Når barn blir offer for samlivsbrudd

[Far til 2]

Det er liten tvil om at det er barn som ofte får lide mest ved samlivsbrudd, bl.a. fordi de blir fratatt retten til like mye samvær med begge foreldrene. Dette gjøres ved at politikerene (og enkelte av de mest ytterligående "forståsegpåerene") har bestemt at om en av foreldrene ønsker omsorgen alene skal det være lov å frata barn så mye samvær at barnet i praksis ikke kjenner sin andre forelder (f.eks. ved å flytte langt).

Konfliktene som oppstår rundt manglende samvær er noe "fagfolkene" har fremprovosert ved å legge føringer for et lovverk som er totalt uegnet til det formålet det var tiltenkt.

Vi har på TV sett fedre som forskanser seg i barnehagene for å treffe sine barn, og vi har hørt om flere tilfeller av mødre og fedre som kidnapper sine barn. Problemet med kidnappingen er at dette bare dømmes en vei (dvs at det altid er samværsforelder som blir dømt selv om bostedsforelder trenerer samværet)

Nå ser vi altså at det på nytt skjer kidnapping av barn. Denne gangen ved at 4 personer i skuddsikre vester gikk inn i barnehage og hentet en 3-åring.

Jeg tror det snart bare er politikerene og meklere/sosionomer, som nekter å se at foreldre/barn må være likeverdige ved et samlivsbrudd. Frem til de åpner øynene tror jeg vi kan risikere mange skremmende episoder.

[Gjest Gjest]

Tja, man kan sikkert si mye om lovverket og fagfolkene. Men i vårt tilfelle er det ikke det som er problemet- det er hespetreet av en eks som har null motforestillinger mot å bruke barna som våpen. Og det er neppe uvanlig.

Det er dessverre ikke mulig å lage en lov som tvinger voksne mennesker til å oppføre seg som folk. Frem til så skjer, vil det alltid være samværskonflikter. Vi kan ikke legge all skyld på lovverket, det å opptre voksent og redelig er i høy grad et personlig ansvar, og når mennesker ikke vil ta det ansvaret, kan fagfolk gjøre fint lite.

For all del, det er mye som bør endres. Men hovedproblemet er ikke loven, ikke fagfolk. Problemet for de fleste er at de, eller ekspartneren, eller begge, ikke klarer å legge sin egen agenda til side og fokusere på ungene sine.

[Far til 2]

Vi har lover og regler for alt annet. Ikke engang på fotballbanen kan en oppføre seg som en vil uten at det får konsekvenser, enten du er på banen eller er tilskuer. Det samme gjelder bilkjøring eller i jobbsammenheng, samt de aller fletse andre sammenhenger.

Jeg kan ikke forstå at ikke politikerene kan lage et lovverk som ivaretar barna på en slik måte at de store konfliktene uteblir.

For de aller fleste foreldre betyr barna mer enn noe annet. Og for de aller fleste barna betyr foreldrene utrolig mye. At politikerene da lar seg forføre til å lage et lovverk som fratar både barn og foreldre den praktiske retten til samvær er rett og slett uforstålig.

I denne spesifike saken ser vi at samværsforelder (en mor i dette tilfellet) tar seg til rette for å få mer samvær. Tidligere har vi sett at menn har gjort det samme.

At myndighetene påtvinger barn og foreldre et begrenset samvær fordi enkelte ytterligående fagfolk ikke klarer å holde seg oppdatert mht fagkompetanse og konfliktløsning er rett og slett tragisk.

[Gjest Blondie65]

Tja, man kan sikkert si mye om lovverket og fagfolkene. Men i vårt tilfelle er det ikke det som er problemet- det er hespetreet av en eks som har null motforestillinger mot å bruke barna som våpen. Og det er neppe uvanlig.

Det er dessverre ikke mulig å lage en lov som tvinger voksne mennesker til å oppføre seg som folk. Frem til så skjer, vil det alltid være samværskonflikter. Vi kan ikke legge all skyld på lovverket, det å opptre voksent og redelig er i høy grad et personlig ansvar, og når mennesker ikke vil ta det ansvaret, kan fagfolk gjøre fint lite.

For all del, det er mye som bør endres. Men hovedproblemet er ikke loven, ikke fagfolk. Problemet for de fleste er at de, eller ekspartneren, eller begge, ikke klarer å legge sin egen agenda til side og fokusere på ungene sine.

