Barn og medisiner på skolen

[Helen]

Ei venninne av meg har en sønn med diabetes, han går i barnehage. For en liten stund siden skjedde det en alvorlig feil med insulinen. En i barnehagen hadde satt feil insulin, det ble oppdaget med èn gang det var satt så de ringte sykehuset med det samme.

Sykebilen kom med fulle sirener for dette var så alvorlig så gutten kunne havne i koma.

Men heldigvis gikk dette bra, gutten hadde en strålende dag på sykehuset der han fikk spise akkurat det han hadde lyst på, både is, skjokolade og mat. Dette var for å holde blodsukkeret oppe.

Det har ikke blitt noe etterspill på dette, barnehagen er fryktelig lei seg men hverken foreldrene eller sykehuset klandrer de, for feil kan skje og heldigvis gikk det bra.

[Gjest imli]

Poenget her er vel ikke at lærerne "ikke gidder" å gi ungene medisin, men at de ikke har ansvaret hvis noe skulle gå galt. Noe som for øvrig bare er rett og rimelig - lærere er ikke helsearbeidere og skolen er ikke en medisinsk institusjon.

[Bettie]

Barn har skoleRETT og skolePLIKT. Det betyr at barn skal kunne gå på skolen selv om de har et medisinsk behov.

Det at lærere - eller andre på skolen - kan gi medisin i foreldrenes sted - er en lovelig måte å gi disse barna muligheten til å gå på skolen. Den enkelte lærer kan selvsagt gjøre feil, derfor er det viktig at foreldrene, sammen med legen, lager en manual for hvordan og når medisiner skal gis. Lærere kan i utgangspunktet ikke stå ansvarlig = rettslig ansvarlig for uhell etc som følge av medisinering/mangel på sådann.

Alternativet er at foreldrene tropper opp på skolen hver gang medisiner skal gis, noe som både vil være upraktisk og i noen tilfeller farlig for den som må vente på medisin.

Det er helsedirektoratets- og utdanningsdirektorates jurister som har kommet fram til at lærere og andre offentlige, ikke helseutdannede personer kan gi barn medisin - i foreldrenes sted.

[Rosalie]

Det har du rett i Bettie, men lærere har ikke medisineringsPLIKT. Og det tror jeg er viktig. Barn har rett på å kunne gå i en trygg skole. Men man skal allikevel ikke tvinge lærere til å måtte ta medisinkurs. Mange lærere vil helt sikkert kunne være behjelpelig med medisinering. Men dersom man ikke takler å sette sprøyter, ikke ville oppbevare Ritalin innlåst, ikke ha astmamedisiner nedlåst i kateterskuffen, så betyr ikke det at man ikke er en god pedagog og skal diskvalifiseres fra å jobbe i skolen. Og lærere vil tross al aldri bli like fortrolige med en elevs sykdom som barnets foresatte, og barn reagerer forskjellig på samme sykdom.

Jeg vet at vi har beveget oss vekk fra trådstarters spørsmål, men medisinering i skolen er et interessant og vanskelig tema.

[Kayli]

Jeg er selv lærer og har hatt elever med ADHD og epilepsi. Disse elevene har vært avhengige av medisinering i løpet av skoledagen, og jeg har ærlig talt aldri sett problemet med å gi dem dagens dose. På min skole er det heller ikke noen helsesøster som kan gjøre denne jobben, og vi kan da ikke forlange at foreldrene skal komme på skolen for å gjøre det i sin arbeidstid. Som nevnt over er et barn med ADHD ikke i stand til å ta ansvar for dette selv. Det er både i elevens og skolens interesse at barna får medisinen de er avhengige av.

Når det er sagt er det viktig å tenke over hvordan man oppbevarer medisinene. Vi har alltid hatt dem innelåst i medisinskap. Nå har ikke jeg erfaring med astmatiske elever, men hvis de er avhengige av å ha medisinen i umiddelbar nærhet, er det kanskje et poeng å diskutere hvordan det skal løses i praksis. Medisiner skal ikke oppbevares slik at de lett kan nåes av uvedkommende! Hadde det vært min elev, ville jeg foreslått at jeg skulle ta hånd om medisinene, oppbevart dem i min veske og hatt dem i min sekk ved turdager.

Så er det viktig at læreren føler seg trygg på at h*n vet hva h*n gjør. Det kreves en viss opplæring og ansvaret for det synes jeg foreldrene har.

[Rubina D]

Så er det viktig at læreren føler seg trygg på at h*n vet hva h*n gjør. Det kreves en viss opplæring og ansvaret for det synes jeg foreldrene har.

At riktig opplæring blir gitt er etter mi mening ett alfa omega for at ting skal gå bra. Og det er helt klart mitt ansvar som mor at den blir gitt.

Som jeg skrev så er gutten 100% klar over sykdommen sin og vet hva som kan skje. Han klarer også å ta medisinen sin selv ( med litt hjelp ved de værste anfallene selvfølgelig )

Nå kan jo dette være bare ett engangstilfelle, det vet jeg jo ikke. Har tatt dettte opp med rektor, men kontaktlærer er syk så hun kan ikke fortelle sin side av hendelsen.

Poenget er at selv om han faktisk er 5 år og har hatt astma hele livet er han allikevel BARE 5 år. Jeg forventer ikke at han skal huske å ta med seg medisinen sin selv hver eneste gang.

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt skremt over holdningen til enkelte lærere som ikke vil gi livsviktige medisiner. Hva om det skulle skje noe alvorlig og eleven dør? Ville ikke læreren da sitte igjen med en skyldfølelse?

Hva med elever som har epilepsi, og om eleven fikk et stort anfall hvor det er nødvendig med medisin fort? Er det en 7- årings ansvar å sørge for at feks stesoliden er med på tur?

Hvilket ansvar kommer da læreren i hvis medisin blir gitt til feil tid, i feil dose, blir glemt osv og noe går galt? Feil gjøres jo i hopetall i hjemmene og på sykehus og boinstitusjoner, kan ikke forestille meg at lærerne er mer ufeilbarlige på dette området.

Er slv lærer og har vd forskjllig anldningr hatt barn som trenger medisin. I nåværnde klasse har jeg en med astma, en md adhd og en med epilepsi. Strengt tatt har jg ikke lov å gi noen av disse medisiner. Foreldre har ansvar for dette. Jeg minner de to som går fast på medisin om dette. For h-n med astma, sier regelen at foreldrene skal kontaktes i slike tilfeller FØR mdisinn gis. (Dette fordi det ikke er daglig) Vi har fått skriftlig fra begge foreldre at h-n kan få medisin først, så kan vi ringe dem etterpå.

Vi har fått beskjed fra personalsjfen om hvor alvorlig vi kan komme oppi det ved å gi barn mdisiner. Vi har ikk lov å gi paracett en gang. Personalsjfen fortalte om en førskollærer i n annen kommune som hadde fått en kraftig advarsel og nestn mista jobben på å gi et barn paracet uten å spørre forldre først. Slike historier skremmer oss naturligvis. Selv har jeg og gitt et barn paract en gang. H-n hadde feber, og jeg ringte mor, som vill trenge en time på å nå oss. Hun spurt om skolen hadde paracett og om jeg kunne være gri å gi barnet en. Jeg gjorde det. Da jeg senere fortalte dette til rektor, sa han noe slik som: "Det skal du være veldig forsiktig med i framtida". Vet ikke om jeg tør en annen gang.

[Gjest meg over]

Sorry, e -en min hang seg opp i innlegget over. Håper det lar seg lese lell

[Gjest Frysepulver]

Jeg er selv lærer og har hatt elever med ADHD og epilepsi. Disse elevene har vært avhengige av medisinering i løpet av skoledagen, og jeg har ærlig talt aldri sett problemet med å gi dem dagens dose. På min skole er det heller ikke noen helsesøster som kan gjøre denne jobben, og vi kan da ikke forlange at foreldrene skal komme på skolen for å gjøre det i sin arbeidstid. Som nevnt over er et barn med ADHD ikke i stand til å ta ansvar for dette selv. Det er både i elevens og skolens interesse at barna får medisinen de er avhengige av.

