Tvinger dere barna til å spise?

[Gjest Elastica]

Kjenner jeg blir sint på de foreldrene som fostrer opp barna på loff med nugatti, pølser og pizza.

Helt enig. Jeg skjønner ikke foreldre som gir ungene sine nugatti hver dag på brødskiva. Eller annen hver dag, for den saks skyld.

[aline]

Det tror jeg også -husker fra jeg var liten at vi var veldig enige om at fisk var vondt. I praksis syntes jeg egentlig at røkt kolje var veldig godt, fiskeboller og seibiff var godt og de fleste typer fisk smakte egentlig helt greit (selv om kokt torsk aldri var noen højdare...), men "offisielt" og utad var all fisk vond. Det er jo ikke sånn at all fisk, alle grønnsaker eller all frukt har samme smak og samme konsistens, så jeg tror absolutt en del er tillærte "gruppeoppfatninger".

Jeg likte også røkt kolje, seibiff og fiskepinner/boller etc, resten var jeg ikke like glad i.

Mye tror jeg faktisk kommer av at det var trælete å spise!

Bein som var ekle å få i munnen og mye jobb med hele greia, så er ikke så sikker på om barn må lære å ikke være glad i fisk, tror det godt kan komme av bein og slikt.

[Gjest imli]

Jeg likte også røkt kolje, seibiff og fiskepinner/boller etc, resten var jeg ikke like glad i.

Mye tror jeg faktisk kommer av at det var trælete å spise!

Bein som var ekle å få i munnen og mye jobb med hele greia, så er ikke så sikker på om barn må lære å ikke være glad i fisk, tror det godt kan komme av bein og slikt.

Det kan nok komme mye av bein osv som du sier, vel og merke hvis barnet har smakt fisk før. Mange barn lærer seg at de ikke skal like fisk, uansett om de har smakt eller ikke.

Jeg synes man skal gi barna fisk, men servere den på en barnevennlig måte. Dvs uten bein. Har man fisk med bein, får en av foreldrene fjerne beina i den fisken barnet skal spise. Det går også an å gi dem filet av fisk (feks laks), og dette er jo veldig lett å spise; mykt og fint. Husker jeg likte kokt torsk o.l da jeg var liten, bare beina var fjerna (jeg gikk da ikke i barnehage og fikk dermed ikke lært meg at fisk var vondt).

Tror nok mye kan komme at konsistens på maten, som enkelte nevner med kyllingskinn osv. Det skal man selvsagt ikke tvinge barna til å spise.

[Kitsune]

Først vil jeg oppklare: Jeg har aldri sagt at det er ok å kaste mat. Det er ikke ok. Men jeg mener også at man ikke skal bruke kroppen sin som søppelkasse og stappe iden ting som den ikke har godt av.

Det var noen andre her som sa at de fikk spise av det som sto på bordet. Og det fikk jeg også. Det ble aldri laget spesialmat til meg. Men når jeg kom hjem fra skolen fikk jeg alltid noe å spise, for da var jeg skrekkelig sulten! Så da ble det gjerne skive eller aller helst havregrøt.

Hjemme hadde vi alltid næringsrik, normal husmannskost. Noe jeg faktisk savner mere av i dag. Derfor prøver jeg selv å ordne mat som er minst mulig bearbeidet fra slakter til middagsbord.

Ang. fisk fikk jeg aldri et "æsj"-forhold til dette. Men også der hadde vi spuer kvalitet på fisken og pappa satt alltid å rensket den til meg slik at den var helt uten bein. Da han var liten med 9 søsken, var det ingen som rensket til ha, så han husker fiskespising som ganske traumatisk siden det ikke var sjeldent at noen rundt bordet fikk bein i halsen. Kvelingsfornemmelse for et lite barn er en dramatisk og skrekksettende opplevelse.

Nei, jeg har ikke sett "supernanny" eller hva det nå heter. Kun reklamene for det, og DVE'ene burde selges som prevensjon!!

Jeg skjønner heller ikke at det er greit å mislike kostbar mat. Men heller ikke at det skal være så mye forskjell. For hva næringsinnhold angår så er det jo like viktig med grønnsaker som med kjøtt. Variasjon er selvfølgelig et poeng, da..

Som dere sikkert skjønner, har jeg ikke barn. Men likevel tenker jeg på dette temaet, og lurer på det. For i mange familier som jeg spiste i som liten, så jeg at dette var problematisk for mine lekekamerater. Og derfor lurer jeg, ikke for at jeg tror at det er så himla enkelt med ens egne barn. Jeg setter meg altså ikke til doms over noen. Jeg bara luer..

[Gjest Elastica]

Først vil jeg oppklare: Jeg har aldri sagt at det er ok å kaste mat. Det er ikke ok. Men jeg mener også at man ikke skal bruke kroppen sin som søppelkasse og stappe iden ting som den ikke har godt av.

Det er vel gjerne der problemet ligger - at mange barn bare vil ha usunn mat, og at det er den næringsrike sunne maten som er vanskelig å få i dem.

Endret 11. september 2007 av Elastica

[Gjest allium]

Først vil jeg oppklare: Jeg har aldri sagt at det er ok å kaste mat. Det er ikke ok. Men jeg mener også at man ikke skal bruke kroppen sin som søppelkasse og stappe iden ting som den ikke har godt av.

Det er sant, hvis alternativet daglig er enten å spise mat man ikke orker, eller å kaste den.

Men jeg har tro på at barna mine er oppegående nok til å forstå, etter et par ganger, at de ikke må forsyne seg med mer enn de kan spise opp. Hvis de derimot får lov til å ta altfor mye, og deretter kaste det de ikke vil ha, vil det jo bare fortsette.

(Så må jeg gjenta at jeg snakker om store barn - i skolealder.)

[Lizzee]

For meg virker det (ihvertfall i min familie) som om dette går mest på grønnsaker. En liker brokkoli, en annen gulrot.... Og begge hater blomkål! Da er det ikke værre enn at jeg til middag koker flere typer grønnsaker! Jeg lager ikke spesialmat eller en spesialrett til den ene eller andre. Men jeg velger å ha med to eller 3 alternativ når det gjelder grønnsakene. Og flere typer grønnsaker til middag er bare sunt. Men jeg krever ikke at alle tar av alle slag. Spiser man bare gulrot så er det fint!

Jeg gidder ikke kjøpe torsk når det bare er jeg som liker det. Da kjøper jeg heller ørret som blir spist av alle.

Jeg har en gutt som ikke liker fiskeboller men (tro det eller ei) han liker fiskepudding... Og da blir det fiskepudding - for de som liker fiskeboller liker heldigvis fiskepudding også.

Ellers er min erfaring at om jeg lager grønnsaksuppe eller lapskaus så spiser ungene alt! Selv om det i denne sammenblandingen er enkelte ting de aldri ville ha spist om det ble servert alene. Kålrot f.eks. - den eldste hater det. Men spiser det i lapskaus!

Når jeg lager hjemmelaget pizza så har jeg tomatskiver på toppen - på halve pizzaen. Fordi den ene ikke liker det. Det synes jeg også er helt greit!

Slike små justeringer synes jeg det er greit å leve med.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er noen problemstillinger du ikke har tenkt på her.

Hos oss så er mat et stort problem. Alle måltider er en prøvelse.

Du sier at du mener det er galt og "tvinge" barn til å spise.

Hos oss vil ikke 6 åringen spise i det hele tatt. Maten er variert, vanlig kost, ingen tvang om fisk eller grønnsaker.

Det eneste som går ned på høykant er suppe og pannekaker!

Vi har forsøkt å la henne spise så mye hun vil, men hun blir ikke sulten. Har noen løsningen så kom gjerne med den. Men vi kan jo ikke la henne gå rundt og sulte!

Så, ja, da blir det "tvang". Hun må spise så så mye til middag osv.

[Helen]

Jeg tror det er noen problemstillinger du ikke har tenkt på her.

Hos oss så er mat et stort problem. Alle måltider er en prøvelse.

Du sier at du mener det er galt og "tvinge" barn til å spise.

Hos oss vil ikke 6 åringen spise i det hele tatt. Maten er variert, vanlig kost, ingen tvang om fisk eller grønnsaker.

Det eneste som går ned på høykant er suppe og pannekaker!

Vi har forsøkt å la henne spise så mye hun vil, men hun blir ikke sulten. Har noen løsningen så kom gjerne med den. Men vi kan jo ikke la henne gå rundt og sulte!

Så, ja, da blir det "tvang". Hun må spise så så mye til middag osv.

Min eldste datter var slik da hun var mindre. Jeg var livredd for at hun ikke skulle få i seg nok mat så jeg "tvang" i henne maten.

Jeg tok det opp med legen og han sa da at ingen barn sulter frivillig så derfor skulle jeg slutte å "tvinge" i henne maten. Tilslutt kommer hun til å spise.

Det stemte, jeg hadde veldig vondt av henne at hun ikke ville ha mat. Men da det gikk en stund kom hun selv å sa hun var sulten. Hun spiste ikke mye, men hun spiste uten at jeg måtte tvinge i henne maten, etterhvert gikk det seg til. Man må være tålmodig, for som legen sa: hvis man "tvinger" i barna mat kan de komme til å få et anstrengt forhold til mat senere.

[Gjest *Mim*]

Jeg synes det er mye dilling rundt maten rundt omkring. Hos oss er vi seks stykker som skal spise, og det sier seg selv at ikke alle kan like alt hver dag. Jeg oppfordrer dem til å smake på maten, men tvinger dem ikke. Liker de det ikke, er det greit, men jeg vil ikke høre æsj og ekkelt.

For meg er det viktig at måltidene er et hyggelig samlingspunkt. Det skal ikke mases med maten, og mat skal bare kommenteres i positiv retning.

Endret 11. september 2007 av *Mim*

[Top Gun]

Det er lett å være imot tvang hvis en selv ikke hadde noen problemer med mat. Eller hvis en har barn som spiser alt fra syltelabber til artisjokker. Når jeg var 6 år, så ville jeg ikke spise. I det hele tatt. Du mener at mine foreldre bare skulle latt meg fortsette sultestreiken?

Med mindre du var totalt amøbe som barn ville du vel spist etterhvert om du ble sulten nok?

Neida. Ser poenget ditt men tror du missforstår trådstarter. Det er jo en forskjell på å nekte å spise i det hele tatt og å ikke ville spise enkeltting en ikke liker. Jeg har alltid hatet sopp av hele mitt hjerte. Jeg har ikke blitt tvunget til å spise det, bare oppmuntret.

[Demonio]

Nå har jeg ikke lest alle svarene, men jeg kan ærlig si, de gangene jeg ble tvunget til og spise noe jeg absolutt ikke likte eller ikke ville ha, da ble det trøbbel og masse bråk rundt bordet.

Jeg hater fisk, og når vi skulle ha det ble jeg tvunget til og spise! Det funker bare ikke! Jeg ble forbanna, og var drittsur kjempelenge! Det eneste de endte opp med var en trist og bråkete middag. Etter hvert sluttet de med og tvinge meg til og spise mat jeg ikke ville ha..da ble verden en kjekkere plass, iallefall rundt middagen;-)

Men, en annen ting, jeg ble tvunget til og spise grønnsaker! Men det gjorde ikke noe. Alle trenger grønnsaker:)

Og, jeg fikk heller ikke lov til og gå og småspise mellom måltider pga at jeg ikke ville ha middag! Spiste jeg ikke middag, synd for meg..

