Skikk og bruk i telefonen

[Daria]

Tilbake til det jeg skulle skrive her; jeg kjenner igjen dette med å si at noen er opptatt. Det er lettere å si at en person er opptatt, enn å forsøke å forklare at personen er på do

Og ofte vet man ikke annet enn at de ikke svarer på telefon, jeg hadde ikke oversikt over hvor alle mine 20+ kollegaer spredt over 3 etasjer befant seg til enhver tid, selv om overraskende mange syntes jeg burde ha hatt det...

[Gjest Jenna88]

Moren min blir regnet som en av ledelsen. Som sagt, temaet ble diskutert ved flere anledninger, og jeg vet at det var flere som kom med tilsnakk.

Jeg vil gjerne presisere at jeg er helt enig i at en ikke bør benytte arbeidstiden til private samtaler. Der er vi helt enige. Men jeg synes, som sagt, disse sentralbordsoperatørene gikk over streken ved å nekte meg å snakke med henne, omtrent hver gang jeg ringte. De fortsatte med det, til tross for at de ble konfrontert med problematikken flere ganger. En arbeidstaker skal selvfølgelig ikke bruke storparten av tiden sin til å diskutere saker en kan ta opp når en kommer hjem, men det bør være rom for at vedkommende kan snakke med barna i vanskelige situasjoner.

når en arbeidstaker får tilsnakk av flere kollegaer, så er jeg enig i at dette er noe som bør taes til etterretning ja.

Og dersom dette er noe ikke gjøres med, så burde din mor og denne andre si ifra til ledelsen. Og om sentralborddamen virkelig gjør en elendig jobb, så bør det jo taes med ledelsen, når ikke beskjeder hjelper.

men det er klart, dersom dette kun gjelder private telefoner, så er det kanskje litt vanskelig å ta opp med ledelsen, fordi ledelsen vel ikke egentlig er enig i at private telefoner er noe firmaet bør prioritere.

[Gjest Marillia]

Og ofte vet man ikke annet enn at de ikke svarer på telefon, jeg hadde ikke oversikt over hvor alle mine 20+ kollegaer spredt over 3 etasjer befant seg til enhver tid, selv om overraskende mange syntes jeg burde ha hatt det...

Jøss, har du ikke full oversikt!

Endret 14. september 2007 av Marillia

[Daria]

Samtidig synes jeg det blir feil at sentralborddamene skal synse på hva som er viktig eller ikke. Jeg er enig i at mange problemer kan ligge til vedkommende kommer hjem, men det kan faktisk oppstå situasjoner hvor en ønsker å snakke med vedkommende, og det burde det være rom for.

Men igjen, uten å mene noe om den aktuelle situasjonen, i mange sammenhenger er nettopp det en del av jobben deres.

[emi]

..

Endret 14. september 2007 av emi

[Gjest Jenna88]

Aline: Selvfølgelig. Men alle kan være stresset og glemme forskjellig, ikke sant?

På den tiden delte moren min direktenummer med to andre i ledelsen. Vil også presisere at jeg ikke forventer at de skal vite hvor mamma oppholder seg til enhver tid, men når hun tilbringer 98% av arbeidsdagen på kontoret, er det ikke vanskelig å tenke seg til hvor hun mest sannsynlig befinner seg.

Når det er sagt, jeg har også møtt på kjempehyggelige sentralborddamer. En som jobbet hos pappa, (men dessverre har gått av med pensjon nå), er kanskje verdens hyggeligste dame. Hun snakket alltid med meg i minst fem minutter før hun satte meg over til pappa. Så generelt sett dømmer jeg ikke sentralbordsoperatører, altså. Erfaringsmessig vet jeg jo at de færreste oppfører seg slik. Men det er likefullt synd at de eksisterer.

[Gjest Jenna88]

Det er jeg helt enig i, og har hundre prosent forståelse for.

Men jeg oppdaget fort at disse sentralbordsoperatørene gjerne gjorde alt ganske vanskelig for meg/oss.

Det er jammen fint at verden er full av koselige sentralbordsdamer, som f.eks F som jobbet hos pappa. De veier heldigvis opp for mye av det sure som finnes.

Men igjen, uten å mene noe om den aktuelle situasjonen, i mange sammenhenger er nettopp det en del av jobben deres.

[Gjest Elastica]

Men jeg synes, som sagt, disse sentralbordsoperatørene gikk over streken ved å nekte meg å snakke med henne, omtrent hver gang jeg ringte.

Kremt...kanskje de syntes du ringte litt for ofte...?

*løper ut av tråden igjen med hendene beskyttende over hodet*

[Gjest Marillia]

Jeg skulle egentlig vaske nå, men dette er gøyere

:kaffe:

[Gjest Jenna88]

Jeg ringte i snitt 1-2 ganger i mnd, (har som sagt en far som er lett å få tak i), så jeg har faktisk aldri tenkt på det før.

