Hva hadde vært verst for deg;

[Julianne]

Siden jeg har barn, svarer jeg definitivt barnløs. Barna er viktigere enn det å kunne være yrkesaktiv for meg.

[Gjest Gjest]

Varig barnløs hadde vært værst, uten tvil.

Hadde jeg blitt varig ufør hadde jeg fått god tid å være sammen med ungene, snekre på hytta/huset, gått på jakt, mekket på veteranbilen, brukt båten mm.

[Gjest Silkeape]

Jeg svarer nå utfra at barnløs betyr at adopsjon og fosterbarn er utelukket, og at varig utfør vil bety at jeg ikke vil være i stand til å utføre de oppgavene jeg har mye av min identitet knyttet opp mot, og da heller ikke på hobbybasis.

Under disse forutsetningene ville jeg mye heller være barnløs enn ufør. Barn kan nok bli et savn, men da ville jeg heller fylle det savnet gjennom frivillig arbeid eller lignende.

[Gjest Gjest_B._*]

Hadde jeg blitt varig ufør hadde jeg fått god tid å være sammen med ungene, snekre på hytta/huset, gått på jakt, mekket på veteranbilen, brukt båten mm.

Ville du klart de tingene som ufør? Ufør kan være så mangt, det kan for eksempel bety at man ikke har fysisk kapasitet til å gjøre de tingene som beriker livet, være seg jobb eller fritid, at man er helt avhengig av hjelp. I tillegg sliter mange uføre med økonomi og følelsen av å ikke kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, i tillegg til evt helseplager.

Jeg ville helt klart gått for barnløs.

[Gjest Gjest]

Isolert sett hadde varig barnløs vært verst, så sant det ikke er snakk om uførhet som går ut over livskvaliteten i tillegg til arbeidsevnen. Men jeg hadde vært redd for å fått barn når jeg var stemplet som ufør, pga stigmatiseringen det medfører for barna.

(Er allerede i stor grad ufør pga psykiske problemer, men ikke uføretrygdet, og har vært det i flere år. Prøver meg nå på arbeidsmarkedet, men aner ikke om det går.)

[Gjest Mysticgirl]

Kommer ann på hva jeg var ufør for. Er det ikke noe som er livstruende men kan leves med, bare det begrenset mine evner til å jobbe, så hadde det helt klart vært værst å vært uten barn!

[Gjest Gjest_Julie_*]

Hei

Hva tenker du hadde vært verst for deg; å forbli varig uføretrygdet eller varig barnløs?

Hilsen nyskjerrig-per

Det ville ha verst å være varig uføretrygdet. Jeg må jobbe med noe som engasjerer meg og som jeg kan utfordre og bli utfordret av.

Barn er fint, men da skal man jammen ha noe bra å tilby dem.

[Abraxas]

.....

Endret 21. juni 2009 av Abraxas

[Gjest Frk Åberg]

Varig barnløs hadde vært værst, uten tvil.

Hadde jeg blitt varig ufør hadde jeg fått god tid å være sammen med ungene, snekre på hytta/huset, gått på jakt, mekket på veteranbilen, brukt båten mm.

Det høres ut som du tror at det å være ufør er en slags ferie..?

Jeg tror at det å være uføretrygdet fører med seg mange flere tilleggsfaktorer enn "bare" det å ikke kunne jobbe. Som jeg nevnte over med mindre nettverk, lavere selvfølelse, stigmatisering, dårligere økonomi, i tillegg til plagene fra sykdommen. Det er også en grunn til at man er ufør (i de fleste tilfeller hvertfall - at jeg får inntrykk av at enkelte leger tar for lett på det å uføretrygde noen får bli en annen diskusjon).

Endret 18. september 2007 av Frk Åberg

[Gjest Gjest]

Det høres ut som du tror at det å være ufør er en slags ferie..?

Jeg tror at det å være uføretrygdet fører med seg mange flere tilleggsfaktorer enn "bare" det å ikke kunne jobbe. Som jeg nevnte over med mindre nettverk, lavere selvfølelse, stigmatisering, dårligere økonomi, i tillegg til plagene fra sykdommen. Det er også en grunn til at man er ufør (i de fleste tilfeller hvertfall - at jeg får inntrykk av at enkelte leger tar for lett på det å uføretrygde noen får bli en annen diskusjon).

