det sprakk for meg..

[Gjest ruth]

I dag tidlig ba jeg for første gang mine barn om å holde kjeft. De er 12 og 10 år gamle, og jeg har fryktelig dårlig samvittighet over en slik språkbruk. De er inne i en periode nå hvor de stadig er i klammeri med hverandre både verbalt og fysisk. Det er stort sett jenta på 10 som egler seg inn på og må irritere til motparten sprekker. Det kan være en kommentar, et lite dask eller knip når hun passerer storebror. Hun syns det er morsomt og forstår ikke helt at nok er nok. dermed har vi det gående. Mitt utbrudd i dag var under morgenstresset på kjøkkenet, der jenta kommer inn enda ikke ferdig stelt og legger seg på gulvet. vet at vi har det travelt og at hun har ansvaret for å smøre nistepakken sin selv. Ligger selvsagt i veien for alt og alle og jeg må bli ordentlig sint før hun reiser seg opp. etter det er det ulike negative bemerkninger som flyr gjennom lufta mellom henne og broren. Det er da jeg sprekker og sier: "Har dere ikke noe som helst fint å si til hverandre så holder dere kjeft!" Så nå sitter jeg her på fridagen min med dårlig samvittighet. Det ble stille etter utbruddet... Må også si at jeg har lagt opp til god tid om morgenen. 1 time har de på å komme seg i klærne, spise frokost og smøre matpakka si. Mannen min er utearbeidende og jeg har også en 4 åring som jeg må ta meg av. Det er derfor de har fått ansvaret for sine egne matpakker. ja, jeg ville egentlig bare få ut litt gruff, men tar gjerne imot kommentarer og tips til barneoppdragelse. :gråte:

[Brukernavn]

I dag tidlig ba jeg for første gang mine barn om å holde kjeft. De er 12 og 10 år gamle, og jeg har fryktelig dårlig samvittighet over en slik språkbruk. De er inne i en periode nå hvor de stadig er i klammeri med hverandre både verbalt og fysisk. Det er stort sett jenta på 10 som egler seg inn på og må irritere til motparten sprekker. Det kan være en kommentar, et lite dask eller knip når hun passerer storebror. Hun syns det er morsomt og forstår ikke helt at nok er nok. dermed har vi det gående. Mitt utbrudd i dag var under morgenstresset på kjøkkenet, der jenta kommer inn enda ikke ferdig stelt og legger seg på gulvet. vet at vi har det travelt og at hun har ansvaret for å smøre nistepakken sin selv. Ligger selvsagt i veien for alt og alle og jeg må bli ordentlig sint før hun reiser seg opp. etter det er det ulike negative bemerkninger som flyr gjennom lufta mellom henne og broren. Det er da jeg sprekker og sier: "Har dere ikke noe som helst fint å si til hverandre så holder dere kjeft!" Så nå sitter jeg her på fridagen min med dårlig samvittighet. Det ble stille etter utbruddet... Må også si at jeg har lagt opp til god tid om morgenen. 1 time har de på å komme seg i klærne, spise frokost og smøre matpakka si. Mannen min er utearbeidende og jeg har også en 4 åring som jeg må ta meg av. Det er derfor de har fått ansvaret for sine egne matpakker. ja, jeg ville egentlig bare få ut litt gruff, men tar gjerne imot kommentarer og tips til barneoppdragelse. :gråte:

Synes komentaren var helt legitim, men skjønner følelsene du sliter med nå også. Jeg ville, hvis jeg var deg, prøvd å riste det av meg nå, og så snakket med dem om det når de kommer hjem fra skolen. Spørre om de forstår hvorfor du ble så sinna på morgenen osv...da blir du ferdig med det, og det blir de også, og dere kan ha en koselig kveld sammen.

Lykke til!

[Gjest Dallandra Darcy]

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for det der. De fikk en helt klar og tydelig beskjed om at oppførselen deres var uakseptabel, og etter hva jeg kan forstå så tok de det til seg også.

Beundringsverdig/sjokkerende (stryk det som ikke passer) at du har klart deg uten å sprekke i så mange år. Jeg sprekker mange mange ganger i mnd og ungene mine er ikke engang blitt 5 år gamle.

[Gjest Elastica]

Hvis barna dine er 10 og 12 år gamle og det er første gang du sier "hold kjeft" til dem, synes jeg du kan ta det med knusende ro. Du trenger hvertfall ikke har dårlig samvittighet.

Jeg synes ikke den slags språkbruk er noe man skal trakte etter selvsagt, men at man sprekker av og til viser bare at du er et menneske som de fleste andre. Jeg beundrer de som alltid klarer å forholde seg rolig i opphetede situasjoner, men innrømmer gjerne at det ikke alltid er like lett.

