Blodig urettferdig

[Gjest tristpappa]

Meg og min samboer skilte nylig lag. Vi har en sønn som blir ett år denne måneden. Hun bor videre i leiligheten vår mens jeg må midlertidig bo hjemme hos mine foreldre intil jeg finner et eget sted å bo.

I dag var vi inne til foredremekling, hvor vi skulle bli enige om samværsordning. Vi ble enige om at:

Jeg får barnet annenhver helg + en dag i uken + en ekstra dag i uken den uka jeg ikke har barnet i helga.

Så: Halv helg + 1,5 dag i uka = 3 dager i uka.

Mor får da altså 4 dager i uka. Ca 60% - 40% fordeling.

Vi er alle fornøyde med denne ordningen.

Etter megling spurte jeg megleren hvordan det blir med det økonomiske rundt dette, og her en oppsummering av hvordan det vil bli:

MEG:

Til tross for at jeg har barnet 40% av tiden har jeg ikke rett på en eneste krone i støtte fra det offentlige. Tvert imot må jeg betale barnets mor 4000kr i måneden i barnebidrag. Men jeg har jo også masse andre utgifter til barnet som kommer i tillegg til barnebidraget. Jeg må kjøpe mat, bleier, stelleutstyr, leker, seng og barnevogn til å ha hos meg når jeg har barnet. Så det kommer masse utgifter i tillegg til barnebidraget. Så hva forplikter mor seg til å kjøpe for barnebidraget hun mottar fra meg månedlig? Klær og nødvendige fritidsartikler. Hun er forpliktet til å ha klart klær til barnet når jeg har samvær. 4000 i måneden for klær til en ettåring? Javel.

Med min netto inntekt på 16000 i måneden kan man da trekke fra 4000 i bidrag, 12000. Så kan man trekke fra utgiftene til barnet utover bidraget, tja, 2000 i måneden? 10000 igjen. Å finne et sted å bo med 10000 i disponibel inntekt etter utgifter til barnet kan jeg bare glemme. Jeg er med andre ord låst til å bo hjemme hos mine foreldre i den overskuelige fremtid. Ok, så hva med mor?

HENNE:

Hun er frisørlærling og har tidligere tatt studielån for å supplere intekten sin. Nå har hun krav på overgangsstønad ved lav lønn, så hun unnlater å ta opp lån slik at hun før stønaden.

Her er hennes regnestykke:

6513kr i netto lønn.

6750kr i overgangsstønad.

2600kr i barnetrygd, utvidet barnetrygd og småbarnstillegg.

1493kr i tilsynsstønad.

4000kr i barnebidrag fra meg.

21356 i total netto inntekt per måned. Siden hun er ansvarlig for å holde barnet med klær og nødvendig fritidsutstyr og barnehage, samt at hun har barnet en dag mer enn meg i uka kan vi trekke av romslig for utgifter til barnet. 2300 i barnehage, la oss si 1000 i klær pr måned, 1000kr i mat,bleier,stelleutstyr. 4300 i måneden i utgifter til barnet.

21356 minus 4300 er 17056 i disponibel inntekt etter at alle utgifter til barnet trukket i fra.

17000 mot mine 10000. Hun har råd til eget opphold, jeg har ikke.

Hvordan er dette rettferdig? Hvorfor får hun ALL støtten kun fordi hun har barnet 1 dag mer enn meg i uka og derfor regnes som aleneforsørger?

Når hun er ferdig med lærlingetiden og får full lønn blir regnestykket enda med groteskt selv om jeg får litt mindre å betale i bidrag.

Det eneste alternativet jeg har til å havne i absolutt økonomisk vanføre er å trekke mor for retten og be om 60% - 40% samværsordning i MIN favør slik at jeg blir regnet som aleneforsørger. Da blir plutselig ALL støtten min, og hun blir den som havnet i en økonomisk hengemyr. Hvorfor må det være slik?? Hvorfor kan ikke støtteordningene ta hensyn til at BEGGE foreldrene trenger en romslig økonomi for å gi barnet en god oppvekst?? Er det virkelig barnets beste at han må besøke sin far som bor hos sine foreldre 3 dager i uken?

