Skikk og bruk i telefonen

[Gjest Jenna88]

Mamma fikk ikke beskjed om at jeg hadde ringt. På det tidspunktet jeg ringte, jobbet hun på pcen, og hadde i følge henne selv hatt ypperlig mulighet til å snakke med meg.

En av venninnene mine har en far som jobber på samme sted som mamma, og hun blir behandlet på samme måte. Så jeg er i alle fall ikke alene. Både mamma og faren hennes har tatt det opp med sentralbordet, men situasjonen bedret seg ikke spesielt mye. Mamma løste problemet med å kjøpe mobiltelefon. Dette er riktignok to år tilbake i tid, men likevel, jeg blir fortsatt irritert når jeg tenker på det. Jeg er/var heller ikke en av de som ringer foreldrene mine for ingenting, når jeg ringer, er det fordi jeg _må_ snakke med dem. Som presisert over, i de fleste tilfeller ringer jeg pappa, fordi jeg vet han er enkel å få tak i.

Fikk ikke moren din beskjed engang om at du hadde ringt? I så fall gjorde ikke sentralbordet jobben sin.

[aline]

Nei, men noen ser ut til å anta at personen er opptatt, til tross for at det senere viste seg at vedkommende faktisk ikke var det.

Det synes jeg er lite respektfullt. Samtalene jeg har med min mor, er ikke mindre verdt, fordi jeg er datteren hennes, og ikke en forretningsforbindelse. Skal jeg dømme utifra den oppførselen jeg har opplevd, virker det som om mange ser automatikk i det.

Vet du, i jobbsammenheng, så vil jeg faktisk si meg helt uenig med deg.

I forhold til jobbtelefoner og i arbeidtiden, så er faktisk en datters innringning om hvor brorens klær er, mindre "verd" for firmaet en hvilke som helst andre forretningsforbindelser, og sentralborddamen jobber jo for formaet.

Dersom det er så viktig, så har vel moren din mobil som det kan ringes inn private samtaler på om det viser seg å være vanskelig å få tak i henne via kontortelefonen?

Og selvsagt kan dte være duste sentralborddamer, men i mange tilfeller så ser ikke personer selv hvor vanskelige de er å få tak i, at de sitter mye i tlf f.eks.

[Gjest Jenna88]

Marilla:

Så at du siterte meg et sted, men at resten av posten var blank?

[Gjest Jenna88]

Broren min gikk våt i en hel uke på leirskole. Hvis du virkelig mener at mamma, som ikke en gang satt opptatt, ikke kunne snakke med meg i to minutter for å avklare det, så, vel.

Mamma hadde ikke mobiltelefon på det tidspunktet, nei. Sentralborddamene fikk høre både av mamma, og andre, at de ønsket bedring, men situasjonen endret seg ikke betraktlig. Da anskaffet mamma og flere som jobber der seg mobiltelefon.

Moren min har en meget grei arbeidsdag, som stort sett går med til papirarbeid, og hun har selv uttalt at hun har god anledning til å snakke med meg. Bedriftens "tid" er en sak, men at den er så viktig at hun ikke kan avklare noe på et par minutter, det skjønner jeg faktisk ikke.

Jeg ringer ikke mamma til vanlig, jeg er ikke en person som ringer foreldrene mine ofte, jeg er selvstendig og finner ut av det meste selv. Når jeg ringer dem, er det fordi det oppstår situasjoner som faktisk er akutte. Dette vet mamma, og derfor ble hun irritert når hun hørte hvilken behandling jeg fikk!

Vet du, i jobbsammenheng, så vil jeg faktisk si meg helt uenig med deg.

I forhold til jobbtelefoner og i arbeidtiden, så er faktisk en datters innringning om hvor brorens klær er, mindre "verd" for firmaet en hvilke som helst andre forretningsforbindelser, og sentralborddamen jobber jo for formaet.

Dersom det er så viktig, så har vel moren din mobil som det kan ringes inn private samtaler på om det viser seg å være vanskelig å få tak i henne via kontortelefonen?

Og selvsagt kan dte være duste sentralborddamer, men i mange tilfeller så ser ikke personer selv hvor vanskelige de er å få tak i, at de sitter mye i tlf f.eks.

[Gjest Jenna88]

Mamma har eget kontor, jobber stort sett med papirarbeid. Hun deltar på møter en ti to dager i uken, (da sier hun ifra på forhånd), og er som regel meget enkel å få tak i.

Synd hvis ikke sønnen hennes, som den gang var 11 år, kan nå tak i moren sin på jobb, fordi sentralborddamene ikke vil gi ham to minutter.

EDIT: Jeg var tross alt 16, så jeg har større muligheter for å ordne opp selv. Men likevel, jeg synes det er dårlig oppførsel av disse damene. Mtp. at de fikk tilsnakk av flere overordnede, er det vel ganske tydelig at de burde endre rutinene? Men neida...

Nå vet ikke jeg hvilke instrukser et sentralbord har på et sykehus, men et vanlig sentralbord hadde nok satt over en slik telefon vil jeg tro. Om det var så at personen var tilgjenglig.

Det blir muligens litt annerledes når man ikke har fast kontorplass, men jobber i avdeling, der kanskje andre må hente personen. Det er ikke sikkert det alltid er så lett heller. Untatt når det virkelig var akutt krise (les brann, sykdom osv i familien)

Endret 14. september 2007 av Jenna88

[Gjest Marillia]

Marilla:

Så at du siterte meg et sted, men at resten av posten var blank?

Sorry, det går litt raskt i svingene her, og da trykker jeg litt raskere enn beregnet... Siteringen kom dobbel, og så rakk jeg ikke en gang å skrive noe. Jeg har lagt til kommentar etterpå.

[Gjest Jenna88]

Kjenner til det selv.

Så posten din, og har svart på den nå.

Sorry, det går litt raskt i svingene her, og da trykker jeg litt raskere enn beregnet... Siteringen kom dobbel, og så rakk jeg ikke en gang å skrive noe. Jeg har lagt til kommentar etterpå.

[Daria]

Samtalene jeg har med min mor, er ikke mindre verdt, fordi jeg er datteren hennes, og ikke en forretningsforbindelse.

For firmaet i jobbtiden, så er den strengt tatt det...

Så du mener mao. hvis jeg ringer, og sier at jeg vil snakke med moren min, fordi noe haster, skal jeg legge ut om situasjonen til deg slik du kan bedømme om det haster eller ikke?

Det er godt mulig sentralborddamen gjorde en feil i den situasjonen, men generelt sett skulle det mye til før jeg forstyrret en opptatt person uten å vite hva som hastet så voldsomt.

Og det er som Aline sier mange grunner til at sentralbordet oppfatter presonen som opptatt/vanskelig å gå tak i selv om h*n selv ikke oppfattet seg som det. Jeg hadde nok av tilfeller hvor den etterlyste ikke nødvendigvis var opptatt jobbmessig, men likevel utilgjengelig på telefon (på do, hentet kaffe, i en annen telefon, i diskusjon med en kollega osv). I ettertid ville h*n sagt at h*n ikke hadde vært opptatt, men like fullt var han utilgjengelig der og da, og jeg hadde ikke tid og anledning til å lete.

[Gjest Marillia]

For firmaet i jobbtiden, så er den strengt tatt det...

Det er godt mulig sentralborddamen gjorde en feil i den situasjonen, men generelt sett skulle det mye til før jeg forstyrret en opptatt person uten å vite hva som hastet så voldsomt.

Og det er som Aline sier mange grunner til at sentralbordet oppfatter presonen som opptatt/vanskelig å gå tak i selv om h*n selv ikke oppfattet seg som det. Jeg hadde nok av tilfeller hvor den etterlyste ikke nødvendigvis var opptatt jobbmessig, men likevel utilgjengelig på telefon (på do, hentet kaffe, i en annen telefon, i diskusjon med en kollega osv). I ettertid ville h*n sagt at h*n ikke hadde vært opptatt, men like fullt var han utilgjengelig der og da, og jeg hadde ikke tid og anledning til å lete.

Og der trykte jeg raskt igjen

Tilbake til det jeg skulle skrive her; jeg kjenner igjen dette med å si at noen er opptatt. Det er lettere å si at en person er opptatt, enn å forsøke å forklare at personen er på do

Kom på en episode da en person ringte til oss, og skulle ha tak i x. Han var akkurat da på do, men innringeren hadde dårlig tid og maste om at jeg måtte hente x. Jeg forsøkte å si at det var umulig å hente han, men at han var ledig om noen minutter. Innringer maste mer, og tullet med hvor i huleste x var siden det var umulig å få tak i han. Inntill innringer kom på hvor det var mest sannsynlig at x var akkurat da

Endret 14. september 2007 av Marillia

[aline]

Broren min gikk våt i en hel uke på leirskole. Hvis du virkelig mener at mamma, som ikke en gang satt opptatt, ikke kunne snakke med meg i to minutter for å avklare det, så, vel.

Mamma hadde ikke mobiltelefon på det tidspunktet, nei. Sentralborddamene fikk høre både av mamma, og andre, at de ønsket bedring, men situasjonen endret seg ikke betraktlig. Da anskaffet mamma og flere som jobber der seg mobiltelefon.

Moren min har en meget grei arbeidsdag, som stort sett går med til papirarbeid, og hun har selv uttalt at hun har god anledning til å snakke med meg. Bedriftens "tid" er en sak, men at den er så viktig at hun ikke kan avklare noe på et par minutter, det skjønner jeg faktisk ikke.

Jeg ringer ikke mamma til vanlig, jeg er ikke en person som ringer foreldrene mine ofte, jeg er selvstendig og finner ut av det meste selv. Når jeg ringer dem, er det fordi det oppstår situasjoner som faktisk er akutte. Dette vet mamma, og derfor ble hun irritert når hun hørte hvilken behandling jeg fikk!

som sagt, det finnes duste sentralborddamer, og det er helt klart mulig at hun er en av disse.

Likevel, dette er privat og det jeg reagerte på var at du sa din samtale med din mor var like viktig som enhver annen bedriftssamtale, det er jeg ikke enig i. Det er viktig ja, men er jo i utgangspunktet noe din mor burde sørget for at var i orden FØR hun gikk på jobb den dagen broren din skulle på leirskole.

at din mor ikke gjorde noe annet go kunne snakket med deg, er jo greit. Og som sagt, sentralborddamen har fått klager og er da helt sikkert vanskelig av seg, de finnes.

men har ikke de fleste som har eget kontor, også egen interntelefon? og burde ikke dere barna fått dette internummeret oppgitt av forelderen, slik at dere kunne ringe direkte istedenfor å måtte innom sentralbordet hver gang? (til og med for ti år siden, når jeg startet å jobbe på kontor, så hadde vi egne internnummer som vi kunne gi til kunder eller andre slik at ikke alle måtte innom sentralbord for å få tak i folk)

[Gjest Jenna88]

Daria:

Det kan jeg forstå. Men det er jo mulig å sette over telefonen til henne og høre om hun svarer?

Uansett hva de mener om saken, synes jeg de burde innrette seg etter tilsnakk de fikk av både mamma og andre overordnede.

[Gjest Eir]

Mitt svar: det kommer an på. Forklaring på det ligger lenger opp.

Teskje: Det er jeg til en viss grad enig i, og mange av svarene her nevner ulike situasjoner, for å gi noen eksempler på hva det kommer an på.

[aline]

Uansett hva de mener om saken, synes jeg de burde innrette seg etter tilsnakk de fikk av både mamma og andre overordnede.

når en arbeidstaker får tilsnakk av flere kollegaer, så er jeg enig i at dette er noe som bør taes til etterretning ja.

Og dersom dette er noe ikke gjøres med, så burde din mor og denne andre si ifra til ledelsen. Og om sentralborddamen virkelig gjør en elendig jobb, så bør det jo taes med ledelsen, når ikke beskjeder hjelper.

men det er klart, dersom dette kun gjelder private telefoner, så er det kanskje litt vanskelig å ta opp med ledelsen, fordi ledelsen vel ikke egentlig er enig i at private telefoner er noe firmaet bør prioritere.

[Gjest Jenna88]

Mamma hadde fortalt det til pappa, men pappa hadde selvfølgelig klart å glemme det. Mannfolk og beskjeder, altså.

Jeg er enig i at jeg ikke skal ringe mamma hver eneste dag, f.eks fordi jeg lurer på hva jeg skal lage til middag, etc. Og som du presiserer, når en er på jobb, er en på jobb.

Men det vil ikke si, (mener jeg i alle fall), at en ikke bør ha anledning til å ta kontakt med sine foreldre. Samtidig synes jeg det blir feil at sentralborddamene skal synse på hva som er viktig eller ikke. Jeg er enig i at mange problemer kan ligge til vedkommende kommer hjem, men det kan faktisk oppstå situasjoner hvor en ønsker å snakke med vedkommende, og det burde det være rom for.

[emi]

*Rydde*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest Gjest_Line]

hva moren burde ordnet eller ikke er urelevant i denne diskusjonen. det som er relevant er at disse operatørene burde godta morens ønske om at hun ville motta telefoner fra barna sine. de burde heller ikke være pliktet til å fortelle hvordan de ville snakke med henne. greit nok hvis hun var sjefredaktør i the times og satt opptatt hele tiden men dette er jo ikke tilfellet. syns heller det viter om bedrevitenhet og intet annet

[Gjest Eir]

Dette er ikke noe annet enn hakk i plata, er det virkelig nødvendig?

Og det smalt fra rette kjeft.

[emi]

*rydde*

Endret 17. september 2007 av emi

[Daria]

Daria:

Det kan jeg forstå. Men det er jo mulig å sette over telefonen til henne og høre om hun svarer?

Problemet er jo at opptatt ofte vil si ikke tilgjengelig på telefon/i møte/til lunsj/har stengt telefonen/MIA, jeg ville jo som regel prøvd å få tak i personen med mindre h*n hadde gitt beskjed om fravør/utilgjengelighet.

Uansett hva de mener om saken, synes jeg de burde innrette seg etter tilsnakk de fikk av både mamma og andre overordnede.

Det er jeg enig i.

[aline]

Mamma hadde fortalt det til pappa, men pappa hadde selvfølgelig klart å glemme det. Mannfolk og beskjeder, altså.

Jeg er enig i at jeg ikke skal ringe mamma hver eneste dag, f.eks fordi jeg lurer på hva jeg skal lage til middag, etc. Og som du presiserer, når en er på jobb, er en på jobb.

Men det vil ikke si, (mener jeg i alle fall), at en ikke bør ha anledning til å ta kontakt med sine foreldre. Samtidig synes jeg det blir feil at sentralborddamene skal synse på hva som er viktig eller ikke. Jeg er enig i at mange problemer kan ligge til vedkommende kommer hjem, men det kan faktisk oppstå situasjoner hvor en ønsker å snakke med vedkommende, og det burde det være rom for.

Jeg påstår ikke at du ringer i hytt og pine, og som sagt, i den situasjonen kan det nok godt hende hun burde handlet annerledes denne sentralborddamen.

Det skal være mulig å komme i kontakt privat ja, når det er krise. Hva som betegnes som krise, er nok veldig individuellt dog. Det er faktisk ikke sentralborddamens feil at din bror gikk våt ei hel uke på leirskolen, det er dine foreldre som ikke planla det på en måte som fungerte. (moren din burde da vite at hennes mann lett glemmer slikt, f.eks.) ;-)

Men igjen, hvorfor hadde dere ikke direktenummeret hennes?