Har så lyst å si det

[Gjest Fast bruker til vanlig...]

Jeg har selvfølgelig prestert å hatt sex med en annen mann enn han jeg er forlovet med. Vi var nede i en bølgedal i forholdet, og jeg fikk oppmerksomhet fra en annen mann. Syns det var godt å føle seg litt ønsket og ikke oversett. Har tenkt og tenkt og jeg har så dårlig samvittighet! Jeg angrer og angrer, gjorde det nærmest som en hevnaksjon, selv om han aldri har vært utro med meg (som jeg vet da). Vi har det bedre i forholdet nå, jeg (og han) har tatt oss skikkelig sammen for å få orden på saker og ting. Men jeg får meg ikke til å si at jeg har vært utro mot han, og den dårlige samvittigheten og verdiløsheten jeg føler gnager meg opp innvendig. Hvordan ville dere sagt noe som garantert kommer til å såre den du er glad i, og skade forholdet så til de grader? Skaden har jo allerede skjedd mtp det jeg har gjort, men er så redd for å ødelegge enda mer. Snufs. Gode råd mottas gjerne.

[Bokormen]

Om du ALDRI kommer til å gjøre noe lignende igjen og du er sikker på at samboeren din er den rette for deg, så får du holde kjeft. Den eneste grunnen du da har for å si det, er for å bedre din egen samvittighet.

Jeg ville ikke sagt noe, men hatt et skikkelig oppgjør med meg selv!

[Gjest Frk Åberg]

Vet ikke om jeg har så mye råd. Men hvis det var meg, ser jeg for meg at den dårlige samvittigheten og frykten for at det skulle bli oppdaget allerede ville vært ødeleggende. Tror ikke jeg hadde klart å forholde meg normalt til kjæresten, og noe så stort ville nok ødelagt mye av den nærheten jeg syns er så viktig. Jeg tror fort min kjæreste ville skjønt at noe var galt, og at sannheten ville kommet fram før eller senere. Jeg ville foretrukket å fortelle det før, så det slipper å bli flere løgner over lengre tid enn nødvendig.

[Gjest s.n]

Ikke si noe om det. Han får det verre, du får det kanskje bedre, men det er ingen garanti. Ærlighet er viktig, men ikke for enhver pris.

[Velvet]

Hvorfor har du lyst til å si det?

Er det for å lette din egen samvittighet og legge byrden over på han? Det kan hende at du får det bedre med deg selv da men du ender opp med å såre han dypt.

Dessuten: hvis det er den minste sjanse får at han får vite det via omveier så bør du kvinne deg opp til å legge kortene på bordet.

[Gjest Gjest]

Du har bare gjort det som var nødvendig for å åpne dine egne øyne. Ville nok glidd sidelengs med min dårlige samvittighet og holdt kjeft så det holdt.

Du sier ingenting om han du hoppet i høyhalmen med, hvordan ser han på det og vil han være safe???

[Gjest Gjest]

Jeg hadde fortalt det. Det er mye verre hvis det kommer frem senere. Da får dere et tillitsproblem i tillegg. Da blir det mye vanskeligere å stole på deg igjen. Da kan han tro at du har noe på gang selv om du ikke har det.

Samboeren min har vært utro noen ganger. Ved en anledning ventet han et halvt år med å fortelle det. Da fikk forholdet vårt en knekk. Jeg vet ikke om jeg noen gang klarer å stole på han igjen. Det er et halvt år siden og jeg er fortsatt usikker. Det verste er at han klarte å late som om alt var normalt. Da jeg spurte om det var noe i veien sa han bare at han var sliten. At han holdt det hemmelig og løy var verre enn at han hadde vært sammen med en annen dame.

Du har gjort noe veldig dumt og jeg synes du skal ta konsekvensene av det. Du kan risikere at han dumper deg. Jeg synes det må bli hans valg. Hvis han velger å fortsette sammen med deg, synes jeg du skal la han kontrollere deg i tiden som kommer. Hvis telefonen ringer spør om han kan ta den. Fortell hvem som ringer og hvem du får meldinger fra. La han få tilgang til PC, ikke klikk deg vekk når han kommer bort til deg. Fortell hva dere gjorde på byen og hvem du var sammen med. Det er ditt ansvar å opparbeide tillit igjen.