Det hele føles så kvalmende frustrerende at jeg vet ikke om jeg orker dette, jeg får lyst til å bare forsvinne ut av landet slik at jeg kan leve et normalt liv. Men så tenker jeg på at jeg har en sønn som jeg elsker mer enn alt på denne jord og at jeg derfor må bli her og motta den økonomiske urettferdigheten som jeg blir påtvunget.

Hva syns dere om denne situasjonen?

Har jeg misset noe i reglene som kan dytte litt i min retning så vær så snill og si ifra.

Hilsen

Trist Pappa. :gråte:

[Far til 2]

Meg og min samboer skilte nylig lag. Vi har en sønn som blir ett år denne måneden. Hun bor videre i leiligheten vår mens jeg må midlertidig bo hjemme hos mine foreldre intil jeg finner et eget sted å bo.

...

...

...

Hilsen

Trist Pappa. :gråte:

Ditt bidrag er så høyt fordi din ex har valgt å ta utdannelse. Som du sier vil dette snu seg den dagen hun begynner å jobbe (hvis hun da ikke finner en ny mann og får barn med han, for da må du indirekte betale for hans barn også).

Du skal være glad bidragsreglene ble endret for 4 ? år siden. Tidligere var det som oftest mye værre for bidragsyter.

De nye reglene (som du betaler etter tar hensyn til at også du har utgifter til barnet. Men det tar også hensyn til at bidragsmottager ikke tjener penger. Foreløpig kan du bare håpe at hun velger å gå ut i arbeidslivet etter endt utdannelse. Hvis hun velger å bli hjemme (kansje fordi hun får ny kjæreste som tjener godt), kan det bli dyrt for deg i mange år fremover. Men det finnes regler for å pålegge bidragsmottager å betale et minimum av barnets utgifter selv. Og overgangsstønad kan hun ikke få for altid og evig (du glemte forøvrig å ta med at mor får ca 800,- ekstra i månden for skatteklasse 2 ).

At du også har utgifter til seng, leker, etc, etc synes det som om myndighetene har utelatt. Men forsøk likevel å se bort fra det økonomiske aspektet. Om mor ønsket det kunne hun ha presset deg for enda mer penger (slik jeg og bekjente av meg har blitt).

Det kommer tider da bostedsforelder faktisk må ta sin del av kostnadene ved å ha barn.

[Gjest Gjest]

Meg og min samboer skilte nylig lag. Vi har en sønn som blir ett år denne måneden. Hun bor videre i leiligheten vår mens jeg må midlertidig bo hjemme hos mine foreldre intil jeg finner et eget sted å bo.

I dag var vi inne til foredremekling, hvor vi skulle bli enige om samværsordning. Vi ble enige om at:

Jeg får barnet annenhver helg + en dag i uken + en ekstra dag i uken den uka jeg ikke har barnet i helga.

Så: Halv helg + 1,5 dag i uka = 3 dager i uka.

Mor får da altså 4 dager i uka. Ca 60% - 40% fordeling.

Vi er alle fornøyde med denne ordningen.

Etter megling spurte jeg megleren hvordan det blir med det økonomiske rundt dette, og her en oppsummering av hvordan det vil bli:

MEG:

Til tross for at jeg har barnet 40% av tiden har jeg ikke rett på en eneste krone i støtte fra det offentlige. Tvert imot må jeg betale barnets mor 4000kr i måneden i barnebidrag. Men jeg har jo også masse andre utgifter til barnet som kommer i tillegg til barnebidraget. Jeg må kjøpe mat, bleier, stelleutstyr, leker, seng og barnevogn til å ha hos meg når jeg har barnet. Så det kommer masse utgifter i tillegg til barnebidraget. Så hva forplikter mor seg til å kjøpe for barnebidraget hun mottar fra meg månedlig? Klær og nødvendige fritidsartikler. Hun er forpliktet til å ha klart klær til barnet når jeg har samvær. 4000 i måneden for klær til en ettåring? Javel.

