

Den lille jenta hadde fortalt det helt naturlig til moren sin, og under morens spørsmål kunne jenta fortelle at hun ble redd, at **** hadde spurt om hun ville sove inntil han, hun hadde sovnet og hun var ikke redd mer.

......

Dette synes jeg faktisk de voksne som var med på turen kunne fortalt moren.

Igjen ser vi altså barnehager som velger å la barna være nyhetsformidlere ...At foreldre tør å ga barn i barnehage sier jeg.