Når det er sagt er det viktig å tenke over hvordan man oppbevarer medisinene. Vi har alltid hatt dem innelåst i medisinskap. Nå har ikke jeg erfaring med astmatiske elever, men hvis de er avhengige av å ha medisinen i umiddelbar nærhet, er det kanskje et poeng å diskutere hvordan det skal løses i praksis. Medisiner skal ikke oppbevares slik at de lett kan nåes av uvedkommende! Hadde det vært min elev, ville jeg foreslått at jeg skulle ta hånd om medisinene, oppbevart dem i min veske og hatt dem i min sekk ved turdager.

Så er det viktig at læreren føler seg trygg på at h*n vet hva h*n gjør. Det kreves en viss opplæring og ansvaret for det synes jeg foreldrene har.

:klappa: Helt enig. En skriftlig avtale er sikkert også lurt, som flere har påpekt her. Da kan jeg ikke ser problemet

[Gjest nimbus]

Veldig vanskelig problemstilling... Noen må jo ta ansvaret, og denne noen kan ikke være barnet, men samtidig blir det feil å kreve at en lærer som ikke har noen kompetanse på området skal være medisinsk ansvarlig. De fleste lærere vil kanskje gjøre dette, av goodwill (min mor som er lærer har lært både å sette subcutane sprøyter, måle blodsukker etc på grunn av elever hun har hatt), men kan man kreve det, hvis læreren synes dette er skikkelig skummelt?

Systemet er alt for dårlig, alle skolen burde egentlig ha en helsesøster i 100% stilling...

Jeg har ingen god løsning, men prøv å snakke med læreren! Hvis det kun er 3 elever i klassen og du gir vedkommende skikkelig opplæring vil det forhåpentligvis ordne seg.

[Gjest Gjest]

I barnehagen deler de ut medisiner til de som er avhengig av det.

Det må bare skrives under en erklæring fra foreldre og barnehagepesonalet (et skjema de har). Min sønn har ADHD og fungerer best på medisiner som tas flere ganger om dagen, ikke bare 1 gang om dagen som noen andre ADHD medisiner. Barnehagepersonalet har plikt å gi medisiner til de som trenger det, og det samme trodde jeg det var i skolen, i allefall burde det være det. En 5-6 åring husker ikke å ta sine medisiner, og selv om læreren ikke har lov til å gi ut, så får hun/han i allefall måtte klare å minne barnet på å ta medisin. Ellers er det dette med helsesøster, hvis det er hun som skal gi barnet medisin, må også medisinen oppbevares på skolen, ellers blir det for dumt at barnet skal gå til helsesøster med sin medisin for at hun skal gi han den..

Og da må også læreren minne barnet på at h*n skal gå til helsesøster. Det er et dillemma, det er ikke lett. Min sønn skal begynne på skolen neste år, det er veldig spent på hvordan dette skal gå, da han ikke fungerer på langtidsvirkende medisiner..

[Gjest Gjest]

Jeg har jobbet som lærer, og vil bare si at det ikke alltid er så lett å være ansvarlig for elevenes medisinering som det kanskje kan virke. For det er ikke alltid sånn at man har èn elev med et medisineringsbehov i en klasse. Man kan like gjerne ha mange. Jeg har f.eks. hatt en med epilepsi, tre med ADHD, en med diabetes, to med astma og to med andre typer akutte medisineringsbehov i en og samme klasse. Jeg forstår at dette kanskje er unntaket snarere enn regelen, men det skjer. Og da blir det mye medisinering i løpet av en dag.

De praktiske problemene i forhold til dette, bortsett fra at jeg ikke alltid hadde tilstrekkelig medisinsk kompetanse i forhold til å hvordere når og hvor mye, og i tillegg det at det langt fra var klart hvem som hadde ansvaret dersom noe gikk galt, var:

*Trygg oppbevaring. En del av disse medisinene skulle gis på bestemte tidspunkter, og kunne oppbevares innelåst på kontoret med unntak av på turer. En del av det var akuttmedisin som alltid måtte være med, og som likevel måtte oppbevares trygt både for ikke å bli borte, men også fordi noe av det kunne brukes til å ruse seg på og har en relativt høy gateverdi. Å få til en trygg oppbevaring i hverdagen er ikke så enkelt ved stadig skifte av lokaler, noen ganger skifte av klær, og ikke minst skifte av lærer.

