Psykolog, prest, sosionom?

[Gjest Kronisk syk]

Jeg er kronisk syk. Jeg har vært syk hele livet. Å være syk er ikke bare lett. En ting er sykdommen i seg selv, men i kjølvannet av sykdommen kommer masse annet. Å ikke klare å jobbe, lav selvfølelse, stigmatisering, sosial angst osv er en del av pakka. I hvert fall for min del. Jeg føler at jeg trenger å bearbeide tankene og følelsene mine om det å være syk, det å ikke mestre, det å møte folk og det å være et helt menneske på tross av sykdom. For noen år siden fikk jeg angst og depresjon. Jeg ble henvist til psykolog. Han jeg kom til er den eneste i kommunen som ikke har år med ventetid. Men han "kastet meg ut". Dvs han sa at jeg ikke hadde noe hos han å gjøre, og at problemene mine dreide seg om det at jeg er syk. Det har han jo rett i, men det betyr ikke at jeg ikke trenger hjelp. At man er fysisk syk betyr ikke at man ikke kan ha psykiske problemer knyttet til sykdommen.

Jeg har kommet meg veldig psykisk etter den perioden for noen år siden, men jeg føler fortsatt at jeg har sosial angst, negative tanker om meg selv og en del ting jeg føler jeg trenger hjelp til å få bearbeidet. Men hvem skal jeg prate med? Jeg trenger å prate med noen om det å være syk, det å være uføretrygdet, det å møte mennesker som tror at alle kan jobbe, det å forholde seg til meg selv. Jeg har en flott lege, men jeg føler at jeg er så mye hos han som det er at jeg vet ikke om jeg vil "plage" han med det å bare prate også. Jeg kjenner han som er sykehusprest ved det psykiatriske sykehuset i kommunen, og han kjenner til mitt sykdomsbilde, i hvert fall delvis. Men kan jeg bare bestille en time hos han? Jeg er jo ikke dødssyk, så det blir kanskje litt feil? Hvem skal jeg prate med da? Jeg føler at jeg trenger å prate med noen som har erfaring/kompetanse på det å være funksjonshemmet/kronisk syk, men hvem skal det være?

[Gjest Mea Culpa]

Du kan jo snakke med sykhuspresten og spørre hva han syns? Ellers så finnes det jo mange støtteforeninger for mennesker med diverse sykdommer, kan det være en mulighet?

Håper du finner noen som kan hjelpe deg.

[Gjest Kronisk syk]

Du kan jo snakke med sykhuspresten og spørre hva han syns? Ellers så finnes det jo mange støtteforeninger for mennesker med diverse sykdommer, kan det være en mulighet?

Håper du finner noen som kan hjelpe deg.

Ja, jeg kan kanskje snakke med sykehuspresten så kan han hjelpe meg videre eventuelt. Takk for svar. Jeg vet det finner hundreogørten pasientorganisasjoner, men det som feiler meg er så sammensatt og komplisert at jeg måtte eventuelt meldt meg inn i 10-15 foreninger. Jeg er med i en, men den dekker bare en bitteliten del av bildet.

[Rainbow Brite]

Kom deg til en annen psykolog du! Hørtes veldig rart ut, måten han forrige kastet deg ut på. Sånn skal ikke skje. Det er klart det er tøft psykisk å slite med kronisk sykdom! Tøff er du!

Gå til en privat psykolog like godt, det er ikke så fryktelig dyrt som alle skal ha det til, og dessuten er du jo den viktigste investeringen du kan gjøre for deg selv!

[Gjest Kronisk syk]

Kom deg til en annen psykolog du! Hørtes veldig rart ut, måten han forrige kastet deg ut på. Sånn skal ikke skje. Det er klart det er tøft psykisk å slite med kronisk sykdom! Tøff er du!

Gå til en privat psykolog like godt, det er ikke så fryktelig dyrt som alle skal ha det til, og dessuten er du jo den viktigste investeringen du kan gjøre for deg selv!

Takk for svar og fine ord. Ja, jeg følte at han forrige bagataliserte problemene mine og ikke tok meg på alvor.

[fuerza]

Jeg tror du ville ha tjent av å hatt en samtale alle de nevnte: sosionom, psykolog og prest. disse kan hjelpe deg bearbeide ulike aspekter ved sykdommen din.

En (god) psykolog vil kunne hjelpe deg med å bearbeide tankene som bygger seg opp. Sammen går dere i dybden og setter ord på følelser og hendelser som kverner i hodet ditt. Dette er viktig. Å ikke gå å bære på alt alene.

En prest vil være god å snakke med for å snakke med noen med mye empati og som gjerne vil prøve å forstå hva du gjennomgår. Det kan være en mer en personlig samtale hvor du snakker, og presten lytter, uten å analysere, bagatellisere eller overkjøre deg.

Sosionomen vil i tillegg til å lytte til deg finne ut hvilke hindrer du har i hverdagen, og sammen med deg snakke om dette, og prøve å finne en løsning. I tillegg kan det være du har krav på mer enn du selv vet, dette vil en sosionom kunne fortelle deg mer om.

