Gjest stine lei seg Skrevet 28. september 2007 #1 Skrevet 28. september 2007 Å kanskje det er noen her inne som kan fortelle meg at jeg ikke dør av å ha søvnmangel? Er så sliten at jeg tror hjertet og kroppen bare takker for løpet, kortslutter og dør, for jeg er så sprø-sliten at jeg ikke forstår at jeg lever ennå. Noen andre som har vært praktisk talt uten søvn i tre år i strekk? Kompisen min fikk hjertestans i armene mine og da sa bare søvnen min hade, jeg stikker. Han overlevde forresten. Noen som kan gi meg litt håp eller noe? Andre tingen er at jeg sitter her å titter bort på lyrica medisinen på nattbordet, den skulle vært i magen min den, men hoff a meg for noen bivirkninger jeg leser at finnes på den medisinen. Noen med erfaring? Det står liksom i pakningsvedlegget at det kan før til bevistløshet og koma. Nydelig, nå får jeg lyst til å ta den medisinen. Akkurat som jeg ikke har nok angst for å dø, så skal jeg ta en pille og være skitredd for å dø av den og? Jeg flytta akkurat for meg selv, har mista (drømme)jobb, leilighet, kjærste og nå skal jeg ligge alene i denne kjeller leiligheten å enten dø av utmattelse eller dø av bivirkninger av pilledrit. Ærlig talt, noen som kunne hjelpe denne jenta litt, savner smileverdenen jeg en gang bodde i… Snufs
Leo Skrevet 28. september 2007 #2 Skrevet 28. september 2007 Nei, du dør ikke av søvnmangel, men over tid blir man, som du selv sier så sliten at man føler seg litt sprø. Man blir rett og slett syk og hverken kroppen eller hjernen fungerer slik de skal! Det hjelper sannsynligvis ikke å fortelle deg at medisiner utskrevet av en norsk lege, tatt i anbefalte doser og ikke sammen med andre medisiner/narkotika/alkohol ytterst sjelden medfører bevistløshet og koma. Jeg synes derfor du skal snakke med legen din og få noe annet. Kanskje bør du, i hvert fall for en periode, få sovemedisin slik at du faktisk får den hvilen du så sårt trenger. Etter noen netter med skikkelig søvn, kan det hende du får krefter til å se litt lysere på livet og ta tak i de tingene som egentlig plager deg. Sovemedisiner skal som regel ikke brukes mer enn noen få uker av gangen, så du må samtidig jobbe med å stabilisere søvnmønsteret ditt og rutninene omkring søvnen. Er du deprimert og/eller har angst eller andre psykiske lidelser bør du selvfølgelig samtidig få behandling for dette enten i form av terapi og/eller medisinering. For deg kan det virke som om terapi kan være en god idè etter som du, i hvert fall i dette innlegget, fastslår at søvnproblemet ditt stammer fra en spesifikk hendelse som du trenger å få bearbeidet. Mitt råd er altså at du tar dine egne problemer på alvor og tar en skikkelig prat med legen din. H*n kan gi deg gode råd, evt. medisiner som passer deg bedre og henvise deg videre til f.eks. psykolog. Den virkelige jobben må du imidlertid regne med å gjøre selv. Jobber, leiligheter og kjærester finnes det flere av! Man trenger bare litt krefter for å orke å finne dem!
Gjest Lykkeliky Skrevet 28. september 2007 #3 Skrevet 28. september 2007 Selv om et medikament står oppført med 1 000 000 mulige bivirkninger er det VELDIG liten sansynlighet for at du vil få alle disse bivirkningene, mulig du ikke får noen av de, faktisk. Tar du paracet da du har hodepine? På paracet står det at en mulig bivirkning er leukopeni. Tror ikke så mange som tar en paracet er særlig bekymret for dette. Hadde mange falt i loma av en medisin hadde de ikke gitt den ut...
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2007 #4 Skrevet 28. september 2007 Tilbake til legen (evt bytte lege), og få henvisning til ordentlig hjelp for det som skjedde for tre år siden. Medisiner blir kanskje en del av behandlingen, men du må jo få nok tillit til å tørre å ta medisinene først.
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2007 #5 Skrevet 28. september 2007 Ja, jeg har vært som deg. Har du prøvd Melatonin? Det gjorde underverker for meg. Jeg prøvde "alt", men ingenting hjalp før jeg fikk Melatonin. Nå sover jeg mellom 6 og 9 timer hver eneste natt. Men du sier at dette søvnproblemet kom etter en traumatisk opplevelse. Hva er blitt gjort for at du skal komme over den opplevelsen? Det er kanskje der du bør begynne?
Gjest milkyway Skrevet 28. september 2007 #6 Skrevet 28. september 2007 fant denne rett etter jeg leste tråden din http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=171585 så det ser ut til å være farlig ja
Gjest Stine lei seg Skrevet 28. september 2007 #7 Skrevet 28. september 2007 Takk for svar. Det er godt å få noen tanker fra noen andre hoder enn mitt eget. Skal rette fokus mot hendelsen som utløste dette. Leo, masse bra råd, det tar jeg til meg. Takk folkens.
Gjest Stine lei seg Skrevet 28. september 2007 #8 Skrevet 28. september 2007 fant denne rett etter jeg leste tråden din http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=171585 så det ser ut til å være farlig ja nå spurte jeg om råd og støtte, dette var vel unødvendig av deg. Jeg er ikke blind for realiteten, men det gir ingen hensikt å skrive dette til en som sliter med å sove. Skjerpings!