Enig - jeg ser for meg en tilværelse som ufør som riemlig hemmet. I mitt tilfelle har jeg en jobb som "bare" krever hender og øyne, samt en dose hjernekapasitet, så jeg kunne faktisk vært lam fra livet og ned og fortsatt jobbet. Om jeg ble arbeidsufør ville det bety at jeg enten hadde store fysiske eller psykiske begrensninger, ikke at jeg fikk "fri" til å holde på med hobbyer og hus, selv om jeg har forståelse for at i noen tilfeller er det kanskje dét man orker.

Så jeg ville valgt barnløshet - men det er jo ikke så rart at de som allerede har barn ikke ville valgt bort disse, da.

[Gjest Gjest]

Varig barnløs hadde vært værst, uten tvil.

Hadde jeg blitt varig ufør hadde jeg fått god tid å være sammen med ungene, snekre på hytta/huset, gått på jakt, mekket på veteranbilen, brukt båten mm.

Ville du klart de tingene som ufør? Ufør kan være så mangt, det kan for eksempel bety at man ikke har fysisk kapasitet til å gjøre de tingene som beriker livet, være seg jobb eller fritid, at man er helt avhengig av hjelp. I tillegg sliter mange uføre med økonomi og følelsen av å ikke kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, i tillegg til evt helseplager.

Jeg ville helt klart gått for barnløs.

Om jeg hadde klart å gjort alle disse tingene? Vel, jeg bare ramser opp alt min eks- svigerbror bedrev/bedriver med som ufør. Etter at han ble ufør klarte nå å lage to unger, pusse opp huset, bygge hytte, plukke en veteranbil fra hverande og skru den sammen igjen mm. I tillegg er han ihuga jaktmann og elsker å være ute med båten (som han forøvrig har lagt mye jobb i).

Som du sier, ufør kan være så mangt.....

[Trillrund]

Verst??? Ingen av alternativene er ille for meg...

Hvis det var økonomisk mulig, ville jeg gjerne vært ufør. Har flere plager som gjør det vanskelig i arbeidslivet, men må bare ta jobber jeg får for å ha noe å leve for. Har vært mange år på attføring, så jeg kan ikke akkurat velge og vrake i jobber.

Som ufør kunne jeg kanskje utsette tilstanden "utslitt" noe. Har fått beskjed om at de ikke vil operere mer, så jeg skal bare jobbe så lenge jeg orker, og så vet de ikke mer...

Barnløs er jeg frivillig, så det spiller ingen rolle.

[Gjest Gjest_mor_*]

Siden jeg har barn, svarer jeg definitivt barnløs. Barna er viktigere enn det å kunne være yrkesaktiv for meg.

Jeg sier det samme, jeg har tre barn og ville ikke vært de foruten. Jeg ville sikkert svart helt annerledes hvis jeg ikke hadde hatt barn, da ville nok varig ufør hørtes helt forferdelig ut. Nå har jeg barn, artrose med de plager som følger med det og 100 % jobb, og vi har det bra alle sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg har barn pluss at jeg pga sykdom har vært ute av arbeidslivet et par år. Har store håp om å komme tilbake da.

Det verste for meg vil være å bli varig ufør. Jeg er overbevist om at jeg også kunne ha levd et godt liv uten barn.

[Gjest Gjest]

Varig uførhet hadde vært verst for meg, absolutt!

[Gjest imli]

Barnløs hadde definitivt vært verst.

[Gjest puselabb]

Akkurat nå så ville det for meg vært verst å bli varig ufør. Jeg har ikke noe ønske om barn, men det kommer kanskje til å forandre seg om noen år. Jeg synes også det kommer an på hvorfor man blir varig ufør. Så det var en vanskelig ting å velge i. Men mest sannsynlig blir jeg vel aldri tvunget til å velge mellom dette i virkeligheten.

[Gjest *marie*]

Barnløs uten tvil...

Forutsetter da at ufør er begrenset til ervervsmessig ufør og at det ikke betyr at man pines resten av livet...

[SunC@t]

Varig ufør.

[Gjest Frysepulver]

Ville heller vært barnløs enn ufør gitt