Men det går da an å lage lover og forskrifter som ilegger "hespetrær" og "sinnsyke idioter" (den mannlige varianten) bøter dersom de trenerer eller saboterer samvær? For å få det til må barna ha en nøytral bistandsadvokat som bare er "deres" og at en slik person ikke eksisterer allerede er over alle støvleskaft.

[Tule]

Tja, man kan sikkert si mye om lovverket og fagfolkene. Men i vårt tilfelle er det ikke det som er problemet- det er hespetreet av en eks som har null motforestillinger mot å bruke barna som våpen. Og det er neppe uvanlig.

Det er dessverre ikke mulig å lage en lov som tvinger voksne mennesker til å oppføre seg som folk. Frem til så skjer, vil det alltid være samværskonflikter. Vi kan ikke legge all skyld på lovverket, det å opptre voksent og redelig er i høy grad et personlig ansvar, og når mennesker ikke vil ta det ansvaret, kan fagfolk gjøre fint lite.

For all del, det er mye som bør endres. Men hovedproblemet er ikke loven, ikke fagfolk. Problemet for de fleste er at de, eller ekspartneren, eller begge, ikke klarer å legge sin egen agenda til side og fokusere på ungene sine.

hei

noe kan man da gjore da, slik det er na så vinner man på og lage konflikt og kome i reten om man vil ha omsorgen alene dermed har man alt og vine pa og lage konflikt om man vil ha omsorgen alene, dersom reten fik lov til og dome delt omsorg sa vile man kune tape pa en retsak om man onsker omsorgen alene eler mesteparten av den da vile man fa et incentiv for og samarbeide og det har man ike i dag

hilsen

[Tule]

hei

saken i apnigsinleget er helt pa trynet :kjefte:da men det brae er vel at hun umulig kan vine den retsaken med og opfore seg slik reten kan ike la en slik mor fa omsorgen men det er umulig og vite med kviner

uanset reagerer jeg pa maten barnehagen hanterte det pa vis hun ike var bevepnet jeg vile nok da med forbehold om at jeg ikke kjener hele situasjonen om jeg var styrer i barnehagen bet di andre om og hole seg ine og nektet og levere ut barne og ringt politiet og barnevernet det er greit at moren var desperat men hun kune ha ventet til retsaken haper at reten tor og vere tøfe her og sete almenprevantive hensyn forst det handler og om andre barn og ikke bare dete dene moren bor forst fa samver kun med tilsyn ser man at hun taper pa dete vil andre kanskje betenke seg pa og gjore det same

hilsen

[Kosemose]

Far til to: Hvordan kan du være så forbannet skråsikker på at 50/50 alltid vil være det beste for alle barn i alle situasjoner? DET lurer jeg på.

Det viktigste er vel at barna har det så bra som mulig? Og dernest at de har god kontakt med begge foreldrene? Om et barn har samvære med mor eller far en ettermiddag i uken og annenhver helg, og i ferier betyr ikke det automatisk at barnet har en dårligere livskvalitet eller at barnet ikke får et godt og nært forhold til samværsforeldren. For noen barn er det en stor belastning å skulle dele seg likt mellom to hjem, andre barn fikser dette utmerket.

Når du messer om at delt omsorg uansett er den eneste løsning, føler jeg at du er mest opptatt av hva som er rettferdig for foreldrene. For hvis man setter barnets velferd foran foreldrenes, er det nok slett ikke sikkert at den heeeelt rettferdige fordelingen er den beste for alle.

Far til to, har du noen gang tenkt over omkostningene for barna med å ha en slik ordning? Har du noen gang lurt på om det er andre ting som kan være like viktig eller viktigere for barn enn kun det med å være LIKE MYE i mors og fars hjem?

[la Flaca]

Leste ikke hele innlegget ditt, Kosemose, men det første som slo meg også er spørsmålet du stiller i første avsnitt.

Far til 2; er det sikkert at det er på barnas vegne du snakker når du snakker om urettferdigeten i at den ene forelderen har hovedomsorgen?

Barn er heller ikke like, og for mange vil det føles som å være kasteball mellom foreldrene hvis de skal ha delt samvær. Veldig mange barn har absolutt best av å ha ett hjem, og ett sted som er "hjemme". Den som lider under det er den forelderen som ikke bor sammen med barnet, ikke barnet.