*Skifte av personale. Å gi forsvarlig opplæring til en lærer er en ting. Å gi forsvarlig opplæring til en hel gjeng med lærere er noe helt annet. For ikke å snakke om mer eller mindre sporadiske vikarer. Og selv om alle hadde fått forsvarlig opplæring; hvordan skal overlevering av medisinene foregå ved stadig skifte av lærere når disse ikke alltid møter hverandre mellom timene? Hvem har ansvaret for at medisinene alltid følger riktig lærer/vikar? Hvem har ansvaret dersom medisinene IKKE følger riktig lærer/vikar? Og hvem har ansvaret for å følge med elevene med medisinene i friminuttene?

*Tid. I klasser med mye medisinering tar dette faktisk mye tid. Følging til og fra kontoret på bestemte tidspunkter er en ting, inn- og utlåsing og overlevering av akuttmedisiner til riktige vedkommende i forbindelse med nesten alle timer og friminutter en annen. I tillegg kommer det at en lærer ikke alltid har de to minuttene til overs når som helst eller ikke har lov til å forlate klassen uten tilsyn, og ikke minst det at ting faktisk kan glemmes... Det er ikke sånn at en lærer har kun enkelteleven som trenger medisinen sin å tenke på. Det er kanskje 26 andre elever også, som trenger oppmerksomhet, som maser, er lei seg, trenger hjelp, krangler, hyler, faller eller prøver seg på å klatre i gardinene eller stikke "naboen" med en passerspiss. I tillegg er det stabler med bøker og papirer, kasser med utstyr og dører som skal låses opp og igjen, meldngsbøker som skal underskrives og beskjeder fra foreldre. Som regel skjer ikke alt dette på en gang, men noen ganger gjør det det. Og da, midt i kaoset, kan det være at man glemmer å overlevere en tablett til nestemann som overtar eleven, at man setter igjen veska si på vei til biblioteket eller at medisinen ble liggende igjen i bukselomma og ikke oppdaget før den blir savnet på skolen dagen etter. Det skal ikke skje, men det kan skje den beste. Og hvis eleven akkurat den gangen får et anfall, og medisinen ikke er der akkurat da: hvem har da ansvaret for at det skjedde? Og at ting eventuelt gikk galt.

Bare noen ting å tenke på. Jeg ga medisiner, jeg, fordi det ikke fantes andre alternativer, men jeg gjorde det ikke alltid med lett hjerte fordi jeg verken kunne være sikker på doseringer eller fikk gjort det på riktige tidspunkter. Og jeg VET at medisinene ikke alltid var med når klassen hadde andre lærere eller ikke minst vikarer, men det kunne jeg ikke gjøre noe som helst med. For det er vel ingen som seriøst mener at jeg burde stått opp fra sykesenga for å fysisk sørge for at vikarene mine puttet riktige medisiner i lommene til en hver tid, vært på skolen på min ukentlige fridag (jobbet 80%) for å se om ting gikk riktig for seg, og forlatt andre klasser jeg var timelærer for (hvor det ofte fantes andre elever med medisineringsbehov) for å kunne følge denne bestemte klassen i tilfelle timelærerene ikke husket medisinene?

Hilsen en pliktoppfyllende, men menneskelig, lærer som en gang glemte å ta med epilepsimedisin på tur.

[Gjest Gjest]

Det er meg over her. Barnehagen har heller ikke lov til å gi ut paracet i hytt å pine heller. Men medisin som barna i barnehagen må ha, det skal de få lov til å gi, hvis som sagt alt formeller i orden, som f.eks. et sånt skjema. Lurer på om det ikke også er et sånt frafalling av ansvars.. type skjema.. Er ikke sikker på hva det er, men først da vi hadde skrevet under, så var alt greit. De oppbevarer de stengt inne i medisinskapet sitt.