Alenemor

[ninnii]

Overhørte en alenemor som påsto at det var lønnsomt å gå fra barnefaren, hun fikk så god råd da :klø:

De hadde vist 2 unger, en på 4 og en på 2.

Da må jeg spørre, er det virkelig så lønnsomt??

Utrolig hva man hører på frisørsalonger

[Gjest =tentacle=]

Det kan være lønnsomt i forhold til den inntekten hun har nå.

[Wildy]

Nei, det er ikke lønnsomt! Det koster å bo og det koster å ha barn.De støtteordningene vi har for enslige forsørgere gjør det mulig å leve rimelig greit , men noe å bli rik er det ikke.

[ninnii]

hvilken støtte er det man får da?

[Gjest =tentacle=]

Nei, det er ikke lønnsomt! Det koster å bo og det koster å ha barn.De støtteordningene vi har for enslige forsørgere gjør det mulig å leve rimelig greit , men noe å bli rik er det ikke.

Men mange lever ikke rimelig greit økonomisk som enslige uten barn eller i forholdet til sin samboer. Det er det man må sammenligne med, ikke hva vanlig ressurssterke mennesker i greie jobber har å leve av.

[Gjest Blondie65]

Man får dobbel (eller er det 1,5) barnetrygd.

Bidrag fra faren (forutsatt at han har ungene mindre enn 50 %)

Man kan få overgangsstønad en periode.

Man faller inn under en del støtteordninger som f.eks. bostøtte fra kommunen, samt at man vel også i de aller fleste tilfeller kan få kommunal leilighet.

Støtte til barnepass.

Hvis alternativet er å bo med en mann som ikke tjener så godt og man ikke har inntekt selv så er det klart at her svarer det seg å flyttte fra barnefaren.

Siden de fleste av disse støtteordningene forutsetter at man ikke har samboer er man trygdemisbruker hvis man flytter sammen med ny kjæreste og ikke oppgir det.

[Gjest =tentacle=]

Man får dobbel (eller er det 1,5) barnetrygd.

Man får èn ekstra barnetrygd, uansett hvor mange barn man har. Altså blir det "dobbel" hvis man har bare ett barn, men ikke hvis man har flere.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Inntekter og inntekter.

Men man er 1 om å ta seg av utgifter - og det er viktig å regne med

[Gjest allium]

Hvis alternativet er å bo med en mann som ikke tjener så godt og man ikke har inntekt selv så er det klart at her svarer det seg å flyttte fra barnefaren.

Hvorfor er det klart?

Bare ekstrautgiftene til en husholdning til kan fort utgjøre hele overgangsstønaden, hvis man bor i et pressområde.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Blondie skriver:

Man får dobbel (eller er det 1,5) barnetrygd.

Bidrag fra faren (forutsatt at han har ungene mindre enn 50 %)

Man kan få overgangsstønad en periode.

Man faller inn under en del støtteordninger som f.eks. bostøtte fra kommunen, samt at man vel også i de aller fleste tilfeller kan få kommunal leilighet.

Støtte til barnepass.

Barnetrygd; ser noen annen har kommet med rett info senere.

Bidrag fra far: Om samværsforeldre er bidragsdyktig. Om det blir noe bidrag når begges inntekter måles mot hverandre. Da kan det bli bidrag......veldig individuelt etter som foreldrene er ressurssterke økonomisk eller ikke. Minstebidraget kan omsorgshavende få hvis bidragsyter ikke er bidragsdyktig, men det kommer an på omsorgshavendes lønn om man er berettiget til minstebidrag.

Ingen klar regel på at alle får bidrag. Det er mange kriterier som skal ligge til grunn.

Overgangsstønad kan søkes på av småbarnsforeldre. Men det er allikevel en del kriterier som må oppfylles. Men husk; kun småbarn og tidsbegrenset stønad.

Bostøtte...faller ikke inn under noen støtteordninger i ly av å være enslig foreldre.....det er behovsprøvd. Du skal altså ikke eie eller ha noe særlig inntekt.

Støtte til barnepass...........det er behovsprøvd. Har du en tålelig lønn får du ikke noe - men står ganske alene (samværsforeldre betaler ikke dette) med denne også.

Så at en har en mengde "goder" er vel å ta litt hardt i. Kan du ikke selv bidra med noe, så har du til mat. Men bidrar du selv med lønn - så greier du deg stort sett selv med dine inntekter og alles utgifter

Og nei, du blir ikke feit av det - men du får god fantasi

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det blir jo litt sånn at en kan si at det lønner seg å gå arbeidsledig for da får man dagpenger..............

Vel, noen synes kanskje det............... De får penger uten å gjøre noe.

Men for de fleste så vil det vel være uønsket situasjon, lite sosialt givende og nedverdigende. Ønske om å leve og være en del av samfunnet og yte/tjene ligger i oss med unntak av ett fåtall.

[Gjest Gjest]

Å være enslig forsørger er vel det mest ulønnsomste valget jeg har tatt. Nå er ungene mine over det med barnetilsyn og kontaktstøtte. Ikke får jeg bostøtte heller for jeg tjener 230 000 og har lån og husleie på 7000 kr. Minstebidrag er det jeg mottar. Når ungen er 18 år så betaler ikke far lenger. Jeg må ta mye på egen kappe. Kan ikke kaste ut en som går på videregående. Komfirmasjon og tannregulering har jeg også betalt 100%.

Tja. Økonomisk lønnsomt er det ikke, men jeg har iallfall klart å få det til å gå rundt. Den ungene mine vet er der for de er meg. Det er det jeg får tilbake.

Dersom du tenker på å bli aleneforsørger for en periode så husk at mesteparten av utgiftene dine faktisk går til det å bo. Mye enklere når man er to.

[Gjest Gjest]

Overhørte en alenemor som påsto at det var lønnsomt å gå fra barnefaren, hun fikk så god råd da :klø:

De hadde vist 2 unger, en på 4 og en på 2.

Da må jeg spørre, er det virkelig så lønnsomt??

Utrolig hva man hører på frisørsalonger

NEI

det finnes ikke lønnsomt å være alene med ett barn, jeg er det selv og hadde ALDRI byttet å være alene/ kontra hatt en god mann i mitt liv.

Irritert over FORDOMMER

[Gjest 49E4AD]

Det blir jo litt sånn at en kan si at det lønner seg å gå arbeidsledig for da får man dagpenger..............

Vel, noen synes kanskje det............... De får penger uten å gjøre noe.

Men for de fleste så vil det vel være uønsket situasjon, lite sosialt givende og nedverdigende. Ønske om å leve og være en del av samfunnet og yte/tjene ligger i oss med unntak av ett fåtall.

Dersom barnet går på skole og bor hos deg, så kan det søke barnebidrag til vinderegående er avsluttet. Det blir alltid innvilget, forskjellen er bare at det er barnet selv som må søke. Gå på Nav Trygd, der hjelper de dere.

[Gjest Gjest]

Dersom barnet går på skole og bor hos deg, så kan det søke barnebidrag til vinderegående er avsluttet. Det blir alltid innvilget, forskjellen er bare at det er barnet selv som må søke. Gå på Nav Trygd, der hjelper de dere.

Kremt, svaret over var til den som nevnte at det ikke kom barnebidrag etter fylte 18 år.. Jeg siterte visst feil!

Beklager!

[Gjest Gjest]

Dersom barnet går på skole og bor hos deg, så kan det søke barnebidrag til vinderegående er avsluttet. Det blir alltid innvilget, forskjellen er bare at det er barnet selv som må søke. Gå på Nav Trygd, der hjelper de dere.

Det betinger faktisk at samværsforelder har inntekt. Det er slutt på bidragsforskudd når barnet er 18 år.

