gaver til fadderbarn man aldri ser

[Gjest Vampyra]

Jeg er fadder til et barn som jeg aldri ser. Jeg har prøvd å ta initiativ til å møte h*n mange ganger, men jeg må reise et stykke for å komme til familien. De er i mitt område ofte, men foreldrene tar aldri kontakt når de er her.

Er jeg heldig ser jeg fadderbarnet en gang i året...

Akkurat nå føler jeg meg som en gavemaskin, for jeg leverer gaver til familien til bursdag og jul og får aldri hilst på barnet selv.

Hvordan hadde dere gjort det med gaver? Skal jeg fortsette å dumpe en gave hos familien, eller skal jeg slutte helt? Jeg vurderer å kutte ut å bare gi til jul...

Endret 17. september 2007 av Vampyra

[Helen]

Jeg vet om flere som er faddere til barn de aldri ser, de har etterhvert kuttet ut både julegaver og bursdagsgaver. Siden foreldrene ikke gjør noe for å holde kontakten med de man en gang valgte som fadder skjønner jeg godt at fadderene ikke gidder å være en gavemaskin.

Selv har jeg kun sagt ja til å stille opp som fadder innenfor familien, de har man som regel kontakt med opp gjennom årene.

[Gjest Loni]

Har man sagt ja til å være fadder, synes jeg det er veldig feil å svikte faddrrbarnet fordi det er vanskelig å holde kontakten. Man har skrevet en kontrakt med barnet, ikke med foreldrene. Man kan da ringe å høre hvordan det står til, f eks? Skrive brev og kort? Nei, arlig talt. Føle seg som en gavemaskin? Føler man ikke noe for disse ungene skulle man ha sagt nei til å være fadder Dere er fadder til barnet, uansett hva foreldrene gjør. Ta nå litt ansvar.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok ikke kutta ut å gi gaver, men kanskje skåret litt ned? Gir du bare til henne, eller til hele familien?

Jeg er selv fadder til ei jente som bor langt unna, og ser henne kanskje annethvert år, men jeg sender gaver for det - for meg er det riktig å gjøre det sånn.

[Kykkelikokos]

Har man sagt ja til å være fadder, synes jeg det er veldig feil å svikte faddrrbarnet fordi det er vanskelig å holde kontakten. Man har skrevet en kontrakt med barnet, ikke med foreldrene. Man kan da ringe å høre hvordan det står til, f eks? Skrive brev og kort? Nei, arlig talt. Føle seg som en gavemaskin? Føler man ikke noe for disse ungene skulle man ha sagt nei til å være fadder Dere er fadder til barnet, uansett hva foreldrene gjør. Ta nå litt ansvar.

Så poenget med å være fadder er å gi gaver?

[Gjest imli]

Poenget med å være fadder er jo ikke å gi gaver, men å være en voksenperson som barnet kan stole på. Man skal liksom hjelpe til med oppdragelsen av barnet... Visste ikke at det var vanlig å gi noe særlig gaver til fadderbarn jeg, bortsett fra til konfirmasjon.

Endret 17. september 2007 av imli

[*Emma*]

Jeg er fadder for min kusine. Jeg ser kanskje henne m foreldre (faren er da min onkel) max 1 gang i året. Jeg har hatt like liten kontakt med dem i mange år. Dette visste onkelen min og likevel ba han meg om å være fadder. Han vet også at jeg ikke er særlig religiøs og at jeg ikke har døpt mine egne barn.)

Jeg føler at jeg kun ble valgt som fadder for å ha en på papiret. (det var mange faddere. Jeg tror ihvetrfall 4). Og selvom jeg kjøper gaver av og til må jeg innrømme at det har kommet svært få da jeg ikke føler noen særlig tilknytning lengere hverken til min onkel eller min kusine.

Kanskje burde jeg sagt nei til å være fadder -og kanskje burde de spurt noen de hadde mere kontakt med?!