[Gjest Piper]

I de fleste familier der foreldrene bor sammen, vil jeg faktisk våge å si at det ikke begge parter er like mye sammen med barna sine. Enkelte fedre jobber 24/7, og har nesten ikke tid til familien sin. Enkelte mødre jobber mye, for så å drive med fritidsaktiviteter som tar resten av tiden.

Begge jobber mye, driver med fritidsaktiviteter ol og der barna nesten ikke får treffe foreldrene sine.

Så har vi far som er på reise mesteparten av året, men stikker innom for å treffe familien sånn av og til. Eller mor osv, så hvorfor skal da plutselig far ha 50/50 deling, fordi de går i fra hverandre. Eller mor for den saks skyld?

Skal en tenke på barna beste, bør man faktisk tenke på barnas beste. Det er ikke alltid det er det beste for barna å ha en 50/50 løsning, og da spesielt om den ene foreldren ikke har hatt like mye tid sammen med barna før samlivsbruddet.

Det finnes også barn som ikke vil trives med å bå 50/50, for de syns rett og slett det er for slitsomt å flytte frem og tilbake. Lurer på hvor mange voksne som hadde orket å flytte fra et hjem til et annet to ganger i måneden. Vi burde kanskje prøvd det, for å finne ut hvordan barna våre egentlig ahr det med en slik ordning.

En 50/50 ordning er i mange tilfeller for foreldrene, for de gjør det fordi de tror dette vil være det beste for barna. For da vil jo barna få treffe begge foreldrene like mye. Vel, det er faktisk ikke alle barn som har behov for å treffe begge foreldrene like mye, for av og til kan det faktisk være slik at de trives bedre hos den ene.

Så skal man tenke barnas beste, burde barnet få et bosted å forholde seg til, så kunne barnet fått muligheten til å treffe den andre foreldren når barnet selv ønsker det. Ringe når barnet ønsker det, bli hentet når barnet ønsker det, komme på besøk når barnet ønsker det, ikke når de voksne bestemmer at nå skal barnet gjøre som vi voksne vil. Da først ville man tenkt på barnets beste.

[Gjest imli]

Enig med dem som skriver at 50/50 ikke alltid er det beste for barna. Jeg tror det skjelden er det beste for barna. Jeg tror ofte 50/50-delingen kommer av at begge foreldrene krever å ha barna like mye, uten å tenke på hvor slitsomt det må være å ikke ha ett sted som er hjemme, og være kasteball fram og tilbake. De kunne jo prøvd selv, de foreldrene som påstår det er så fint... Sier ikke at det aldri fungerer, men jeg tror det beste for barna er å bo ett sted. Det er det beste for alle mennesker, uansett alder.

[Gjest Gjest]

Enig med dem som skriver at 50/50 ikke alltid er det beste for barna. Jeg tror det skjelden er det beste for barna. Jeg tror ofte 50/50-delingen kommer av at begge foreldrene krever å ha barna like mye, uten å tenke på hvor slitsomt det må være å ikke ha ett sted som er hjemme, og være kasteball fram og tilbake. De kunne jo prøvd selv, de foreldrene som påstår det er så fint... Sier ikke at det aldri fungerer, men jeg tror det beste for barna er å bo ett sted. Det er det beste for alle mennesker, uansett alder.

Jeg hadde aldri orket å flytte fram og tilbake mellom to hjem. Jeg har selv en liten datter, og dersom faren hennes og jeg skulle skilles, og alternativene var 50/50 eller at hun skulle bo hos faren og ha samvær med meg, tror jeg nesten jeg måtte ha valgt det siste. Rett og slett for å gi henne en stabil tilværelse. Det skremmer meg at enkelte politikere nå vurderer å tvinge foreldre til å velge denne løsningen. De kan godt åpne opp for at domstolene kan idømme 50/50 der det er på det rene at det vil være best for barnet, men det er det ikke i alle tilfeller. Bare fordi noe funker for Karita Bekkemellem, eksen og barna hennes, er det ikke dermed sagt at det funker for alle andre - og det skulle jeg ønske at hun innså!

[Tule]

Jeg hadde aldri orket å flytte fram og tilbake mellom to hjem. Jeg har selv en liten datter, og dersom faren hennes og jeg skulle skilles, og alternativene var 50/50 eller at hun skulle bo hos faren og ha samvær med meg, tror jeg nesten jeg måtte ha valgt det siste. Rett og slett for å gi henne en stabil tilværelse. Det skremmer meg at enkelte politikere nå vurderer å tvinge foreldre til å velge denne løsningen. De kan godt åpne opp for at domstolene kan idømme 50/50 der det er på det rene at det vil være best for barnet, men det er det ikke i alle tilfeller. Bare fordi noe funker for Karita Bekkemellem, eksen og barna hennes, er det ikke dermed sagt at det funker for alle andre - og det skulle jeg ønske at hun innså!

hei

jeg vil svare deg og imli under et, det er ingen politiker som vil tvinge ale til og dele likt men det er en del som vil gjore det slik at reten kan dome delt omsorg der det er riktig og det er du jo enig i sier du

ja det er ike ale barn det paser for med femti femti men for noen gjor det og jeg syns det er syn vis du og guben skule ga fra verandre og du ike vile prøve for og se om det gar jeg vil nesten si at det er et overgrep mot barnet og ike prove om bege har stilt op for hene slik det er

for mange barn kan delt omsorg vere mer rydig en anenver helg og en dag i uken der di hele tiden ma ta hensyn til den dagen

en anen ting er som en mor jeg vet om sier at for barna kan delt omsorg vere bra, da har foreldrene fokus pa barna den uka di er hos dem og di er i sentrum hos ver forelder hele tiden sa det kan vere bra

det som er en uting er di foreldrene som praktiserer det over for stor avstand slik at barnet ma ga på to forskjelige skoler det tror jeg er slitsomt

en annen ting er at di fleste barna og onsker en slik situasjon det sier familieterapeuter sa jeg syns ike man skal vere sa veldig i mot det er mange myter her

en anen ting er at delt bosted som termen er betyr ike at man ma ha femti femti man kan ha barnet bor hos f eks mor og er hos far anenver helg og en dag i uken som er vanlig men da er det slik at mor kan ike flyte slik at samveret reduseres mer uten og forhandle med far han ma godkjene en nye samversavtale det betyr da at hans hjem ogsa kales jem jeg tror derfor dete er lurt for og unga konflikter og straf

hilsen

[Gjest imli]

hei

jeg vil svare deg og imli under et, det er ingen politiker som vil tvinge ale til og dele likt men det er en del som vil gjore det slik at reten kan dome delt omsorg der det er riktig og det er du jo enig i sier du

ja det er ike ale barn det paser for med femti femti men for noen gjor det og jeg syns det er syn vis du og guben skule ga fra verandre og du ike vile prøve for og se om det gar jeg vil nesten si at det er et overgrep mot barnet og ike prove om bege har stilt op for hene slik det er

for mange barn kan delt omsorg vere mer rydig en anenver helg og en dag i uken der di hele tiden ma ta hensyn til den dagen

en anen ting er som en mor jeg vet om sier at for barna kan delt omsorg vere bra, da har foreldrene fokus pa barna den uka di er hos dem og di er i sentrum hos ver forelder hele tiden sa det kan vere bra

det som er en uting er di foreldrene som praktiserer det over for stor avstand slik at barnet ma ga på to forskjelige skoler det tror jeg er slitsomt

en annen ting er at di fleste barna og onsker en slik situasjon det sier familieterapeuter sa jeg syns ike man skal vere sa veldig i mot det er mange myter her

en anen ting er at delt bosted som termen er betyr ike at man ma ha femti femti man kan ha barnet bor hos f eks mor og er hos far anenver helg og en dag i uken som er vanlig men da er det slik at mor kan ike flyte slik at samveret reduseres mer uten og forhandle med far han ma godkjene en nye samversavtale det betyr da at hans hjem ogsa kales jem jeg tror derfor dete er lurt for og unga konflikter og straf

hilsen

Må barna ha full oppmerksomhet hele tiden?

Og hva med oppdragelse og regler? Slikt blir ofte praktisert forskjellig hos mor og far, selv om intensjonen er å ha de samme reglene. Jeg tror dette forvirrer barna.

[Gjest Piper]

hei

jeg vil svare deg og imli under et, det er ingen politiker som vil tvinge ale til og dele likt men det er en del som vil gjore det slik at reten kan dome delt omsorg der det er riktig og det er du jo enig i sier du

ja det er ike ale barn det paser for med femti femti men for noen gjor det og jeg syns det er syn vis du og guben skule ga fra verandre og du ike vile prøve for og se om det gar jeg vil nesten si at det er et overgrep mot barnet og ike prove om bege har stilt op for hene slik det er

for mange barn kan delt omsorg vere mer rydig en anenver helg og en dag i uken der di hele tiden ma ta hensyn til den dagen

en anen ting er som en mor jeg vet om sier at for barna kan delt omsorg vere bra, da har foreldrene fokus pa barna den uka di er hos dem og di er i sentrum hos ver forelder hele tiden sa det kan vere bra

det som er en uting er di foreldrene som praktiserer det over for stor avstand slik at barnet ma ga på to forskjelige skoler det tror jeg er slitsomt

en annen ting er at di fleste barna og onsker en slik situasjon det sier familieterapeuter sa jeg syns ike man skal vere sa veldig i mot det er mange myter her

en anen ting er at delt bosted som termen er betyr ike at man ma ha femti femti man kan ha barnet bor hos f eks mor og er hos far anenver helg og en dag i uken som er vanlig men da er det slik at mor kan ike flyte slik at samveret reduseres mer uten og forhandle med far han ma godkjene en nye samversavtale det betyr da at hans hjem ogsa kales jem jeg tror derfor dete er lurt for og unga konflikter og straf

hilsen

Det beste for barna ville vært, om foreldrene bodde så nærmt hverandre at barna kunne komme og gå som de selv ville. Det vil si at de hadde et hjem de bodde i, men også et hjem de besøkte når de selv ønsket det.

[Gjest imli]

Det beste for barna ville vært, om foreldrene bodde så nærmt hverandre at barna kunne komme og gå som de selv ville. Det vil si at de hadde et hjem de bodde i, men også et hjem de besøkte når de selv ønsket det.

Da tror jeg kanskje det ville blitt mye flytting hit og dit av typen - "nå var mamma streng, så da flytter jeg til pappa"... Tror barn har godt av faste rammer, uansett hvordan samværet er.

Og hvordan skal foreldrene ha det da? De kan jo aldri avtale noe fordi de aldri vet om barna er der eller ikke. Når man har 50/50 er vel noe av poenget å ha faste uker.

Endret 25. september 2007 av imli

[la Flaca]

Da tror jeg kanskje det ville blitt mye flytting hit og dit av typen - "nå var mamma streng, så da flytter jeg til pappa"... Tror barn har godt av faste rammer, uansett hvordan samværet er.

Og hvordan skal foreldrene ha det da? De kan jo aldri avtale noe fordi de aldri vet om barna er der eller ikke. Når man har 50/50 er vel noe av poenget å ha faste uker.

Hehe, sånn er det jo å ha barn da, uansett om familien er splittet eller ikke. Man er mamma og pappa på fulltid selv om barna ikke bor hos en hele tiden. Da gjelder det å være fleksibel. Og er det noe viktig en skal på kan en jo bare avtale med den andre forelderen, eller en barnevakt.

Forresten så ble det skissert her at barnet kunne ha ett hjem, og vanlig samvær +++ hos den andre forelderen. Altså ikke slavisk 50/50.

[Gjest imli]

Hehe, sånn er det jo å ha barn da, uansett om familien er splittet eller ikke. Man er mamma og pappa på fulltid selv om barna ikke bor hos en hele tiden. Da gjelder det å være fleksibel. Og er det noe viktig en skal på kan en jo bare avtale med den andre forelderen, eller en barnevakt.

Forresten så ble det skissert her at barnet kunne ha ett hjem, og vanlig samvær +++ hos den andre forelderen. Altså ikke slavisk 50/50.

Selvfølgelig. Men da kan man høre med partner på forhånd om han/hun kan være hjemme den kvelden.

Jeg forstof dette med samværet på eksemplet over, men jeg mener det blir litt feil. Jeg tror det hadde endt opp med barn som flytta hver gang de fikk litt motstand osv, urolige og utrygge barn.

[Gjest Piper]

Da tror jeg kanskje det ville blitt mye flytting hit og dit av typen - "nå var mamma streng, så da flytter jeg til pappa"... Tror barn har godt av faste rammer, uansett hvordan samværet er.

