Gjest Gjest Skrevet 23. september 2007 #1 Skrevet 23. september 2007 Hva tror du er verst av å være blind eller døv?
kollektivet Skrevet 23. september 2007 #2 Skrevet 23. september 2007 Begge deler er ille, på hver sin måte. Men jeg personlig vil tro det er verst å være blind.
Gjest Gjest Skrevet 23. september 2007 #3 Skrevet 23. september 2007 Begge deler er ille, på hver sin måte. Men jeg personlig vil tro det er verst å være blind. Ville sagt det samme, vi lever i ett veldig visuelt samfunn, med mye støy. Er nok en fordel å slippe forstyrrende elementer som støy, hvis man skal konsentere seg om noe, vil jeg tro..
mysan Skrevet 23. september 2007 #4 Skrevet 23. september 2007 Jeg tror nok jeg ville valgt å bli blind om jeg fikk velge. Det ville vært ille og ikke kunne delta i samtaler og høre hva folk snakker om. Det er ikke mange som behersker tegnspråk, for å si det sånn. Og for ikke å snakke om musikk...
Crash Skrevet 24. september 2007 #5 Skrevet 24. september 2007 Det jeg er mest redd for er å bli blind.
Gjest s0l Skrevet 24. september 2007 #6 Skrevet 24. september 2007 Ville heller blitt døv enn blind..
Gjest Gjest_Tilda_* Skrevet 24. september 2007 #7 Skrevet 24. september 2007 Jeg betrakter synet som en av våre viktigste sanser. Dessuten finnes det langt flere hjelpemidler for en døv person versus en som blind. Det er ingen tvil for meg; heller døv enn blind
Brunhilde Skrevet 24. september 2007 #8 Skrevet 24. september 2007 Jeg vil ikke velge, men jeg mener å ha lest en undersøkelse der det kom frem at de som var mest tilfredse til tross for handikappet sitt var de som er blinde. Dette er mange år siden, men det er jo ikke sikkert det har forandret seg?
Gjest Mirina Skrevet 24. september 2007 #9 Skrevet 24. september 2007 Jeg tror jeg hadde følt meg mindre hjelpesløs som døv enn som blind.
Gjest Frk Åberg Skrevet 24. september 2007 #10 Skrevet 24. september 2007 (endret) Jeg ville vært mest redd for å bli døv. Selv om samfunnet er veldig visuelt, så har jeg også hørt, som Brunhilde nevner, at blinde lever bedre med handicappet sitt enn døve. Tror det er mange ensomme døve. Jeg tror man lett faller utenfor samfunnet av å være døv, og jeg tror en del lettere kan bli isolert og lettere deprimert enn andre. Når jeg tenker på at å aldri kunne høre musikk, så er heller ikke det noen lystig tanke. Hvis man levde i sin egen lille verden, ville det nok vært bedre å ha synet i behold, men jeg tror nå mennesker er sånn at de fort blir ulykkelige av å føle seg ensomme. Men vil så klart tro det er forskjeller blant døve også, bl.a. når det gjelder hva slags nettverk de har. Endret 24. september 2007 av Frk Åberg
Labella Skrevet 24. september 2007 #12 Skrevet 24. september 2007 Jeg har også hørt at det er lettere å leve med å være blind enn døv. Man bruker nok hørselssansen veldig mye mer enn man tenker over; til å orientere seg i trafikken, være forberedt på at det kommer noen bak deg eller at det kommer noen inn i det rommet du er i. Jeg mener jeg har hørt at døve ofte blir nervøse og skvetne - det synes jeg høres logisk ut. Jeg har gått på skole både sammen med en som var blind og en som var døv. Det var utvilsomt den blinde som gled lettest inn i miljøet, henne kunne vi jo snakke med! Måtte jeg velge ville jeg nok heller vært blind enn døv, ja...
Bokormen Skrevet 24. september 2007 #13 Skrevet 24. september 2007 Etter å ha gått i døvebarnehage, har en mor som er døvelærer og ha vært med på mange turer med mange døve barn (og voksne) oppimellom årene, ville jeg faktisk valgt å være døv. De døve fungerer overraskende bra i et hørende miljø, de fleste som er født døve kan lese på lepper uten problemer, men det er jo klart at det er vanskelig å gjøre seg forstått verbalt (de som er kraftig tunghørte kan ofte klare å snakke selv, men nå tenker jeg på helt døve.) Føler meg selv mer avhengig av synet enn hørselen, men vet jo ikke
Gjest Chrizzy Skrevet 24. september 2007 #14 Skrevet 24. september 2007 Det er helt umulig for meg å svare på det. Jeg har også hørt at det er "lettere" å være blind enn det er å være døv.
Mrs. K Skrevet 24. september 2007 #15 Skrevet 24. september 2007 Jeg tror at det er forskjell på å være født blind eller døv og så på å bli det i kanskje voksen alder. Skulle jeg miste en av sansene nå i voksen alder ville jeg nok velge å miste hørsel.
Gjest StockDama Skrevet 24. september 2007 #16 Skrevet 24. september 2007 jeg ville helst blitt døv enn blind...jeg elsker å drive med foto, male, grafisk arbeid generelt, pluss, jeg vil se typen min!
Gjest Wolfmoon Skrevet 24. september 2007 #17 Skrevet 24. september 2007 Som tegnspråktolk er det vel ingen tvil om at hvis jeg først skulle miste en sans, så måtte det bli hørselen. Når det gjelder hvordan døve og blinde greier seg med sitt handicap tror jeg dette er mer personavhengig enn noe annet. Jeg vet om døve som nok er veldig isolert, mens jeg kjenner døvblinde som lever et mer aktivt liv enn meg! Såvidt jeg husker sa Helen Keller (som jo var døvblind) noe sånt som at å være blind skaper avstand til ting, mens det å være døv skaper avstand til mennesker.
La Luna Skrevet 24. september 2007 #18 Skrevet 24. september 2007 Jeg har faktisk spurt veldig mange av vennene mine om det her før. Det som er merkelig er at veldig mange av de som ville valgt å være blinde, tar det som en selvfølge at alle ville valgt det, og vice-versa. Jeg sjøl ville helt klart valgt å være døv, og skjønner ikke hvordan folk kan si de heller ville vært blinde
ingefær Skrevet 24. september 2007 #19 Skrevet 24. september 2007 Jeg tror nok jeg ville valgt å bli blind om jeg fikk velge. Det ville vært ille og ikke kunne delta i samtaler og høre hva folk snakker om. Det er ikke mange som behersker tegnspråk, for å si det sånn. Og for ikke å snakke om musikk... Enig
Gjest Wolfmoon Skrevet 24. september 2007 #20 Skrevet 24. september 2007 Til dere som sier at det ikke er så mange som behersker tegnspråk må jeg si at jeg tilstadighet blir overrasket over hva folk kan. Selvfølgelig er det ikke så mange som har et fult utviklet tegnspråk, men det er faktisk mange som kommuniserer bra med døve med de få tegnene de kan! Jeg blir alltid imponert, for jeg hadde aldri turt å gjøre det før jeg lærte tegnspråk Og til vedkommende som skrev at døve ofte blir nervøse og skvetter mye, må jeg si at jeg aldri har opplevd dette. Tvert imot føler jeg døve tar det veldig med ro når ting skjer som de ikke har hørt på forhånd, f.eks. hvis noen kommer opp bak dem. Kanskje de faktisk får trening i å ikke skvette?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå