Liten lyst - dårlig kjæreste

[Gjest *Ninni*]

Han klager, ikke ofte, men av og til, på at han synes jeg har for lite lyst på sex.

Han sier han ikke føler seg attraktiv. Ikke alltid, men av og til, får han den følelsen. Oftere enn han føler seg attraktiv.

Selvsagt har jeg lyst. Selvsagt har vi sex. Men ikke så ofte som han ønsker seg.

Og her en dag hadde vi en diskusjon om hva man svarer på flåsete spørsmål fra venner som spør "er h*n god i senga". Jeg for min del var ganske kontant og ville svart "ja, selvsagt, det er jo derfor jeg er sammen med han". Han hørte mitt svar og tenkte en liten stund, før han kom med kommentarer som "teit og upassende spørsmål, vet ikke om jeg i det hele tatt hadde svart, ingen som har noe med slike ting"....før han etter en stund sa " jeg hadde vel kanskje svart det samme som deg, bare for å ha svart noe".

Jeg turte rett og slett ikke spørre hva han mente med det. Jeg var redd for å høre hva han egentlig ville svart! Tullete tanke, kanskje, men jeg føler min seksuelle selvtillit er på bånn fordi han mener jeg ikke har nok lyst på han. Føler meg som en dårlig kjæreste.

Særlig etter at jeg selv føler jeg har tatt tak i problemene og prøver vise han at jeg har lyst, kjærtegne han ofte, ikke bare i senga - mer enn jeg gjerne gjorde før. Og etter noen måneder spurte jeg om ting var blitt bedre. "Litt". Men fremdeles ikke bra nok, altså. Ble kjempeskuffet, jeg!

Det han fremdeles fokuserer på, er at jeg ikke koser nok med ryggen hans f.eks., til tross for hvor mye jeg vet han setter pris på det. Poenget er at jeg har andre måter jeg koser på, som jeg føler han ikke oppfatter som kos i det hele tatt. Som å legge hodet på brystet hans og stryke han over overkroppen. Ryggen blir nesten som en mur uten særlig kontakt på en stor mann som han... Lille meg kan ligge med ryggen til han og bli "omsluttet" av karen; jeg synes det blir kos for oss begge (han liker å ta på meg når jeg ligger med ryggen til). Han med ryggen til blir...feil..om noen skjønner.

Noen som gjør seg noen tanker om innlegget mitt? Som kan hjelpe lystorganet hjernen min på vei?

Ninni

[Joplaya]

Som å høre om meg selv...

Spørsmålet som dukker opp i hodet mitt er: hvordan er forholdet dere imellom på andre plan?

Vi hadde "aldri" sex, dvs ca 1 gang i uken. Noen ganger hendte det at vi kom opp i to ganger i uken. Hendte det gikk to og tre uker uten noenting. Jeg hadde ingen lyst. Var som deg, lei meg for dette og ønsket gjøre noe med det - men klarte aldri. Snakket ofte om det. Han gjorde det klart at han ønsket mer, at han trengte mer og ikke ville leve resten av sitt liv med så lite sex...

Vårt forhold har vært vanskelig. Vi har slitt fra starten av.

For en stund tilbake hadde vi en oppvask. Jeg ville flytte ut, trodde mine følelser var borte. Etter 4 år så det ut til at vi hadde møtt veggen. Men vi klarte snakke ut, ordentlig. Han har endret seg, jeg har endret meg. Forholdet er nå godt på det dagligdagse planet og jeg har dermed mer lyst på sex. Nå varierer det fra 4 - 7 ganger i uken :o Hadde jeg aldri trodd!

Har du fortalt han det du tenker om rygg-kosingen? Hvis ikke tror jeg neppe det vil skade om du gjør det.

Noen gang vurdert sexolog? De er jo der for å hjelpe. Samboer foreslo det en gang, men jeg turde ikke... I tillegg var det like før terminen min, så det var ikke akkurat beste timingen heller.

