savner en familie

[Gjest gotthard]

akurat i dag savner jeg og være en familie!

greit at jeg og ungen er jo også en familie , en liten en , men jeg savner i dag og ha en vanelig familie og dele ting med.

har egentlig ikke savna det før nå , klart når vi er på hunderfossen , tusenfryd og slikt så tenker du på det , men i dag var liksom lit spesielt.

var på kursj i kveld , kursj om barn , på veien hjem henta jeg noen filmer fra xn som hun hadde lånt , det var fra barndommen til ungen.

vel hjemme fant jeg ut at jeg skulle se lit på de og da var det gjort.

'

fant fort ut at det xn og jeg en gang hadde var noe jeg ikke savna , men jeg savna følelsen av og ha flere en ungen og dele ting med.

så ungen og jeg fiska mens mor filma , så mor og ungen bada , turer i skogen osv osv.

skulle akurat i dag gjerne hatt en slik film av nyere dato , med meg og ungen og ei dame og kansje ungen hennes.

en film av oss alle ha det familie fint , men det har jeg jo ikke.

har derimot mange timer film av ungen , ungen i hunderfossen , ungen i tusenfryd osv....

men men , savnet sitter ikke så tungt trur jeg , i morgen er alt glemt helt til neste gang vi skal gjøre noe familier pleier og gjøre....

men savnet til ungen sitter veldig dypt, og det trur jeg blir der for alltid

[Silfen]

Jeg skjønner så godt hvor du kommer fra!

Det er alltid morsomt å gjøre ting med ungene, de er herlige å ha rundt seg.

Men det blir IKKE det samme som å dele de samme opplevelsene med en voksen!

[Gjest Anonymous]

hei,

har du tatt kontakt med aleneforeldreforeningen? de har mange flotte tilbud og der er det andre i samme situasjon.

[Gjest Mere Te]

Klart du også ønsker noen å dele sorger, gleder og ansvar med, skjønner det godt, jeg!

Du virker så oppegående, snill og flott; du fortjener en vakker, søt, snill og klok jente! Bare vent, hun dukker opp til slutt!

[Gjest Wenche..]

Gurimalla.

Eg skjønna deg sånn altså. Eg er ei ung jente (SNART 20) med ei lita jente på 1 år og eg savnar mykje ein og dele alt med. Faren stakk berre av, ville ikkje ha avsvaret osv..men eg tvila på at han ikkje ofra ein tanke at det faktisk kan vere heilt utruleg fint

Stå på! Du virkar veldig snill så du finner sikkert noken

Eg vil vertfall ikkje virke for desperat, så eg ventar og brukar tida. (no meinte eg ikkje at du var desperat) Det er mykje bygdasnakk her eg bur, og viss eg prøvar og finne meg boke nytt no så får eg vel rykter på meg at eg er ei hore osv...ikkje så uvanleg her..

LYKKE TIL!!! :D

[Tamara]

Det savnet har vi nok alle vi som er alene med barna våre. Jeg er ny her så jeg vet ikke om du er alenepappa eller "helgepappa", men det spiller forsåvidt ingen rolle....

Håper du fikk en litt bedre dag i dag!

[Gjest gotthard]

i dag er det ikke noe savn og spore:-)

jobba fra 0800 til 1630 med unger også på møte frem til 2000 , hjem og lese lekser , så da er det ikke mye tid til og tenke på slike ting nei.

dette savner er slik som kommer når du ser ting , ser du noen som virker utrolig lykkelig og unga nyter det så tenker du lit å hvilken glede du og ungen ville hat av og ha det slik osv.

er alenefar ja..

[Anki1971]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Fra jeg var gravid og fram til sønnen min var 5 år bodde jeg alene med han. Vi hadde det veldig fint, men jeg syntes det var kjempetrist til tider å ikke ha en annen voksen person å dele alt med. Gledene og sorgene. Å ikke ha en annen person som var like stolt som meg over sønnen min - å ikke ha en å prate med om kveldene når jeg satt her alene, å ikke ha noen andre voksne med når vi dro bort - sånne ting.

Håper du vil finne ei som vil sette pris på dere begge to Lykke til videre!

[Gjest Hilde K S]

Tror nok det dukker opp noen når du minst aner det !

Det er jo vår i luften og mulighetene er uante !

Klemmer fra en positiv Hilde, ferdig med eksamen !

[Elisjeba]

Jeg forstår kanskje barnet ditt best, jeg...

Jeg savnet ihvertfall en ordentlig familie de to åra jeg bodde med moren min og stefaren min.

Mitt eneste råd er å passe på at ungen og en eventuell stemor går bra sammen (jeg og min stefar er "bitre fiender" fordi han er kontroll/maktsyk og jeg har alltid vært veldig selvstendig)

Heldigvis flytta jeg til pappa og stemor da jeg var 14 og da var alt greit igjen for hun er stort sett grei

[koldbruna]

Drømmedama dukker opp når du minst aner det og hun er der ett sted,bare ikke du som har truffet henne enda.

Denne følelsen av å savne en familie har jeg også hatt mange ganger,føler meg litt tilside satt når min mann og hans familie mimrer gamle dager,for jeg hadde jo ikke den samme trygge oppveksten han hadde,men jeg vet at jeg er en av de,er blitt tatt i mot godt og føler meg elsket som den jeg er.

Ønsker deg lykke til

klem fra

Koldbruna