Skikk og bruk i telefonen

[Gjest vimselot]

Den verste drittjobben jeg har hatt, var da jeg jobbet på et sosialkontor. Jeg hadde bare et vikariat som sentralborddame, en sommer, men jeg fikk så mye kjeft i telefonen noen ganger (som om jeg var sosionomen) at aldri mer...

Nyttet ikke forklare at jeg kun jobber på sentralbordet, fikk trusler osv.

Men, jeg kunne ikke formidle alle telefonene videre, men var umulig å forklare for enkelte. Og da spurte jeg ikke (etter å ha blitt kjeftet huden full) om jeg skulle be kuratoren ringe tilbake.

Heldigvis var det ikke regelen, men det hendte. Jeg prøvde å roe ned folk, og si at du må ringe i tlf.tida, men da fikk jeg hele livs-historien servert i fanget (øret) og kjeft fordi jeg ikke forstod at h*n måtte ha PENGER NÅ!!!

Kjip jobb, svarte så godt jeg kunne, var bare en ung dame, forstod at det var vanskelig, men jeg hadde bare en jobb (og den skulle liksom ikke bestå av å få kjeft, osv)

[aline]

... men jeg hadde bare en jobb (og den skulle liksom ikke bestå av å få kjeft, osv)

sentralbordjobbing og andre stillinger som tar imot i førsteledd og setter videre, vil dessverre alltid være utsatt for kjeft og uhøfligheter.

For noen fordi man er første ledd og de er så sinte at de bare buser det ut av seg, eller fordi man kanskje tror at man da kommer fortere til rett person, selv om rett person sitter opptatt og ikke KAN svare, så er det flere som tror at sentralbordet kan endre det faktum dersom de bare er sure/spydige eller sinte nok....

Jeg tror mange glemmer at det er mennesker som sitter der, og at de ikke kan hjelpe med annet en å være høflig, sette dem videre om mulig, ta imot beskjed om ikke mulig å sette videre.

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Rosalie]

Jeg pleier alltid å presentere meg, men jeg merker at jeg blir nesten litt irritert på de i andre enden, da de som regel klarer å stråle ut at dette syns de var en unødvendig forsinkelse i veien på å få meg satt over til riktig person. Så det går andre veien, også!

[Gjest Silmarill]

Jeg ville spurt hva det gjaldt -kollegaene mine forventet at jeg visste hvorfor innringer ble satt over til dem. En del av de som ringte hadde ofte et navn de oppga, uten at det nødvendigvis var denne personen som kunne hjelpe dem nå. Jeg spurte ikke for å være frekk, men for å kunne gi folk best mulig hjelp og for å skjerme kollegaene mine mot unødvendige avbrytelser. Det er jo bare å si at det gjelder et privat anliggende e. .l., man trenger ikke brette ut alle detaljer.

OK! Takk for svaret ditt!

Men om det er en privatperson som ringer og vedkommende ikke vil prate med dette menneske - hvordan takler man det da?

Er det da sentralborddamen sin jobb å avvise denne personen, (gang på gang med samme unskyldning) eller setter man da over telefonen og lar vedkommende kollega ordne opp i dette selv! (selvom vedkommende kollega har sagt at om Per Jan ringer så vil jeg ikke snakke med han)

Den verste drittjobben jeg har hatt, var da jeg jobbet på et sosialkontor. Jeg hadde bare et vikariat som sentralborddame, en sommer, men jeg fikk så mye kjeft i telefonen noen ganger (som om jeg var sosionomen) at aldri mer...

Nyttet ikke forklare at jeg kun jobber på sentralbordet, fikk trusler osv.

Men, jeg kunne ikke formidle alle telefonene videre, men var umulig å forklare for enkelte. Og da spurte jeg ikke (etter å ha blitt kjeftet huden full) om jeg skulle be kuratoren ringe tilbake.

Heldigvis var det ikke regelen, men det hendte. Jeg prøvde å roe ned folk, og si at du må ringe i tlf.tida, men da fikk jeg hele livs-historien servert i fanget (øret) og kjeft fordi jeg ikke forstod at h*n måtte ha PENGER NÅ!!!

Kjip jobb, svarte så godt jeg kunne, var bare en ung dame, forstod at det var vanskelig, men jeg hadde bare en jobb (og den skulle liksom ikke bestå av å få kjeft, osv)

Der jeg jobbet før så fikk jeg endel telefoner feiloversatt av vikarer på sommeren!

Har aldri fått så mye kjeft av saker jeg ikke hadde greie på! Fikk ikke sagt noe heller for dem skravla jo i ett kjør

Hun som satte over feil til meg gjorde det fordi hun visste at jeg var den eneste som ikke ble sint på henne for det - skulle bare mangle også da!

Lærte meg fort at det bare var å la dem få "tømme ut gørra" dem hadde inni seg, for så å spørre om det var noe mere dem lurte på - i en meeeget høfflig tone!