Lykke til!

p.s. jo sjeldnere en har sex, jo mindre lyst og behov har man. Mer sex = mer lyst.

[Gjest *Ninni*]

Forholdet oss i mellom er bra. Det er gjerne andre ting rundt oss som ikke er så gunstige. Stress og tanker om jobb, økonomi og bolig tar litt luven fra meg, i alle fall.

Faktisk har beskyldningene hans fått meg til å tvile på min egen forelskelse. Lurer på om jeg ikke er nok forelsket i han. Hadde jeg vært forelsket (selv etter halvannet år), hadde jeg vel hatt mer lyst på sex, slik som i starten av forholdet. Men virkelig glad i han, det er jeg.

Trist når kanin-tiden går over så fort, og den kjedelige, strevsomme hverdagen innhenter en.

Så flott for deg og dere, Joplaya, at dere fikk en ny vår!

Ninni

[Gjest Cruella]

Virker på meg som om han burde gå litt i seg selv og i større grad ta ansvar for sin seksualitet og.

Kan hende han generelt har mer lyst enn deg, men det kan også hende at dess mindre lyst du har, dess mer får ham.

Ingen kan presses til å få mer lyst, til det er det for mange faktorer som spiller inn, husker du om du hadde mer lyst før, evt. med andre partnere?

Hvis så er tilfelle, må det jo ligge noe i forholdet dere imellom som reduserer lysten.

Synes du fortsatt han er sexy? Er det noe ved ham som frastøter deg?

L-B

[Gjest *Ninni*]

Ja, jeg hadde mer lyst det første halvåret vi var sammen. Det siste året har det gått litt opp og ned, men generelt mindre enn før.

Jeg var klar over dette selv, at det i perioder var slik, men hvor liten lyst jeg hadde og at det var et problem, ble jeg først klar over da han gjorde meg oppmerksom på det. Sex i helgen og en slenger her og der ellers, blir for lite for han.

For meg er det ikke et problem. Det vil si, det er jo det nå, når han ikke er fornøyd. Men selv mener jeg at kvalitet er bedre enn kvantitet, og når vi først har sex, er den fantastisk. Verken mer eller mindre!

Derfor er heller ikke dette med sexolog noe jeg er helt moden for. Hadde vi hatt dårlig sex, hadde det vært annerledes, tror jeg. Eller kanskje jeg bare hadde gitt f*** i hele forholdet. Og ikke vil jeg sitte ansikt til ansikt med et fremmed menneske som skal pløye igjennom noe av det mest intime og private jeg har, heller.

Det er ingenting ved han som frastøter meg, Lisa-Beth. Riktignok har jeg hatt andre partnere før han som har hatt bedre kropp, men han ser ikke værst ut, han er en pen mann. Andre partnere har gjerne hatt visse kvaliteter og ferdigheter der kjæresten min ikke når helt opp. Men i det store og det hele, betraktet alt under ett, er han faktisk den beste sengepartner og kjæreste jeg har hatt.

Det er merkelig, for jo tryggere og sikrere på meg selv jeg etterhvert har begynt å føle meg sammen med han, jo bedre sex'en har blitt, jo mindre sex har vi hatt. Spenningen med å bli kjent med hverandre og bryte grenser har dabbet av, igjen står vi med et knallgodt, men altfor sjeldent sexliv.

Ninni

[Joplaya]

Faktisk har beskyldningene hans fått meg til å tvile på min egen forelskelse. Lurer på om jeg ikke er nok forelsket i han. Hadde jeg vært forelsket (selv etter halvannet år), hadde jeg vel hatt mer lyst på sex, slik som i starten av forholdet. Men virkelig glad i han, det er jeg.

Sånn følte jeg det også. Ikke gøy, og sånne tanker øker jo heller ikke sexlysten.

