Bekymret for tantebarn

[Gjest Tante]

Jeg har ei søster som har to barn. Ei jente og en gutt. Jenta er 14 år og gutten er 12. Søstra mi har alltid vært alenemor da faren ikke har villet stillet opp. Han har misbrukt narkotika og gjort en del andre dumme ting som gjør at man får rulleblad. Han har fått sjansen til å stille opp for barna siden de selv har ønsket å ha kontakt med han men de har bare blitt skuffet gang på gang og i sommer da de var på besøk hos han ble det hele bare rot..De måtte selv kjøpe mat siden faren ikke hadde penger,han hadde lovt å gjøre morsomme ting sammen med dem men det ble ikke holdt.Han hadde lovt sønnen sin en sykkel som det ikke ble noe av (dette har han lovt leeenge) og da de skulle besøke bestemoren sin (mora til faren deres) var hun så full at de kunne ikke være der..

Så de var mildt sagt veldig skuffet da de kom hjem og nå er de ikke så intr i å ha kontakt med han. Heldigivs så har de en mor som er veldig rettferdig og som gjør det hun kan for å være både far og mor. Og de har god kontakt med vår side av familien.Ikke noe kluss her for å si det slik.Og jeg merker at gutten har det veldig godt når han får være sammen med morfar og gjøre "manneting"

Nå har det seg slik at gutten har begynt å skulke skolen..Han er egentlig en veldig sjenert gutt som er litt tander og som ikke har noe spesielt til selvtillit. Mulig han kun er i opposisjon slik mange blir i den alderen der..Men jeg merker jeg er redd for han..Kanskje hardt å ta i men redd for han skal bli som faren som ikke var svigemors drøm akkurat.

De bor på en veldig liten plass,med veldig lite fritidstilbud for barn og unge. En annen tanke som slår meg er den at en del av min familie er plaget med psykiske problemer og er også redd for at det er det er noe slikt som plager gutten. Nå skal jeg ikke leke psykolog heller da..

Jeg skal på besøk hos dem ganske snart og kjenner jeg får så lyst til å prate med han om alt dette..Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det hele.Har så innmari lyst til å være til hjelp. Merker også at alt dette tar på hos søsteren min og det skjønner jeg når hun er alene med dem begge.

Noen som har noen råd eller noen tips?