Jeg har en eks som ikke gidder å jobbe (har knapt jobbet på 20 år) og dermed så måtte jeg stå for forsørgelsen så langt jeg maktet.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det betinger faktisk at samværsforelder har inntekt. Det er slutt på bidragsforskudd når barnet er 18 år.

Jeg har en eks som ikke gidder å jobbe (har knapt jobbet på 20 år) og dermed så måtte jeg stå for forsørgelsen så langt jeg maktet.

Det har du helt rett i. Jeg tenkte ikke så langt som at faren ikke hadde inntekt. De fleste har jo det. Beklager!!

[Gjest Gjest]

Det har du helt rett i. Jeg tenkte ikke så langt som at faren ikke hadde inntekt. De fleste har jo det. Beklager!!

Helt i orden det.

De fleste har vel en far som er litt mer oppegående.

Men det er faktisk viktig at folk er klar over det med bidrag etter 18 år. Som sagt så er jeg bare happy at jeg klarer å få det til å gå rundt. Far har jeg avskrevet for lenge siden på det område. Han har iallfall hatt jevnlig kontakt med ungene sine da.

[Brunhilde]

Man får dobbel (eller er det 1,5) barnetrygd.

Man får abrnetrygd for et barn mer enn man faktisk har.

Bidrag fra faren (forutsatt at han har ungene mindre enn 50 %)

Det stemmer, men dette justeres ikke bare etter samvær, også etter inntekt og hvor mange andre barn faren har.

Man kan få overgangsstønad en periode.

Dette stemmer også. Man kan motta overgansstønad i tre år, med mulighet for utvidelse hvis man er under utdanning. Denne kan man motta frem til (hvis jeg ikke husker helt feil) barnet er 8 år.

Man faller inn under en del støtteordninger som f.eks. bostøtte fra kommunen, samt at man vel også i de aller fleste tilfeller kan få kommunal leilighet.

Bostøtte er inntektsprøvd. Det at man er enslig forsørger utløser ikke automatisk bostøtte. Det samme gjelder kommunal leilighet. Det er dessverre stor mangel på kommunale boliger de fleste stedene landet, og det å være enslig forsørger gjør ikke at du automatisk tildeles bolig.

Støtte til barnepass.

Du kan få en viss støtte til barnepass, denne er behovsprøvd og mottar du stønad til barnetilsyn så "spiser" du av tiden du kan motta overgangsstønad.

Hvis alternativet er å bo med en mann som ikke tjener så godt og man ikke har inntekt selv så er det klart at her svarer det seg å flyttte fra barnefaren.

Den kommentarer var litt for enkel, syns jeg, og en smule nedlatende.

Siden de fleste av disse støtteordningene forutsetter at man ikke har samboer er man trygdemisbruker hvis man flytter sammen med ny kjæreste og ikke oppgir det.

Det er her jeg forstår at du synser litt og ikke baserer uttalelsene dine på kunnskap alene.

Når du har vært samboer i 12 av de siste 18 månedene mister du retten til utvidet barnetrygd. Du er altså ikke trygdemisbruker det øyeblikket du blir samboer!

Om det er lønnsomt å være enslig forsørger? Nei, det tør jeg påstå at det ikke er, verken økonomisk eller sosialt.

[Gjest s.n]

Det er ikke særlig lukrativt å leve på overgangsstønad, og absolutt ikke verdt å avbryte et godt forhold for å få!!

Jeg er takknemmelig for å bo i et land der systemet tillater meg å bryte ut av et dårlig og ødeleggende forhold, og som gir meg muligheten til å kunne forsørge meg selv etterpå. Er glad for å leve i et sammfunn som gir meg muligheten til å studere - og ikke ta en lavtlønnet jobb - mens jeg er alene og småbarnsmor.

Selv er jeg ikke lenger alene, og kan enkelt og greit si at jeg har det mye bedre økonomisk i samboerforhold enn alene, selv om vi nå har høy gjeld og ingen støtteordning fra staten.

Støtten jeg fikk var nettopp det det skulle være - en overgangsordning.