Uenighet om flere barn

[Gjest sexysadie]

mortie

Hvis du ikke vil ha flere barn får du ta ansvar for d; og sterilisere deg!!

[Mortie]

Hmmmm

Har jeg skrevet at vi ikke har hus/bolig? Nei

Men vi har et lite hus, med bare to soverom, og de to barna vi allerede har deler det ene alt.

Og burde jeg ta ansvar og vise det med å sterilisere meg? Nei

Hadde jeg vært singel og satset på ONS, var det sikkert lurt.

Men det er så viktig og alvorlig avgjørelse i livet, at det gjør jeg bare med velsignelse fra min samboer.

Og sier jeg at dette er fordi eksen var "gal"? Nei

Det har ikke noe med eksen å gjøre. Det har med alt det vonde jeg følte når det viste seg at vi som foreldre måtte skille lag. Og lenge trodde jeg at det også ville bety adskillelse fra sønnen min. Og som tidligere forklart vil det ikke være praktisk mulig med delt omsorg hvis jeg og min nåværende samboer skiller lag.

Når man er "for gammel" til å få barn da? Jeg har bestandig ment den grensen går ved de fyllte førti. Mao har vi fremdeles 5 år på oss.

Og MERMAIDE; Du er i en enda vanskeligere situasjon enn meg, fordi din samboer ikke har barn fra før. Men jeg er helt enig med deg, jeg trenger å være VELDIG sikker før jeg får et barn til.

Jeg ser ikke helt hvordan jeg skal bli det, og derfor har jeg "advart" samboeren min nå. Jeg vil ikke lure henne til å tro noe annet.

Men egentlig håper og ønsker jeg at forholdet vårt skal vare livet ut, og HVIS jeg klarer å stole på det i fremtiden, tror jeg at et felles barn kan være et ønske fra meg også. DERFOR er ikke sterilisering noe jeg ønsker å gjøre i dag.

Så for meg er det et ståsted mellom to redsler.

Det ene er å få et barn jeg ikke får se vokse opp.

Det andre er å måtte gi slipp på ei jeg elsker fordi hennes ønske om et barn til er verdt mer enn hennes følelser for meg.

[MERMAIDE]

..pssst, hey Mortie: *visker* Kanskje du skulle fri...?

[Gjest Vega]

Dere har heldigvis enda noen år, så kos dere par år nå, uten den diskusjonen - som gnager på begge, sikkert. Og INGEN har garanti for at forhold vil vare, men kan være lurt å se an tre fire år i alle fall.

Men. Kan ikke hun gå med på at du får den daglige omsorgen i tilfelle brudd? Det stiller jo likt for begge, og fedre er vel så skikket som mødre. Nå har min sønn vokst opp med meg, - vi var unge, og faren var ustabil, men om jeg skulle få en unge nå, så tror jeg ikke det skulle være selvsagt at jeg skulle få den daglige omsorgen. Men jeg er i en stilling der ingen av oss ønsker flere barn. Selv om jeg kanskje skulle ønsket barn med akkurat han... Jeg er også "snart" førti, og vil heller ha noen år nå, hvor jeg kan reise mye, drive med hobbyer, og være mer egoist. For ikke å snakke om at jeg har mer overskudd, og økonomi til å hjelpe min sønn, og min sambos barn.

Kanskje lurt å la barn eller ikke barn ligge på is ett år eller to? Det er ikke lurt å stadig diskutere emnet, kan slite ut begge. Og forholdet deres er vel det aller viktigste!! :D