Med min netto inntekt på 16000 i måneden kan man da trekke fra 4000 i bidrag, 12000. Så kan man trekke fra utgiftene til barnet utover bidraget, tja, 2000 i måneden? 10000 igjen. Å finne et sted å bo med 10000 i disponibel inntekt etter utgifter til barnet kan jeg bare glemme. Jeg er med andre ord låst til å bo hjemme hos mine foreldre i den overskuelige fremtid. Ok, så hva med mor?

HENNE:

Hun er frisørlærling og har tidligere tatt studielån for å supplere intekten sin. Nå har hun krav på overgangsstønad ved lav lønn, så hun unnlater å ta opp lån slik at hun før stønaden.

Her er hennes regnestykke:

6513kr i netto lønn.

6750kr i overgangsstønad.

2600kr i barnetrygd, utvidet barnetrygd og småbarnstillegg.

1493kr i tilsynsstønad.

4000kr i barnebidrag fra meg.

21356 i total netto inntekt per måned. Siden hun er ansvarlig for å holde barnet med klær og nødvendig fritidsutstyr og barnehage, samt at hun har barnet en dag mer enn meg i uka kan vi trekke av romslig for utgifter til barnet. 2300 i barnehage, la oss si 1000 i klær pr måned, 1000kr i mat,bleier,stelleutstyr. 4300 i måneden i utgifter til barnet.

21356 minus 4300 er 17056 i disponibel inntekt etter at alle utgifter til barnet trukket i fra.

17000 mot mine 10000. Hun har råd til eget opphold, jeg har ikke.

Hvordan er dette rettferdig? Hvorfor får hun ALL støtten kun fordi hun har barnet 1 dag mer enn meg i uka og derfor regnes som aleneforsørger?

Når hun er ferdig med lærlingetiden og får full lønn blir regnestykket enda med groteskt selv om jeg får litt mindre å betale i bidrag.

Det eneste alternativet jeg har til å havne i absolutt økonomisk vanføre er å trekke mor for retten og be om 60% - 40% samværsordning i MIN favør slik at jeg blir regnet som aleneforsørger. Da blir plutselig ALL støtten min, og hun blir den som havnet i en økonomisk hengemyr. Hvorfor må det være slik?? Hvorfor kan ikke støtteordningene ta hensyn til at BEGGE foreldrene trenger en romslig økonomi for å gi barnet en god oppvekst?? Er det virkelig barnets beste at han må besøke sin far som bor hos sine foreldre 3 dager i uken?

Det hele føles så kvalmende frustrerende at jeg vet ikke om jeg orker dette, jeg får lyst til å bare forsvinne ut av landet slik at jeg kan leve et normalt liv. Men så tenker jeg på at jeg har en sønn som jeg elsker mer enn alt på denne jord og at jeg derfor må bli her og motta den økonomiske urettferdigheten som jeg blir påtvunget.

Hva syns dere om denne situasjonen?

Har jeg misset noe i reglene som kan dytte litt i min retning så vær så snill og si ifra.

Hilsen

Trist Pappa. :gråte:

Du må nok bare belage deg på å betale såpass høyt bidrag så lenge mor er student/ lærling.

Hvis du er riktig heldig så gjør mor seg ferdig med sin utdannelse, også får hun nytt barn. Da vil hennes inntekt fortsatt være såpass lav at du bare må fortsette å betale høyt bidrag, man kan nesten si at du er med på å forsørge hennes ev. nye barn.

Sånn kan mor holde på, å du må betale...

Men du kan selvsagt få nye barn du å. Med den inntekten du sitter igjen med har du neppe økonomi til å kjøpe kondomer, å da er du far igjen før du vet ordet av det...

Dette var bare en liten innføring i hva du har i vente...

[Gjest Gjest]

Du må nok bare belage deg på å betale såpass høyt bidrag så lenge mor er student/ lærling.

Hvis du er riktig heldig så gjør mor seg ferdig med sin utdannelse, også får hun nytt barn. Da vil hennes inntekt fortsatt være såpass lav at du bare må fortsette å betale høyt bidrag, man kan nesten si at du er med på å forsørge hennes ev. nye barn.

Sånn kan mor holde på, å du må betale...

Men du kan selvsagt få nye barn du å. Med den inntekten du sitter igjen med har du neppe økonomi til å kjøpe kondomer, å da er du far igjen før du vet ordet av det...

Dette var bare en liten innføring i hva du har i vente...

Er systemet virkelig sånn? Nå ble jeg litt satt ut.

Til trådstarter: forsøk å være venner med mor uansett hvor urettferdig du opplever dette. Det vil både du og barnet nyte godt av senere.

[Mann 42]

Damene sitter bokstavelig talt på en gullgruve!!

[Gjest Gjest]

Damene sitter bokstavelig talt på en gullgruve!!

Hehe, greit nok det, men at faren skal måtte betale ekstra bidrag fordi mor velger å studere - det kan jeg ikke forstå er riktig. I dette tilfelle har faktisk faren ingen mulighet til å ha noen innvirkning på store deler av egen økonomi.

Må bare gjenta: Er dette virkelig mulig?

Greit nok at mor vil studere, men det skal da ikke gå utover far.

[Gjest Yihaa]

Jeg synes også dette er blodig urettferdig.

Og jeg vært i din eks sine sko, hadde jeg ikke hatt hjerte til å ta i mot 1/4 av din netto inntekt hver mnd.

[lulle]

Hvordan kom dere frem til 4000 i bidrag pr. mnd??

Sånn som jeg forsår har mor både lønn utbetalt 6500 og overgangsstønad 6700. Det er en samlet inntekt på 150 000 pr. år. Om du har utbetalt 16 000 pr. mnd tilsier det kanskje 350 000 pr. år. En kjapp omregning i NAV sin bidragsveileder sier at du skal betale 1350 kr i bidrag pr.mnd. ......

[Siam]

Jeg lurer også på hvordan dere kom frem til 4000,-

Jeg har akkurat blitt forlatt av min mann og sitter igjen med to små barn. Etter et møte på NAV fikk jeg beskjed om at de har regnet ut at barn under 5 år koster 3200,- i måneden. Denne utgiften skal deles mellom de to foreldrene.

Siden jeg er i barselpermisjon har jeg en inntekt på ca 210.000 mens han tjener godt over 650.000. Det ble regnet ut en fordelingsnøkkel ut i fra forskjellen i lønn, og han endte opp med å måtte betale ca 75%.

Dette utgjør for 2 barn 5000,-

Om han skal ha dem annenhver helg og en dag i uken vil han slippe unna med 4000,- i måneden.

Min inntekt hadde ingenting med saken å gjøre. Etter jul har jeg ingen inntekt, men han må ikke betale mer. Men jeg får mer i overgangsstønad. Jeg synes det er urettferdig at det er staten som vil være nødt til å betale for meg når han tjener så godt.

Så hvordan du må betale 4000,- for et barn er jeg veldig interessert i å vite!

[Gjest Gjest]

Hehe, greit nok det, men at faren skal måtte betale ekstra bidrag fordi mor velger å studere - det kan jeg ikke forstå er riktig. I dette tilfelle har faktisk faren ingen mulighet til å ha noen innvirkning på store deler av egen økonomi.

Må bare gjenta: Er dette virkelig mulig?

Greit nok at mor vil studere, men det skal da ikke gå utover far.

JA, det er mulig.

Når mor er student så har hun mindre inntekt - mener nå staten. Far, som har inntekt må betale for det kallaset.

Det som er enda mer extremt er hvis mor etter endt utdannelse velger å få barn med en annen mann, ja da må far inndirekte hjelpe til med å forsørge mors nye barn. Igjen siden mor ikke har store inntekten. Men at far betaler et skyhøyt bidrag, gjør at mor har økonomiske muligheter til å gå hjemme med minimum inntekt, å få flere barn som hun kan være hjemme med.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår heller ikke at du skal betale 4000??