[Gjest Eithne]

Vi prøver å oppuntre ungene til å spise maten, men tvang bruker vi ikke. Dersom de ikke vil ha får de også klar beskjed om at det ikke er annen mat å hente heller.

[Infinity]

For meg virker det (ihvertfall i min familie) som om dette går mest på grønnsaker. En liker brokkoli, en annen gulrot.... Og begge hater blomkål! Da er det ikke værre enn at jeg til middag koker flere typer grønnsaker! Jeg lager ikke spesialmat eller en spesialrett til den ene eller andre. Men jeg velger å ha med to eller 3 alternativ når det gjelder grønnsakene. Og flere typer grønnsaker til middag er bare sunt. Men jeg krever ikke at alle tar av alle slag. Spiser man bare gulrot så er det fint!

Vi gjør det på samme måten.

Jeg oppmuntrer til å smake på all maten, men ville nok aldri tvunget noen til å spise noe de ikke likte.

Jeg spiser heller ikke mat jeg ikke liker.

[Ce'Nedra]

Jeg ble tvunget til å spise som liten selv om jeg satt og brakk meg. Selv om voksne mener det er vanlig mat, betyr ikke det at unger synes det er godt. Det går fint an at barna får i seg viktige næringsstoffer på tross av at de er kresne. Det er mulig å lage en liste av hva barnet liker og stort sett holde seg til det. Men oppmuntre de til å spise det man har til middag også.

[LukaFrost]

Jeg har heller ikke barn og er ikke tilhenger av å tvinge maten i barna. Jeg har fortsat ten tendens til å ikke lklare å spise opp maten. Det ligger som regel litt igjen på tallerkenen. Ingen krise. Da jeg var liten gav vi bare restene til katten, så slapp vi å kaste det.

I løpet av oppveksten laga mamma alternativ middag om de hadde noe jeg ikke likte. Alternativt kunne jeg spise knekkebrød eller brøskive. I mange år var jeg ikke begeistra for brødskiver. Derfor er jeg mer eller mindre oppfostra på knekkebrød med brunost.

I min familie har vi forskjellig smak når det gjelder mat og det gjelder foreldrene mine også. Jeg var kresen som barn, men nå er jeg den som tester nye ting. Liker utenlandsk og krydra mat.

Det at man ikke liker det ene eller andre tror jeg kan ha med konsistensen på mat også, ikke bare smak. Jeg liker ikke kokte gulrøtter noe særlig, men wokede gulrøtter kan jeg spise. Tomat er heller ikke noe særlig når den er for bløt. Jeg elsker potetball, men mange jeg kjenner rynker på nesa av den grå massive klumpen.

[Gjest nimbus]

Jeg synes faktisk det er helt fryktelig å tvangsfore barn, det kan føre til store spiseproblemer.

Jeg kaster opp hvis jeg blir tvunget til å spise/smake mat jeg ikke liker. Moren til en venninne "tvang" meg til å smake en bit kjøttpudding en gang, og jeg ville prøve å være høflig, og endte opp med å kaste opp ved middagsbordet. Det er vel strengt tatt en større fornærmelse mot kokken enn å si nei takk, jeg er ikke så begeistret for xxx. Jeg dro aldri mer på besøk dit...

Det finnes dessuten en mellomting mellom det å tvinge barnet til å spise opp, og det å servere is/annen mat når de ikke liker det de får. Vil man ikke ha maten kan man la være å spise, er man sulten nok spiser man sikkert uansett. Sultne barn i Afrika ville sikkert ikke klaget over at leverpostei smaker vondt... Men har aldri hørt om et barn som har sultet i hel hvis de hadde tilgang på mat. Selv om de er tynne, og ribbebena synes. Dert er helt naturlig for mange barn! Hvis de har magre kinn og er bleke kan man jo snakke med en lege, men en unge som i utgangspunktet er frisk sulter seg ikke i hel på trass. Om de hopper over middagen kan de vel bare spise en ekstra brødskive til kvelds eller noe...