Skikk og bruk i telefonen

[Gjest Elfrida]

Jeg mener man bør presentere seg samme hvem man ringer til. Selv om jeg bare ringer til en kollega og han kan se hvilket nummer som ringer så sier jeg da 'hei det er Elfrida' eller noe i den duren. Hvis jeg ikke hadde kommet fram til vedkommende, men en annen så ville jeg da sagt 'Det er Elfrida som ringer, jeg forsøker å få tak i X' eller noe sånt. For meg er det helt naturlig, og det blir mye lettere for den som tar telefonen å forholde seg til meg.

[Paradokset]

Det er jo ikke det at folk ikke presenterer seg med navn som er problemet til TS....det er det at de ikke tar med hvor de ringer fra, adresse, fødselsnummer etc...

[Gjest hv]

Nettopp, og synes du da ikke det er lurest at vi forholder oss til det som er skrevet i hovedinnlegget?

Det er flere andre her som har forstått hva TS mente uten at h*n trengte å skrive alt, og vi prøver bare å forklare det videre til de som ikke forstår hvordan ting kan være.

Selvfølgelig kunne vi kun sagt at, det er alminnelig høflighet å presentere seg med navn og ærend i telefonen. basta bom, en kort og konsis tråd, men mye kjedeligere.

[Daria]

Å holde styr på hvem en kollega vil snakke med å ikke snakke med er strengt tatt ikke noe du som kollega har noe med!

Eller er det det?

Da jeg jobbet som sekretær var en viktig del av jobben min nettopp det å sile samtaler, både av hensyn til kollegaers arbeidsro og for å sikre innringer best mulig hjelp. Da var jeg avhengig av å vite hvem som ringte, hvor de ringte fra og hva saken gjaldt.

Å presentere seg når man ringer om helt generelle opplysninger er kanskje litt i overkant innimellom -jeg trenger ikke vite om det er herr Hansen eller fru Olsen som ringer for å høre når biblioteket åpner -men stort sett synes jeg det å presentere seg med fullt navn når man ringer burde være en selvfølge.

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Paradokset]

Det er flere andre her som har forstått hva TS mente uten at h*n trengte å skrive alt, og vi prøver bare å forklare det videre til de som ikke forstår hvordan ting kan være.

Jeg synes det er betryggende at vi har så mange klarsynte her...som forstår hva som menes uten at det skrives.

[Gjest Marillia]

Jeg sier alltid hvem jeg er og hvor jeg ringer fra!

Jepps, det hender jeg tar telefonen og vedkommende i andre enden spør etter Kari!

Jeg antar det er privat ettersom dem kun spør om et navn uten å presentere seg, men det kan av og til vise seg at det da er en kunde!

Syns det er litt rart i grunn, men jeg bryr meg ikke om det nevneverdig!

Hva sier du da?

Spør du om hvem, hva og hvor da eller?

Å holde styr på hvem en kollega vil snakke med å ikke snakke med er strengt tatt ikke noe du som kollega har noe med!Eller er det det?

Sjefen min har to fornavn, men bruker aldri navn nr 2. Så når noen ringer og spør etter Haakon Magnus, vet jeg at dette mest sannsynlig er en selger. Og da er det nemlig meg de skal snakke med, og ikke sjefen min. Spør de derimot etter Haakon, vet jeg at det er stor sannsynlighet for at det er en kunde/leverandør med god kontakt med sjefen min, eller at det kan være privat samtale.

Å holde stryr på hvem en kollega skal snakke med, kan i mange tilfeller være en del av jobben. I enkelte tilfeller kan det være andre som kan hjelpe kunden. Dette varierer selvsagt fra bedrift til bedrift.

Jeg synes at man skal presentere seg, og eventuelt fra hvilket firma når man ringer en bedrift. Også når det er en privat samtale til en ansatt i en bedrift.

Når jeg ringer privat bruker jeg også å presentere meg, jeg synes det er greit ovenfor den som tar telefonen - selv om det er en butikk eller en pizzarestaurant...

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[aline]

Er det jeg ikke liker - folk som stikker nesa si opp i ting de ikke har noe med.

Til emi: Å sette pris på at folk presenterer seg når det er DE som ringer inn til en tlf, synes jeg ikke er å stikke nesa si opp i noe man ikke har noe med, faktisk.

Ikke spesifikt til emi og det jeg siterte: Jeg har sittet rimelig mye med innkommende telefoner, veldig mange vet navnet på den de skal ha tak i og har sånn sett ett godt bekjentskap med sin kontaktperson i firmaet.

At jeg som tar telefonen, slik at du får svar når du prøver å kontakte firmaet, ikke har noe med hva du heter... er forsåvidt så, men synes du det er HØFLIG å bare ring og si "Kari!" dersom det er kari du skal snakke med?