Så satte jeg over til riktig person (gjalt som regel regnskap)

Kjiiipt, men lærerikt også må jeg si!

Er dette så vanskelig å forstå?

Nei, jo litt kanskje

[Daria]

OK! Takk for svaret ditt!

Men om det er en privatperson som ringer og vedkommende ikke vil prate med dette menneske - hvordan takler man det da?

Er det da sentralborddamen sin jobb å avvise denne personen, (gang på gang med samme unskyldning) eller setter man da over telefonen og lar vedkommende kollega ordne opp i dette selv! (selvom vedkommende kollega har sagt at om Per Jan ringer så vil jeg ikke snakke med han)

Den situasjonen har jeg heldigvis aldri opplevd, men hadde det vært et vedvarende problem ville jeg nok gitt min kollega beskjed om å ordne opp i det selv -jeg var firmaets sekretær, ikke hans private assistent.

[Gjest Silmarill]

Jeg pleier alltid å presentere meg, men jeg merker at jeg blir nesten litt irritert på de i andre enden, da de som regel klarer å stråle ut at dette syns de var en unødvendig forsinkelse i veien på å få meg satt over til riktig person. Så det går andre veien, også!

Gjett om den er blitt opplevd mange ganger da!

Ringer det nummeret du har fått oppgitt eller som står skrevet på det brevet du sitter med i hånda.

Ringer det opgitte nummeret, vedkommende i andre enden sier: "bla,bla, bla versegod" - du presenterer deg, sier hvem du vil prate med og damen/mannen i andre enden sier enten: huuu, venta eller tøyblik og tydelig veldig oppgitte over at jeg ikke har direktenr. til vedkommende!

Sånne sure folk er ikke dem jeg får mest respekt for nei!

[aline]

Aline: det er vel unødvendig å vri dette i enda flere retninger?

Jeg har ikke det minste problem med å være høflig, men jeg respekterer også at det ikke er alt jeg har noe med.

Nok en gang: Hvis en person med et "fast forhold" til den bedriften jeg jobber i ringer og spør etter Kåre, så har jeg ikke noe som helst med hvem det er som ringer. Jeg er utfra hovedinnlegget bare en av få ansatte, og er ikke gitt noen oppgave å besvare flere telefoner enn andre (altså ikke sentralborddame).

Er hovedinnelgget jeg svarer utfra, ikke all verdens sentralbordjobber eller administrasjonssekretærjobber.

Er dette så vanskelig å forstå?

tydeligvis like vanskelig å forstå deg som du har for å forstå meg, så det er vel greit det.

jeg er nok en gang rett og slett uenig med deg, og ikke noe du sier eller mener i denne saken kommer til å endre hva jeg oppfatter som uhøflig eller ikke, på lik linje med at ikke noe noen sier her inne kommer til å få deg til å synes at det å presentere seg er høflighet, også i den gitte situasjonen.

[Gjest Marillia]

Jeg jobber administrasjonen i en ganske liten bedrift, der alle kan treffes på samme telefonnummer (vi har flere linjer inn). Mange som kontakter oss har et "fast forhold" til bedriften, og har "sin" bestemte kontaktperson. Siden hvem som helst av oss tar telefonen når den ringer, så er det jo ikke bestandig innringer kommer direkte til sin kontaktperson. Det jeg reagerer på er at et stort flertall av innringerne ikke presenterer seg og hvor de ringer fra, men bare ber om å få snakke med "Kåre" eller "Ola" (fiktive navn).

Jeg synes dette er litt uhøflig. Hva synes dere kloke hoder her inne?

(Jeg spør gjerne hvem det er, og da får jeg jo svar, men det skulle da ikke være nødvendig?)

Jeg svarte vel egentlig ikke direkte på trådstarters spørsmål i sted, men gjør det nå.

Jeg jobber som en av lederene i en mellomstor bedrift, der mange av kollegaene mine er kontaktpersoner for kunder og leverandører. Når en innringer spør etter Haakon uten at innringer presenterer seg, spør jeg ikke hvem det er. Selv om jeg synes det er aldri så ufhøflig at innringer ikke presenterer seg.

Jeg synes det heller virker som om flesteparten presenterer seg både med navn og bedrift - heldigvis

[Gjest Silmarill]

Den situasjonen har jeg heldigvis aldri opplevd, men hadde det vært et vedvarende problem ville jeg nok gitt min kollega beskjed om å ordne opp i det selv -jeg var firmaets sekretær, ikke hans private assistent.

Takk for svar

Der jeg jobber får vår resepsjonsdame i skranken beskjed fra en kollega av oss, at om "Per Jan" ringer så vil jeg ikke snakke med han altså!

Jeg mener at dette må denne kollegaen ta selv, og ikke la telefondamen gang på gang måtte finne på løgnaktige unskyldninger for denne kollegaen!

