Gjest Gjest Skrevet 8. september 2007 #1 Skrevet 8. september 2007 Venninna mi kutter seg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! Trenger noen råd! Tror ikke hun har gjort det så lenge...
Gjest StockDama Skrevet 8. september 2007 #2 Skrevet 8. september 2007 er vel ikke så mye du kan gjøre?
Gjest ¤bella¤ Skrevet 8. september 2007 #3 Skrevet 8. september 2007 Det går jo ann å prøve å prate med henne. Fortell henne at du vet hva hun driver med, men pass på å ikke vær anklagende, for hun vil ganske sikkert komme i forsvarsposisjon. Vis at du bryr deg.
Gjest Jenna88 Skrevet 9. september 2007 #4 Skrevet 9. september 2007 Hei. Jeg har selv flere venninner som har slitt med selvskading, så jeg kjenner til problematikken, for å si det sånn. Hva du bør gjøre, kommer for det første an på hvor dypt hun kutter seg. Er det dype sår som trenger behandling ville jeg reagert raskere og mer alvorlig enn dersom det er små risp som nesten ikke vises. Lurer også på hvor gamle du og venninnen din er? Hvis dere er elever på ungdomsskolen, eller ved videregående skole, kan helsesøster være en fin samtalepartner. Er problematikken veldig alvorlig, vil jeg råde deg til å ta kontakt med henne, fortelle at du bekymrer deg for venninna di og be henne ta kontakt med henne og kartlegge problemet. Hvis sårene er mindre, f.eks risp, er det kanskje mer naturlig å begynne med å prate med venninnen din. Har hun fortalt deg at hun skader seg selv? Viser hun tydelig at hun har skadet seg? Hvordan fant du at hun drev på med det? Dersom hun tydelig gir uttrykk for/viser at hun driver med selvskading, er det enklere å snakke med henne enn hvis hun bevisst benekter problematikken og ikke ønsker å snakke. Uansett, synes jeg du bør anbefale henne til å ta kontakt med helsesøster eller fastlege for nærmere samtaler. De fleste som skader seg selv, sliter med indre uro/konflikter, og de kommer ingen vei ved å ikke snakke med noen. Ønsker deg/ dere lykke til. Flott å lese at du bryr deg om venninna di!
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2007 #5 Skrevet 9. september 2007 Vi er 17 år begge to, går 2. klasse på vgs. Fant ut av det bare fordi jeg så det på hånda hennes. Hun skjuler det ikke hele tiden, men her om dagen i en skoletime var det ei venninne av oss som så det og påpekte det og lurte på om hun ville snakke om det. Hun som skader seg sa nei, og hun andre spurte om de kunne snakke om det senere. da sa hun som skader seg ja, og skjulte merkene på hånda med genseren.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2007 #6 Skrevet 9. september 2007 Jeg syntes du sakl ta kontakt med helsesøster på skolen for råd. Du behøver ikke å si noe om hvem det gjelder, men rådføre deg om hva som eventuellt kan gjøres. Deretter kan du snakke med venninda di og høre om hun vil benytte noen av tilbudene som helsesøster har fortalt om. Utenom det er det ikke så mye du kan gjøre desverre. Det er kjempefint at du stiller opp og prøver å hjelpe. Hun trenger å vite at det er noen som bryr seg om henne, og som er glad i henne. Du kan ikke tvinge henne til å snakke om det, men det å vise at du støtter henne er mye hjelp. Du fiikk så mange gode råd over her at jeg slutter av med det.
Gjest Pax Skrevet 9. september 2007 #7 Skrevet 9. september 2007 Jeg gjorde det da jeg var yngre, men var nøye så jeg ikke skulle få arr. Hvis jeg er veldig brun om sommeren, kan man se noen tynne streker, men ellers ikke. For meg var det en riktig ting å gjøre på det tidspunktet, og det hjalp meg gjennom en tung periode, men alle er forskjellige. Men jeg er ganske avslappet der, siden jeg har gjort det selv, kjenner andre som har gjort det, og så mye av det da jeg jobbet på psykiatrisk. Jeg ville fortalt henne om hvordan armen fungerer, hvor lett man kan permanent kan skade seg, i alle fall om man ikke har enkel kjennskap til anatomi, og hvor hemmende arr kan være senere. Så ville jeg sagt at hun gjør selvsagt som hun selv vil, men hvis det er noe hun lurer på, eller trenger hjelp/støtte med noe, var det bare å si fra. Så ville jeg ikke sagt noe mer om det, før hun eventuelt sa noe.
Gjest Jenna88 Skrevet 9. september 2007 #8 Skrevet 9. september 2007 I så fall sier jeg meg enig med Pax; forklar at kutting kan få uvisse konsekvenser, (til tross for at det kanskje ikke er tiltenkt), og gjør henne oppmerksom på at du er der for henne hvis hun trenger noen å snakke med. Du kan jo også tilby deg å følge henne til lege eller helsesøster hvis hun synes det er vanskelig å oppsøke hjelp på egenhånd?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå