Tvinger dere barna til å spise?

[Gjest Piper]

Jeg tvinger barna mine å spise frokost, for jeg anser det som et viktig måltid. Hadde minsten fått lov til å bestemme ville det ikke blitt frokost. Men jeg tvinger de ikke til å spise alt som står på bordet, ei heller må de spise opp. Men de må spise mat, for å si det sånn. Og det inkluderer middag, men av og til er jeg så snill og lager en ekstra middag når jeg vet at de ikke liker det jeg vil ha.

Endret 10. september 2007 av Piper

[Gjest Jenna88]

Og det er greit, som et ledd i behandlingen.

Men hvis en leser fagbøker om spiseforstyrrelser, ser en tydelig at barn i familier som har blitt tvunget til å spise opp maten til tross for at de har nådd metthetsgrensa for lenge siden har lettere for å utvikle spiseforstyrrelser. Gjerne kombinert med "uhyggelig" og konfliktfylt atmosfære ved middagsbordet.

Jeg mener selvfølgelig ikke at det skal unnskylde barnet 100%, men jeg mener det blir feil å kjøre altfor strenge rammer på det området. Jeg kommer nok ikke til å lage spesialmat til barna mine, (kun unntaksvis som f.eks hvis de voksne spiser litt sær mat som f.eks reker), det er ingen vits i å oppfordre dem til å velge bor de rettene som tilbys og erstatte dem med retter som frister mer.

Men å tvinge dem til å spise opp maten til tross for at de er mett, kunne ikke falt meg inn. Jeg hadde en barnehagetante som forsøkte den taktikken på meg, og den fungerte ikke spesielt godt, for å si det sånn. Har i senere år lurt på om det kanskje har bidratt til det problematiske forholdet jeg hadde til mat for noen år tilbake.

Men som sagt tidligere: å tvinge i barn mat tror jeg kun man bør gjøre i helt spesielle tilfeller (jeg vet feks noen med en jente med spiseforstyrrelser som har blitt anbefalt at hun skal få beskjed om å ikke kunne gå fra bordet før hun har spist en minimumsmengde med mat).

Endret 10. september 2007 av Jenna88

[Lizzee]

Mine barn tvinges ikke til å spise noe - men de oppfordres til å smake. Den yngste elsker makrell i tomat og den eldste syntes det så ekkelt ut men jeg sa at han kunne jo smake. Etter en bit var det rett ut for å spy.... Det samme skjer når han får tomat i munnen. Men tomatsaus og suppe går greit.

Jeg ser ingen grunn til å tvinge i barnet noe som beviselig byr dem i mot. Dette kommer til å jevne seg ut etterhvert. Jeg har flere ganger opplevd at noe barna ikke likte for noen år siden, det spiser de med glede nå.

Selvfølgelig er det ikke ok å la barn bare spise brød med bringebær-syltetøy... Selv tror jeg mest på at man må spise av det som blir servert. Er det da slik at man da bare vil ha poteter og saus - ja da får man få det. Etterhvert smaker man - og oppdager at man liker mer. Og som foreldre må man oppfordre og insistere på at det smakes . Som jeg sier til mine barn: Det kan skje to ting; 1) du liker det 2) du liker det ikke. Men du får ikke lov til å si at du ikke liker før jeg har sett at du har smakt! Det viktigste er vel at man ikke lager noe ekstra til det kresne barnet?

I tillegg er jeg helt i mot det at man må spise opp alt på tallerkenen. Her går det nok litt på alder - man kan ikke la et barn på 6 år få ansvar for hvor mye det kanskje orker å spise..... Og straff iform av å spise seg altfor mett fordi man har forsynt seg med øynene og ikke med magen!

Min ene sønn har slitt med overvekt... Vi har hatt motsatt problem, han ville ha mer mat når han egentlig burde være forsynt. Og vi har vært hjemme hos velmenende besteforeldre som også mente at han burde spise opp alt på tallerkenen, dvs. oppfordre gutten til å spise mer enn hva han burde. Det blir jo også feil! Man skal være litt forsiktige her... Mat bør ikke bli noe som forbindes med tvang. For noen kan dette desverre føre til vektproblem.

[aline]

Vi lærte som små, kan ikke huske noen grusomt urettferdig tvang, men jeg husker at vi lærte at om vi selv forsyner oss, så spiser vi opp det vi har tatt på tallerkenen!

Det synes jeg er en fin regel, også det at man ikke bare får lov til å spise kyllingen og la grønnsakene ligge, det er noenting som er viktige selv om ikke barn skjønner det, og det er mye barn må læres.

Hva jeg kommer til å gjøre når/om jeg får barn selv, skal jeg ikke si for skråsikkert, men jeg håper at jeg klarer å gjennomføre mye av de samme reglene jeg husker hjemmefra.

Det å ikke sløse, at å kaste mat faktisk ikke er ok, så forsyne seg heller flere ganger en å ta for mye på fordi det ser så godt ut.

Og det at man ikke bare kan spise det man synes er best, trenger ikke tvinge i seg ting man ikke liker, smake på ja, og spise også de sunne grønnsakene.

Jeg likte ikke grønnsaker særlig, men jeg fikk ikke lov til å vokse opp uten dem, som jeg nok ville valgt om jeg fikk bestemme selv. LIkte heller ikke lever eller blodpølse, men har spist det likevel, fordi det var det som VAR middag den dagen. Nå spiser jeg aldri lever eller blodpølse, men jeg hadde ikke vondt av å ihvertfall smake før jeg bestemte at jeg ikke ville ha.

Har man barn som spiser alt, er det jo ikke særlig problem, men får man derimot barn som er småspist og vanskeligere i kostholdet, så blir nok ting noe helt annet.

[Lizzee]

Vi lærte som små, kan ikke huske noen grusomt urettferdig tvang, men jeg husker at vi lærte at om vi selv forsyner oss, så spiser vi opp det vi har tatt på tallerkenen!

Det synes jeg er en fin regel, også det at man ikke bare får lov til å spise kyllingen og la grønnsakene ligge, det er noenting som er viktige selv om ikke barn skjønner det, og det er mye barn må læres.

............

Jeg er enig med deg i ganske mye her.

Men når barn skal forsyne seg selv - så må de ofte få veiledning i hva og hvor mye. Ellers forsyner de seg kun med det de liker (aller best). Det er mange barn som ikke er all verdens glad i alle grønnsaker, mine egne inkudert. Jeg pleier å si at de får ikke mer mat (av det gode) om de ikke har spist opp det som er igjen på tallerkenen (=grønnsaker).

Samtidig må man ha litt forståelse for at det er enkelte grønnsaker og typer fisk f.eks. som noen (både barn og voksen) ikke liker. Jeg prøver å tenke på næringsinnhold og kjøper deretter det jeg vet at min familie liker. Jeg gidder ikke kjøpe noe jeg vet at de må tvinge i seg når jeg vet at det finnes like gode alternativer som blir spist!

[Gjest Eir]

Å spise bare poteter og saus når man ikke liker kjøttkaker er forsåvidt greit. Men ikke å bare spise kjøttkaker, ihvertfall ikke å spise seg mett på bare kjøttkaker. Igjen, det har jeg ikke råd til.

Jeg ser ikke helt logikken i at det bare er lov å mislike den dyre maten. Liker ikke barna poteter bør man forsøke å erstatte det med noe annet, og det trenger ikke å koste mere.

Jeg synes ikke man skal tvinge barn til å spise mat, men at det er ok å ha en regel som sier at alle skal smake en liten bit, før de sier at de ikke liker. Og når det gjedler størrelsen på porsonene kan man godt oppfordre til å ta mindre, uten å tvinge dem til å spise opp. Det hender da at man feilberegner mengden mat også, uten at man trenger å lage noe bråk rundt det.

[Lizzee]

Jeg ser ikke helt logikken i at det bare er lov å mislike den dyre maten. Liker ikke barna poteter bør man forsøke å erstatte det med noe annet, og det trenger ikke å koste mere.

Jeg synes ikke man skal tvinge barn til å spise mat, men at det er ok å ha en regel som sier at alle skal smake en liten bit, før de sier at de ikke liker. Og når det gjedler størrelsen på porsonene kan man godt oppfordre til å ta mindre, uten å tvinge dem til å spise opp. Det hender da at man feilberegner mengden mat også, uten at man trenger å lage noe bråk rundt det.

Riktig!! Og det går an å kjøpe og lage sunn, god mat som man vet at alle liker. Det er vel det at barna får i seg næringsrik kost som er viktigst - ikke at de må spise alt? Og det er lov til å smake og si at man ikke liker. Før eller siden spiser de både snegler og artisjokker - er det da så farlig at de ikke spiser spinat og makrell nå?

[Helen]

Før mente jeg at ungene skulle spise opp maten sin, basta bom. Men i årenes løp så har jeg innsett at det er feil.

Min sønn og stedatter liker ikke grønnskaker, etter å ha prøvd å få de til å spise grønnsaker i manger år har jeg gitt opp. Nå får de spise det de vil ha/liker til de blir mette og ferdig med det (de spiser poteter).