Leste et sted at for menn er sex deres måte å vise oss hvor mye de elsker oss. Mens for oss kvinner, er det kos og berøring (uten sex) som er vår måte å vise vår kjærlighet på.

Dette fortalte jeg til samboer. Og jeg fortalte han at selv om jeg ikke lyst på sex (så ofte), så betydde ikke det at jeg ikke elsket han. Dette var tydeligvis godt for han å høre, han ble tydelig lettet da jeg sa det.

Ofte er det sånn at to i et parforhold ikke har samme sexbehov. Du blir kanskje "mettet" for en lengre periode enn han gjør? Du sier jo at du har bedre sex nå, men likevel mindre lyst...

Hørt om boken "Hot sex" av Tracy Cox? Den leste jeg en gang - og den satte fart i min sex-lyst :oops: For en periode i alle fall

Håper det ordner seg for dere!

[Gjest Frigg]

Er det faktorer i livet ditt som gjør at du har lav sexlyst?

Det viser seg ofte at sexlysten kan forsvinne hvis man føler at man utenom har mye som bekymrer en.

Det kan være i jobben, problemer med venner eller familie, eller dårlig/vanskelig økonomi.

Det kan også være et underliggende problem, noe som du ikke engang er klar over er der. Generelle bekymringer, kanskje?

Og det at du føler et press for å ha lyst, gjør det enda vanskeligere for deg. For uansett, kan ingen presses til å ha lyst.

Det er liksom noe som kommer av seg selv.

Og i grunn er det faktisk ingenting i veien med å ha lav sexlyst!

Det hender oss alle - før eller senere.

Bøker kan jo være til hjelp, utforske andre ting. Tantrisk sex. Kanskje dere skulle begynne å "date" igjen? (altså som om dere nettopp hadde møttes.)

Men det første blir vel å utforske om det er noe i ditt daglige liv som gjør at den er lav.

Hvis du f.eks nettopp har begynt med p-piller kan jo det også være en årsak.

[Mossa]

Tror nok at mange "sliter" m de samme som deg. Det viser seg ofte (i hvertfall ikke så alt for uvanlig) at menn har oftere lyst enn oss damer. Og når en i tillegg blir gjort oppmerksom på det....ikke akkurat no "turn on"!!!! Hvis en hele tida blir gående å tenke; nå burde jeg ha lyst/ta initiativet/bli våt/kose med han...osv. Da tror jeg lysten vil bli enda mindre.

Når man skal gi seg helt hen til det deilige sexen gir,er det alltid"litt"lystdrepende når tankene vandrer helt sine egne veier!

Folk har forskjellige behov, og det må man akseptere....man får heller prøve å finne en gyllen middelvei som fungerer for begge. Og SNAKK sammen. Fortell akkurat hva du føler. Dersom du lider i stillhet vil det slite på dere,og sexlivet, enda mer.

[Junebug]

Ninni, du sier:

"For meg er det ikke et problem. Det vil si, det er jo det nå, når han ikke er fornøyd. Men selv mener jeg at kvalitet er bedre enn kvantitet, og når vi først har sex, er den fantastisk. Verken mer eller mindre!"

Har lest en annen tråd her, med det motsatte problemet (Min mann vil ikke). Veldig mange av svarene oppfordret kvinnen som hadde sendt (inn innlegget) om å kjøpe sexy undertøy, friste og hisse opp mannen, slik at han ville ha sex med henne. Jeg synes at vi kvinner ofte legger så mye av ansvaret for at forholdet skal fungere på våre skuldre. Hva har kjæresten din gjort for at du skal tenne på ham da - bortsett fra å snu ryggen til deg og si at du skal kjærtegne ryggen hans (for å sette det litt på spissen...)

Du synes jo dere har et fint sexliv, hadde det ikke vært for at kjæresten din vil ha sex oftere. Det er helt naturlig at sexlivet dabber litt av etter den første tiden. (Hvor lang "den første tiden" er varierer vel fra par til par). Hvorfor skal det absolutt være han som bestemmer hvor mye sex som er nok per uke?