[Kayli]

Jeg har tre fadderbarn. To av dem har jeg ofte kontakt med - den ene er min niese, den andre datteren av en nær venninne. Disse to får gaver til jul og bursdag. Grunnen til at jeg ble valgt som fadder for det tredje fadderbarnet mitt, er at vi hadde nær kontakt med foreldrene i perioden da barnet ble født. Etter hvert har denne kontakten blitt mer sporadisk. Vi har lite kontakt med foreldrene, og dermed med fadderbarnet. Dette barnet er også mye eldre enn de andre to. Han fikk gaver da han var mindre, men etter hvert som han ble eldre, kombinert med mindre kontakt med familien, så har det begrenset seg selv. Personlig synes jeg det blir kunstig å stille med gaver når man ikke har noe særlig kontakt ellers. Men; jeg vil gjerne tilføye at dersom denne familien hadde hatt behov for min hjelp til noe som helst så hadde jeg stilt opp for både dem og barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg har 5 fadderbarn. Alle er mine nieser/nevøer og dermed mister jeg ikke kontakten med de. Vi har valgt det sånn i familien min at alle faddere er søsken av foreldrene. Bare et unntak da, men han er en veldig god venn gjennom mange år.

På den måten slipper man den problematikken med at man mister kontakten med fadderne. Bare et tips til dere som skal velge faddere....

[Gjest Vampyra]

Det som er trist er jo at barnet ikke en gang vet hvem jeg er

Barnet er i familien så vi kommer alltid til å holde kontakten. Men man har vel ikke faddere for at barna skal få gaver? Og det tror jeg heller ikke at foreldrene vil.

Men det føles litt meningsløst å levere gaver som en postmann...

[Gjest Gjest]

Det som er trist er jo at barnet ikke en gang vet hvem jeg er

Barnet er i familien så vi kommer alltid til å holde kontakten. Men man har vel ikke faddere for at barna skal få gaver? Og det tror jeg heller ikke at foreldrene vil.

Men det føles litt meningsløst å levere gaver som en postmann...

:klø: Regner med at dette ikke er nærfamilie? Barnet vet ikke hvem du er, men du har kontakt med foreldrene som er i familien din?

[*Emma*]

Hun jeg er fadder til er jo som sagt kusinen min - så vi vil jo alltid ha noe kontakt, men likevel fint lite. Dessuten er hun 29 år yngre enn meg så noen nære kusiner blir vi neppe......

[Gjest Mons]

Så poenget med å være fadder er å gi gaver?

Trodde poenget med å være fadder (kristent døpt) var å være med å sørge for at barnet fikk en kristen oppdragelse jeg...?

Eller har foreldrene bare valgt dåp for tradisjonens skyld og faddere uten tanke på hva disse fadderene faktisk skal bidra med.

Du er ikke fadder for å gi gaver. Men for å være med å gi barnet en god oppvekst. Kristen sådann om barnet er døpt i kirken.

Også er det jo sånn da at barn vi har et nært forhold til og som vi følger i oppveksten de gir vi gaver til ved fødselsdag og til jul.

Men om vi ikke har noen kontakt? Ja da er vel det litt foreldrenes skyld også? Og hvorfor har de valgt fadder til barnet sitt når de ikke har kontakt med denne personen? Dumt.... Lite gjennomtenkt...

[Gjest Rosin]

Mine fadre er ikke av den nærmste familie. Jeg har aldri fått julegaver av de. Bursdagsgave har jeg sikkert bare fått dersom de deltok i bursdagen min, noe jeg ikke kan huske at de har gjort.

Jeg har imidlertid hatt god kontakt med fadrene i ulike sammenhenger, har aldri savnet noen gaver.

Selv er jeg fadder for min niese. Når jeg kjøper gave til henne er det som hennes tante, ikke som hennes fadder. Jeg ser ikke på det som en fadderoppgave å kjøpe gaver. Viss jeg noen gang får barn, så håper jeg at fadrene ikke kjøper gaver til dem i tide og utide. Jeg regner med at besteforeldre og tanter og onkler kommer til å fylle huset med gaver nok.