Med minstemann har jeg motsatt problem, han liker (nesten) alt. Det eneste jeg vet han ikke liker er ris og risengrynsgrøt, det klarer han bare ikke. Men ellers eier han ikke magemål uansett hva vi har til middag.

Han har blitt veldig overvektig så jeg er nødt til å begrense maten hans, han er 7 år og spiser mer enn faren sin

Min datter på 15 år var også litt slik at hun ikke likte forskjellige ting, men der har hun forandret seg. Nå spiser hun det meste.

Jeg har også prøvd det jeg kan ved å få i den eldste sønnen min frukt, eneste frukten han spiser er banan. Jeg klarer ikke å fatte og begripe at han ikke vil smake på noen annen frukt, han likte det da han var liten. Han er nå 11 år og nekter plent å smake på frukt.

[Gjest Gjest]

Jeg er 20 og har naturligvis ikke noen barn.

bra sagt

[aline]

Jeg er enig med deg i ganske mye her.

Men når barn skal forsyne seg selv - så må de ofte få veiledning i hva og hvor mye. Ellers forsyner de seg kun med det de liker (aller best). Det er mange barn som ikke er all verdens glad i alle grønnsaker, mine egne inkudert. Jeg pleier å si at de får ikke mer mat (av det gode) om de ikke har spist opp det som er igjen på tallerkenen (=grønnsaker).

Samtidig må man ha litt forståelse for at det er enkelte grønnsaker og typer fisk f.eks. som noen (både barn og voksen) ikke liker. Jeg prøver å tenke på næringsinnhold og kjøper deretter det jeg vet at min familie liker. Jeg gidder ikke kjøpe noe jeg vet at de må tvinge i seg når jeg vet at det finnes like gode alternativer som blir spist!

Jeg er igrunnen helt enig jeg, man må veilede barn også når de lærer å forsyne seg selv. Vi fikk heller ikke lov til å bare forsyne oss med det vi likte og la grønnsakene være, litt måtte vi forsyne oss av grønt også, og spise det opp.

Og klart, noe liker man absolutt ikke, det synes jeg ikke man må spise, men det meste av grønnsaker var slik at jeg ikke brakk meg eller syntes det var fælt å spise, det var bare ikke det jeg foretrakk.

De få tingene jeg virkelig ikke likte, og dermed virkelig slet med å klare å svelge, måtte jeg stort sett prøve en bitteliten bit av også slippe resten.

Husker at jeg alltid har slitt med rømmegrøt, det er så det vokser i munnen min og det vil virkelig ikke ned uten at det helst vil opp igjen så fort som mulig... mamma lagde det aldri, takk og lov, men på div arrangementer ble vi servert det, da måtte jeg prøve, etter en skje og nærmest brekninger, fikk jeg slippe.

Synes ikke man skal tvinge noen når de faktisk prøver men virkelig ikke liker det, men man skal lære seg å prøve, det synes jeg er viktig.

[Gjest Loni]

Mht å måtte smake på alt - gjelder dette ved hvert måltid? Hvis ungen f eks ikke liker blomkål og må smake på en bit til middag , må h*n smake på en bit neste gang dere har blomkål også? F eks uka etter? Dette synes jeg i tilfelle blir veldig tullete og tyrannisk. La ungene glede seg og ikke grue seg til middagen.

[Gjest allium]

Riktig!! Og det går an å kjøpe og lage sunn, god mat som man vet at alle liker.

Nei, det går ikke an hjemme hos oss. Ikke hvis du skal legge til "variert".

Og som de aller fleste svarer: Det lages ikke spesialmat til den som ikke liker.

Jeg trenger forøvrig ingen meldinger om at "det er bare å introdusere dem for mye forskjellig tidlig og ikke tro at barn bare liker pølser og pizza". Det er ikke det. Jeg har gjort det. Ett av barna er bare ekstremt sær, og egentlig ikke på den vanlige barne-måten.

[aline]

Mht å måtte smake på alt - gjelder dette ved hvert måltid? Hvis ungen f eks ikke liker blomkål og må smake på en bit til middag , må h*n smake på en bit neste gang dere har blomkål også? F eks uka etter? Dette synes jeg i tilfelle blir veldig tullete og tyrannisk. La ungene glede seg og ikke grue seg til middagen.

nei, jeg synes ikke man må smake på ting hver gang det blir servert, men en gang i blant, så kan man godt ta en smakebit av noe man en gang før ikke likte. Både smak og tilbereding kan gjøre at en ting man ikke liker en gang, kan være kjempegodt neste gang.