Helt enig med tidligere innlegg om at stress på jobb, økonommi osv. kan ha en sammenheng med hvor stor sexlyst man har, men noen vi har da alle ulik sexlyst. Hvorfor skal absolutt kjæresten din bestemme hvor mye som er nok?

[Gjest *Ninni*]

Takk for tilbakemeldinger.

Vi hadde faktisk en prat om dette her i natt, kjæresten min og jeg. Jeg har besluttet å kutte ut p-pillene jeg bruker, da han (som Sukie) har foreslått det som en mulig faktor for manglende lyst. Da jeg fortalte han det, snudde han omtrent på hælen og sa han var redd han hadde presset meg til noe jeg egentlig ikke ønsket selv. "Ting ser jo ut til å løse seg av seg selv etterhvert" (mht. til lyst). Jeg ønsker egentlig å fortsatt bruke p-piller fordi det er bekvemt for meg, men jeg kutter dem ut fordi jeg håper det vil hjelpe oss med lystproblemene.

Nå er jeg litt forvirret. Vi har riktignok pratet en god del om dette her. Faktisk mer enn hva jeg tror er sunt, fordi jeg føler at jo mer vi prater om dette - og fremdeles står like fast - jo mindre får jeg lyst. Vi har ikke mer sex enn før, allikevel synes han det har løst seg litt. Jeg er jo glad for det, men føler selv at ingenting er forandret siden den gangen jeg ble så skuffet over å høre at ting bare var "litt bedre", etter at jeg prøvde å vise han mer oppmerksomhet.

Lysten min har ikke økt. Det blir jo spennende å se om seponering av p-piller har noen effekt.

Mulig han har bestemt seg for å ikke være så pågående psykisk. Eller så synes han virkelig at ting har forandret seg. Han var uansett glad for at jeg ville droppe pillen.

Jeg er også litt irritert. Over all "sytingen" (som jeg til tider har oppfattet det som) hans over at ting ikke er godt nok. Det føles som om det har vært så unødvendig, for nå ser jo ting ut til å løse seg av seg selv plutselig! Jeg har vært helt nede i kjelleren flere ganger pga. dette her - og nå er plutselig alt i orden! Uten at noenting har endret seg.

Jeg trenger visst å fordøye dette her en stund før jeg skjønner hva som skjer.

Ninni

[Gjest Gabriel]

Jeg ser at lyst og lystproblemer er et stadig tilbakevendende problem.

Hvis man titter på trådene siden nyttår ser man at det tas opp mange

ganger.

Det kan tenkes at det oppleves bedre for den "sultne" part selv om

om man faktisk hverken har mere eller bedre sex fordi man har

begynt å prate om det og fordi man forstår den andre.

Menn og kvinner tenker forskjellig og har et forskellig syn på sex (Det

er stor forskjell kvinner i mellom og menn i mellom også men jeg lar det

ligge foreløbig). Eller det er vel kanskje riktigere å si at de har forskjellig

prioritetsrekkefølge. Både menn og kvinner vil ha sex, kjærlighet,

nærhet, et ryddig hus, pent hus, kontakt med venner, et spennende

fritidsliv, lese gode bøker, ha en god jobb

o.s.v. Men menn vil ofte starte med sex og oppnå kjærligheten, nærheten

og tilliten med sex som et hjelpemiddel. For kvinner er sex mere et

overskuddsfenomen som kommer når alt det andre er nogenlunde

i orden. Det er veldig viktig å forstå disse forskjellige behovene og

rekkefølgene. En mann vil kunne tenke "Hun kan ikke være glad i meg

for hun vil jo ikke en gang noe så enkelt og grunnleggende som å ha sex

med meg". Det vil du sjelden høre en kvinne si. En kvinne derimot kunne

si "Han kan ikke være glad i meg siden han er så opptatt av sex/det

fysiske i steden for å engsajere seg i det jeg er opptatt av (ofte på

det mere mentale plan også f.eks. praktiske ting i huset)".

Så hvis en mann opplever at det er for lite sex så vil han lett

kunne tenke:

1) Jeg har et fysisk umettet behov,

2) Hun er ikke glad i meg lenger,

3) Hun liker ikke kroppen min lenger.

Hvis du kan fortelle han at 2) og 3) er feil så vil du løse

en del av problemene uten at dere har mere eller bedre sex.

Selv mener jeg at hverken mannen eller kvinnens syn på sex er det

eneste riktige. Sannsynligvis burde man lære litt av hverandre.

Menn burde legge forholdene bedre til rette og bidra mere på de andre

faktorene mens kvinnene burde slippe de fysiske behovene mere til

selv om det mentale ikke alltid er helt på plass.

Og en holdning om at "vi kan ikke ha sex nå for da bli det bare en belønning fordi han maste så mye" er en svært selvdestruktiv holdning

som man må forsøke å ignorere.

Jeg har inntrykk av at manglende kunnskap om kvinners og menns

forskjellige følelser rundt sex ofte er et problem i mange forhold.

Det kommer av og til som et lite sjokk når partene blir klar over det

og ennå mere når man ser at svært mange (de fleste ?)

andre par har det på

samme måten. Etter min mening burde kunnskap om dette vært en

del av obligatorisk utdanning.

Gabriel

[Gjest *Ninni*]

Det kan tenkes at det oppleves bedre for den "sultne" part selv om

om man faktisk hverken har mere eller bedre sex fordi man har

begynt å prate om det og fordi man forstår den andre

Ja, det er nok noe slikt som har skjedd. Men jeg er allikevel noe forundret over at det skulle såpass mange såre diskusjoner og følelser til, før ting kanskje ser ut til å falle på plass.

Jeg for min del er heller ikke ferdig med dette her før jeg får lysten til bake der den var før. Dette plaget meg som sagt ikke tidligere, men nå har det blitt som en liten besettelse fordi han har gitt uttrykk for at han har savnet det slik. Jeg føler meg fremdeles ikke som en fullverdig kjæreste for han. Selv om han sier at han respekterer fullt ut et eventuelt ønske om å fortsette på pillen (det kommer jeg uansett ikke til å gjøre), selv om han aldri har presset meg til mere sex, og selv om vi aldri har sex uten at vi begge har lyst.

Han sier han har lyst omtrent hele tiden, og er lei seg fordi jeg ikke har det på samme måten. Det jeg hører han si oppi mitt hode, er at han elsker meg mer enn jeg elsker han. Her er det tvilen hos meg blir sådd. Og nå får han snudd det til, føler jeg, at han forstår og respekterer meg (siden han gir rom for fortsatt p-pille og synes ting har kommet seg), mer enn jeg prøver å forstå og respektere han. Han gir meg ikke rom for å gi til han, han vil ikke åpent bare ta imot det jeg tilbyr av problemløsninger. Han sier rett ut at det er jeg som dikterer og bestemmer når vi skal ha sex, der har han liksom ingenting han skulle sagt. Glemt er all de gangene jeg har gjort noe i senga utelukkende for hans del, eller de gangene jeg vil mer, er kåt som rakkern og han er utslitt.

Jeg føler meg innimellom som en ond diktator som ikke tar hensyn til andre enn meg selv - etter en diskusjon rundt dette med han. Vel, for å si det sånn: En mulkende, sutrete "undersått" gir ikke akkurat vann på sex-møllen min. Vi trenger kanskje å prate enda mer om dette her, men jeg begynner å bli litt fed up, mildt sagt. Kan vi ikke bare nyte den sexen vi har og ferdig arbeid?

Jeg skjønner meg dårlig på kompliserte, kåte menn, kanskje.

Ninni

[Gjest Gabriel]

Ja, det er nok noe slikt som har skjedd. Men jeg er allikevel noe forundret over at det skulle såpass mange såre diskusjoner og følelser til, før ting kanskje ser ut til å falle på plass.

Menns forestilling om at "Vi er glad i hverandre innebærer at vi har mye

sex" er så etablert i menns hode at det er svært vanskelig å forstå

at noen (d.v.s. kvinner) faktisk tenker annerledes. Dette er en forestilling

menn har fra før de blir kjønnsmodne og som blir en selvfølge for

mannen. Og noe som er en selvfølge er det svært vanskelig å

rokke på. Man har selvfølgelig hørt om par som har lite sex men man

antar at det er fordi de ikke er glad i hverandre, fordi mannen er en dårlig

elsker etc. Når en så blir "rammet" av det selv vil mannen lett kunne

ta det svært personlig.

Han sier han har lyst omtrent hele tiden, og er lei seg fordi jeg ikke har det på samme måten. Det jeg hører han si oppi mitt hode, er at han elsker meg mer enn jeg elsker han. Her er det tvilen hos meg blir sådd. Og nå får han snudd det til, føler jeg, at han forstår og respekterer meg (siden han gir rom for fortsatt p-pille og synes ting har kommet seg), mer enn jeg prøver å forstå og respektere han. Han gir meg ikke rom for å gi til han, han vil ikke åpent bare ta imot det jeg tilbyr av problemløsninger. Han sier rett ut at det er jeg som dikterer og bestemmer når vi skal ha sex, der har han liksom ingenting han skulle sagt. Glemt er all de gangene jeg har gjort noe i senga utelukkende for hans del, eller de gangene jeg vil mer, er kåt som rakkern og han er utslitt.

Dette er en svært, svært vanlig situasjon. I kjæresten din sin referanse

ramme er han mere glad i deg enn du er i han. Sånn er det. Det eneste

som kan rette på det er at han forstår bedre hvordan du reagerer eller

hvordan kvinner generelt reagerer. Det er også viktig at du forstår at

han faktisk er glad i deg og viser det ved sin tolmodighet.

Jeg føler meg innimellom som en ond diktator som ikke tar hensyn til andre enn meg selv - etter en diskusjon rundt dette med han. Vel, for å si det sånn: En mulkende, sutrete "undersått" gir ikke akkurat vann på sex-møllen min. Vi trenger kanskje å prate enda mer om dette her, men jeg begynner å bli litt fed up, mildt sagt. Kan vi ikke bare nyte den sexen vi har og ferdig arbeid?

Å mase seg til sex fungerer sjelden. Det er mange menn som har

ødelagt sjansen for en oppblomstret sex lyst hos kvinnen ved at de

ikke har hatt tolmodighet og har ødelagt for mye for seg selv ved

masing i en "tørkeperiode".

Faktum er at hvis han har ofte lyst og du sjelden så vil det være du som

bestemmer når dere har sex. Sånn er det bare og det er ikke noe galt i

det.

Ja jeg tror dere bør snakke mere om dette. Alternativt bør dere

lese noen bøker eller helst snakke med noen profesjonelle. Du skriver

tidligere at du ikke vil brette ut om deres mest intime til en fremmed.

Ut fra hva du skriver så virker deres problem som svært vanlig og jeg

tviler på at dere har noe å fortelle som vil sjokkere en terapaut. Jeg tror

det er viktig for kjæresten din å vite mer om hvordan kvinner er og

at manglende sex lyst fra deg ikke betyr at du ikke er glad i han.

Det bør han også høre fra noen andre enn deg (noen som han har tillitt

til).

Til slutt en politisk upopulær oppfatning: Det er en vanlig oppfatning

at man bare skal ha sex når begge har lyst. Jeg mener at det er den

riktige holdningen og det bør være slik mesteparten av tiden.

