Spiste frokost men alt kom opp...

[Gjest vimselot]

Dumt spørsmål, hvor lenge jeg må vente men spiser jeg nå, vet jeg at alt kommer opp igjen, jeg her heldig som klarer å drikke vann.

Jeg er ikke fysisk syk, dette er nerver, nervøs mage elller hva man kaller det.

Våkna 5 i dag, og siden jeg er halvt sykemeldt p.t. har andre tatt over den jobben som jeg kan best. (høres helt dumt ut, men jeg skaffet den jobben...)

Så de regnet ikke med meg, og jeg tok en tlf. halv åtte i dag, og sa hva jeg mente, men da var det bare bla bla bla, tåkeprat og unnskyldninger.

Bytte kollegaer? Jo, tanken har slått meg, men når faktum er at noen av de er i min familie, er det ikke så enkelt.

Sidespor, men vet at ingen kan gi meg råd om når jeg bør spise, jeg vil ikke ha råd, er bare fortvilet over at jeg blir overkjørt (uten bil).

Vet ikke hvem jeg skal rette raseriet mitt mot (for jeg blir kvalm hver gang jeg prøver unnskylde "de"), og vet ikke hvem jeg skal prate med om dette.

Føler bare at jeg plager, om jeg ringer til noen og prater om dette.

Ble utsatt for en bilulykke for x antall mnd sia, ikke lenge sia, og punkterte ene lungen. Føler at jeg får pustevansker nå (har trenet, men ikke klart å slutte å røyke), men jeg tilskriver alt nerver.

Og å spy opp frokosten, er ikke en sunn start.

Hva gjør jeg nå, liksom?

Har ikke urter i hus, som jeg vet hjelper, jo har blåbær, men ikke mot mental kvalme...

Kan meditere, kanskje det går over, jeg har ikke klart å fordøye det som har skjedd mht. jobbsituasjon.

Har valium, men jeg har ikke lyst å overdrive, men vet at når jeg er begynt slik igjen, har hatt spiseproblemer, så stopper det ikke på en stund.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, valium etc, og sikkert ikke noen som kan svare, for egentlig vet jeg ikke hva jeg spør om, har mista konsentrasjonen.

[Gjest Gjest]

Hei.

Har ikke så gode råd å komme med, vil bare gi deg en medfølende klapp på skulderen

[Gjest vimselot]

Takk gjest, jeg la meg ned og mediterte og sovna og nå føler jeg meg ikke mer uvel.

Kanskje det var din klapp på skulderen også, som hjalp, tror på healing. F.eks. gi et barn et plaster på et sår som strengt tatt ikke behøver det, blåse på såret osv.

Og på positiv tankekraft.

(ikke på den måten at man ikke skal få lov å være sinna, deppa osv, men...)

Nå har jeg prøvd på en ny frokost, men klarer ikke prate om det (mat), håper jeg beholder den i magen.