1-2 ganger i løpet av 30 dager. Hm, jo det er mulig.

Kremt...kanskje de syntes du ringte litt for ofte...?

*løper ut av tråden igjen med hendene beskyttende over hodet*

[Gjest Gjest]

Jeg jobber administrasjonen i en ganske liten bedrift, der alle kan treffes på samme telefonnummer (vi har flere linjer inn). Mange som kontakter oss har et "fast forhold" til bedriften, og har "sin" bestemte kontaktperson. Siden hvem som helst av oss tar telefonen når den ringer, så er det jo ikke bestandig innringer kommer direkte til sin kontaktperson. Det jeg reagerer på er at et stort flertall av innringerne ikke presenterer seg og hvor de ringer fra, men bare ber om å få snakke med "Kåre" eller "Ola" (fiktive navn).

Jeg synes dette er litt uhøflig. Hva synes dere kloke hoder her inne?

(Jeg spør gjerne hvem det er, og da får jeg jo svar, men det skulle da ikke være nødvendig?)

HÆ? Når jeg ringer, så vet jeg at jeg ikke treffer min faste person når det svares. jeg presenterer meg når jeg blir satt over.

Syns ikke det har noe med takt og tone å gjøre....

[Cuba]

Jeg jobber et sted der jeg både ringer og svarer "tilfeldige" telefoner. Når jeg ringer sier jeg alltid "Hei, det er X fra XY - jeg skulle gjerne snakket med Blabla" Ofte sier jeg også hvilken by det er siden vårt firma fins i flere byer.

Det er bare blitt en vane for meg og ikke noe jeg blir sliten av å si. Kanskje de har noe informasjon å komme med så slipper jeg å bli satt over osv. Vil helst gjøre alt så enkelt og effektivt som mulig. Holder jeg på med en sak med en bestemt person blir det jo litt annerledes, men har fortsatt samme innledningsfrase.

Når folk ringer tenker jeg som regel ikke over om de presenterer seg. Men er greit å vite hvilket firma de ringer fra. Hvis de spør etter "Ola" og han er tilgjengelig setter jeg vedkommende over uten videre spørsmål. Er ikke "Ola" ledig ber jeg de f.eks ringe tilbake senere.

Ofte sier også folk hva det gjelder og da kan det hende jeg vet om andre som kanskje også kan hjelpe dem.

Men gidder ikke bruke for mye tid på folk om de ikke kommer med info. av seg selv.

[Gjest antigartner]

Hei

Jeg heter Antigartner og er trådstarter her. (Dette var presentasjonen).

Jeg ser at mitt lille spørsmål fra å går kveld har engasjert noen ganske mye i dag. Håper det ikke har gått ut over andre gjøremål. :søvn:

Emi har vært den som har holdt seg mest bokstavelig til det jeg sa i hovedinnlegget, men jeg ser jeg kunne vært mer presis for å unngå at dette skulle bli et veldig "hot topic". Vi ble faktisk enige allerede på side 1 om hvordan vi ville ta slike henvendelser.

Jeg er lei meg for at Vimselot har trukket den konklusjonen at jeg ikke er noe hyggelig utfra det jeg har skrevet. Det var ikke meningen. Kanskje jeg ikke er noe hyggelig? Det er jeg neppe rett person til å avgjøre. Håper jeg kan rette opp inntrykket igjen i andre sammenhenger.

Jeg vurderte at det ville bære for langt å skrive om alle eventualiteter ved akkurat den bedriften jeg jobber i, før jeg stilte spørsmålet.

Det er blant annet, som noen nevnte for etpar titalls innlegg siden, en del selgere som ringer. De presenterer seg sjelden. Disse er blant de som det kunne vært greit å sile ut.

I tillegg er det slik at vi ikke har noe sentralbord. Det er derfor ikke bare jeg som tar telefonen, men også kolleger som får telefoner som skulle gått til meg (også uten presentasjon).

Og, jeg jobber ikke på Trafikanten (i den situasjonen kan jeg være enig i at det ikke er like relevant å presentere seg, selvom jeg kanskje ville gjort det av gammel vane)

Da jeg skrev noe om "hvor" noen ringer fra, så var ikke dette helt bokstavelig ment. Det spiller ingen rolle om Kåre ringer fra Otta eller Gudrun ringer fra Sandnes. Det jeg mente (og som jeg sikkert kunne uttrykt klarere) var hvilket firma eller hvilken instans vedkommende ringte fra. Det har en betydning for oss i den bedriften jeg jobber i, og der en presentasjon kunne gitt innringer et raskere svar enn om vedkommende ble satt over. I og med at vi er små, så er vi flere som har oversikt over mye av det som skjer, selvom kundene våre har faste kontaktpersoner.

Takker uansett for enorm respons, konstaterer at oppfatningene kan være forskjellige, og skal gjøre alt jeg kan for å være hyggelig framover også.

[emi]

*rydde*

Endret 17. september 2007 av emi

[emi]

*Rydde*

Endret 17. september 2007 av emi

[SunC@t]

Det kommer litt an på hvor jeg ringer.

Om jeg vet jeg uansett ikke kan snakke med vedkommende som tar telefonen, og jeg vet at jeg skal snakke med fakturaavdelingen, så presenterer jeg meg ikke.

Jeg bare sier "Ja, jeg skulle snakket med noen på fakturaavdelingen (eventuelt angående det ene eller det andre)", da svares det alltid "Ja, et øyeblikk" og vips, så settes jeg over.

[Gjest antigartner]

Forresten så tror jeg du juger bittelitt nå

Hvis jeg hadde presentert meg som Antigartner "i det virkelige liv", så hadde jeg løyet (selvom navnet for så vidt ville vært veldig betegnende).

Men akkurat her inne "heter" jeg jo det.

[Gjest Gjest]

Det kommer litt an på hvor jeg ringer.

Om jeg vet jeg uansett ikke kan snakke med vedkommende som tar telefonen, og jeg vet at jeg skal snakke med fakturaavdelingen, så presenterer jeg meg ikke.

Jeg bare sier "Ja, jeg skulle snakket med noen på fakturaavdelingen (eventuelt angående det ene eller det andre)", da svares det alltid "Ja, et øyeblikk" og vips, så settes jeg over.

*denne tråden er ikke død ennå *

Jeg pleier stort sett å presentere meg om jeg ringer et sentralbord og skal til f eks regnskapsavdelingen, for å fortelle at jeg faktisk har et relevant ærend. Jeg har noen ganske "store" oppdragsgivere i den forstand at det er et digert firma med mange avdelinger, mange ansatte, mange folk som gjør oppdrag for dem og MASSE kunder; fra andre virksomheter til forbrukere som handler via butikk, via medlemsskap og nett. Når jeg ringer og presenterer meg med navn og type firma føler jeg det er lettere for sentralbordfolket å sette meg over riktig, at jeg ikke er en kunde som har surret bort regningen min eller noe sånt...

Men enig i at det varierer etter hvor man ringer og hva man skal, da... Jeg presenterer meg ikke om jeg ringer NSB for å sjekke rutetidene til Hamar... Så nok om det, egentlig.

[Gjest Eithne]

Jeg jobber administrasjonen i en ganske liten bedrift, der alle kan treffes på samme telefonnummer (vi har flere linjer inn). Mange som kontakter oss har et "fast forhold" til bedriften, og har "sin" bestemte kontaktperson. Siden hvem som helst av oss tar telefonen når den ringer, så er det jo ikke bestandig innringer kommer direkte til sin kontaktperson. Det jeg reagerer på er at et stort flertall av innringerne ikke presenterer seg og hvor de ringer fra, men bare ber om å få snakke med "Kåre" eller "Ola" (fiktive navn).

Jeg synes dette er litt uhøflig. Hva synes dere kloke hoder her inne?

(Jeg spør gjerne hvem det er, og da får jeg jo svar, men det skulle da ikke være nødvendig?)

Jeg jobber i en veldig stor bedrift og sitter av og på sentralbordet. Vi er 500 ansatte i nærområdet og der er det flere som ringer inn og spør. Kan jeg få prate med Kari, kan jeg få prate med Ola. Jeg ska innrømme at jeg ofte vet hvem de er på jakt etter, men spør om etternavn eller avdeling. Tror det ofte er en ren forglemmelse for mange, men vi har også et byrå som har flere forskjellige inne på sentralen så det er for å gjøre folk litt mer bevisst her.

[Gjest Gjest]

Men jeg har også opplevd uhøflige sentralbordsdamer. Mamma jobber som avdelingsleder på et sykehus, noe som gjør det nærmest umulig å få tak i henne, pga. sure sentralbordsdamer.

Dette synes jeg er dårlig service, og ble ganske overrasket over å lese at du - og din mor - blir behandlet sånn.

Jeg jobber i en ganske stor bedrift, og når noen ringer og spør etter noen i familien sin gjør jeg så godt jeg kan for at de skal få tak i dem. Oppfatter jeg at det er viktig for innringer å få tak i mor/far/andre familiemedlemmer ansatt hos oss, tar jeg gjerne en runde på arbeidsplassen for å lete opp rette vedkommende og gi beskjed om å ringe hjem om det ikke går å sette over telefonen (vi er 80 ansatte spredt på 3 bygninger, og flere av de ansatte beveger seg fra bygg til bygg i løpet av arbeidsdagen).

Som oftest kan vi jo gå ut fra at det er viktig om familien ringer dem på jobben, og at de som jobber hos oss gjerne vil vite om det om det er noe viktig noen i familien vil fortelle om eller ha hjelp til. De fleste har jo ikke noe imot å høre fra familiemedlemmer i løpet av arbeidsdagen når noe viktig har skjedd