Så da har jeg rett i at dette ikke er resepsjonsdamen/telefondamen sin jobb da?

Har av og til tatt telefonen selv når det passer seg sånn (jobber på en dyreklinikk) og jeg setter tlf. over til denne kollegaen jeg (mens jeg gnir meg i henda ) når "Per Jan" ringer

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[aline]

Når en innringer spør etter Haakon uten at innringer presenterer seg, spør jeg ikke hvem det er. Selv om jeg synes det er aldri så ufhøflig at innringer ikke presenterer seg.

Jeg spør heller ikke hvem det er, men som du sier så finner jeg det uhøflig å ikke presentere seg.

Og det var vel det ts spurte om, var det ikke?

Om det var høflig eller ikke å presentere seg når man ringer inn til en bedrift?

[aline]

Kan godt hende vi er uenige, men det vet vi strengt tatt ikke - så lenge vi snakker om forskjellige ting.

Ellers har jeg ingen intensjon om å omvende deg til noe som helst

Vel, jeg synes enkelt og greit at det er normal høflighet å presentere seg med navn uansett hvor man ringer, også selv om det ikke er noe vedkommende som tar telefonen har noe med eller ikke.

så slik jeg forstår deg, så er jeg bare uenig.

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest Silmarill]

Om jeg har glemt å svare på ts sitt opprinnelige spørsmål så sier jeg bare:

JA, det er uhøflig å ikke si hvem man er når man ringer til både privatpersoner og bedrifter!

Når en innringer spør etter Haakon uten at innringer presenterer seg, spør jeg ikke hvem det er. Selv om jeg synes det er aldri så ufhøflig at innringer ikke presenterer seg.

Nehei, ikke jeg heller, selvom jeg mener vedkommende er blitt dårlig oppdratt eller ikke fulgte med i timen da det ble lært!

Endret 14. september 2007 av Silmarill

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest vimselot]

Ts, du virker ikke noe hyggelig og burde ikke hatt tlf på jobb!

Vet at du ikke skrev om sentralbord-damer (som om de er mer dum enn andre og bare bruker tida på å lakke neglene sine osv.)

Men, alle studiner har vel hatt en eller annen sommerjobb, så jeg er veldig forsiktig med å være frekk når jeg ringer et firma, presenterer meg, spør etter vedkommede og da ville det være vennlig av deg å si f.eks. når møtet er avsluttet f.eks. slik at jeg hadde hatt et visst begrep om når jeg kunne ringe tilbake.

Du burde ikke hatt tlf. Bare si fra at du nekter å ha tlf, eller ta innkommende samtaler.

Det er jo en liten bedrift du jobber i, og kundene eller andre kan vel ikke bli så sjarmerte av deg, du skader jo bare firmaet, med din negativitet.

Du trenger ikke si det til sjefen, si at du er allergisk mot innkommende telefoner.

Var jeg din sjef, ville jeg gjerne visst om dette som er et problem for deg, men hadde sikkert ikke sagt deg opp hvis du gjør en god jobb ellers.

[Gjest Silmarill]

Ts, du virker ikke noe hyggelig og burde ikke hatt tlf på jobb!

Hæ :klø: Hvorfor skriver du det?

Har ts skrevet noe jeg har gått glipp av?

[Gjest Pax]

Jeg hadde (en kort) jobb på sentralbord (kort, fordi det var noe dritt) og jeg syntes det var greiest når folk gikk rett på sak uten å presentere seg, siden jeg som regel bare skulle sette over, likevel. Og om noen sa navnet sitt, avdeling, osv, hørte jeg bare etter med et halvt øre. Zzzzzz!

[Kykkelikokos]

Ts, du virker ikke noe hyggelig og burde ikke hatt tlf på jobb!

Vet at du ikke skrev om sentralbord-damer (som om de er mer dum enn andre og bare bruker tida på å lakke neglene sine osv.)

Men, alle studiner har vel hatt en eller annen sommerjobb, så jeg er veldig forsiktig med å være frekk når jeg ringer et firma, presenterer meg, spør etter vedkommede og da ville det være vennlig av deg å si f.eks. når møtet er avsluttet f.eks. slik at jeg hadde hatt et visst begrep om når jeg kunne ringe tilbake.

Du burde ikke hatt tlf. Bare si fra at du nekter å ha tlf, eller ta innkommende samtaler.

Det er jo en liten bedrift du jobber i, og kundene eller andre kan vel ikke bli så sjarmerte av deg, du skader jo bare firmaet, med din negativitet.

Du trenger ikke si det til sjefen, si at du er allergisk mot innkommende telefoner.

Var jeg din sjef, ville jeg gjerne visst om dette som er et problem for deg, men hadde sikkert ikke sagt deg opp hvis du gjør en god jobb ellers.

Hva er det du går på i dag da, montro?