Og det er jo ikke for å være ond eller tvinge barna til noe fælt og grusomt, men rett og slett for å lære dem til å være åpen og villig til å i det minste smake på ting, ikke hver gang, men ihvertfal en gang og gjerne en gang til om man får servert det igjen etter lang tid.

Jeg likte ikke paprika når jeg var liten, trengte ikke prøve det hver gang det ble servert, men jeg ble oppfordret til å prøve en gang i blant. Plutselig, som voksen, smakte jeg igjen (fordi jeg har lært at det er greit å smake på ting en gang i blant, selv om jeg tidligere ikke har likt det) flere ganger, plutselig en dag likte jeg det.

Nå synes jeg det er kjempegodt og kan sitte å spise det uten noe annet til, og jeg likte det virkelig ikke før, klarte ikke smaken.

det å være åpen for å prøve ting, å ikke si "nei, det liker jeg ikke!!" bastant fordi man smakte det en gang når man var ti, er ikke noe jeg vil oppdra barna mine til. Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg selv ikke ble oppdratt til å få lov tl det.

[Gjest =tentacle=]

Jeg har ikke barn enda, men mat og måltider har man likevel meninger om siden man har vært barn.

Jeg vil ikke gjøre mat til en lydighetsøvelse. Spiser poden det meste, må h*n tåle at det av og til ikke er fristende å spise hele måltidet. Er det et veldig matvegrende barn, vil jeg ikke la det vokse opp på bare brødskiver, men prøve å tilby de grønnsakene som vekker minst avsky, f.eks. Jeg vil ikke ha småspising, så avslutter barnet måltidet må det vente til neste måltid for mer mat.

Eventuell erstatningsmat skal ikke være mer spennende enn alternativet, f.eks synes jeg det er greit å varme fiskeboller hvis resten skal spise bacalao, selv om det er pølser barnet har lyst på.

Til festmat kan også barnet ha et festmatalternativ om de andres mat er på absolutt-nei-listen.

Man bør prøve så godt man kan å skille mellom virkelige aversjoner mot mattyper og bare manglende lyst på ting man ikke liker godt. Begge deler finner vi igjen hos oss selv, men vi fremstår ikke som kresne og utakknemlige fordi vi legger opp menyen etter vår egen gane. Den muligheten har ikke barn.

[Gjest Elastica]

Jeg savner at man av og til utfordrer barn litt ekstra når det gjelder å spise matvarer de i utgangspunktet ikke har lyst på.

Da mener jeg ikke at man skal tvinge dem, men oppfordre til å smake nye ting. Og også som aline sier at man skal fortsette med å tilby akkurat den matvaren. Inntrykket mitt er at mange foreldre godtar at ungene sier at de ikke liker en matvare, uten at de engang har smakt den. Likeledes er inntrykket mitt at barn idag mener det er en menneskerett å spise kun dersom det er livretten som serveres. Jeg prøver å få ungene mine til å forstå at det fint går an å ta mat i munnen og svelge også dersom det ikke er yndlingsmiddagen. Det er faktisk ikke fest hver dag.

Hva kommer det for eksempel av at en del unger ikke spiser enkelte typer pinne-is? Det er kun tillært særhet, tror jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg savner at man av og til utfordrer barn litt ekstra når det gjelder å spise matvarer de i utgangspunktet ikke har lyst på.

Da mener jeg ikke at man skal tvinge dem, men oppfordre til å smake nye ting. Og også som aline sier at man skal fortsette med å tilby akkurat den matvaren. Inntrykket mitt er at mange foreldre godtar at ungene sier at de ikke liker en matvare, uten at de engang har smakt den. Likeledes er inntrykket mitt at barn idag mener det er en menneskerett å spise kun dersom det er livretten som serveres. Jeg prøver å få ungene mine til å forstå at det fint går an å ta mat i munnen og svelge også dersom det ikke er yndlingsmiddagen. Det er faktisk ikke fest hver dag.

Hva kommer det for eksempel av at en del unger ikke spiser enkelte typer pinne-is? Det er kun tillært særhet, tror jeg.

jeg er helt enig med deg om at man ikke trenger å få livretten hver dag, og at man bør prøve seg på nye smaker. MEN, husk at unger er så forskjellig, noen er seige som fy. og noen av oss har unger med en historie knyttet til mat helt fra fødestua(ammeproblemer og underernæring), da styrer man kanskje ekstra med mat også. jeg mener, har du en syltynn unge, så må man kjøre på med det man vet at barnet spiser.

pinne-is... jeg tror vi er vanedyr jeg! jeg går for creme'de'light og en som jeg har glemt navnet på. mens datteren min veksler på kroneis og sandwich. tar i mot all is ellers assa. men det var kanskje ikke det du mente.

[Gjest Mayamor]

På kokkeskolen lærte vi at der var smakeplikt, men ikke spiseplikt.

Men da var vi hormonelle tenåringer med en interesse for mat...

Våre barn forsyner seg av det som står på bordet, ingen annen mat blir tilbudt som erstatning. Vannmuggen er full og en kan fint drikke seg midlertidig mett. Så får det være opp til barna å forsyne seg med neste måltid. Småspising i mellom er ikke tillatt. Jeg tvinger barna til å smake på ting, men ikke til å spise noe. Det de har tatt oppå tallerkenen må de spise opp, men jeg lager ikke et helvete av det dersom det ligger litt igjen. De vet selv hvor grensen går.

Våre barn er veldig forskjellige i matveien:

* en spiser variert og liker mye forskjellig mat

* en er mer skeptisk, men likevell grei i matveien

* en vil bare ha nugatti, pannekaker, taco, hotdog og annen junk; og lager kvalme med nesten hvert eneste måltid (men innrømmer ofte at det var ikke så verst etter noen minutters kvalme eller går fra bordet sulten)

* en er lik den sistnevnte, bare han syter ikke men spiser som en fugl

* minstemann lar seg påvirke av de eldre: så da spørs det hvem som helten akkurat da om han smaker på alt eller er trassig...

Vi har variert kost, barna får ønske seg retter/pålegg/brødsorter etc. Men pannekaker/hotdog/junk har vi bare innimellom. Nugatti er forbeholdt lørdags frokosten. Et av våre barn er tynn, 3 av barna normalvektig og en er overvektig. Derfor må vi begrense usunn mat og holde oss i aktivitet.

[Gjest Elastica]

jeg er helt enig med deg om at man ikke trenger å få livretten hver dag, og at man bør prøve seg på nye smaker. MEN, husk at unger er så forskjellig, noen er seige som fy. og noen av oss har unger med en historie knyttet til mat helt fra fødestua(ammeproblemer og underernæring), da styrer man kanskje ekstra med mat også. jeg mener, har du en syltynn unge, så må man kjøre på med det man vet at barnet spiser.

pinne-is... jeg tror vi er vanedyr jeg! jeg går for creme'de'light og en som jeg har glemt navnet på. mens datteren min veksler på kroneis og sandwich. tar i mot all is ellers assa. men det var kanskje ikke det du mente.

Selvfølgelig er unger forskjellige. Jeg har selv en i hver leir. Den ene spiser stort sett alt - og hvis han får velge selv står torskehode på menyen. Dette er introdusert for ham av bestemoren, og eventyrlysten som han er smakte han, og likte det til alt overmål!

Den andre sier ofte at han ikke liker. Heldigvis er det nok å minne ham på at det kan hende han liker det likvel, siden han ofte har erfart det tidligere.

Det jeg ikke forstår er typen "liker boller og rosiner, men ikke boller med rosiner". I slike situasjoner synes jeg det er tull å lære ungene at det er greit å plukke i maten.

[Gjest imli]

Jeg tror noe av det unger påstår de ikke liker, er tillært særhet. Hvor lærer de feks at de ikke liker fisk, ikke liker grønnsaker, ikke liker frukt osv? I barnehagen? Jeg tror unger kan påvirke hverandre mye her.

Selvfølgelig har barn litt annen smak enn voksne, smaksløkene er vel ikke fullt utvikla. Men jeg mener like fullt at hvis et normalt barn aldri har fått høre at fisk er æsj, så vil ikke han/hun synes det er æsj hvis de får det servert på en ok måte (uten masse bein osv). Samme gjelder med mye annen mat.

Kjenner jeg blir sint på de foreldrene som fostrer opp barna på loff med nugatti, pølser og pizza.

[Daria]

Jeg tror noe av det unger påstår de ikke liker, er tillært særhet. Hvor lærer de feks at de ikke liker fisk, ikke liker grønnsaker, ikke liker frukt osv? I barnehagen? Jeg tror unger kan påvirke hverandre mye her.

Det tror jeg også -husker fra jeg var liten at vi var veldig enige om at fisk var vondt. I praksis syntes jeg egentlig at røkt kolje var veldig godt, fiskeboller og seibiff var godt og de fleste typer fisk smakte egentlig helt greit (selv om kokt torsk aldri var noen højdare...), men "offisielt" og utad var all fisk vond. Det er jo ikke sånn at all fisk, alle grønnsaker eller all frukt har samme smak og samme konsistens, så jeg tror absolutt en del er tillærte "gruppeoppfatninger".