Folk som nekter å flytte seg

[Gjest Tweek]

Så lenge jeg kan huske har jeg alltid flyttet meg når det kommer noen imot meg. Noen mente de ikke flyttet seg fordi jeg gikk så vinglete, men da jeg gikk helt rett og blikket festet lenger framme for å "si" at her skal jeg, så flyttet ingen på seg da heller. Folk vil heller krasje i andre enn å flytte seg, er det er som en intern kamp med seg selv om at "hvis jeg flytter meg så taper jeg"? Noen ganger virker det sånn.

Jeg har blitt veldig obs på dette og lagt merke til at omtrent ingen flytter seg for andre medmennesker. Derfor har jeg testet litt rundt faktisk både som gående i full gate, tom gate, syklende i gate med mange gående, og syklende på vei som det er veldig få. Fellesen for alle er at kommer jeg syklende så må jeg svinge unna og jeg må gå rundt, fordi hvis ikke kommer jeg til å sykle på noen eller så dytter dem meg omtrent av veien fordi dem skal jo rett fram.

Eksempel: Jeg går en tur i handlegaten, det spiller ingen rolle om det er få eller mange folk, fordi skal de rett fram så går de rett fram og dulter hardt i meg fordi jeg ikke flyttet på meg. De snur seg ikke etter meg engang men fortsetter den harde ferden videre mot målet og om de dulter borti flere så driter vel de i det.

Jeg sykler på fortau og langt borte ser jeg noen kommer syklende imot meg. Jeg holder min sti og vedkommende flytter seg ikke heller og rett før vi hadde krasjet så sykler jeg unna. Høres dust ut at jeg ikke flyttet meg før, men jeg ville bare teste dette ut. Er det jeg som er en "taper" siden jeg alltid på flytte på meg? Jeg vil ikke si det, men begynner nesten å tro at mange ikke ser meg, for det virker nemlig sånn.

Er du enig? Og er du en flytter?

[Gjest Vampyra]

Jeg har ikke de samme erfaringene som deg, heller motsatt. Og jeg er selv en flytter

[Gjest Vampyra]

eh, hvis flytter betyr at jeg flytter meg for andre da

[Gjest Tweek]

Kanskje vi er så sære her nede

[Gjest Tweek]

Ja, jeg er jo åpenbart en flytter. Jeg har jo ikke noe valg

[Arkana]

Jeg har ikke samme erfaring som deg heller. Tvert i mot synes jeg alle virker så opptatt av å flytte seg at man gjerne flytter seg i samme retning samtidig, slik at det nærmest blir en "dans" før man smiler litt og klarer å koordinere flyttingen.

[Gjest Alou]

Min erfaring fra de stedene jeg har syklet/gått er at folk flytter seg og gir fri vei, men her i Oslo tror tydeligvis alle at de eier fortauene. Jeg kommer på sykkel og det er nok vei til at vi kan møtes, men neida, de står MIDT i veien og bare glor stygt på meg. Jeg blir ildsint, men siden jeg er en så snill person som aldri kunne gjort noe stygt mot noen bare smiler jeg, bremser ned og prøver så godt jeg kan å komme forbi uten at jeg kræsjer i noen.

Hver gang sier jeg til meg selv: "Alou, neste gang bare kjører du på!" Vel, det har ikke skjedd enda, og kjenner jeg meg selv rett, skjer det heller ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg og har tenkt på dette ofte,føler faktisk det er jeg som stadig må flytte meg når jeg møter folk.

Husker en gang,jeg gikk tur m hunden på en brei tursti,det kom ei dame gående mot meg og slengte noe voldsomt m armene(veeldig sporty liksom)

jeg og hunden gikk helt i kanten,men hun gjorde det samme,samme kanten som meg.Nå skal jeg ikke flytte meg,samme hva,tenkte jeg,og idet vi passerte,fikk jeg en vildsom albue midt i sida!

Jeg snudde meg forfjamset,men hun lot som ingenting,bare gikk videre

[ATV]

trur det er et oslo fenomen, jeg opplever det slik når jeg er i byen, men ikke her jeg bor

[milla-mor]

jeg er en angrende flytter...

tenker ofte "nei, neste gang flytter jeg meg ikke. hvis vi kræsjer, er det ikke mer min feil, enn den andres...". men så tar jeg meg i det like før kræsjet, og bestemmer meg for at den andre personen er fryktelig barnslig som bare durer på, og at jeg ikke vil være en sånn person, jeg òg.

opplever dette mest når jeg går med barnevogn. og da er det jo ekstra irriterende, fordi det er en mye større prosess å svinge på en vogn, enn å bare ta ett steg til siden... men dette er heldigvis ikke et veldig stort irritasjons-moment i hverdagen! bare hvis jeg er i dårlig humør fra før, og dèt er jeg ytterst sjelden

[Gjest Tweek]

Jeg har ikke samme erfaring som deg heller. Tvert i mot synes jeg alle virker så opptatt av å flytte seg at man gjerne flytter seg i samme retning samtidig, slik at det nærmest blir en "dans" før man smiler litt og klarer å koordinere flyttingen.

Hehe, sånn er så flaut

Min erfaring fra de stedene jeg har syklet/gått er at folk flytter seg og gir fri vei, men her i Oslo tror tydeligvis alle at de eier fortauene. Jeg kommer på sykkel og det er nok vei til at vi kan møtes, men neida, de står MIDT i veien og bare glor stygt på meg. Jeg blir ildsint, men siden jeg er en så snill person som aldri kunne gjort noe stygt mot noen bare smiler jeg, bremser ned og prøver så godt jeg kan å komme forbi uten at jeg kræsjer i noen.

Hver gang sier jeg til meg selv: "Alou, neste gang bare kjører du på!" Vel, det har ikke skjedd enda, og kjenner jeg meg selv rett, skjer det heller ikke.

Dette har jeg også opplevd nå som jeg nettopp har begynt å sykle. Derfor skal jeg selv gå i siden når jeg kommer på det, så jeg ikke er hinder for syklistene.

Jeg og har tenkt på dette ofte,føler faktisk det er jeg som stadig må flytte meg når jeg møter folk.

Husker en gang,jeg gikk tur m hunden på en brei tursti,det kom ei dame gående mot meg og slengte noe voldsomt m armene(veeldig sporty liksom)

jeg og hunden gikk helt i kanten,men hun gjorde det samme,samme kanten som meg.Nå skal jeg ikke flytte meg,samme hva,tenkte jeg,og idet vi passerte,fikk jeg en vildsom albue midt i sida!

Jeg snudde meg forfjamset,men hun lot som ingenting,bare gikk videre

Herregud å irriterende!

trur det er et oslo fenomen, jeg opplever det slik når jeg er i byen, men ikke her jeg bor

Jeg tror ikke det bare er et oslo fenomen ettersom jeg ikke bor i oslo

[Gjest Ulva35]

Jeg testet også ut det for en tid tilbake. Og det stemmer. Folk flytter seg ikke. Det virker som de fleste forventer at den som kommer i mot flytter seg.

Jeg bestemte meg for bare å gå på, og se hva som skjedde. Og ganske riktig, det ble krasj så klart. Og de fleste så veldig overasket ut

Vel det var bare en test, og jeg tester ikke lenger. Så da flytter jeg meg da

P.S: Jeg bor ikke i Oslo

Endret 8. september 2007 av Ulva35

[Gjest Frk Åberg]

Jeg skjønner hva du mener. Det er mange høflige folk, og man ender innimellom opp med å flytte seg begge to. Men ofte er folk så opptatt av seg og sitt at de ikke enser andre mennesker. Jeg syns flere burde lære seg en egen folkeskikk beregnet på større byer. Man kan rett og slett ikke svinse rundt i sin egen verden når man er i en by med mange mennesker. Det mest irriterende er de som absolutt skal gå flere personer ved siden av hverandre, og man selv må ut i veien for å i det hele tatt klare å komme seg forbi.

[Rosalie]

Jeg er også en ufrivillig flytter - flytter jeg meg ikke, så kræsjer vi jo! Og ja - innimellom går jeg rett fram med vilje, slik at vi faktisk kræsjer skuldre, vesker, armer sammen. Da ser folk stygt på meg.

[Catzy]

Dere som tester å ikke vike, ser dere folk i øynene når dere går mot dem?

Jeg pleier å se på folk, se dem rett inn i øynene og gå på. Da pleier folk å vike. OK, kanskje litt ondt, da. Samtidig gjør det at jeg får et inntrykk av om vedkommende vil flytte seg eller ikke, slik at jeg umerkelig kan trekke til side så vi passerer hverandre.