Håper det ordner seg for dere. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Ikke si noe om det. Han får det verre, du får det kanskje bedre, men det er ingen garanti. Ærlighet er viktig, men ikke for enhver pris.

Jeg tror kanskje det blir for slitsomt for deg å holde dette skjult hele livet. Hvis dere gifter dere og han finner det ut om f.eks. 20-30 år vil han kanskje føle seg lurt gjennom store deler av livet. Da er det muligens barn med i bildet i tillegg.

Da vil jeg si at det er best å si det nå, slik at han får mulighet til å bestemme hva han vi.

Konsekvensene ved å fortelle det mener jeg blir større jo lengre du venter.

Men du får vurdere de rådene som er gitt her og gjøre det du tror er best for deg.

[Gjest Gjest]

Hvorfor har du lyst til å si det?

Er det for å lette din egen samvittighet og legge byrden over på han? Det kan hende at du får det bedre med deg selv da men du ender opp med å såre han dypt.

Dessuten: hvis det er den minste sjanse får at han får vite det via omveier så bør du kvinne deg opp til å legge kortene på bordet.

Byrden blir jo ikke lagt på han. Valgmuligheten blir lagt på han. Byrden er det den utro som må bære videre uansett.

Tror nok han heller vil bli såret av ei han er forlovet med, enn å bli såret av ei han er gift med og har flere barn med.

[Velvet]

Byrden blir jo ikke lagt på han. Valgmuligheten blir lagt på han. Byrden er det den utro som må bære videre uansett.

Tror nok han heller vil bli såret av ei han er forlovet med, enn å bli såret av ei han er gift med og har flere barn med.

Det blir jo en byrde for han når han får vite at dama har vært utro.

[wondergirl]

Hadde jeg vært ham, hadde jeg foretrukket å ikke vite det. Faktisk.

Det skal veldig mye til for at et forhold overlever utroskap, vil du virkelig risikere det? Hva godt skal komme ut av at du forteller ham det, bortsett fra at du får lettet din egen samvittighet? Tror du han får det bedre etterpå?

[Gjest lissi32]

Beste tipset er jo å holde trusene på! Kjipt at man ikke tenker på konsekvensene før det er for sent og skaden er gjort.

Men det er jo lov å bruke hodet.

Jeg har hatt et kjipt sexliv siste mnd med min samboer pga depresjon, men jeg kunne aldri klart å ligge med en mann av den grunn. *glorie* Den dagen jeg er utro er forholdet vårt over. Sånt gjør man bare ikke, hverken mot samboer, seg selv eller mot forholdet.

Jeg fatter ikke at et knull med noen andre er verdt å risikere sin egen forlovede.

Høres sikkert forferdelig moraliserende ut her, men jeg syns utroskap er så forferdelig dumt. Man kan ikke gjøre det godt igjen... Noe blir ødelagt for alltid.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg ville foretrukket å vite det om den andre hadde vært utro. For meg handler det om å respektere den andre. Mister man ærligheten i et forhold, mister man mye.

[Gjest Gjest_lissi32_*]

Enig. Men tror ikke jeg kunne fortsett forholdet. Jeg hadde blitt paranoid.

[Gjest Gjest]

Det blir jo en byrde for han når han får vite at dama har vært utro.

Byrden er at hun har vært utro. Ikke at han får vite det.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke problemet. Om dere ikke har pratet om utroskap før så gjør det nå. " om en av oss er utro, vil den andre vite det?" .

Det er jo bare å spørre fyren!

Enten så sier han at han vil vite om utroskap eller så vil han ikke vite om det.

Selv synes jeg det er håpløst når enkelte mener at en bare letter ens egen samvittighet ved å fortelle om utroskap. Feighet er det, selv om det er godt innpakket som "vil ikke såre den andre unødig.

Jeg vil vite hvem jeg deler mitt liv med. Jeg vil ta mine egne avgjørelser. Jeg er ikke interessert i at min mann velger for meg at jeg skal fortsette å leve sammen med han etter evt utroskap.

Det valget vil jeg ta selv. Og ja,-utro har vi begge vært og forholdet har overlevd. Vi har begge valgt å fortsette livet med hverandre. Et bevisst valg og ikke noe som den utro har valgt for den andre ved å holde kjeft om noe vanskelig..