Dessuten kjenner jeg godt igjen søskenerte-situasjonen. Jeg tror jeg kan si det så bastant at mine tre sønner uttrykker sin kjærlighet overfor hverandre gjennom egling.

Det eneste tipset jeg har til deg er å trekke deg vekk fra situasjonen. Det pleier jeg av og til å gjøre hvis det virkelig er hett under taket. Da sier jeg at jeg ikke kan hjelpe dem med legging, tannpuss osv så lenge de holder på som de gjør, og går ned. Som regel blir de venner med en gang da.

[Gjest s.n]

Dersom ungene dine ikke har hørt deg sprekke før, var det vel egentlig på tide at de fikk tilbakemelding på hvordan deres oppførsel skaper reaksjoner hos deg (eventuelt for andre))! Du kan gjerne snakke med dem, og forklare hvor slitsomt det er for deg når de oppførser seg slik de gjorde i morges. Og at det var en reaksjon på alle morgenene de har gjort det samme som fikk deg til å se rødt. Mye mulig du har reagert på en måte som har fått øynene opp for ungene, så kanskje det blir bedre nå...!

Før eller siden vil ungene oppleve krass tilbakemelding - det må de lære seg å takle. Reaksjonen kan gjerne følges opp med en forklaring, og kanskje til og med en beklagelse fra begge parter!!

[Solskinnsbolla]

I dag tidlig ba jeg for første gang mine barn om å holde kjeft. De er 12 og 10 år gamle, og jeg har fryktelig dårlig samvittighet over en slik språkbruk. De er inne i en periode nå hvor de stadig er i klammeri med hverandre både verbalt og fysisk. Det er stort sett jenta på 10 som egler seg inn på og må irritere til motparten sprekker. Det kan være en kommentar, et lite dask eller knip når hun passerer storebror. Hun syns det er morsomt og forstår ikke helt at nok er nok. dermed har vi det gående. Mitt utbrudd i dag var under morgenstresset på kjøkkenet, der jenta kommer inn enda ikke ferdig stelt og legger seg på gulvet. vet at vi har det travelt og at hun har ansvaret for å smøre nistepakken sin selv. Ligger selvsagt i veien for alt og alle og jeg må bli ordentlig sint før hun reiser seg opp. etter det er det ulike negative bemerkninger som flyr gjennom lufta mellom henne og broren. Det er da jeg sprekker og sier: "Har dere ikke noe som helst fint å si til hverandre så holder dere kjeft!" Så nå sitter jeg her på fridagen min med dårlig samvittighet. Det ble stille etter utbruddet... Må også si at jeg har lagt opp til god tid om morgenen. 1 time har de på å komme seg i klærne, spise frokost og smøre matpakka si. Mannen min er utearbeidende og jeg har også en 4 åring som jeg må ta meg av. Det er derfor de har fått ansvaret for sine egne matpakker. ja, jeg ville egentlig bare få ut litt gruff, men tar gjerne imot kommentarer og tips til barneoppdragelse. :gråte:

synes du vektlegger dette litt vel tungt. synes heller du skal spørre deg selv hvorfor du straffer deg selv så ille, for en gang å ha sprekt. selv definerer ikke jeg den setningen som du sa som å sprekke, men folk er ulike

[SilkeSatan]

De har sikkert blitt bedt om å holde kjeft andre steder enn hjemme, så de har vel hørt ordene før. Jeg ble bedt om å holde kjeft av min mor en gang eller to i sin tid. og jeg har ikke noen varige men av det nå

Men synes du skal få lov til å vise dine barn at nok er nok, og at du blir frustrert over dems kjegling også.

[Gjest mamma`n]

Synest ikkje du overreagerte så veldig i denne situasjonen her. De fleste hadde nok fått et sånt lite utbrudd som du hadde der i en sånn presset og stresset situasjon!

Og det med at de må smørre matpakkene sine selv.. Det er vel ikkje hardt å forlange når de er 10 og 12 vel??!

[Jentemamma]

Jeg synes ikke du skal bebreide deg selv for dette. Det viser barna at det en gang blir nok også for en snill og god mamma - som jeg er helt sikker på at du er med tanke på at dette var første gangen det sprakk for deg. Det hadde tydeligvis effekt, og i og med at de er så store, tar de ikke noe skade av det. Prøv å legge det fra deg, og ikke tenk mer på det. Ved en slik reaksjon viser du også barna dine at det er lov å si ifra når det er nok, noe som er viktig at de også lærer å gjøre gjennom livet.

Klem fra meg.