Folk som snakker i mobilen mens du er sammen med dem

[Gjest Jenna88]

Jeg tar kun telefonen hvis det er en viktig telefonsamle. Hvis mamma/pappa eller jobben ringer, føler jeg meg pliktig til å svare.

Er det f.eks en god venninne eller andre som kan vente, pleier jeg som regel å la telefonen ringe. Det skader ikke å ringe dem tilbake om en times tid. Får jeg derimot sms, skriver jeg gjerne at jeg tar kontakt når jeg er mer tilgjengelig.

Jeg blir ikke støtt av at andre sitter i telefonen/sender sms, men jeg vet at flere av venninnene mine blir det, og derfor ganske påpasselig med sånt.

[Gjest Silmarill]

Det kommer helt ann på hvem, hva hvor!

Om jeg ikke vil bli forstyrret på noen måte - da skrur jeg den av!

Sitter aldri å jabber tull med noen i telefonen om jeg er ute med andre. Jeg svarer, men sier i fra at jeg er opptatt og at jeg ringer tilbake ved en senere anledning!

Har hendt at jeg ikke har svart der og da, men da sender jeg en kjapp tekstmelding om hvorfor!

[Jet]

Jeg lar meg ikke irritere over en samtale eller to og en sms i ny og ne, men hadde det vært snakk om lengre samtaler og at mobilen virket å være viktigere enn mitt selskap så hadde det vel ikke vært fullt så greit i lengden.

[Gjest Gjest]

Én ting er å svare på en viktig telefon. En annen ting er å sitte og tullprate med andre venner i evigheter. Det går faktisk an å si: "Jeg er litt optatt akkurat nå. Kan jeg ringe tilbake i kveld?" Jeg pleier for øvrig ikke å godta at de jeg er sammen med setter seg lenge i telefonen (med mindre det er noe alvorlig og de sier i fra at dersom Kari ringer, må jeg ta den og det kan ta litt tid pga blablabla, håper det går greit), men pakker sammen sakene mine og går etter kort tid. Jeg har bedre ting å bruke tiden min på enn folk som ikke respekterer meg.

[Gjest Gjest]

Synes det er greit å svare på telefonen, men da gjør jeg det kort og enkelt, og ringer heller opp igjen om det var snakk om litt svada-prat.

Har ei venninne som kan snakke lenge i telefonen med andre mens jeg er tilstede, og det misliker jeg sterkt. Frekt å si i fra at hun skal gi meg oppmerksomhet, og ikke snakke så lenge med alle andre?

[Gjest milkyway]

Går det ikke an å sitte og holde kjeft og flyte litt inn i sine egne tanker noen få minutter??

[questionable]

Det er vel ganske ubehagelig å bli sittende der mens den du er sammen med blir sittende å prate i tlf i allverdens tid. Spesielt om dere er på cafee etc. Det er rett og slett litt ekkelt!

Men å svare kjapt på når mobilen ringer for å si "Kan ringe deg senere" eller svare på en sms må da være ok? Det tar noen sekunder, så kan man bekymringsløst fortsette samtalen med sin venn/venninne.

[Gjest Gjest_Lauren_*]

Jeg har en venn som jeg er sammen med en gang i blant. Ofte når vi møtes tar han telefonen når det ringer og snakker i lengere tid med personen i den andre enden, mens jeg må sitte der som en idiot uten noe å gjøre. Det er snakk om kanskje 10 minutter. Er det bare meg eller er dette usedvanlig frekt?

Jeg har også en venninne som jeg ikke ser så altfor ofte. Men når jeg først møter henne for å ta en kaffe o.l så skriver hun tekstmeldinger kontinuerlig gjennom hele møtet. Hun "prøver" jo å følge med på hva jeg sier, men det er ikke vanskelig å se at hun er ukonsentrert fordi hun må skrive tekstmelding samtidig. Hun har også pratet i tlf flere ganger i forholdsvis mange minutter når vi først treffes. Jeg har til og med kommentert det. I og med at hun alltid skriver meldinger i gj.snitt 1 gang pr 5 minutt hver gang vi treffes så drar jeg gj.snittet over hvor mange mld hun faktisk skriver. Tror hun har sånn gratis sms-abonnement.... men allikevel. Jeg syns det er frekt å holde på sånn. Hvis hun absolutt har så mye annet hun skulle ha gjort når vi først møtes så kan hun likegodt la være å treffe meg. Det hadde i grunnen vært likegreit.

Jeg har tilogmed prøvd å hinte, men da får jeg bare uholdbare argumenter og dårlige kommentarer tilbake. Så nå har jeg igrunnen begynt å gi faen. Treffes sjeldnere og sjeldnere og jeg føler ikke så voldsomt tap egentlig

[Gjest Gjest_Issy_*]

Har kjente som sitter å kikker på skjermen på mobilen hele tiden, og hun har den på lydløs og vibrering av, så hun sitter vel å venter på å se om hun har fått sms.

Jeg har lyden alltid av, og jeg sjekker den kun om morgen, etter jeg er ferdig på skole og før jeg skal legge meg, med mindre jeg vet at det er noen som skal ringe på et spesifikt tidspunkt. Har ikke behovet for å være tilgjengelig hele tiden, og hvis jeg ser at noen har ringt så forsøker jeg å ringe tilbake eller sender en sms.

Jeg syns ikke det er frekt å ikke ta telefonen, det er ikke alle som ønsker å ha den tilgjengelig hele tiden, og være tilgjengelig... De dagene jeg glemmer å ta med meg moben føles også som en frihetens dag

[The Kitten]

Jeg har en venn som jeg er sammen med en gang i blant. Ofte når vi møtes tar han telefonen når det ringer og snakker i lengere tid med personen i den andre enden, mens jeg må sitte der som en idiot uten noe å gjøre. Det er snakk om kanskje 10 minutter. Er det bare meg eller er dette usedvanlig frekt?

Det er veldig frekt.

[Gjest LanaLane]

Jeg HADDE en venninne som alltid satt i telefonen. Og jeg mener alltid. Hun var utenlandsk og måtte snakke med mora si hver dag(hun var 24 år gammel), og faren og søstera og onkelen sin. Jeg har bodd i utlandet selv og tok alltid telefonen om mine foreldre ringte,men hver dag???

Jeg husker spesielt et gang da kun vi to dro på restaurant sammen. Telefonen hennes ringte og jeg tenkte "å nei" for jeg visste hva som ville skje. Hun snakka i 45 minutter. Rett foran nesa mi. Jeg satt der og spiste litt, men hadde mest lyst til å gå,men hun kjørte og jeg ante ikke hvordan jeg skulle komme meg hjem. Etterpå sa hun bare "beklager,faren min var snakkesyk" og spurte servitøren om hun kunne få med seg maten "to go".

Det var siste gangen jeg dro ut med henne,og vennskapet vårt døde ut ganske kjapt.

Jeg leser sms og svarer kjapt, om noen ringer for å bable spør jeg dem om vi kan snakkes senere fordi jeg er sammen med noen akkurat da.

Er kanskje litt frekt,men om noen av venninnene mine har sittet i telefonen en stund(og jeg er den eneste der) så pleier jeg å si "Jeg går meg en tur jeg,ring meg når det passer at jeg kommer tilbake*smiiil*" Funker det.

[Gjest Gjest]

Reagerer ikke på at folk svarer fort på en telefon eller en sms. Det kan jeg gjøre selv også, men da meget kort.

Men jeg må slenge med en episode som jeg fant rimelig frekt, og ikke minst barnslig. Dette er om sms, men jeg håper dere tilgir et lite sidesprang her. Møtte en venninne og hadde med meg kjæresten for første gang. Hun jeg skulle møte hadde med ei jente jeg aldri hadde møtt før. Vi fikk ikke før satt oss ned med kaffekoppen før de to begynte å sende sms til hverandre over bordet mens de fniste fornøyd (ja, jeg forsto uten noe problem hva de tok for seg). De var pratet ikke engang med oss, bare tekstet hverandre. Sykt ubehagelig. Ble ikke sittende lenge, og etter det har vi nesten ikke snakket sammen. De var begge i midten av tyveårene, forventet litt bedre oppførsel. Det er den mest uakseptable mobilbruken jeg har vært borti... Jaja, alle vennskap er ikke ment for å bestå..

[Gjest Gjest]

Jeg satt og tok en kaffe med to venner fra jobben en dag. Vi var på stedet kanskje 2 timer, og hun ene satt i telefonen hele tiden. Jada jada vi var to stykker og kunne prate sammen, men det var meget irriterende å høre henne i bakgrunnen. Senere gikk vi til et kjøpesenter for å se på litt forskjellig og hun snakket fortsatt i telefonen.

Vi ble så lei til slutt at vi bare måtte dra hjem. Dette skjedde også med samme jenta en gang vi skulle se på film.

H U F F.

Jeg syns det er utrolig slitsomt og frekt. Skjønner at folk tar telefonen hvis det er noe viktig, men 3 timer med tull om hvem som har ligget med hvem er grensen for meg.

Hun er ikke prioritert mer for å si det sånn

[Gjest nada]

Går det ikke an å sitte og holde kjeft og flyte litt inn i sine egne tanker noen få minutter??

Noen få minutter ti ganger i løpet av en kveld? For det er det som skjer når jeg møter par av mine venner, hver gang! Jeg trives godt i eget selskap jeg og har ingen problemer med å flyte i egne tanker, når jeg er alene...