[Gjest Frk Åberg]

Byrden er at hun har vært utro. Ikke at han får vite det.

Enig i det.

[Gjest Frk Åberg]

Selv synes jeg det er håpløst når enkelte mener at en bare letter ens egen samvittighet ved å fortelle om utroskap. Feighet er det, selv om det er godt innpakket som "vil ikke såre den andre unødig.

Jeg vil vite hvem jeg deler mitt liv med. Jeg vil ta mine egne avgjørelser. Jeg er ikke interessert i at min mann velger for meg at jeg skal fortsette å leve sammen med han etter evt utroskap.

Det var noe sånt jeg skulle til å skrive selv, men du sa det så bra.

[Gjest jerry]

jeg tror at hvis du kan leve med det, så er dette bedre å ha usagt. jeg ville ikke ha visst det, helt ærlig!

[Gjest Tulipa]

Om du ALDRI kommer til å gjøre noe lignende igjen og du er sikker på at samboeren din er den rette for deg, så får du holde kjeft. Den eneste grunnen du da har for å si det, er for å bedre din egen samvittighet.

Jeg ville ikke sagt noe, men hatt et skikkelig oppgjør med meg selv!

Mitt råd er å ikke fortelle det .. jeg fortalte det - og angrer som en hund .. Han hadde rett og slett hatt bedre av å ikke vite det .. og forholdet vårt hadde hatt bedre av at han ikke visste det.

Beste tipset er jo å holde trusene på! Kjipt at man ikke tenker på konsekvensene før det er for sent og skaden er gjort.

Men det er jo lov å bruke hodet.

Jeg har hatt et kjipt sexliv siste mnd med min samboer pga depresjon, men jeg kunne aldri klart å ligge med en mann av den grunn. *glorie* Den dagen jeg er utro er forholdet vårt over. Sånt gjør man bare ikke, hverken mot samboer, seg selv eller mot forholdet.

Jeg fatter ikke at et knull med noen andre er verdt å risikere sin egen forlovede.

Høres sikkert forferdelig moraliserende ut her, men jeg syns utroskap er så forferdelig dumt. Man kan ikke gjøre det godt igjen... Noe blir ødelagt for alltid.

Tror du ikke de fleste som er utro veldig gjerne så at det var ugjort? De aller, aller fleste angrer sidespranget .. og har ikke behov for å bli fortalt hvor idiotisk handlingen er .. det vet vi allerede. Hun bad ikke om synspunkter på sine handlinger - men om råd for hvordan hun skal opptre i ettertid .. det er litt forskjell der.

Da jeg selv har vært i akkurat den samme situasjonen som trådstarter så råder jeg henne til å ikke fortelle det ..

Mine følelser overfor min mann er akkurat like sterke idag som de var før jeg var utro .. men det tror ikke han lenger .. Jeg var nemlig dum og tankeløs en gang jeg var ute på byen med en gjeng venner .. hadde drukket litt for mye, traff en kjekk ung mann som viste meg stor interesse .. og jeg var "solgt".. falt for sjarmen til en 15 år yngre mann og ble med ham hjem ...

.. og for å bedre min egen dårlige samvittighet så påførte jeg mannen min den smerten jeg selv gikk og bar på .. Det førte ingenting godt med seg - kun masse spørsmål og beskyldninger .. selvfølgelig - jeg hadde sikkert gjort akkurat det samme selv .. Han tror nå at han er en dårlig elsker - at han er dårlig utstyrt og at jeg hadde en skikkelig "natt i himmelen" med denne elskeren .. Det var aldri himmelsk - kan aldri sammenlignes med den sexen jeg og mannen min har .. vi kjenner hverandre ut og inn og vet alt hva den andre foretrekker .. Og nå har jeg prestert å ødelegge alt bare fordi jeg fortalte ham om det ... så mitt råd er å ikke fortelle noe om du vet at dette kun var en engangstilfelle .. og om du elsker mannen din ... det fører ingenting godt med seg å fortelle om det ..

Om det var mannen som var utro mot meg så hadde jeg faktisk foretrukket å ikke vite om det .. tror jeg