Gå til innhold

Bidrag til voksne barn


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest_lurer_*
Skrevet

Sønnen på 19 år sluttet på skolen i januar men valgte å ikke si noe til sin far, han lot som han fortsatt gikk på skolen for å fortsatt motta bidrag.

Hva mener dere om dette, juridisk og moralsk?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

En 19 åring som slutter skolen, burde da i alle fall skaffe seg en jobb, og da bør i alle fall far slippe og betale, og ja det er å lure faren, dårlig gjort.

Skrevet

Hei!

Bare lurer på hvilket alderstrinn det er snakk om her?

Da jeg hoppet av vgs, for å lese fagene som privatist og i tillegg begynne på en skole som tilbød kreativ skriving, mottok jeg nemlig et brev fra fylket som lurte på hvilke planer jeg hadde det året.

Jeg fylte ut skjemaet og forklarte at jeg ville avslutte vgs som privatist i september 06, og sendte det i retur. Begynte på høyere utdanning nå i høst, og har siden ikke hørt noe mer fra dem.

Tror det er snakk om noe som heter Oppfølgingskontoret, som har ansvar for å følge opp ungdom som dropper ut av videregående skole uten grunn. De kan visstnok være behjelpelig med jobb e.l.

Kanskje en mulighet å ta kontakt med dem?

Sønnen på 19 år sluttet på skolen i januar men valgte å ikke si noe til sin far, han lot som han fortsatt gikk på skolen for å fortsatt motta bidrag.

Hva mener dere om dette, juridisk og moralsk?

Gjest Pia 30.08.08
Skrevet

PP-tjenesten har hvertfall ansvar for å finne ut hvorfor man slutter og hva man skal gjøre vidre. Plagsomme mennesker spør du meg, men jeg har dårlige erfaringer :)

Gjest Elastica
Skrevet

Å bevisst lure sine foreldre synes jeg ikke noe om.

Skrevet

Det er jo også "svindling" da han ikke lenger har rett på penger fra faren siden han ikke går på VGS?

Gjest =tentacle=
Skrevet

Høres ut som dårlige familieforhold og mangelfull oppdragelse. Det har kanskje far sin del av ansvaret for.

Skrevet
Høres ut som dårlige familieforhold og mangelfull oppdragelse. Det har kanskje far sin del av ansvaret for.

kan hende far ikke har hatt så mye han skulle ha sagt når det gjelder sønnen sin. min samboer har ikke hatt noe han skulle ha sagt i forhold til sine barn, han har bare vært bra nok når lommeboka skulle åpnes.

ellers er jeg enig i de som mener at det er å svindle foreldrene. de har ikke krav på bidrag etter fylte 18 år så lenge de ikke går på skole. hvis gutten har tatt et voksent valg og sluttet på skolen så får han jammen vise at han er voksen og skaffe seg jobb så han kan forsørge seg sjøl.

Skrevet
Sønnen på 19 år sluttet på skolen i januar men valgte å ikke si noe til sin far, han lot som han fortsatt gikk på skolen for å fortsatt motta bidrag.

Hva mener dere om dette, juridisk og moralsk?

som mor har også du et moralsk ansvar her, så da burde jo din plikt være å si ifra til far at sønnen ikke lenger hadde krav på bidrag.

Gjest Gjest_lurer_*
Skrevet

Jeg er ikke moren, men har nær relasjon til gutten. Ja, gutten mener at han har "rett" på pengene som kompensasjon for lite farsfølelser. Her er mange sider av saken, men mangel på følelser fra far er kanskje den vondeste.

Selv om jeg har medlidenhet til sønnen, så synes jeg ikke det er moralsk rett å lure til seg penger på denne måten. Jeg synes også at han bør finne seg en jobb å klare seg selv for sin egen selvrespekt.

Gjest Gjest_Vilja_*
Skrevet

Jeg synes ikke det er greit at barnet svindler far fordi det ikke føler seg behandlet som det ønsker. Det er å stakkarsliggjøre seg selv, og er en farlig vei å gi seg ut på.

Moralsk er dette forkastelig, og en 19-åring som tenker slik trenger å få ristet litt i sin forestillingsverden. Ingen har rett på erstatning fordi en av foreldrene ikke er et følelsesmenneseke. Faren har stilt opp for barnet, ved å betale bidrag i 19 år... Om ikke barnet ser dette, så er han utakknemlig.

Juridisk så synes jeg barnet skal enten betale tilbake pengene, eller det skal skrives opp som forskudd på arv så barnet vil få mindre andel den dagen arv skal gjøres opp.

Gjest =tentacle=
Skrevet
Jeg er ikke moren, men har nær relasjon til gutten. Ja, gutten mener at han har "rett" på pengene som kompensasjon for lite farsfølelser. Her er mange sider av saken, men mangel på følelser fra far er kanskje den vondeste.

Selv om jeg har medlidenhet til sønnen, så synes jeg ikke det er moralsk rett å lure til seg penger på denne måten. Jeg synes også at han bør finne seg en jobb å klare seg selv for sin egen selvrespekt.

Det er helt sikkert forferdelig sårt om far ikke har vært interessert, men å ta penger fra ham urettmessig og uærlig kan på ingen måte lindre dette savnet, eller bedre forholdet dem imellom. Tvert imot, han forsterker sitt eget inntrykk av faren som en drittsekk som fortjener å bli utnyttet, og seg selv som en som utnytter. Dette er en veldig negativ situasjon som ikke er verdt de pengene den genererer, og bør fortest mulig ta slutt.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...