Jeg slår av lyden på mobilen, og sjekker den når den andre er på toalettet. Det er sjelden noe viktig som ikke kan vente. Når jeg treffer venner en sjelden gang så liker jeg å gi dem min oppmerksomhet fullt og helt for å få med meg det vi snakker om. Og fordi jeg syns vennene mine fortjener at jeg er tilstede i samtalen.

Mobil er et nyttig hjelpemiddel men jeg lar meg ikke styre av den.

[Gjest Gjest]

Det er ganske uhøflig. Det viser at de en er sammen med ikke betyr så mye.

Det viser det, ja, og så viser det også at noen er mer opptatt av å leke "være-populær-leken" enn andre.

Og dette mønsteret ser man gjerne igjen på facebook...

Jeg husker spesielt et gang da kun vi to dro på restaurant sammen. Telefonen hennes ringte og jeg tenkte "å nei" for jeg visste hva som ville skje. Hun snakka i 45 minutter. Rett foran nesa mi. Jeg satt der og spiste litt, men hadde mest lyst til å gå,men hun kjørte og jeg ante ikke hvordan jeg skulle komme meg hjem. Etterpå sa hun bare "beklager,faren min var snakkesyk" og spurte servitøren om hun kunne få med seg maten "to go".

O_M_G! Uff, det måtte ha vært ille å opplevd.

[Cata]

Én ting er å svare på en viktig telefon. En annen ting er å sitte og tullprate med andre venner i evigheter. Det går faktisk an å si: "Jeg er litt optatt akkurat nå. Kan jeg ringe tilbake i kveld?" Jeg pleier for øvrig ikke å godta at de jeg er sammen med setter seg lenge i telefonen (med mindre det er noe alvorlig og de sier i fra at dersom Kari ringer, må jeg ta den og det kan ta litt tid pga blablabla, håper det går greit), men pakker sammen sakene mine og går etter kort tid. Jeg har bedre ting å bruke tiden min på enn folk som ikke respekterer meg.

Ca. det jeg også gjør. Dessuten tar jeg sjelden telefonen dersom jeg er sammen med noen og det ringer. Får jo opp hvem som har ringt så jeg kan ringe tilbake igjen senere. Kan en sjelden gang gjøre unntak, men da informerer jeg gjerne den jeg snakker med om at "jeg venter en telefon som er litt viktig så hvis telefonen ringer så er jeg nødt til å ta den".

På jobb har jeg litt større tendens til å ta telefonen dersom den ringer mens jeg snakker med noen ansikt til ansikt, men selv da tenker jeg som så at "den jeg prater med her og nå er viktigst, så er det en hysterisk viktig telefon, så ringer vel vedkommende igjen". (Forutsetter nå at det er faktisk jobbprat med den som er tilstede og ikke "kollegasludring")

[Bloodless]

Jeg synes ikke det er frekt om noen prater et par minutter i tlf., eller svarer på en melding eller to, men om det blir noe mer enn det kan jeg nok bli litt irritert.

Har ei venninne som skriver sms HELE TIDEN. Hun har lange samtaler over sms, og slår ikke av lyden på telefonen engang. Om hun ber meg over for å se film, kan hun godt finne på å sitte MSN med webcam på. DET synes jeg er frekt. Men nå er hun ganske så egoistisk når det gjelder det meste, og jeg har i grunn fått nok av hele jenta.

[Gjest Eurodice]

Jeg har lest løselig gjennom tråden og kan ikke skjønne at jeg fremdeles er i live og ved mine sansers fulle bruk ;-). I "gamle" dager, den gang vi ikke hadde mobiltelefon og for den sakens skyld heller ikke fasttelefon (var en del som ikke hadde det, heller, på 70-tallet), var vi borte på besøk, på kino, på diverse arrangementer etc. uten at verden ramlet sammen fordi vi var utilgjengelige. Ingen "vanlige" mennesker MÅ være tilgjengelig alltid, det er å overvurdere sin egen betydning, mener jeg.

[Anglofil]

Jeg synes kanskje ikke det er direkte frekt (selv om det er litt på grensa), men synes det er litt hensynsløst og lite omtenktsomt.

Mvh Yvonne

[Gjest nada]

Jeg har lest løselig gjennom tråden og kan ikke skjønne at jeg fremdeles er i live og ved mine sansers fulle bruk ;-). I "gamle" dager, den gang vi ikke hadde mobiltelefon og for den sakens skyld heller ikke fasttelefon (var en del som ikke hadde det, heller, på 70-tallet), var vi borte på besøk, på kino, på diverse arrangementer etc. uten at verden ramlet sammen fordi vi var utilgjengelige. Ingen "vanlige" mennesker MÅ være tilgjengelig alltid, det er å overvurdere sin egen betydning, mener jeg.

He he, det er sånn jeg tenker også. Tror det er litt annerledes for oss som kommer fra en annen verden