Her betaler barnas far 1700 for hvert barn. Barna er over 9 år. Noe som tilsier høyere bidrag enn for småbarn. Hans inntekt er 25 000 utbetalt etter barnebidraget er betalt. Min inntekt er 21 000 utbetalt inkludert barnebidrag og barnetrygd. Vi har 3 barn. Jeg bataler alle utgifter til barna, bortsett fra mat når de er hos faren.

Han har omtrent tilsvarende ditt samvær på papiret. I praksis har han mindre samvær.

Vårt bidrag går gjennom trygdekontoret og innkrevingssentralen. Det er regnet ut hos trygdekontoret.

[Gjest Gjest]

JA, det er mulig.

Når mor er student så har hun mindre inntekt - mener nå staten. Far, som har inntekt må betale for det kallaset.

Det som er enda mer extremt er hvis mor etter endt utdannelse velger å få barn med en annen mann, ja da må far inndirekte hjelpe til med å forsørge mors nye barn. Igjen siden mor ikke har store inntekten. Men at far betaler et skyhøyt bidrag, gjør at mor har økonomiske muligheter til å gå hjemme med minimum inntekt, å få flere barn som hun kan være hjemme med.

Takk for svar. Dette gjør meg rett og slett forbannet.

Vet du hvilket parti som foreslå denne idiotløsningen?

Til trådstarter: Veldig fint du tok opp dette. Skrik det ut overalt, så kanskje det finnes en politiker med vettet i behold som kan ta tak i saken.

hilsen en kvinne

[Gjest regine ii]

Han skal ikke betale 4000 i bidrag!

Hvordan noen har kommet fram til det er en gåte. Som Siam sier så er"kostnaden" ved et barn på 1 år 3200 kr. pr. mnd. Denne kostnaden skal DELES mellom foreldrene, ihht. deres inntekt (sånn ca) og så skal det gis fradrag for samvær.

Bidragsmottaker må alltid uansett betale 1/6 av underholdskostnaden. Det betyr at bidragsbetaler aldri betaler mer enn 5/6. Samtidig ser man på BEGGES inntekt, og både overgangsstønad og ekstra barnetrygd regnes med BMs inntekt. Når BM får stønad til barnetilsyn, legges dette også inn som en del av hennes inntekt, noe som bidrar til lavere bidrag.

Det maksimale far i dette tilfellet skal betale er 2660. Da betaler han 5/6 av underholdskostnaden, og har intet samvær. I dette tilfellet har også mor en del inntekt, slik at far garantert IKKE blir sittende med ansvar for 5/6. Si at han skal stå for 4/6, da utgjør dette ca 2100. I tillegg skal jo far ha en god del samvær, og vil således få fratrekk for det også. Har ikke fratrekket i hodet, men det er kjapt ca 1000 kr i fradrag for det samværet som er skissert her.

I tillegg er det BM som skal stå for utgifter til barnet, mao: det eneste bidragsyter trenger å betale i tillegg er mat og løpende utgifter når barnet er hos han. Mor skal stille alt av klær, vogn, og annet utstyr.

Så trådstarter (og andre som har svart her!) bør nok sette seg noe bedre inn i regelverket før de hyler opp om urettferdighet. Det er vel ikke urettferdig at det er FORELDRENES ansvar å forsørge sine barn økonomisk?? Eller er det urettferdig fordi far i dette tilfellet må betale litt pr måned for å bidra til sitt eget barns underholdning??

[Gjest Gjest]

Så trådstarter (og andre som har svart her!) bør nok sette seg noe bedre inn i regelverket før de hyler opp om urettferdighet. Det er vel ikke urettferdig at det er FORELDRENES ansvar å forsørge sine barn økonomisk?? Eller er det urettferdig fordi far i dette tilfellet må betale litt pr måned for å bidra til sitt eget barns underholdning??

Det jeg reagerer sterkt på, er at mor kan nesten gjøre akkurat som hun vil, og så vil de valgene få konsekvenser for far uten at han kan gjøre noe for å forhindre det.