Men jeg tror av og til at man har bygd seg opp en barriere som man

bare må jobbe seg gjennom. D.v.s. f.eks. hvis kvinnen har vært gravid

eller syk og mannen har mast mye om å komme igang igjen. Kvinnen

opplever da kanskje presset som stort og lysten som dårlig p.g.a. av

masingen. Da tror jeg av og til at det er lurt å "bite tennene" sammen

og knulle løs til noe av den psykologiske barrieren har løsnet. Men

det forutsetter at man har rimelig tro på at man har en egen lyst på den

andre siden. Dette er selvfølgelig ikke noe det er bra å gjøre over lengre

tid.

Jeg skjønner meg dårlig på kompliserte, kåte menn, kanskje.

Tja, her er jeg ikke helt enig med deg. Kåte menn er noe av det enkleste

å forstå. Kvinner derimot er det mye vanskeligere å forstå både i den

kåte og i alle andre varianter.

Gabriel

[Gjest *Ninni*]

Faktum er at hvis han har ofte lyst og du sjelden så vil det være du som

bestemmer når dere har sex. Sånn er det bare og det er ikke noe galt i

det.

Nei, det er kanskje ikke noe galt i det, men det er ikke noe kjekt å føle seg som "herskerinnen" heller.

Slik jeg oppfatter det, hender det flere ganger at jeg ikke får sex selv om jeg gjerne vil ha det, men han er ikke fysisk i stand til det fordi det har gått for han en eller to ganger allerede. Eller det er andre årsaker til at han ikke får stå. Selvsagt kan han vente på meg til jeg hadde vært fornøyd, men noen ganger er det fint å gjøre noe bare for han. Innimellom er vi begge fornøyd med det. Andre ganger blir jeg enda kåtere av det og vil ha mer.

Dermed føler jeg at det ikke er bare jeg som bestemmer.

Hadde jeg bevisst bestemt, hadde jeg hatt lyst hele tiden! Mentale triks ment for å skape lyst er jeg mester i (og dermed knuller vi faktisk i vei selv om ikke lysten kom av seg selv; jamfør din ukorrekte politiske holdning), men det er desverre ikke alltid det virker.

Egentlig er jo jeg fysisk sett klar til å ha sex hele tiden, men ikke mentalt. Han på sin side er mentalt klar hele tiden, men ikke fysisk. For å generalisere litt her.

Takk så mye for dine svar, Gabriel, jeg setter pris på dem.

Ninni

[Gjest Anonymous]

Slik jeg oppfatter det, hender det flere ganger at jeg ikke får sex selv om jeg gjerne vil ha det, men han er ikke fysisk i stand til det fordi det har gått for han en eller to ganger allerede. Eller det er andre årsaker til at han ikke får stå. Selvsagt kan han vente på meg til jeg hadde vært fornøyd, men noen ganger er det fint å gjøre noe bare for han. Innimellom er vi begge fornøyd med det. Andre ganger blir jeg enda kåtere av det og vil ha mer.

...

Egentlig er jo jeg fysisk sett klar til å ha sex hele tiden, men ikke mentalt. Han på sin side er mentalt klar hele tiden, men ikke fysisk. For å generalisere litt her.

Tja, så lenge han er mentalt klar så kommer man langt med det selv

om noe av utstyret er slapt. Han kan jo bruke andre deler av kroppen

sin som tunge, munn, hender og føtter. Eller han kan bruke et

sexleketøy som en dildo eller lignende. Og hvis han har problemer

med at han kommer for lett så kan man jo forsøke med kondom.

Kondom gir mindre følelse for gutten og gjør at det tar litt lenger tid

for gutten før han kommer. Og kommer han for raskt med en kondom

så er det bare å ta på en til (eller enda en til) utenpå der igjen.

(Her er det nesten bare å legge på til du blir tilfreds før han...).

