Hallo

[Gjest Hei.]

Jeg har så mye angst konstant at jeg snart dør av angsten. Angsten min er tilstede konstant og det er hele uuutholdbart å ha så mye angst. Jeg er uføretrygdet pga. angst og depresjon og asperger syndrom. Jeg har gått i behandling hele livet mitt. Helt fra barne og ungdomskolen og vært innlagt flere ganger uten å bli noe bedre. Behandlerne mine mente at jeg måtte lære meg å leve med angsten min fordi de trodde jeg var født i angst. Går det ann å være født i angst? Jeg orker ikke å ha mere angst fordi jeg dør snart av den sterke angsten min. Jeg går snart på veggene. Behandlerne mine sa også at de aldri hadde møtt en med så mye angst som meg. Siden jeg har så sterk angst. Jeg isolerer meg veldig og sitter nesten bare inne. Men jeg går i terapi hos psykiatrisk sykepleier i kommunen og skal også fått innvilget støttekontakt, men jeg har ikke fått støttekontakt ennå fordi det er mangel på støttekontakter i kommunen. Også går jeg på dagsentret en dag i uka. Jeg presser og tvinger meg til dagsentret fordi jeg har så mye angst. Også tør jeg ikke å snakke på dagsentret heller siden jeg er så redd og har så mye angst. Jeg har generell angst og sosialangst. Jeg husker jeg hadde angst allerede som barn i barnehagen. Jeg husker at vi satt i en ring alle sammen også skulle vi fortetelle hva vi hadde gjort i høstferien. Jeg var livredd og turte nesten ikke å snakke høyt. Jeg husker det var en skremmende opplevelse. Og da jeg ble utredet på psykehuset hvor de fant ut at jeg hadde asperger syndrom så ringte de til barnehagen og på skolene for å høre om hvordan jeg var som barn og da sa de at jeg var veldig mye alene og trakk meg unna de andre og virket redd og utrygg og sånn. uff. Er det vanlig å ha angst så tidlig i livet? Og er det vanskeligere å bli frisk da? Jeg tror det siden jeg har hatt angst i 27 år. Jeg er nå 27 år gammel. Men jeg orker ikke å være psykisk syk mere. Jeg er lei av alt sammen. Lei av livet. Jeg har også prøvd flere antideppressiviaer uten å merke noen ting på de heller. Det er ikke håp for meg. Alt virker håpløst og meningsløst hele livet. For hva er meningen med livet når hele livet bare har vært vondt? Jeg ble mobbet masse på skolen fordi jeg var alene og det er så vondt å tenke på. Jeg har veldig mye angst sånn at jeg snart blir sprø.

[Gjest Lykkeliky]

Jeg har hatt noe angst oppgjennom årene, men ikke på langt nær slik som du beskriver at du har det. Det må være veldig tungt og vondt å ha det slik så lenge. Jeg kan anbefale en bok som har hjulpet meg å bearbeide mye av min angst og den kan bestilles på www.amazon.co.uk for en rimelig penge: "Self-Coaching: The Powerful Program to Beat Anxiety and Depression" av Joseph Luciani. Den er på engelsk, men er veldig lettlest.

Har også prøvd TFT (tankefeltterapi) og dette har også hjulpet meg mye.

En setning fra boka som jeg bruker å tenke på når tankene og angsten tar overhånd er at tankene dine kun er tanker, ikke fakta. Du skal ikke stole på tankene dine, de er kun tanker.......

Håper du finner en måte å komme deg gjennom dette på, vet at det er tungt