adhd

[Gjest Poirot]

Meget mulig!! Men Zeiner (spesialist) kunne på forhånd si at det muligens ville avta rundt puberteten. Og da antok jeg at det hadde med hormoner å gjøre.

Er ikke helt stød på de medisinske termene, det har jeg jo vist tydelig :oops:

Han passer iallefall bra til mottoet jeg har nederst på innleggene mine!

Og det var jo der jeg begynte i første innlegg: at selv om man ikke lenger havner i vanskelige situasjoner pga hjenen, så kunne det jo skjedd pga at man er sosialisert inn i en bestemt type kultur i oppveksten.

Håper alt går bra med din sønn, og lykke til videre! :D

[Gjest Starya]

Som sagt det var ikke meningen å spikke fliser.. Det ligger bare i min natur...

[Gjest Poirot]

Som sagt det var ikke meningen å spikke fliser.. Det ligger bare i min natur...

Vet AKKURAT hvordan du har det...

[Gjest Anonymous]

Tråden begynte med et ønske om å dele erfaringer med andre ad/hd.

Hvilke erfaringer. Hva har dere opplevd? Hder er det masse innlegg om hva som skjer med hjernen.

Vil tro disse pasienter kan best om sin egen sykdom.

[Gjest Poirot]

Jeg har opplevd:

-skole som ikke forstår og fratar person med adhd assistenten fordi klassen trenger den mer enn han

-gutt blir utestengt fra 17 mai på skolen pga slosskamp 2 uker før

-gutt blir bundet fast til tre i friminuttet av andre, emn må sitte igjen pga kom for sent inn

-gutt banker opp pappa

-gutt sparker istykker 3 dører i huset pga finner ikke støvsuger

-gutt stjeler sparepenger fra familien

-gutt MÅ begynne på ritalin, eller slutte på barneskolen

-gutt har 120 i IQ, unntatt på konsentrasjonstesten, der han er laaangt under pari

-mor blir oppringt pga gutt har gjort noe galt på skolen, selv om han ligger i senga med 40 i feber....

-alt gutt gjør blir lagt merke til, for alle følger med hele tiden og sladere

-lærer sier foran klassen "xxx, nå må du komme og ta medisinen din så du kan sitte i ro resten av dagen"

-gutt stjeler gravemaskin i nabolaget

-gutt tenner på utehus til nabo han egentlig er venn med

-alle kaller gutt for gal

-rektor møter opp på mors jobb og skriker og kjefter pga han er drittlei sønnen hennes

-gutt har nesten ingen venner, er derfor bare sammen med yngre

-gutt får foreldre til å krangle hele tiden pga gjør stadig nope galt og ingen vet hvordan det skal håndteres

-søster opplever at alle har en eller annen "morsom" historie å fortelle om broren

-søster må alltid være stille og flink, for foreldre har nok med en bråkmaker

-gutt blir vurdert sendt i fosterhjem pga familien orker ikke mer

-søster finner far liggende på gulvet etter å ha blitt sparket i skrittet

-søster må ha hengelås på døren til rommet sitt i 15 år for å unngå stjeling

-gutt begynner å skulke i 10 års alderen, men foreldre får ikke beskjed av skolen slik at han ikke blir hentet tilbake

Vel, dette er noen av mine særdeles bitre erfaringer med adhd. :cry:

Det positive:

-gutt begynner på ungdomsskole som tar tilstanden mer alvorlig

-gutt finner seg hobby, der han møter noen venner

-gutt tar videregående, med fag HAN er interessert i

-gutt går ut best i klassen og får en høythengende lærlingejobb

-gutt er i dag i jobb med gode venner og kjæreste.

-alle puster lettet ut.

Takk for de tidligere nevnte endringene i hjernen under puberteten....

[ivanka]

angående det å 'vokse av seg' adhd:

rundt 1/3 av barn med adhd er ikke særlig plaget som voksne.

rundt 1/3 har om lag de samme problemene som voksne, men lever rimelig greit med det.

rundt 1/3 utvikler såpass alvorlig problemadferd inkl kriminalitet, rusmisbruk, og annen adferd som gjør det vanskelig å fungere sosialt at de har hva vi må kunne kalle sterkt redusert livskvalitet.

jeg vil ikke si noe om årsakssammenhenger her!

ang. adhd og mbd: det er ikke det samme. mbd er et mye videre (og langt mer diffust ) begrep enn adhd. men den gamle mbd- betegnelsen omfatter i stor grad den nye adhd-betegnelsen. men det kan ikke settes noe likhetstegn mellom dem!

[Gjest Anonymous]

Hei!

Er utdannet sosionom og har skrevet fordypningsoppgave om emnet for det interesserere meg og "fasinerer" meg for det er så komplekst og lite kunnskap om AD/HD i hjelpeapparatet.

Har bare lyst å tilføye et sitat som en voksen med AD/HD en gang sa:

" AD/HD er ikke bare en samling med symptomer, men en egen virkelighet og livsstil. Ikke før dette har blitt tatt på alvor, vil vi kunne unngå all misforståelse og smerte forbundet med diagnosen. Det er derfor viktig med en diagnose, da har vi noe konkret å forholde oss til og til åkunne se kursen for nye muligheter og forandring."

Synes den var til ettertanke!