Og hvis folk kræsjer, så glan stygt tilbake. Folk lærer av reaksjoner rundt dem, hvis man ikke gir dem respons, så fortsetter de jo bare å gjøre slik de synes det er greit. (Ja, jeg er for "voksenopplæring". )

[Frey]

Altså, om dere kommer på sykkel og møter gående så er det jo faktisk dere som skal flytte dere..

[Gjest Mirina]

Jeg har ikke samme erfaring som deg heller. Tvert i mot synes jeg alle virker så opptatt av å flytte seg at man gjerne flytter seg i samme retning samtidig, slik at det nærmest blir en "dans" før man smiler litt og klarer å koordinere flyttingen.

Har samme erfaring. Men har vært borti folk som helt tydelig utstråler at de ikke kommer til å flytte seg under noe omstendighet. Da smiler jeg bare litt for meg selv og viker.

[Gjest Frk Åberg]

Altså, om dere kommer på sykkel og møter gående så er det jo faktisk dere som skal flytte dere..

Det er mulig det er sånn det egentlig er, men syns likevel det er litt merkelig at man er så motvillig til å flytte seg for en syklist. Jeg sykler i veien der jeg kan, men det hender man må opp på fortauet eller åpne plasser. Jeg syns da det er litt rart alle de gangene jeg må gå av sykkelen fordi en gjeng med folk ikke kan vike litt til siden. Jeg har sikkert ikke noen automatisk rett til at andre skal vike da, men jeg syns det er naturlig å gjøre det for syklister når jeg er gående selv.

Jeg kom forresten til å tenke på gang- og sykkelveier. Der syns jeg man bør kunne forvente at folk flytter seg, siden det er meningen at syklister også skal ferdes der. Forøvrig en tåpelig oppfinnelse. Syns de heller burde delt gang- og sykkelveier i to, med en tydelig sykkelbane og en gåbane. På den måten er det kanskje mindre sjanse for at barselgrupper på tur ikke okkuperer hele veien uten tanke for at andre vil forbi.

Endret 8. september 2007 av Frk Åberg

[Gjest Gjest]

Syklister har mye større fart enn gående, og det er mye mindre anstrengende for en syklist å bare vri rattet litt til siden, derfor er det syklister som skal vike for gående. I tillegg kan man som gående ikke vite om syklisten kommer til å svinge akkurat dit man tenker på å flytte seg, derfor er det greiere å bare la syklisten stå for svingingen.

Bor i Oslo, og synes ikke folk er såå ille på å flytte seg for andre, men så er jeg ganske høy da. Har ei venninne som er lav, og som klagde på akkurat det samme for ikke så lenge siden

[Gjest Gjest]

Syklister skal vike for gående både på fortau og gang/sykkelvei - såvidt jeg vet gjelder akkurat samme regler på fortau som på gang/sykkelvei. Syklisten har som nevnt over mye større fart, og det er vanskelig for en fotgjenger å vite om sykkelen som kommer i full fart i samme "bane" som deg har tenkt å svinge unna før dere kræsjer. Om fotgjengeren hopper til siden når sykkelen er tre meter unna, kan det lett bli kræsj om syklisten akkurat da begynte å svinge til samme side.

Forøvrig synes jeg ikke syklister pleier å være noe problem på fortau med få fotgjengere - unntatt én episode hvor det kom en gjen skoleungdommer på sykkel mot meg på en ellers øde gangvei, og en av syklistene faktisk måtte bråstoppe en halv meter foran meg da han omsider så meg... Da gikk jeg allerede helt i veikanten fordi jeg slapp forbi de allerede passerte klassekameratene hans...

Men i byen bør syklisten holde seg til veibanen eller gå av sykkelen. Det er helt umulig for en fotgjenger på "fullt" fortau å hoppe til siden for alle sykler som kommer foran og bak en. OG syklisten har vikeplikt. Det beste hadde selvsagt vært at det fantes egne sykkelveier overalt, som faktisk førte en dit en skulle og ikke stoppet brått i et eller annet kryss...

Å bli kræsjet i av andre fotgjengere har jeg ikke opplevd så ofte, men jeg ser på det som et stress- og rushtidsfenomen jeg er glad jeg stort sett slipper ettersom jeg bor på landet nå. Jeg mener ellers det er god folkeskikk å slippe hverandre forbi, og det finnes faktisk retningslinjer for hvordan man skal passere hverandre - lurer på om begge skal ta et skritt til høyre for seg selv?