Gå til innhold

Dagbok


MrsP

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei Grace! :)

Var dere på sykehuset på informasjonssamtale før dere satte igang med prøverørsbehandlingen?

Vi har fått brev i dag der det står at vi må gi beskjed dersom vi ønsker dette.

Nå er det et stykke å reise herfra til sykehuset,så jeg orker ikke ta flere turer enn nødvendig.Dessuten står det at vi vil få god informasjon underveis i behandlingen.

Så lurer jeg på om det er noe vits å dra på en sånn samtale. Jeg vet jo i grove trekk hva som skal skje videre uansett...

:klemmer:

Hei kiwiin min ;)

Vi var på sykehuset for en sånn samtale ja, men vil vel ikke akkurat påstå at det var kjempenyttig.

Vi bor jo rett ved så det var en selvfølge for oss å dra, men for deres del vil jeg ikke tro det er nødvendig.

Det blir vel litt som med meg for jeg leste alt om dette på internett og ikke minst ØB så jeg visste alt de fortalte der.

Men så moro at det begynner å skje litt for dere!

Bare vent nå så er dere vips midt oppi det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror fortsatt du må til legen... :fnise:

Fikk ikke sove i natt heller,så jeg tror jeg like gjerne kan opp disse forsøkene på å være fornuftig :ler:

Hei kiwiin min ;)

Vi var på sykehuset for en sånn samtale ja, men vil vel ikke akkurat påstå at det var kjempenyttig.

Vi bor jo rett ved så det var en selvfølge for oss å dra, men for deres del vil jeg ikke tro det er nødvendig.

Det blir vel litt som med meg for jeg leste alt om dette på internett og ikke minst ØB så jeg visste alt de fortalte der.

Men så moro at det begynner å skje litt for dere!

Bare vent nå så er dere vips midt oppi det ;)

Takk for svar,Gracen :klemmer:

Hadde vi bodd i nærheten av St.Olav så hadde vi helt sikkert dratt vi også,men vi dropper det siden det er såpass lang vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringte St.Olav i dag og snakket med en koselig sykepleier.

Jeg skal begynne med nesespray om 1 uke! :juhu:

Fredag den 2. november. Den 16. november skal jeg begynne å sette sprøytene.

Så er det ultralyd i uke 48 tror jeg det var.

Nesesprayen og brev med info og UL-dato kommer i morgen eller mandag.

Jeg er så spent!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hadde en aldri så liten knekk nå.

Ble litt for mye for meg tror jeg. Denne dagen har ikke vært noe god.

Var på jobb og der var det kjempetravelt. Og det eneste jeg klarte å tenke på var at jeg skulle ringe St.Olav. Ringte og ringte,tok lang tid før jeg fikk svar. Mens jeg snakket med sykepleieren,så ringte det telefoner i ett sett rundt meg,mens jeg prøvde å konsentere meg om samtalen jeg satt i.

Brukte endel tid på å få tak i/snakke med sykehuset,så alt ble bare stress på jobb når jeg måtte ta igjen det tapte.

Mas på alle kanter,tusen tanker i hodet mitt. Kjente hodepinen steg fra nakken og opp som en bånd rundt hodet. Aldri kjent noe så ubehagelig. Hodet dunket og jeg ble uvel.

Kjente at jeg burde stoppe opp og ta en pause,men hadde ikke tid.

I lunsjen hadde jeg mest lyst til å sette meg på dass for å få være helt alene og samle de løse trådene i hodet.Men så skulle vi ha noe slags samling,så jeg måtte bare bli med. Koblet helt ut og snakket ikke til noen i lunsjpausen.

Rett på butikken og handle etter jobb. Hjem og skifte på senga.

Måtte få i meg mat,for jeg hadde ikke spist hele dagen kom jeg på.

Satt meg ned for å se på papirene fra St.Olav og for å skrive ned datoer for å få litt oversikt. Da kom papsen på besøk.Sprang rundt meg selv for å samle sammen og gjemme bort prøverørspapirer o.l.

Han spurte hvordan jeg hadde det,og jeg hadde så lyst til å fortelle han om hva vi går gjennom,få det ut,la noen få vite.

Men jeg sa ingenting.

Kjempekoselig at han kom innom,det gjorde meg glad :)

Sambo kom ikke hjem før sent.Jeg trengte virkelig å snakke med han,fortelle om telefonsamtalen i dag og hva som skjer fremover.