Å være kronisk syk er en tung bør å bære, det finnes mange mennesker som er der for å lette din hverdag. Hvis jeg hadde vært deg ville jeg snakket med så mange av dem som mulig.

Håper du møter på flinke folk som brenner for jobben sin, og å hjelpe mennesker med en vanskelig livssituasjon. Håper ting ordner seg for deg.

[Gjest Kronisk syk]

Jeg tror du ville ha tjent av å hatt en samtale alle de nevnte: sosionom, psykolog og prest. disse kan hjelpe deg bearbeide ulike aspekter ved sykdommen din.

En (god) psykolog vil kunne hjelpe deg med å bearbeide tankene som bygger seg opp. Sammen går dere i dybden og setter ord på følelser og hendelser som kverner i hodet ditt. Dette er viktig. Å ikke gå å bære på alt alene.

En prest vil være god å snakke med for å snakke med noen med mye empati og som gjerne vil prøve å forstå hva du gjennomgår. Det kan være en mer en personlig samtale hvor du snakker, og presten lytter, uten å analysere, bagatellisere eller overkjøre deg.

Sosionomen vil i tillegg til å lytte til deg finne ut hvilke hindrer du har i hverdagen, og sammen med deg snakke om dette, og prøve å finne en løsning. I tillegg kan det være du har krav på mer enn du selv vet, dette vil en sosionom kunne fortelle deg mer om.

Å være kronisk syk er en tung bør å bære, det finnes mange mennesker som er der for å lette din hverdag. Hvis jeg hadde vært deg ville jeg snakket med så mange av dem som mulig.

Håper du møter på flinke folk som brenner for jobben sin, og å hjelpe mennesker med en vanskelig livssituasjon. Håper ting ordner seg for deg.

Ja, dette høres lurt ut. Jeg har allerede fått masse hjelp fra sosionomen på sykehuset. Jeg vet at det finnes folk som tar meg på alvor, jeg må bare finne de og tørre å ta kontakt. Jeg er så redd for å være til bry og føler liksom at det må ha skjedd noe veldig spesielt for at jeg skal be om hjelp.

[Gjest nemi73]

Det er mange som vil ta deg på alvor, veldig merkelig at ikke psykologen forstod at du trengte hjelp. Er kanskje en av grunnene at han hadde ledig kapasitet!

Jeg har selv vært i kontakt med flere mennesker som har vært /er kronisk syke, og mye av det du beskriver er samme type tanker som de sliter med.

Når du er innlagt på sykehus kan du kanskje be om å få snakke med en psykolog? Så kan han veilede deg videre til den hjelpen du har behov for? Hva med samtalegrupper for kronisk syke? Jeg er helt sikker på at det er andre enn deg som vil ha nytte av å dele tanker og utfordringer som man kan møte i hverdagen.

Det er tragiskt at helse norge ikke har tid eller kapasitet til å følge opp kronisk/alvorlig syke, det burde ha vært et oppfølgings program på sykehus er min mening.

Uansett, så ønsker jeg deg lykke til. Håper du finner den hjelpen du har behov for

[Gjest eliiiiiiiin]

Jeg er kronisk syk. Jeg har vært syk hele livet. Å være syk er ikke bare lett. En ting er sykdommen i seg selv, men i kjølvannet av sykdommen kommer masse annet. Å ikke klare å jobbe, lav selvfølelse, stigmatisering, sosial angst osv er en del av pakka. I hvert fall for min del. Jeg føler at jeg trenger å bearbeide tankene og følelsene mine om det å være syk, det å ikke mestre, det å møte folk og det å være et helt menneske på tross av sykdom. For noen år siden fikk jeg angst og depresjon. Jeg ble henvist til psykolog. Han jeg kom til er den eneste i kommunen som ikke har år med ventetid. Men han "kastet meg ut". Dvs han sa at jeg ikke hadde noe hos han å gjøre, og at problemene mine dreide seg om det at jeg er syk. Det har han jo rett i, men det betyr ikke at jeg ikke trenger hjelp. At man er fysisk syk betyr ikke at man ikke kan ha psykiske problemer knyttet til sykdommen.

Jeg har kommet meg veldig psykisk etter den perioden for noen år siden, men jeg føler fortsatt at jeg har sosial angst, negative tanker om meg selv og en del ting jeg føler jeg trenger hjelp til å få bearbeidet. Men hvem skal jeg prate med? Jeg trenger å prate med noen om det å være syk, det å være uføretrygdet, det å møte mennesker som tror at alle kan jobbe, det å forholde seg til meg selv. Jeg har en flott lege, men jeg føler at jeg er så mye hos han som det er at jeg vet ikke om jeg vil "plage" han med det å bare prate også. Jeg kjenner han som er sykehusprest ved det psykiatriske sykehuset i kommunen, og han kjenner til mitt sykdomsbilde, i hvert fall delvis. Men kan jeg bare bestille en time hos han? Jeg er jo ikke dødssyk, så det blir kanskje litt feil? Hvem skal jeg prate med da? Jeg føler at jeg trenger å prate med noen som har erfaring/kompetanse på det å være funksjonshemmet/kronisk syk, men hvem skal det være?

[Rainbow Brite]

Jeg tror du ville ha tjent av å hatt en samtale alle de nevnte: sosionom, psykolog og prest. disse kan hjelpe deg bearbeide ulike aspekter ved sykdommen din.

En (god) psykolog vil kunne hjelpe deg med å bearbeide tankene som bygger seg opp. Sammen går dere i dybden og setter ord på følelser og hendelser som kverner i hodet ditt. Dette er viktig. Å ikke gå å bære på alt alene.

En prest vil være god å snakke med for å snakke med noen med mye empati og som gjerne vil prøve å forstå hva du gjennomgår. Det kan være en mer en personlig samtale hvor du snakker, og presten lytter, uten å analysere, bagatellisere eller overkjøre deg.

Sosionomen vil i tillegg til å lytte til deg finne ut hvilke hindrer du har i hverdagen, og sammen med deg snakke om dette, og prøve å finne en løsning. I tillegg kan det være du har krav på mer enn du selv vet, dette vil en sosionom kunne fortelle deg mer om.

Å være kronisk syk er en tung bør å bære, det finnes mange mennesker som er der for å lette din hverdag. Hvis jeg hadde vært deg ville jeg snakket med så mange av dem som mulig.

Håper du møter på flinke folk som brenner for jobben sin, og å hjelpe mennesker med en vanskelig livssituasjon. Håper ting ordner seg for deg.

De skillene du har gjort mellom psykologer, prester og sosionomer synes jeg er ganske kunstige, og til og med uriktige flere steder. Jeg synes ikke det er noen vits i å gå inn på en diskusjon om dette her, men ville likevel nevne det, så folk ikke blir "feillærte". Ellers synes jeg det var et fint innlegg du hadde skrevet!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns det høres veldig merkelig ut at psykologen ikke mente det var viktig nok. Hvis du ikke har gitt opp motet, syns jeg du burde prøve en annen psykolog. En psykolog bør vite at det å leve med fysisk sykdom ikke er lett.

[fuerza]

De skillene du har gjort mellom psykologer, prester og sosionomer synes jeg er ganske kunstige, og til og med uriktige flere steder. Jeg synes ikke det er noen vits i å gå inn på en diskusjon om dette her, men ville likevel nevne det, så folk ikke blir "feillærte". Ellers synes jeg det var et fint innlegg du hadde skrevet!

å? Jeg mener dette er yrker som på mange måter glir inn i hverandre, med ulike gråsoner. I innlegget fremlegger jeg yrkene litt mer svart/hvitt. Men jeg kan ikke helt se hvor jeg har skrevet noe uriktig?

Ikke meningen å skape diskusjon rundt dette eller spore av tråden.. men jeg ble natuligvis nysgjerrig på hvilke av disse yrkene jeg har mistolket?

[Rainbow Brite]

å? Jeg mener dette er yrker som på mange måter glir inn i hverandre, med ulike gråsoner. I innlegget fremlegger jeg yrkene litt mer svart/hvitt. Men jeg kan ikke helt se hvor jeg har skrevet noe uriktig?

Ikke meningen å skape diskusjon rundt dette eller spore av tråden.. men jeg ble natuligvis nysgjerrig på hvilke av disse yrkene jeg har mistolket?

Kan være jeg har misforstått innlegget ditt, men når du skriver;

En prest vil være god å snakke med for å snakke med noen med mye empati og som gjerne vil prøve å forstå hva du gjennomgår. Det kan være en mer en personlig samtale hvor du snakker, og presten lytter, uten å analysere, bagatellisere eller overkjøre deg.

leser jeg det som at: Der en psykolog analyserer/bagatelliserer eller overkjører, vil en prest være empatisk og forsøke å forstå hva du gjennomgår. Mulig jeg har lest det feil, i såfall beklager jeg. En (god) psykolog er jo i høyeste grad empatisk og forsøker å forstå hva personen gjennomgår (hvordan skal man ellers kunne komme noen vei?)

Ellers er jo en psykolog en veileder som hjelper mennesker som har det tøft til å finne frem til de løsningene som er gode og varige for hver unike person.

Men jeg er veldig enig i det du sier, at det i stor grad er overlapp, og når alt kommer til alt er det en smaksak hva man velger. Man kan jo alltids forsøke alle alternativene, og se hva man liker best!

Jeg tror nok vi enige, men har ulike måter å uttrykke oss på

TS: Hvordan går det nå? Har du kommet nærmere noen å snakke med?

[Gjest Kronisk syk]

Hei!

Jeg har vært borte en stund og ser dere har skrevet mer siden jeg var her. Takk for alle svar, også diskusjon rundt forskjeller mellom yrkene. Det er greit å se hvordan folk ser på forskjellene.

Jeg har funnet en diakon å prate med. Jeg har ikke hatt noen samtale med denne enda, men vet at h*n er hyggelig.