Når mor og far bor sammen, så vurderes vel som oftest deres samlede inntekt for å se hvordan de kan disponere pengene? Også for å se om de f.eks har råd til at dne ene kan bli student?

Men i trådstarters tilfelle, så kan jo mor gjøre akkurat som hun vil, og far må betale: Det synes jeg er blodig urettferdig.

[Rosalie]

Ærlig talt - mor gjør ikke hva hun vil. Hun fullfører læretida si. For øvrig har TS vært med på å bestemme at mor skal ha hovedansvaret for barnet. Men som flere her oppe - jeg tviler på bidragssummen, og ville fått noen med kompetanse innen området til å regne ut på nytt.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt - mor gjør ikke hva hun vil. Hun fullfører læretida si. For øvrig har TS vært med på å bestemme at mor skal ha hovedansvaret for barnet. Men som flere her oppe - jeg tviler på bidragssummen, og ville fått noen med kompetanse innen området til å regne ut på nytt.

Gjør hun vil. Hun går på skole på bekostning av fars inntekt - det synes jeg er helt på viddene.

Greit nok at hun går på skole, men ikke at det går utover far.

Etter å ha lest dette, skjønner ejg godt at det er mange fedre som blir bitre etter samlivsbrudd.

[Gjest Gjest]

Gjør hun vil.

Rettelse: Gjør hun vel.

[Rosalie]

Gjør hun vil. Hun går på skole på bekostning av fars inntekt - det synes jeg er helt på viddene.

Greit nok at hun går på skole, men ikke at det går utover far.

Etter å ha lest dette, skjønner ejg godt at det er mange fedre som blir bitre etter samlivsbrudd.

Ærlig talt. Hun har lav inntekt pga skolegang. Og siden far har høyere inntekt og mindre samvær, må han betale en slump i barnebidrag. Eller har mor måttet hoppe av skolegangen for å kunne ta seg av ungen. Og jeg skjønner ikke hvorfor fedre blir bitre når de med åpne øyne går med på at mor får hovedomsorgen. Slutt og syte - ta ansvar selv! Og for øvrig: Dersom TS hadde vært student, hadde han ikke måttet betale bidrag. Så kanskje TS skal si opp jobben og leve på studielån noen år? Det er skikkelig grisefett!

[Gjest Gjest]

Ærlig talt. Hun har lav inntekt pga skolegang. Og siden far har høyere inntekt og mindre samvær, må han betale en slump i barnebidrag. Eller har mor måttet hoppe av skolegangen for å kunne ta seg av ungen. Og jeg skjønner ikke hvorfor fedre blir bitre når de med åpne øyne går med på at mor får hovedomsorgen. Slutt og syte - ta ansvar selv! Og for øvrig: Dersom TS hadde vært student, hadde han ikke måttet betale bidrag. Så kanskje TS skal si opp jobben og leve på studielån noen år? Det er skikkelig grisefett!

Eller kanskje far også kan bli student?

Eller kanskje far skal vente med å bli student til mor har begynt å jobbe? For da må selvfølgelig fars bidrag reduseres kraftig, på samme måte som det nå blir økt.

Ærlig talt? Ja, det er så fin måte å starte en argumentasjon på så.

[Gjest regine ii]

Gjest: du vet tydeligvis ingenting om hvordan reglene faktisk fungerer.

Dersom far velger å bli student, så velter han HELE forsørgelsesbyrden over på mor. Fordi bidragsmottaker ALTID må betale 1/6 av underholdskostnaden, vil hun, hvis BY ikke har nok inntekt, måtte stå for hele forsørgelsen av barn. Det risikerer BY aldri.....

BY får også sin bidragsevne vurdert, dvs. har BY en inntekt på under et visst beløp (iallfall 200 000 pr år) så slipper vedk å betale det h*n skal i bidrag. Det foretas ingen lignende vurdering hos bidragsmottaker, h*n må uansett forsørge seg og barn(a).