Og hvordan skal foreldrene ha det da? De kan jo aldri avtale noe fordi de aldri vet om barna er der eller ikke. Når man har 50/50 er vel noe av poenget å ha faste uker.

Det er ikke snakk om å flytte frem og tilbake, men at en bor i et hjem men kan komme og gå som man vil i det andre.

Og har man barn kan man ikke alltid gjøre som man vil, men gjøre det som er det beste for barna. Og har man barn må man faktisk prioritere annerledes en stund. Men det er jo ikke verre enn at man sier i fra at nå er ikke mamma eller pappa hjemme, og forklare barnet når man er tilbake.

Foreldre som bor sammen med barna sine hele tiden må jo klare seg fint, så hvorfor skal man ikke kunne ordne det selv etter et samlivsbrudd? Kanskje foreldrene er litt for opptatt av sitt eget liv, til at de klarer å se det beste for barnet? I alle fall høres det slik ut på deg, siden du tydeligvis ikke ville vært villig til å ha en slik ordning, fordi det går ut over ditt eget liv.

[Gjest imli]

Det er ikke snakk om å flytte frem og tilbake, men at en bor i et hjem men kan komme og gå som man vil i det andre.

Og har man barn kan man ikke alltid gjøre som man vil, men gjøre det som er det beste for barna. Og har man barn må man faktisk prioritere annerledes en stund. Men det er jo ikke verre enn at man sier i fra at nå er ikke mamma eller pappa hjemme, og forklare barnet når man er tilbake.

Foreldre som bor sammen med barna sine hele tiden må jo klare seg fint, så hvorfor skal man ikke kunne ordne det selv etter et samlivsbrudd? Kanskje foreldrene er litt for opptatt av sitt eget liv, til at de klarer å se det beste for barnet? I alle fall høres det slik ut på deg, siden du tydeligvis ikke ville vært villig til å ha en slik ordning, fordi det går ut over ditt eget liv.

Oi... Jeg nevnte det bare som et eksempel. Selv om foreldre selvfølgelig har rett på et eget liv! Men det er visst ikke lov å si her?

Tvert i mot prøver jeg å forklare hva jeg tror er best for barna - nemlig et stabilt hjem. Om det skjer skilsmisse/brudd mellom foreldrene, tror jeg barna har best av å bo hos den ene og ha samvær med den andre. Jeg tror det er best. Du kan jo tro hva du vil.

Jeg mener vel heller at foreldre som insisterer på 50/50 er egoistiske og tenker ikke på barna som må leve som nomader. Om barna skal gå fram og tilbake, slik du skisserer, tro jeg det vil medføre rotløshet og usikkerhet hos barna.

[Gjest Piper]

Oi... Jeg nevnte det bare som et eksempel. Selv om foreldre selvfølgelig har rett på et eget liv! Men det er visst ikke lov å si her?

Tvert i mot prøver jeg å forklare hva jeg tror er best for barna - nemlig et stabilt hjem. Om det skjer skilsmisse/brudd mellom foreldrene, tror jeg barna har best av å bo hos den ene og ha samvær med den andre. Jeg tror det er best. Du kan jo tro hva du vil.

Jeg mener vel heller at foreldre som insisterer på 50/50 er egoistiske og tenker ikke på barna som må leve som nomader. Om barna skal gå fram og tilbake, slik du skisserer, tro jeg det vil medføre rotløshet og usikkerhet hos barna.

Jeg også snakker om et stabilt hjem, og samvær med den andre. Men samværet skal ikke bare være når det passer den voksne, men også når det passer barnet.

I de familiene jeg kjenner til som har det slik jeg forklarte over, så er barna trygge mennesker som vet at de er elsket av både mor og far. Hos noen har de sitt hjem hos far, men besøker mor 4-5 dager i uken. I andre hjem så bor de hos mor, men besøker far flere ganger i uken. De finnes ikke rotløse og usikre i det hele tatt, men vet at begge foreldrene er der for dem.

Og hvordan kan du egentlig tro at barn blir usikre, bare fordi de ikke har et samvær som er bestemt på forhånd? Disse barna får jo treffe mor og far når de selv ønsker det, og slik har det vært siden de var små.

Foreldre har rett på et eget liv, men ikke på bekostning av barna.