Det var ett eller annet som var på tv'en akkurat da som han måtte få med seg.

Jeg kjente at jeg klarte ikke sitte der lenger,med bråkete tv og bråkete hode. Så jeg gikk ned og la meg i senga. Gråt og gråt.

Tok en god stund før sambo oppfattet at noe kanskje var galt.

Da kom han og la seg ned ved siden av meg. Holdt rundt meg og lurte på om jeg ville snakke om det.

Da åpnet jeg alle sluser.Alt bare rant ut av meg.

Hva hvis jeg ikke blir gravid,stresset med å ikke vite nøyaktig når og hva som skal skje,hvordan skal jeg finne ut når båten til Tr.heim går( :klø: :ler: herregud,så teit), hva vil det koste,hva skal vi si til familien,hva hvis sambo ikke får fri fra jobb(det er det siste jeg skal tenke på sa han. Dette er det viktigste i livet hans akkurat nå,så om nødvendig så sier han at han er syk),kommer jeg til å bli skikkelig bitch av medisinene,blir sambo lei av meg osv osv osv.

Hodet var stappfullt av tanker.

Når jeg fikk fortalt alt til sambo,så snakket vi om det og fant ut at det var egentlig ikke noe problem noe av det. Det bare virket sånn inni hodet mitt.

Han er så utrolig god å ha! Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han.

Jeg klarer ikke å tenke at det vi skal gjennom nå er en prosess på veien mot å bli gravid. Klarer ikke forestille meg at jeg noen gang skal bli gravid. Det er helt uvirkelig at det faktisk kan skje om ikke så alt for lenge!

Dere må krysse fingerene for oss altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

Tror kanskje det ble litt for mye for deg, bare, siden du har venta og venta, og endelig skjer det noe.. Skjønner godt at alt bare ble for mye for deg, snuppa. Pass på deg selv nå. :klem:

Forresten, nesespray? Forklar, jeg er grønn på dette. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid tok det fra s;knaden om pr;ver;r ble sendt og til dere fikk svar fra sykehuset? Jeg er helt gronn pa dette..... for v[r del sendte de s;knad om proveror i gar...... *engelsk tastatur, derfor sa teit skrift....

Onsker deg lykke til hvertfall, blir spennende a folge med deg! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det ble litt for mye for deg, bare, siden du har venta og venta, og endelig skjer det noe.. Skjønner godt at alt bare ble for mye for deg, snuppa. Pass på deg selv nå. :klem:

Forresten, nesespray? Forklar, jeg er grønn på dette. :ler:

Du er så søt og snill! :klemmer:

Hehhe,nesespray ja... Det er en del av hormonbehandlingen jeg må gjennom.For at de skal ha kontroll på når stimuleringen av eggstokkene starter,forsøker de å redusere hormonproduksjonen min.Nesesprayen skal visst påvirke et senter i hjernen(hypofysen)

Når denne nedreguleringsfasen er over,så starter stimuleringsfasen.Da må jeg sette sprøyter på meg selv. Sprøytene inneholder et hormonpreparat som skal stimulere eggstokkene til å produsere flere eggblærer.

Etter 10-11 dager blir det tatt ultralyd for å sjekke størrelsen på eggblærene,og når de er så store som de skal være,så settes en eggløsningssprøye.

På denne måten har de full kontroll over når ting skjer i kroppen min,og når de kan ta ut egg fra meg.

Ble du noe klokere? :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid tok det fra s;knaden om pr;ver;r ble sendt og til dere fikk svar fra sykehuset? Jeg er helt gronn pa dette..... for v[r del sendte de s;knad om proveror i gar...... *engelsk tastatur, derfor sa teit skrift....

Onsker deg lykke til hvertfall, blir spennende a folge med deg! :klemmer:

Når vi starter behandlingen neste uke,så er det ca 5 mnd siden søknaden ble sendt.

Ganske raskt etter den ble sendt så fikk vi et brev fra St.Olav om at de hadde mottatt søknaden,at vi var satt på venteliste,og sånn ca hvor lenge vi måtte regne med å vente.

Takk for lykkeønskninger! :) Håper dere slipper å vente så alt for lenge.

Forrsten så "kjenner" jeg deg fra før.Sender en pm jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...