Gabriel

[Gjest *Ninni*]

Problemet er ikke at han kommer for tidlig. Problemet oppstår når jeg i etterkant oppdager at jeg vil ha mer.

Dessuten er det p*kken han jeg vil ha, ikke fingre, tunge eller dildo.

Omtrent sånn: Det jeg ikke kan få, vil jeg ha. Lurer litt på om han har det på samme måten innimellom

Ninni

[Gjest Gabriel]

Problemet er ikke at han kommer for tidlig. Problemet oppstår når jeg i etterkant oppdager at jeg vil ha mer.

Dessuten er det p*kken han jeg vil ha, ikke fingre, tunge eller dildo.

Omtrent sånn: Det jeg ikke kan få, vil jeg ha. Lurer litt på om han har det på samme måten innimellom

Ninni

Hvis det skjer ofte at du ikke blir "mett" så betyr det at han må

servere flere lekre forretter og hovedretter før han forsøker seg med

desseren. Han bør da servere så mye av og til at du virkelig skriker etter

desserten når "måltidet" nærmer seg slutten.

Og hvis det er p*kken hans du vil

ha hele tiden så kan dere finne mange "hovedretter" som inneholder

det. Hvis dere ikke finner på nok selv så finns det mange bøker

med spennende forslag. (Dette er også god trening som man

kommer i form av.). Og som jeg skrev i forrige innlegg: Rull på en

ekstra kondom så holder han kanskje en time, to eller flere ...

Gabriel

[Gjest Frigg]

Hei igjen!

Ville bare si, at det går jo også an å snakke med legen om å bytte til et annet merke p-piller.

Og, hvis du nettopp har begynt med p-piller vil det gå en periode hvor du kan merke noen av bivirkningen, men dette kan du snakke om med din lege.

Og hvis du føler at temaet blir utsnakket, så er det best å ta et skritt tilbake, for å få bedre oversikt, eller rett og slett litt avstand.

Husk, at selv om sex er en del av et forhold, er det ikke den eneste delen. Vennskap er også veldig viktig. Forståelse, respekt og ikke minst kommunikasjon.

Kanskje dere i en periode kan fokusere på andre ting?

Finne gleden av bare å være sammen uten at det skal være noe seksuellt.

Mvh Sukie

[Gjest *Ninni*]

Man virker kanskje snever når man tar opp sine seksuelle problemer i en form som en tråd som dette representerer. Sex kan virke som om det eneste man tenker og og som har betydning.

Det kan være vanskelig å få fram akkurat det man mener, både for den som har problemet og problemløserne, gjerne.

Gabriel: Like mye som han serverer, er det jeg som tar for meg eller serverer han. De siste variantene tenner meg, og når jeg har servert oss dessert vil jeg flere ganger ha mer. Dette er ikke alltid eller særdeles ofte (da vi ikke har sex så ofte som vi gjerne skulle hatt), men det skjer innimellom. Om man vil ha en eller sju desserter, vet man ikke alltid på forhånd. Selv om man gjerne er mett, vil man ha mer dessert bare fordi det var så godt.

Sukie: Legen skal jeg snakke med. Å bytte til annet merke piller blir ikke aktuelt av grunner jeg ikke vil gå inn på her. Men det finnes jo andre alternativer, vi får forsøke oss fram.

Heldigvis har vi ikke glemt å bare være kjærester imellom sexen. Men problemer på et område brer gjerne om seg og smitter over på andre. Vi prøver å være bevisste på at vi tar dette opp og måten det taes opp på, slik at det blir konstruktivt og ikke nedbrytende. Nedbrytende har vi begge til tider følt at dette har vært. Man ender opp som furtne, irrasjonelle, detaljfiksèrte småunger.

Skulle gjerne sett meg selv utenifra. Å skrive det ned er jo et langt stykke på vei.

Svarene deres er til svært god hjelp.

Ninni