Utifra min erfaring, er det nemlig de fleste som ikke presenterer seg med i det minste navn, som bare slenger ut navnet på den de skal ha tak i.

variasjoner: "Kari!", "Gi meg Kari!", "La meg få Kari!" er stort sett det som kommer dersom det ikke er en høflig presentasjon.

Jeg jobber selv fælt med å klare å LA VÆRE å presentere meg til absolutt enhver tid, jeg sier alltid navnet mitt når jeg ringer, men har begynt å føle at endel synes det er rart, når jeg f.eks ringer en butikk bare for å høre når de stenger.. *fniser*

Så om jeg bare skal høre om åpningstider, så prøver jeg å holde meg til ett blidt "Hei, jeg lurte bare på hvor lenge dere har åpent idag jeg?" , selv om jeg må jobbe hardt for å få det til.

Endret 14. september 2007 av aline

[Gjest Silmarill]

Da jeg jobbet som sekretær var en viktig del av jobben min nettopp det å sile samtaler, både av hensyn til kollegaers arbeidsro og for å sikre innringer best mulig hjelp. Da var jeg avhengig av å vite hvem som ringte, hvor de ringte fra og hva saken gjaldt.

Skjønner den jeg, men dersom noen ringer å ikke presenterer seg og bare spør etter vedkommende med fornavn. Kan man da spørre ut vedkommende om hvem, hva og hvorfor?

Jeg bare spør deg jeg altså!

Jeg ville ha tenkt på det som litt frekt jeg!

Dersom vedkommende sier dem er selgere fra ett eller annet firma kan man sikkert svare med at man ikke er interresert, men om det er en privatperson som vedkommende ikke vil ha noe med å gjøre - kan man da avvise denne personen?

Det kan man sikkert, men hvordan gjøres det på en skånsom måte! Sier man da gang på gang at vedkommende sitter opptatt i møte?

[aline]

Det er jo ikke det at folk ikke presenterer seg med navn som er problemet til TS....det er det at de ikke tar med hvor de ringer fra, adresse, fødselsnummer etc...

ok, det var ikke det jeg oppfattet, jeg trodde hun mente at det var uhøflig å ikke presentere seg, altså med navn, og det synes jeg er uhøflig.

synes IKKE at det er ett krav for å være høflig ved å si hvor man ringer fra eller hva det gjelder, dersom det ikke spørres etter dette.

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest Silmarill]

Å holde stryr på hvem en kollega skal snakke med, kan i mange tilfeller være en del av jobben. I enkelte tilfeller kan det være andre som kan hjelpe kunden. Dette varierer selvsagt fra bedrift til bedrift.

Ingen tvil om at sentralborddamen/sekretæren gjør en god jobb nei!

Selvsagt er det stor forskjell fra bedrift til bedrift. Det er sikkert enklere å sile ut der det kanskje jobber 6 stk i forhold til der det jobber 35 eller flere!

Jeg presenterer meg også uansett hvor jeg ringer - tom. for telefonsvarere har jeg klart å presantere meg (før jeg skjønner at det er en tlf.svarer )

EDIT: Det skrives presEntere

Endret 14. september 2007 av Silmarill

[viren]

Nå skriver jeg meg bort fra hovedinnlegget, men håper dere vil ha meg unnskyldt:

Jeg skulle ringe politiet for å anmelde en sak, og fikk beskjed om at jeg måtte bli satt over til en annen avdeling for det var de som skulle håndtere sånt. Da jeg fikk svar presenterte jeg meg med navn som jeg pleier, og sa at jeg lurte på hvordan jeg måtte gå fram for å levere en anmeldelse.

Politimannen jeg snakket med sa "hvor ringer du fra?" Hvorpå jeg svarte stedsnavnet jeg ringte fra. "Men hvem er du?" Jeg antok han ikke hadde fått med seg navnet mitt, så jeg gjentok det. "Og du ringer fra?" Nå begynte jeg å bli irritert , men gjentok stedsnavnet jeg ringte fra.

"Men hvem er du??!" Jeg sa navnet mitt, igjen (!), og deretter "dette er tredje gang jeg sier hva jeg heter". På dette tidspunktet begynte jeg å lure alvorlig på intelligensen til personen jeg snakket med.

Da sa han "vel det står her at du ringer fra xxxx politistasjon". Jeg skjønte at det måtte være noe pussig med sett over funksjonen (siden jeg var satt over fra en politistasjon ganske langt unna) siden det ikke var mitt privatnr som kom opp, og forklarte han dette.

Det var tydeligvis for vanskelig å forstå så til slutt gav jeg opp - jeg har ikke hatt noen kontakt med politiet siden.

[Paradokset]

ok, det var ikke det jeg oppfattet, jeg trodde hun mente at det var uhøflig å ikke presentere seg, altså med navn, og det synes jeg er uhøflig.

synes IKKE at det er ett krav for å være høflig ved å si hvor man ringer fra eller hva det gjelder, dersom det ikke spørres etter dette.

Mulig det var jeg som misforsto, men det kan sikkert den klarsynte gjesten gi svar på...

[emi]

*opprydding*

Endret 17. september 2007 av emi

[Gjest Elastica]

Jeg kaster meg ut i det, selv om jeg muligens ikke har fått med meg alle nyansene til ts. Jeg jo ikke akkurat synsk.

Helt generelt synes jeg det er uhøflig å ikke presentere seg, enten man ringer til et firma eller privat. Dessuten er det en naturlig måte å starte en telefonsamtale på. Imidlertid synes jeg ikke det er nødvendig å si hvor man ringer fra eller om det er en privat samtale.

Jeg blir alltid litt irritert hvis folk ikke presenterer seg når de ringer til oss. Dersom noen for eksempel skal snakke med mannen min, formidler jeg ikke videre mobilnummeret, hvor han er eller når han er tilbake dersom jeg ikke vet hvem som ringer. Det hører med til historien at han har en jobb som genererer en del unødvendige telefoner, og da er det greit å kunne sile ut de som likevel kan ringe tilbake i arbeidstiden neste dag. Dessuten har jeg lagt merke til at det er omvendt proposjonal sammenheng mellom ubekvemt tidspunkt å ringe på og viktigheten av samtalen. De fleste som ringer lørdag kveld kl. ti, kan like gjerne ringe mandag morgen kl. åtte. Men dette var en aldri så liten avsporing.

[Gjest Silmarill]

Nå skriver jeg meg bort fra hovedinnlegget, men håper dere vil ha meg unnskyldt:

Jeg skulle ringe politiet for å anmelde en sak, og fikk beskjed om at jeg måtte bli satt over til en annen avdeling for det var de som skulle håndtere sånt. Da jeg fikk svar presenterte jeg meg med navn som jeg pleier, og sa at jeg lurte på hvordan jeg måtte gå fram for å levere en anmeldelse.

Politimannen jeg snakket med sa "hvor ringer du fra?" Hvorpå jeg svarte stedsnavnet jeg ringte fra. "Men hvem er du?" Jeg antok han ikke hadde fått med seg navnet mitt, så jeg gjentok det. "Og du ringer fra?" Nå begynte jeg å bli irritert , men gjentok stedsnavnet jeg ringte fra.

"Men hvem er du??!" Jeg sa navnet mitt, igjen (!), og deretter "dette er tredje gang jeg sier hva jeg heter". På dette tidspunktet begynte jeg å lure alvorlig på intelligensen til personen jeg snakket med.

Da sa han "vel det står her at du ringer fra xxxx politistasjon". Jeg skjønte at det måtte være noe pussig med sett over funksjonen (siden jeg var satt over fra en politistasjon ganske langt unna) siden det ikke var mitt privatnr som kom opp, og forklarte han dette.

Det var tydeligvis for vanskelig å forstå så til slutt gav jeg opp - jeg har ikke hatt noen kontakt med politiet siden.

Glemte du å presentere deg kanskje da eller med navn og hvor du ringte fra????

TULLA

Endret 14. september 2007 av Silmarill

[aline]

Jeg skjønner rett og slett ikke hva andre har med det å gjøre. Hva da sette pris på? "Kjell presenterte seg før han spurte etter Kåre - det satte jeg pris på det". Det gjør vel ikke noe om vedkommende heter Per, Pål, eller Karsten Beate? :klø:

Og det er akkurat det hovedinnlegget her handler om. Folk som vet hvem de skal snakke med fordi de har et fast forhold til bedriften.

Lot du forresten de menneskene slippe gjennom på tlf. uten avhør?

Nei, jeg ser at du ikke skjønner det, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hvorfor jeg synes det er høflig, tillært antar jeg, slik det meste andre av høflighet er.

Jeg synes det er høflig å si hei, jeg kan ikke forklare hvorfor jeg synes det er høflig, også tillært.

Jeg synes det også det er høflig å holde døren åpen for noen, det er ikke slik at det er noe jeg kan forklare hvorfor heller, men høflig synes jeg altså det er likevel.

Man skylder ikke folk det, så man kan jo bare drite i å være høflig, men jeg vil allikevel synes det er uhøflig.

[Daria]

Skjønner den jeg, men dersom noen ringer å ikke presenterer seg og bare spør etter vedkommende med fornavn. Kan man da spørre ut vedkommende om hvem, hva og hvorfor?

Jeg bare spør deg jeg altså!

Jeg ville ha tenkt på det som litt frekt jeg!

Jeg ville spurt hva det gjaldt -kollegaene mine forventet at jeg visste hvorfor innringer ble satt over til dem. En del av de som ringte hadde ofte et navn de oppga, uten at det nødvendigvis var denne personen som kunne hjelpe dem nå. Jeg spurte ikke for å være frekk, men for å kunne gi folk best mulig hjelp og for å skjerme kollegaene mine mot unødvendige avbrytelser. Det er jo bare å si at det gjelder et privat anliggende e. .l., man trenger ikke brette ut alle detaljer.