Å bo hjemme når man er over 30 år

[Gjest Anonymous]

Hva synes dere om det?

Å bo "gratis", få mat og stell...Javisst er det dyrt å stifte bo, men...

Jeg blir så forbanna over min bror som fortsatt bor hjemme i en slik alder...Han har aldri vært særlig snill heller, så jeg har ikke mye sympati med han. De maser om at jeg må komme på besøk med min familie, men det er da ikke noe morsomt når han bestandig er der... og trangt og "folkelig" er det...:evil:

[Livets datter]

Jeg synes det er på grensen til ekkelt at man bor hjemme hos mamma og pappa når man har passert 30. Om man ikke har råd til å kjøpe seg noe, finnes det mange andre muligheter. Bo-kollektiv, leie kjellerleiligheter, leie sammen med noen osv.

Dette er også viktig ikke minst for å utvikle seg som menneske og lære om "livets harde realiteter". Jeg ville iallefall IKKE vært den jenta som ble hans samboer etter at han har bodd "hjemme" og fått mat på bordet og sengeskift av sin mor i over 30 år.

[Tigerpia]

Bo hjemme når man er over 30??? :o Synes ikke det høres normalt ut jeg! Er han arbeidsledig eller er det andre årsaker som gjør at han velger å bo der? Han kan jo ikke ha det store behovet for privatliv og selvstendighet, noe jeg finner merkelig i en alder av 30 år! Flyttet selv hjemmefra når jeg var 16 (er nå straks 23), og kjenner heller ingen som velger å bo hjemme når de er kommet i 20 årene med mindre det er spesielle årsaker. Som Livets datter sier så er det snakk om å utvikle seg som menneske. Og en eventuell framtidig samboer skal ikke trenge å gå om en "reserve-mamma" for karen!

Har du prøvd å snakke med han om dette? Tror han trenger et realt spark bak jeg

Lykke til!

[Skusla]

Det er vel nok av de som bor hjemme etter de er 30-... Personlig tror jeg det hadde blitt mord og værre ting skulle jeg ha bodd sammen med mine foreldre enda...

Så enig så enig med Livets Datter her, hadde IKKE villet være samboeren til en fyr som ikke hadde bodd for seg selv før.....

Mamma lager mat, mamma vasker klær, mamma rydder og vasker... Huff, nei jeg tror det nesten er skadelig å bo hjemme så lenge jeg

Man må ut å oppleve hvordan det er å bli voksen, stå på egne bein, gjøre sine egne erfaringer med henhold til hvordan det er å bo for seg selv..

Flytta hjemmefra når jeg var 19 jeg, å det er jeg glad for.. Har bodd forskjellige steder og hatt flere forskjellige leiligheter, ville ikke vært foruten noe av det.

Så blir det så ekstra koselig å komme hjem en søndag å spise middag hos mamma også da... :D

[Livets datter]

Så blir det så ekstra koselig å komme hjem en søndag å spise middag hos mamma også da... :D

IKKE MINST! Forholdet til mine foreldre blomstret opp etter at jeg flyttet hjemmefra, og nå setter jeg utrolig pris på de kveldene vi besøker hverandre.

[Mrs. B]

Men hva synes foreldrene deres da? Dersom det ikke er noen spesiell grunn til at han fortsatt bor hjemme, så burde de vel være sterke nok å si at 'nå må du klare deg på egen hånd'. Betaler han husleie hjemme? Kanskje du kan ta en prat med dem dersom du synes det er vanskelig å prate med ham?

[Gjest Gjesta]

Syns også at det er på tide å flytte hjemmefra når man er godt voksen. Tror det er sunt å klare seg sjøl litt, og ikke minst å ha et privatliv. Men om både foreldre og barn (haha) syns det er greit, så ser jeg ingen grunn til at det skal være noe problem for noen andre enn dem selv.

[Gjest Zalomine]

Det er vel bare rett og rimelig at han betaler for seg når han bor hjemme, i alle fall (som nenvt før her, med mindre det er spesielle omstendighet vi ikke kjenner til)

Jeg hadde aldri klart å bo hjemme så lenge. Jeg flytta da jeg var 19, for å studere. Min bror fyller nå 22, og er staks ferdig i millitæret, og da flytter han hjemmefra, han synes det er på tide, rett og slett.

Om "barnet" og foreldrene synes det går fint at han bor hjemme så er vel det greit nok, men han burde i det minste betale husleie og for mat. (Dessuten er jeg SVÆRT enig med dem som sier at de ikke ville vært hans fremtidige partner, dersom han er så bortskjemt av sin mor, som hjemmeboende sønner ofte blir)

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke den store sansen for "mamboere" over 30...

Det er ikke sunt hverken for foreldre "barn" eller øvrig familie.

Sjøl med mennesker med utviklingshemming trenger rom for seg sjøl, men jeg går ut ifra at broderen i dette tilfelle bare er makelig anlagt?

[Gjest Maya30 ikke innlogget]

"Akkurat som Jesus":

* bor hjemme til de er over 30

* gjør de noe er det et under...

Maya30 (ikke innlogget)

[Gjest Mayamor]

Det var jeg som bare glemte å logge meg inn først...

[Karoline]

Sånn prinsipielt kan jeg forsvare, at man i perioder og i spesielle situasjoner, bor hjemme hos foreldrene etter man er 30.

Men bor man "hjemme" bare fordi det er komfortabelt blir det for dumt!

[Eowyn]

Når man er 30 år burde man kommet seg ut hjemmefra for lenge siden!!!

Hvorfor sier ikke dine foreldre ifra til broren din, eller er det greit for dem at han bor hjemme enda??

Jeg flytta ut da jeg var 17, og angrer ikke en dag på at jeg gjorde det. Er jo kjempegodt å ha et eget sted å bo.

Har du sagt ifra til broren din da at han må komme seg ut å finne et eget sted å bo?

[Gjest Mel]

:o

Største turn-off'en jeg kan tenke meg.

"Hysj, vær stille, mamma sover i naborommet"...

Jeg flyttet ut da jeg var 16, og det er jeg veldig glad for.

Det er moren min også!

[Gjest Anonymous]

Nå er det vel mye positivt med flere generasjoner i samme hus også. Veldig vanlig i andre land at 3 generasjoner bor i samme hus. Selvsagt bør huset være slik utformet at man kan ha et privatliv, men prinsippet med flere generasjoner synes jeg er kjempefint. Skulle gjerne bodd i samme hus som mine foreldre og besteforeldre. Det er alt for mye fokus på å skulle klare seg alene i dag. Problemet er da at alt for mange faktisk er ALENE.

[Gjest Poirot]

Jeg bare vet at det skal IKKE mine barn gjøre!!

Har fått et supert forhold til mamma og pappa etter at jeg flyttet, hvilket vi ikke hadde før. Pga studier flyttet jeg ut da jeg var 23.

Mitt inntrykk er at det er flest gutter, iallefall er det kun gutter jeg kjenner som fremdeles bor hjemme (enda de er i jobb!)

[Gjest Donna]

jeg flytter for å gå på skole da jeg var 16 ....det var fryktelig .....men hadde jo slket i nærheten da ...

men jeg merker at jeg setter mer pris på de nå når jeg besøker de enn når jeg har bodd hjemme i perioder ...da går vi hverandre på nærvene ......

men altså ....synes jo det virke litt merkelig å bo hjemme når man er så voksen ....tenker litt på hvordan det vil være å f. eks være sammen med en som er vant med å ha det slik ....om man blir ber uselvstendig da ...mer vant med å få ting opp i hendene ....mindre vant med å ordne ting selv ...vaske klær ...styre og stelle ...om man forventer at partneren da gjør dette for en.....?

Noen som har erfaring på området?

[Kniseknott]

Synes du skal snakke litt med broren din jeg, og spørre hvorfor han bor der og om han ikke har lyst på sitt eget liv..?

Jeg for min del kunne ikke vente med å flytte hjemmefra! Og starte mitt eget lille kaotiske liv. :blunke:

[Gjest Anonymous]

Jeg og min bror snakker overhodet ikke sammen. Etter all jævelskapen han har gjort .....!