Gjest milkyway Skrevet 28. september 2007 #9 Skrevet 28. september 2007 (endret) HÆ? Du spør om det er livsfarlig, og noen min senere surfer jeg VG.no, husket fortsatt tråden din, og ville legge inn linken fordi jeg gadd å prøve å hjelpe deg, pluss at i artikkelen var det linker til hvordan du kunne få hjelp til å sovne. Innlegget endret. Arwen (mod) Endret 28. september 2007 av Arwen
Gjest lillebøll Skrevet 28. september 2007 #10 Skrevet 28. september 2007 Enig med Milkyway. Ikke spør om noe er farlig vis du ikke vil vite at det kan være farlig.
Gjest Lykkeliky Skrevet 28. september 2007 #11 Skrevet 28. september 2007 Må også si meg enig med Milkyway her,ja...... Du spør og får svar.
Gjest Gjest Skrevet 28. september 2007 #12 Skrevet 28. september 2007 Hun sppurte jo ikke, hun ville at noen skulle si at man IKKE kunne dø av det. Alså en trøst i en vanskelig situasjon. Men nå tror jeg jo at den linken forsåvidt var godt ment da, med tanke på råd og slikt... Ellers er melatonin en godt forslag ja, om du ikke har prøvd det.
Gjest milkyway Skrevet 28. september 2007 #13 Skrevet 28. september 2007 Jepp, bare godt ment. Takk for at noen skjønte det. Vet moderator fjerna det, men jeg må få lov å mene det var ganske frekt, når stine lei seg får lov å være frekk i trynet mot meg. Makan! :kjeftesmiley:
Gjest Stine lei seg Skrevet 28. september 2007 #14 Skrevet 28. september 2007 Jeg spurte etter støtte, og ble kanskje litt nærtagende og trodde du gossa deg over min svake psyke. Sånn blir man av å ikke sove på tre år. Unnskyld milkyway, jeg beklager.
Gjest milkyway Skrevet 28. september 2007 #15 Skrevet 28. september 2007 ikkeno pes, jeg har mensen og er en sur nærtagende fitte i disse dager ikke noe fett å ikke få sove, hadde det sånn selv en stund da jeg hadde en kjip periode, men gikk bedre etter jeg fikk gått til sånn gratispsykologdame og fikk rast fra meg, samt fikk litt orden på ting. Det blir vanligvis bedre når en er gladere i hodet, men vet det er lettere sagt enn gjort.. *begrave ei øks*
Ce'Nedra Skrevet 28. september 2007 #16 Skrevet 28. september 2007 Hva med søvnsenteret i Bergen? Hvis du ikke har fortalt legen din hvor ille det er, er det ikke så lett å få hjelp heller. Gå til legen, klag, fortell om din elendige livskvalitet. Jeg har søvnproblemer selv. Nå ble jeg endelig tatt på alvor og er under utredning.
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2007 #17 Skrevet 29. september 2007 Hun sppurte jo ikke, hun ville at noen skulle si at man IKKE kunne dø av det. Alså en trøst i en vanskelig situasjon. Hun vil at noen skulle si at man IKKE kan dø av det! Jammen kjære vene man KAN jo dø av det! Klart det er en belastning for kroppen og det sliter på hjertet og hjernen! Den linken var jo ment som godt og det var mange gode råd der.
Gjest Gjest Skrevet 29. september 2007 #18 Skrevet 29. september 2007 Hun vil at noen skulle si at man IKKE kan dø av det! Jammen kjære vene man KAN jo dø av det! Klart det er en belastning for kroppen og det sliter på hjertet og hjernen! Den linken var jo ment som godt og det var mange gode råd der. Ja det er jo akkurat det jeg sier!! Men plutselig var hele røkla der og skulle fortelle henne at hun ikke skulle spørre om noe hun ikke ville ha svar på. Og det syntes jeg vel var litt urettferdig når hun faktisk IKKE HADDE SPURT.
Gjest trotta Skrevet 3. oktober 2007 #19 Skrevet 3. oktober 2007 Hva med søvnsenteret i Bergen? Hvis du ikke har fortalt legen din hvor ille det er, er det ikke så lett å få hjelp heller. Gå til legen, klag, fortell om din elendige livskvalitet. Jeg har søvnproblemer selv. Nå ble jeg endelig tatt på alvor og er under utredning. Ja det var ikke noe dumt forslag. Takk! Ayurveda er en (svindyr)behandling fra India som skal hjelpe den og. Kanskje mastercardet mitt er verdt a brukes bort, hvis det betyr livet mitt tilbake... :gråte:
Gjest Blondie65 Skrevet 3. oktober 2007 #20 Skrevet 3. oktober 2007 Nå har vi hatt flere tråder her inne om søvnøshet de siste månedene. Der ble det gitt mange råd. Har man tankekjør pga en bestemt hendelse bør man ta tak i hendelsen og få den "ut av systemet". Så vet jeg at andre som sliter med søvnløshet har fått hjelp av faste rutiner. F.eks. legge seg til fast tid og stå opp til samme hele uken. Kutte ut koffeinholdig drikke etter kl 18 (for meg er dette forskjellen på å stirre i taket i timesvis og "drop dead" i det hodet treffer puten). I en periode slet jeg selv med søvnproblemer pga samlivsbrudd. Da brukte jeg innsovingstabletter til jeg hadde fått orden på sovingen igjen. For meg hjelper det også med fysisk aktivitet - man blir fysisk sliten og dermed sovner man uten grublingen. Jeg vet at Den Lille Søvnboken av Atle Dyregrov har hjulpet andre. Her forteller Atle Dyregrov litt om hva det handler om.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå